Hyse

Kjennetegn: svart flekk, skjeggtråd og buet sidelinje

Hysa er en torskefisk12. Den store svarte flekken på hver side, rett under første ryggfinne, gjør den lett å kjenne igjen2,3. Hysa er hvit på buken og sølvgrå på sidene, mens ryggen går fra mørk til gråfiolett. Den har en stor skjeggtråd og er sterkt overbitt, og den mørke sidelinjen er bare lett buet. Den holder seg gjerne på 50⁠–⁠300 meters dyp, der bunnen er bløt3.

Hyse, torsk, sei, lyr eller hvitting?

Torsken har også skjeggtråd. Store norske leksikon kaller bittet hos torsk svakt overbitt og hos hyse sterkt overbitt3,13. Sei og lyr har begge underbitt. Seien har en lys, nesten rett sidelinje, mens lyren har gulaktige tegninger og en buet sidelinje14,15. Forskjellen betyr noe for deg som fisker. Sei har ikke minstemål i fritidsfisket så lenge du ikke selger fangsten, og det har heller ikke lyr. Hyse har minstemål16,17. Hvittingen er også overbitt, men voksne fisk mangler som regel skjeggtråd, og de fleste har en mørk flekk ved roten av brystfinnen18,19.

Er hyse og kolje det samme?

Ja, kolje er et annet norsk navn på hyse. Navnet brukes mest på Sør- og Østlandet3,4. På nordsamisk heter fisken diksu20.

Kjennetegn

Hvor stor blir en hyse?

Det kommer an på hvilken bestand du ser på. Nordøstarktisk hyse kan bli 110 centimeter og 14 kilo, og opptil 20 år gammel4. I Nordsjøen og Skagerrak er maksimum 60 centimeter, 4 kilo og 15 år12. Tallene gjelder de største fiskene, ikke vanlig størrelse4,12.

HI målte og veide 1 250 hyser fra Skagerrak til Barentshavet i 2015⁠–⁠2019. Snittet var 1,56 kilo, 51,4 centimeter og 6 år21. Nordøstarktisk hyse som ikke er kjønnsmoden, vokser i snitt 7⁠–⁠9 centimeter i året. Den blir kjønnsmoden som 4⁠–⁠7-åring, når den er rundt 40⁠–⁠60 centimeter4. I Nordsjøen vokser hysa saktere enn i Barentshavet, men blir kjønnsmoden tidligere: som to- eller treåring, ved omtrent 28 centimeter21. Som femåring måler den 38⁠–⁠45 centimeter12.

Hvor i Norge finnes hysa?

Hysa lever på begge sider av Nord-Atlanteren, og i øst går utbredelsen fra Portugal til Barentshavet3. I norske farvann regner forvaltningen med to bestander5. Til nordøstarktisk hyse regnes hysa fra Stad og nordover langs kysten, i Barentshavet og vest av Svalbard. Nyere genetiske analyser antyder likevel at hysa sør for Lofoten ikke er den samme som lenger nord4. Nordsjøhysa finnes i Nordsjøen, i Skagerrak og vest for Skottland. Nå står det meste av nordsjøhysa nord for linjen Newcastle–Hanstholm. Utbredelsen har endret seg de siste 50 årene, og tidligere var det ganske mye hyse også lenger sør12.

Rødlista fra 2021 regner hyse som kjent i kystfylkene fra Østfold til Finnmark, men oppgir ingen forekomst i Buskerud eller i Oslo og Akershus. Fylkesinndelingen er den historiske, per 1. januar 20185.

Funn med åpen lisens i GBIF 2000⁠–⁠2025, med dagens fylkesgrenser, er svært ujevnt fordelt: 3 073 funn i Finnmark (42,7 prosent), 1 405 i Nordland og 1 042 i Troms. Oslo og Innlandet har ingen22. Buskerud (2 funn) og Akershus (31) har likevel funn, selv om rødlista ikke oppgir arten der5,22. HIs registreringer fra forsknings- og leiefartøy står for 93,6 prosent av funnene, så kartet viser delvis hvor HI har tatt prøver. Funnene viser hvor og når hyse er registrert, ikke hvor mange det er22.

Hysåret: gyting om våren og hunner som hopper over

Gyting i nord. Nordøstarktisk hyse gyter om våren, spredt på dypt vann, med hovedområdet på vestsiden av Tromsøflaket4. HIs artsside oppgir mars–juni, mens en HI-rapport fra 2021 oppgir mars–juli med hovedtyngde sist i april4,21. En studie fra 2024 beskriver det første toktet som lette spesielt etter gyteplassene. Forskerne fant gytende hyse i atlantisk vann på 3,6⁠–⁠6,2 °C og 240⁠–⁠560 meters dyp23.

