Familie · Gadidae

Torskefisker

Torsk, hyse og sei er de tre viktigste bunnfiskene i norske farvann, etter fangstmengde og verdi1. Laken skiller seg ut: ingen annen torskefisk lever i ferskvann2.

Arter
9
Funn med åpen lisens
370 076

Oppdatert 11. oktober 2026

Les mer om torskefiskene

Artene

Torsk

Gadus morhuanordsamisk dorski

Kysttorsk og skrei er genetisk ulike, men kan ikke sikkert skilles på utseendet3,4.

Lengde
opptil169 cm
Vekt
opptil55 kg
Høyeste kjente alder
opptil25 år
Status
LCLivskraftig
Funn med åpen lisens
73 687

Tallene gjelder skrei.

Rødlista vurderer torsk samlet, ved å summere de fire bestandene i norske farvann. HI skriver at kysttorskbestandene sør for 67°N over tid har gått kraftig ned.

º betyr at Rødlista har justert kategorien fra det kriteriene alene ga.

Kilder: Havforskningsinstituttet, Rødlista 2021, GBIF.

Alt om torsken

Hodet og fremkroppen til en lange som ligger på sandbunn. Kroppen er oransjebrun med lyse flekker, øyet er stort, og en tynn skjeggtråd henger fra haken.Foto: Magnus Tornes CC BY 4.0 Artsobservasjoner

Lange

Molva molvanordsamisk lággu

Norge står for 40⁠–⁠50 prosent av langefangstene i Nord-Atlanteren, ifølge HI og Store norske leksikon10,12.

Lengde
opptil200 cm
Vekt
opptil40 kg
Høyeste kjente alder
trolig opptil30 år
Status
LCLivskraftig
Funn med åpen lisens
6 268

HI fører lange i torskefamilien (Gadidae), mens Store norske leksikon plasserer arten i lakefamilien og skriver at den tidligere ble regnet til torskefamilien.

Kilder: Rødlista 2021, GBIF, Havforskningsinstituttet.

Alt om langen

En olivengrønn brosme hviler på en bergkant under vann. Ryggfinnen går som én lang, ujevn kant langs hele ryggen, og en kort skjeggtråd henger fra haken. Foran den sitter en hvit kråkebolle.Foto: Vsevolod Rudyi CC BY 4.0 iNaturalist

Brosme

Brosme brosmenordsamisk loahkka

Brosmen har bare én lang ryggfinne og én skjeggtråd under haken13.

Lengde
opptil ca.110 cm
Vekt
opptil ca.15 kg
Høyeste kjente alder
trolig over20 år
Status
LCLivskraftig
Funn med åpen lisens
6 678

HI fører brosme i torskefamilien (Gadidae), mens Store norske leksikon plasserer arten i lakefamilien og skriver at den tidligere ble regnet til torskefamilien.

Kilder: Rødlista 2021, GBIF, Havforskningsinstituttet.

Alt om brosmen

Lake ligger på en gulbrun bunn i lyskaster, slank med marmorert brun og gul flekking og lang rygg- og halefinne.Foto: Valentin Moser CC BY 4.0 iNaturalist Fotografert i Sveits

Lake

Lota lotanordsamisk njáhká

Rødlista gjengir et anslag fra 2000: lake finnes i 1 000⁠–⁠1 500 norske innsjøer10.

Lengde
Ikke oppgitt, se merknad under
Vekt
6 kgeller mer
Høyeste kjente alder
Ikke oppgitt, se merknad under
Status
LCLivskraftig
Funn med åpen lisens
1 872

Ingen kilde vi bruker oppgir en største lengde for laken, bare tall fra to innsjøer.

Ingen kilde vi bruker oppgir en høyeste kjent alder for laken, bare alderen på garnfanget fisk.

Kilder: SNL, Rødlista 2021, GBIF.

Alt om laken

Gruppen

Om torskefiskene

Størrelsen varierer mye mellom artene. Kolmule blir opptil 50 cm og 800 g, mens lange kan bli opptil 200 cm og 40 kg. Også innen én art er det forskjeller: kysttorsk er betydelig mindre enn torsk som vandrer langt10,14.

