Sei

Kjennetegn: underbitt, rett sidelinje og vanligvis ingen skjeggtråd

Seien er en kraftig, muskuløs torskefisk og en god svømmer2. Buk og sider er sølvgrå, og ryggen går fra mørk blågrønn til svart. Sidelinjen er lys og nesten rett, og hos eldre fisk er den nesten hvit1. Seien har vanligvis ingen skjeggtråd12. Underbittet kaller HI svakt, mens Store norske leksikon skriver at munnen har tydelig underbitt1,2.

Sei, lyr eller torsk?

Ingen annen torskefisk ligner mer på seien enn lyren13. Den har gulaktige tegninger på rygg og sider, en mørk sidelinje som buer nedover og en underkjeve som stikker lenger frem13,14. Torsken er svakt overbitt og har skjeggtråd15. Seien har underbitt og vanligvis ingen skjeggtråd1,2,12. Hysa skiller seg lett ut: Den har en svart flekk under den fremste ryggfinnen16.

Kjennetegn

Hvor stor blir en sei?

Nordøstarktisk sei kan bli 130 centimeter lang, veie 20 kilo og bli opptil 30 år gammel2. Sei i Nordsjøen blir opptil 115 centimeter, 20 kilo og 20 år. Der vokser seien raskere enn nord for Stad og blir kjønnsmoden tidligere. Første høst er den omtrent 20 centimeter, som treåring 35⁠–⁠40, og den blir kjønnsmoden ved omtrent 50 centimeter, mellom fire og seks år gammel12.

De store tallene gjelder de største fiskene, ikke vanlig størrelse. Store norske leksikon oppgir 1,3 meter og 20 kilo for arten som helhet1,2,12. På HIs kysttokt høsten 2025 veide treåringene i snitt 439 gram og femåringene 1 465 gram17.

Hvor i Norge finnes seien?

Arten lever over store deler av Nord-Atlanteren, fra Biscaya mot sør til Barentshavet og Island i nord1. Den nordøstarktiske seien lever langs norskekysten fra Stad til Kolahalvøya2. I Nordsjøen og Skagerrak lever en egen bestand1,9. Seien står både fritt i vannmassene og nær bunnen. Nordøstarktisk sei finnes fra overflaten ned til 300 meters dyp, og i Nordsjøen ned til 600 meter2,12.

Rødlista fra 2021 regner sei som kjent langs kysten fra Østfold til Finnmark, med fylkesinndelingen per 1. januar 2018. Den oppgir ingen forekomst i Oslo og Akershus eller i Buskerud5. Funn med åpen lisens i GBIF gir likevel 8 registreringer i Oslo, 132 i Akershus og 2 i Buskerud fra 2000 til 2025, med dagens fylkesgrenser. Ett datasett med HIs registreringer fra forsknings- og leiefartøy står for 85,5 prosent av de analyserte funnene, så kartet viser delvis hvor HI har lett, ikke bare hvor seien finnes18.

På kysttoktet høsten 2025 var ekkomengden av sei, et akustisk mål på mengde, 125 prosent høyere enn i 2024 utenfor Vesterålen, Lofoten og Vestfjorden og 20 prosent høyere utenfor Finnmark. Utenfor Møre og Romsdal var den 31 prosent av snittet for de fem siste årene19.

I Nordsjøen finnes seien om sommeren over hele Nordsjøplatået, fra omtrent 57°N til 62°N. Om vinteren samler den seg rundt gytefeltene, fra vest av Shetland og bort til Tampen og Vikingbanken12.

Seien i det nordøstlige Atlanterhavet deles i seks bestander. To av dem er viktige for Norge: Nordsjøen og norskekysten nord for 62°N1,2. Merkeforsøk viser at fisk vandrer mellom bestandene. Mye ungsei fra de sørlige kystområdene kan dra til Nordsjøen, og eldre fisk fra nordligere strøk kan ende på Island og Færøyene. Det er få eksempler på motsatt vei2. En gjennomgang av merkedata fra 2013 fant at 6,6 prosent av voksen sei merket i norske farvann ble gjenfanget utenfor Skottland, Nordsjøen og Norge20. En genetisk studie fra 2015 fant fire grupper i Nord-Atlanteren, og forfatterne mener at forvaltningsenhetene trolig ikke svarer til de biologiske enhetene21.