Hoppet gyting. Ikke alle modne hunner gyter hvert år. I prøver tatt like før gytingen i 2009⁠–⁠2012 hoppet mellom 23 prosent (2009) og 64 prosent (2011) av hunnene på 35 centimeter og mer over24. En senere beregning for 1989⁠–⁠2014 fant flest hunner som hoppet over i 1994⁠–⁠1996 og 2009⁠–⁠2014, med en median på 20⁠–⁠45 prosent av hunnene fra tre år og eldre. I 2007 var andelen omtrent 3 prosent. Det så ut til å henge sammen med lave energireserver i bestanden25.

Nordsjøen. Av og til blir en årsklasse uvanlig stor, og slike årsklasser kan gi utslag i både fangst og bestand i flere år. Hyse i Nordsjøen gyter i mars–mai i de sentrale delene12.

Egg og yngel. Eggene og yngelen driver omkring i vannet. Rundt 10 centimeter lang går den unge hysa ned mot bunnen3. I en studie fra Barentshavet og Norskehavet i 2024 forklarte temperatur, gytebestand og overlapp mellom larver, mat og konkurrenter til sammen omtrent 24 prosent av variasjonen i hyserekrutteringen26.

Hva spiser hysa?

Bunndyr er det viktigste byttet for hysa4,12. Nordøstarktisk hyse lever hovedsakelig av flerbørstemark, pigghuder og bløtdyr, i snitt opptil 43 prosent av vekten i maten. Lyskrepser og fisk som lodde og sild kan også være viktige8. Ung hyse tar mest plankton. Hos eldre, større fisk står fiskeegg og fisk også på menyen, og ved kysten av Finnmark tar den gytelodde4. Nordsjøhysa lever mest av børstemark, muslinger og slangestjerner. Tobis og sildeegg tar den også12. Yngre hyse blir spist av torsk, grønlandssel og vågehval4,21. I Barentshavet tas det hvert år mageprøver av torsk. Av dem regnes det ut hvor mye hyse torsken spiser, og tallet tas med i bestandsberegningen4. Nå som torskebestanden er lav, venter arbeidsgruppen at færre unge hyser blir spist8.

Maten kan bli knapp. Kondisjonsfaktoren til hyse i Barentshavet har gått ned, og etter vintertoktet i 2026 hadde hyse eldre enn tre år dårligere vekst. HI-forsker Johanna Fall tolker det som dårligere tilgang på byttedyr, trolig fordi det er lite lodde8,27.

Hysa kan også brukes til å følge forurensing. HI regner hysa som en god indikator for tilstanden på havbunnen, trolig fordi den spiser skjell, kråkeboller og børstemark28. I Repparfjorden fant forskere i hyse fanget i 2016 nær et gammelt gruvedeponi forhøyede nivåer av blant annet bly, krom og nikkel, høyere enn i referansefjorden Revsbotn28,29. For de fleste grunnstoffene fant HI nivåer godt under trygghetsgrensene, der slike finnes. Bly, særlig i leveren, kan være et unntak28.

Vandrer hysa?

Ja. Umoden hyse i den nordøstarktiske bestanden går mellom østlige og vestlige områder, sommer og vinter, og tar lengre turer jo eldre den blir, fram til den skal gyte første gang21. Hysa hører hjemme nær bunnen, men ung hyse finnes også høyere oppe i vannet, og større fisk kan beite der4,21.

I sovjetisk-russiske eggtokt fra 1959⁠–⁠1993 gytte nordøstarktisk hyse lenger nord når gytebestanden var stor, mens temperatur og alderssammensetning ikke hang sammen med hvor langt nord den gytte30. En studie av vintertokt i Barentshavet 1981⁠–⁠2008 fant at grensene for utbredelsen fra år til år hang tettere sammen med mengden hyse enn med temperaturen. På lengre sikt pekte grensene mot et skifte mot nordøst, trolig indirekte knyttet til at temperaturen i økosystemet steg. Fire- til sjuåringer bredte seg ut i kaldere vann31.

Er hysa truet?

Nei, ikke ifølge rødlista. Hyse er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, publisert 24. november 2021. Vurderingen summerer de to bestandene og bygger på ICES-vurderinger fra 2019 og 20205.