Mesteparten av skreien, den nordøstarktiske torsken, finnes i Barentshavet, og Lofoten og Vesterålen er de viktigste gytefeltene. Strømmen fører egg og larver inn i Barentshavet, og der bunnslår yngelen seg seint på høsten5.

Voksen lange og brosme lever ved bunnen, ofte flere hundre meter nede, mens ungfisken kan finnes grunnere. Kolmulen holder seg i havets midtre lag, og der er den blant de mest tallrike fiskebestandene i Nordøst-Atlanteren10.

Alle ni artene er vurdert som livskraftige (LC) i Norsk rødliste for arter 20212,3,8,10,15–17.

Sammenlignet

Hyse og hvitting er registrert oftest, lake sjeldnest

Antall funn er registreringer i GBIF med åpen lisens, ikke bestandstall. Tallet gjelder alle år. På artssidene bruker vi bare funn fra 2000–2025 med presis posisjon.

  1. Hyse125 827
  2. Hvitting81 418
  3. Torsk73 687
  4. Sei50 498
  5. Kolmule17 510
  6. Brosme6 678
  7. Lyr6 318
  8. Lange6 268
  9. Lake1 872

Kilde: GBIF.

Kilder

  1. 1

    Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Ressursoversikt 2026 (Rapport fra havforskningen 2026-7, HI; endret 17.02.2026). hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2026-7 (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0

  2. 2

    Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). lake – fiskeart. snl.no/lake_-_fiskeart (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk

  3. 3

    Havforskningsinstituttet (HI) (2026). ICES: Nye kvoteråd for kysttorsk, sei og uer (juni 2026). hi.no/hi/nyheter/2026/juni/ices-nye-kvoterad-for-kysttorsk-sei-og-uer (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0

  4. 4

    Leif Asbjørn Vøllestad (2026). kysttorsk. snl.no/kysttorsk (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»)

  5. 5

    Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Torsk – nordøstarktisk (skrei). hi.no/hi/temasider/arter/torsk-nordaustarktisk-skrei (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0

  6. 6

    Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021 (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

  7. 7

    GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). api.gbif.org/v1/occurrence/search (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

  8. 8

    Artsdatabanken (2021). Vurdering av torsk (Gadus morhua), Norsk rødliste for arter 2021. lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/29760 (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

  9. 9

    Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Risiko for negative effekter på kysttorskbestander som følge av lakseoppdrett i åpne merder i sjø | Havforskningsinstituttet. hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2026-9 (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0

  10. 10

    Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Hyse (HI temaside, publisert 18.12.2018, oppdatert 15.07.2024). hi.no/hi/temasider/arter/hyse (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0

  11. 11

    Frantzen, Sylvia; Nilsen, Bente; Sanden, Monica (2020). Fremmedstoffer i rødspette, breiflabb og lyr. Sluttrapport for kartleggingsprogrammet «Fremmedstoffer i villfisk med vekt på kystnære farvann» 2016-2018 (Rapport fra havforskningen 2020-20, publisert 26.06.2020). hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2020-20 (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0

  12. 12

    Leif Asbjørn Vøllestad (2026). lange. snl.no/lange (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk

  13. 13

    Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). brosme (Store norske leksikon). snl.no/brosme (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk

  14. 14

    Leif Asbjørn Vøllestad (2026). torsk. snl.no/torsk (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»)

  15. 15

    Artsdatabanken (2021). Vurdering av hyse (Melanogrammus aeglefinus), Norsk rødliste for arter 2021 (publisert 24.11.2021). lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/11867 (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

  16. 16

    Artsdatabanken (2021). Vurdering av sei (Pollachius virens), Norsk rødliste for arter 2021 (Artsdatabanken, publisert 24.11.2021). lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/29106 (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

  17. 17

    Artsdatabanken (2021). Vurdering av brosme (Brosme brosme), Norsk rødliste for arter 2021 (publisert 24.11.2021). lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/15247 (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

Bilder