Seiåret: gyting, larver og vandring

Gyting. Nordøstarktisk sei gyter om vinteren, med topp i februar. De viktigste feltene ligger utenfor Vesterålen, Lofoten, Helgeland og Møre og Romsdal, og ved Vikingbanken, Tampen og vest av Shetland2. I Nordsjøen gyter seien fra januar til mars på 150⁠–⁠300 meters dyp langs eggakanten, og eggene flyter i de øverste vannlagene12.

Larver. Larvene driver først sørover langs vestkanten av Norskerenna og blir deretter ført på tvers av kyststrømmen12. Forskere målte svømmingen til 132 larver, 48⁠–⁠62 dager gamle, i den norske delen av Nordsjøen. 93 prosent svømte orientert, men i ulike retninger. I en modell av spredningen ga denne atferden 15 prosent høyere samlet rekruttering i 2023 og 11 prosent i 2024 enn passiv drift22.

Vandring. Om våren har treåringer og fireåringer relativt dårlig kondisjon, og leveren er rød, liten og lite fet. Da vandrer mesteparten av årsklassen over Norskerenna til Nordsjøen12. Stor sei følger den norske vårgytende silda ut i Norskehavet, noen ganger helt til Island og Færøyene2.

Pale og seiyngel: fra fjæra til kystbankene

Pale er et lokalt navn på småsei langs deler av Vestlandet4. HI oppgir også kod, seikod, mort, palemort og grønspor som norske navn på sei, og Store norske leksikon har kot for småsei2,4,12.

Den første tiden lever seien i fjæra og svømmer etter hvert ut på dypere vann. De første observasjonene av seiyngel på Vestlandskysten gjøres i april–mai. Størsteparten står på Vestlandet, men i år med sterk årsklasse kan yngelen også dukke opp langs Skagerrakkysten12. Om sommeren finnes ung sei i strandsonen helt nord til Finnmark1. I en studie av akustisk merket ungfisk holdt sei seg mest på grunt vann nær land, og spredningen ut fra fjordområdet skjedde da vanntemperaturen var høy23. Nordøstarktisk sei vandrer ut til kystbankene og Nordsjøen som 2⁠–⁠4-åring2.

Etter HIs kysttokt fra Varanger til Ålesund høsten 2025 tyder alt på at 2022-årsklassen er svært tallrik. Fiskene er likevel langt mindre enn vanlig for alderen. Tre- og fireåringene hadde lavere vekt enn noen gang siden toktet fikk dagens form i 2003. Staby mener at mange fisk som konkurrerer om maten, kan forklare det, og at matmangel i Norskehavet kan spille inn19.

Hva spiser seien?

De yngste nordøstarktiske seiene spiser mest raudåte, krill og andre pelagiske krepsdyr. Eldre sei tar i økende grad sild, brisling, kolmule, øyepål og hyseyngel2. I Nordsjøen består maten de første årene mest av plankton, særlig raudåte og krill, men like gjerne kan det være fiskelarver og yngel. Etter at seien har krysset Norskerenna, legger den om til øyepål, sild og annen fisk i tillegg til krill12.

Hovedbyttet til tre- og fireåringene er krill og andre større krepsdyr. Staby ser at flere planktonarter i Norskehavet har gått tilbake eller holdt seg lave de siste årene. Færre små dyreplankton merkes trolig også hos de større krepsdyrene, og dermed i seiens mattilgang19. Sel og hval spiser sei2.

Stim, døgnrytme og sei under merdene

Seien er en utpreget vandrefisk som drar på nærings- og gytevandringer. Den opptrer ofte i tette konsentrasjoner og står pelagisk der strømmen samler byttedyrene2. Ungsei står ofte i stim i de øverste vannlagene, mens eldre fisk går dypere12.