Hvor mange hyse er det? Begge bestandene beregnes med modellen SAM, som bruker fangst og tokt, og gytebestanden oppgis i tonn8,9. For nordøstarktisk hyse anslår arbeidsgruppen med SAM at 2023-årsklassen utgjør 287 millioner treåringer i 2026. Metoden RCT3 ga 319 millioner for samme årsklasse. Tallene gjelder én årsklasse, ikke hele bestanden8.

Forvaltningen er delt. Kvotene for nordøstarktisk hyse bestemmes hvert år av den norsk-russiske fiskerikommisjonen. For fellesbestandene i Nordsjøen i 2026 har Norge en trepartsavtale med EU og Storbritannia7,11. Rådene for nordøstarktisk hyse kommer ikke fra ICES. ICES suspenderte Russland i mars 2022, og i 2025 meldte Russland seg ut. Rådene gis derfor av en bilateral norsk-russisk arbeidsgruppe, og rapporten selv sier at de ikke skal regnes som ICES-råd7,8. For Nordsjøen gir ICES rådet, men EU-planen for bestanden er ikke avtalt med Norge eller Storbritannia og er ikke grunnlag for rådet9.

På lengre sikt venter HIs klimastatus, som bygger på en studie fra 2021, en positiv utvikling for nordøstarktisk hyse fram mot 2050 og en negativ for hyse i Nordsjøen4,12.

Nordøstarktisk hyse: rådet for 2027 er 18 prosent høyere

For 2027 er rådet 180 336 tonn, 18 prosent over både rådet og kvoten for 2026 på 153 293 tonn6–8. Rådet øker fordi årsklassene fra 2021 til 2025 ligger på middels nivå eller over, og de er på vei inn i fisket7,8. Vintertoktet i 2026 målte økende indekser for hyse, nær langtidsgjennomsnittet, og 2024-årsklassen ser sterk ut27. Gytebestanden ventes å bli 186 998 tonn i 2027, godt over kritisk nivå på 50 000 tonn og føre-var-nivået på 80 000 tonn. For 2026 er anslaget 165 000 tonn6,8.

De siste årene har rekrutteringen vært god, men bestanden består mest av ung og umoden fisk. Totalbestanden over tre år hadde et historisk toppnivå i 2011, og gytebestanden en topp i 2014. Deretter gikk bestanden ned fordi rekrutteringen var svak, særlig i 2018⁠–⁠20201. Arbeidsgruppen peker på de sterke årsklassene 2004⁠–⁠2006 og redusert fiskepress som årsak til rekordnivået rundt 20118.

Arbeidsgruppen advarer om at mye av de nye årsklassene kan bli fisket før de er store nok til å gi best utbytte, fordi fangsten av liten hyse har økt. Den venter at mye av fangsten i 2026 og 2027 blir umoden fisk, og kaller det vekstoverfiske. Ifølge arbeidsgruppen vokser nordøstarktisk hyse som regel over fangstminstemålet det året den er fire, og blir som regel kjønnsmoden som seksåring8.

Landingene var størst i 1973, med 322 000 tonn. Siden har fangsten vært høyest i 2012, med 316 000 tonn, og i 2018⁠–⁠2025 lå landingene under 200 000 tonn. De foreløpige landingene i 2025 var omtrent 127 000 tonn, litt under totalkvoten på 130 000 tonn men 19 prosent over rådet på 107 000 tonn8. Kvoten ble satt over rådet i 2025, mens kvoten for 2026 er lik rådet6,8. Trål tar i snitt omtrent 70 prosent av fangstene, og Norge tar omtrent halvparten av kvoten med andre redskaper, særlig line og snurrevad8.

Norsk kvote nord for 62°N i 2026 er 78 289 tonn i forskriften slik den lyder etter siste endring 1. oktober 202632–35. Av den kan fartøy med konvensjonelle redskaper fiske og lande 47 252 tonn og fartøy med tråltillatelse 29 415 tonn35. I Øst-Finnmark er snurrevadfiske innenfor 4 nautiske mil mellom Kinnarodden og Svartnes lykt forbudt for fartøy på 15 meter eller mer fra 1. april til og med 15. juni, også i 2026. Formålet er å verne fisk under minstemål. Kystområdene der har om våren i mange år hatt store innslag av liten hyse17,32.

Nordsjø-hyse: høy bestand, men lavere råd for 2027

ICES råder til en fangst på høyst 87 366 tonn i 2027, 19,3 prosent lavere enn rådet for 2026 på 108 301 tonn9,10. Bestanden er likevel godt over grensene: Fiskepresset ligger under FMSY, og gytebestanden er over alle referansepunktene9. Rådet går ned fordi bestanden synker fra toppen i 2023 og sterke årsklasser har uteblitt etter 20229,10.

