Redaksjonelle prinsipper

Slik jobber vi

Alt vi skriver om norske dyr, skal stå i en kilde du kan sjekke selv. Her forklarer vi hvor kildene kommer fra, hvordan hver påstand blir kontrollert, og hvor vi bruker kunstig intelligens.

Hvilke kilder vi bruker

Vi går først til norske fagmyndigheter og forskningsinstitutter: Artsdatabanken, Statistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Havforskningsinstituttet og Lovdata. Etter dem kommer fagfellevurderte forskningsartikler, og deretter oppslagsverk som Store norske leksikon.

Wikipedia og andre nettsteder om dyr bruker vi aldri som kilde. De kan vise oss hva folk lurer på, eller lede oss videre til en kilde, men det er originalkilden vi oppgir.

Når kildene oppgir ulike tall, undersøker vi først om de faktisk måler det samme. Gjør de ikke det, forklarer vi forskjellen i stedet for å velge ett av tallene. Et tall står alltid med året eller perioden det gjelder.

Slik oppgir vi kildene

Kildene står nummerert nederst i hver artikkel, i den rekkefølgen de brukes. Hver oppføring har forfatter eller organisasjon, tittel, utgiver, lenke, datoen vi leste kilden og lisensen. Statistikk oppgis med tabellnummer, og lover og forskrifter med datoen for siste endring.

Teksten skriver vi selv. Vi kopierer ikke andres formuleringer, og siterer vi, er det et kort sitat i anførselstegn med kilden oppgitt.

Hver påstand blir sjekket

Før vi skriver, deler vi stoffet opp i enkeltpåstander: ett tall eller én opplysning om gangen. Hver påstand lagres sammen med det nøyaktige tekststedet i kilden den bygger på, og et program kontrollerer at tekststedet faktisk står i kilden.

Når utkastet er ferdig, går en egen kontrollør gjennom det setning for setning og sammenligner med kildene. Kontrolløren har ikke skrevet teksten og kan ikke endre den. Den ser etter tall som ikke stemmer, påstander som går lenger enn kilden, og sammenhenger som er gjort om til årsaker.

En setning vi ikke kan bekrefte mot kilden, blir skrevet om eller strøket. Etter språkvasken sjekkes alle setninger som er endret, på nytt.

Redaktøren godkjenner

Til slutt går redaksjonen gjennom teksten og kildekontrollen, og redaktør Carl J. Borg gir den endelige godkjenningen. Først når han har godkjent artikkelen, står det «Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør» med dato over kildelisten.

Det er en redaksjonell kontroll og ikke en faglig vurdering fra en biolog. Vi skriver det fordi du skal vite hva godkjenningen betyr. Mer om redaktøren står på siden Om natursans.

Slik bruker vi KI

Vi bruker kunstig intelligens for å jobbe raskere og mer effektivt. KI-modeller som Claude Code fra Anthropic og Codex fra OpenAI hjelper oss med å finne og lese kilder, dele dem opp i enkeltpåstander, skrive utkast og kontrollere teksten mot kildene.

Ingenting KI skriver, publiseres uten kontroll: hver faktaopplysning sjekkes mot kilden før den kommer på siden, redaksjonen og vårt redaksjonelle team går gjennom teksten, og redaktøren gir den endelige godkjenningen før en artikkel publiseres.

KI lager aldri bilder av dyrene. Bildene er alltid ekte fotografier eller gamle illustrasjoner.

Bilder og lyd

Bildene og lydopptakene kommer fra fotografer og arkiver som deler dem under åpne lisenser: CC0, offentlig eiendom, CC BY og CC BY-SA. Noen bilder lisensierer vi fra Shutterstock med standardlisens. Filer med lisenser som forbyr kommersiell bruk eller endringer (NC og ND), bruker vi ikke.

Ved hvert bilde står fotografen, lisensen og hvor vi har bildet fra, og om vi har beskåret det. Vi bruker bilder tatt i Norge først. Er bildet tatt i et annet land, står landet i krediteringen. Hvert bilde blir sjekket for at det viser riktig art, og vi bruker aldri en beslektet art som erstatning.

Lydopptak er merket med hvor de er tatt opp, og hvert opptak har en tekst som beskriver lyden. De gamle plansjene er offentlig eiendom og merket med kunstner og år.

Sårbare arter

For arter som tåler forstyrrelse dårlig, som store rovdyr og flere rovfugler, viser vi aldri nøyaktige funnsteder. Vi følger Miljødirektoratets retningslinjer for sensitive artsdata og viser slike funn bare på et grovt rutenett, også i bildetekster og filnavn.

Fant du en feil?

Skriv til hei@natursans.no og fortell hva som er feil, gjerne med en kilde. Vi sjekker opplysningen mot kildene og retter den så raskt vi kan. Nederst i artikkelen skriver vi hva som ble endret og når.

Det samme gjelder feil art på et bilde eller feil kreditering.

Data og lisenser

Kart, tall og artsdata bygger på åpne data. Vi bruker dem i tråd med lisensene og krediterer kilden her og ved hvert tall, kart og bilde på artssidene.

Vi bruker også identifikatorer fra Wikidata (CC0) og kystlinjen fra Natural Earth (offentlig eiendom) i kartene.