I ICES-vurderingen fra juni 2026 steg gytebestanden fra omtrent 133 000 tonn i 2019 til omtrent 790 000 tonn i 2023, det høyeste i serien fra 1972. For 2026 er den anslått til 699 810 tonn, langt over føre-var-nivået på 192 109 tonn. Oppgangen kom av at årsklassene 2019, 2020 og 2022 var sterkere enn gjennomsnittet sammen med lav fiskedødelighet. Siden 2023 har rekrutteringen ligget nærmere gjennomsnittet, og bestanden går nå ned9.

Selv med landingsplikt blir mye hyse kastet ut. Utkastet i 2025 er anslått til 22 prosent av totalfangsten i vekt, basert på observatørdata. Totalfangsten var omtrent 69 800 tonn9. Trepartsavtalen mellom Norge, EU og Storbritannia for 2026 setter totalkvoten til 108 301 tonn, 3,7 prosent lavere enn året før. Norsk kvote er 21 237 tonn11.

Fritidsfiske etter hyse: minstemål 40 og 32 centimeter

Minstemålet for hyse er 40 centimeter nord for 62°N og 32 centimeter sør for 62°N. Det står i høstingsforskriften § 47 og gjelder alle som fisker i sjøen16,17. Lengden måles fra snutespissen til enden av de ytterste halestrålene17. Fisk som er død eller ikke levedyktig, kan du spise. Er hysa levende og under minstemål, kan du løse den forsiktig fra redskapet og sette den ut igjen. Ifølge Fiskeridirektoratet kan du fukte hendene i sjøen først. Det kan straffes å fiske målrettet og bevisst etter fisk under minstemål16.

Som fritidsfisker kan du bruke håndholdte redskaper som håndsnøre og stang, maskindrevet jukse eller dorg, liner med opptil 300 angler og garn opptil 210 meter. Reglene gjelder fiske fra land og fra båt som ikke står i Fiskeridirektoratets fartøyregister. Hold minst 100 meter unna oppdrettsanlegg, og bruk ikke levende dyr eller fisk som agn36. Av norsk hysekvote nord for 62°N er 300 tonn satt av til fritids-, ungdoms- og turistfiske i 202632,35. Les mer hos Fiskeridirektoratet16,17.

Kveis, lever og kjøkkenet: det sier Mattilsynet og HI

Kveis er parasittlarver fra rundormer. De lever i fisk og sjøpattedyr, mest i tarmene, men kan også ligge i fiskekjøttet37,38. I en HI-undersøkelse for Mattilsynet, med 321 produkter fra 19 norske foredlingsanlegg i 2025, var en femtedel åpenbart smittet av synlige parasitter, for det meste kveis. Brosme var mest rammet, fulgt av sei, torsk, lange og hyse. Av de 321 produktene var bare 10 hyse39.

På kjøkkenet er hysekjøttet hvitt og fast, litt grovt i strukturen og godt til å binde, så det passer i fiskekaker. Hysa gir mye jod, B12 og selen: En porsjon på 100 gram filet dekker 64 prosent av anbefalt selen-inntak for kvinner21.

I Mattilsynets kontrollprogram for villfisk i 2025 hadde hyse og makrell lavest kvikksølvnivå av fiskeartene. Medianen var 0,030 mg/kg i begge, og grensen for hyse er 0,3 mg/kg. Blant fiskeartene i programmet hadde hyse og blåkveite mest PFAS4, mens reker og brunmat av krabbe lå høyere. Ingen prøver lå over grenseverdiene41. I filet fra 1 250 hyser (2015⁠–⁠2019) var ingen enkeltfisk over grensene som gjaldt i HI-rapporten fra 202121,41.

Leveren er en annen sak. I HIs undersøkelse lå dioksiner og dioksinlignende PCB i hyselever i snitt knapt over grenseverdien i EU og Norge21.

Gravide. Mattilsynets side for gravide (publisert 17. mars 2025) har en liste over sjømat med mye fremmedstoffer som gravide ikke bør spise: blant annet fiskelever, brunmat i krabbe, ferskvannsfisk fra selvfangst, hai, sverdfisk og blåkveite over tre kilo. Hyse er ikke nevnt på den listen44. Siden råder gravide til å variere mellom mager og fet fisk, og hyse er mager fisk, på samme måte som torsk3,44. Faren for miljøgifter er grunnen til at siden også anbefaler gravide å styre unna skalldyr og fisk fanget nær eksisterende eller tidligere industriområder44.