Sei er klart den tallrikeste fisken som besøker oppdrettsanlegg på norskekysten. Den kan samle seg i store mengder under merdene. Forskere fulgte sei med akustiske sendere ved 15 anlegg i nesten to år. Fisken sto vanligvis på 25⁠–⁠50 meters dyp om sommeren og 60⁠–⁠90 meter om vinteren. Den viste døgnrytme og var mindre aktiv om natten. Midtvinters sto den 10⁠–⁠20 meter nærmere overflaten. Årsaken er ukjent. Kunstig lys i merdene kan spille inn. Studien tyder på at sei har faste oppholdsområder nær anleggene24. En studie fra Sørvest-Norge konkluderer med at oppdrettsnæringen påvirker hvor seien står lokalt, mens virkninger på hele bestanden er vanskeligere å påvise25.

Er seien truet?

Nei, ikke ifølge rødlista. Sei er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, publisert 24. november 2021 av ekspertkomiteen for fisker. Vurderingen summerer nordøstarktisk sei og Nordsjø-sei, og bestanden hadde økt sammenlignet med tre generasjoner (21 år) tidligere. Vurderingen bygger på ICES-tall fra 2019, og Nordsjø-seien holdt seg da over føre-var-nivået fram til 20205. ICES reviderte referansepunktene og modenhetsdata i 2026, så tallene fra 2019 og 2026 er ikke direkte sammenlignbare5,26. I ICES-vurderingen fra juni 2026 er gytebestanden av Nordsjø-sei under det kritiske nivået og føre-var-nivået9.

Hvor mange sei er det? Bestanden beregnes med en modell som bruker fangststatistikk og en toktindeks, og ICES oppgir gytebestanden i tonn26,27. Modellen anslår også hvor mange fisk som blir tre år gamle. For nordøstarktisk sei var det rundt 207 millioner treåringer i 2025, over seriens geometriske snitt for 1960⁠–⁠2025 på 160 millioner, men usikkerheten er stor (124⁠–⁠345 millioner)27.

Hvor mye som kan fiskes, vurderes hvert år etter anbefaling fra ICES1. For 2026 fastsatte Nærings- og fiskeridepartementet seikvoten nord for 62°N etter forvaltningsregelen, og for Nordsjøen inngikk Norge en trepartsavtale med EU og Storbritannia28,29. På lengre sikt venter HIs klimastatus, som viser til en studie fra 2021, en positiv utvikling for nordøstarktisk sei fram mot 2050 og en negativ for Nordsjø-seien2,12.

Opp og ned: gytebestandene gjennom seks tiår

Gytebestanden av nordøstarktisk sei har svingt mye. I ICES-vurderingen fra 2026 var den rundt 481 000 tonn i 1960. Den falt til rundt 68 000 tonn i 1987, det laveste i serien fra 1960, og var oppe i nær 557 000 tonn i 2005. For 2025 anslås rundt 234 000 tonn27.

I ICES' serie fra 1967 var gytebestanden av Nordsjø-sei størst i 1974 (rundt 523 000 tonn) og minst i 2024 (rundt 105 000 tonn)26. Fangstene i 2021 og 2022 var rundt 50 000 tonn, de laveste på over 50 år, og omtrent halvparten tas av norske fiskere, skrev HI i 202430.

Tallene er modellanslag som blir revidert. ICES skriver at vurderingen av nordøstarktisk sei viser et vedvarende mønster der gytebestanden overvurderes og fiskedødeligheten undervurderes i ettertid, og at usikkerheten er stor. Modelljusteringen i 2026 har redusert mønsteret, men ikke fjernet det27.

Nordøstarktisk sei: lavere råd for 2027

For 2027 er rådet 127 807 tonn, 22 prosent under både rådet og kvoten for 20266,7. Prosenten sammenligner to ulike vurderinger: modellen ble revidert i 2026, og HI har nedjustert bildet av bestanden de siste årene7. Rådet går ned både fordi gytebestanden er på vei ned, og fordi den er regnet ned27. De 22 prosentene betyr altså ikke at bestanden har krympet med 22 prosent7,27.

Av årene 2009⁠–⁠2025 var gytebestanden størst i 2022, med 392 392 tonn i ICES' tabell27. Ifølge HI avtar den nå, men ligger fortsatt godt over føre-var-nivået. For 2027 venter ICES 197 518 tonn, mot et kritisk nivå på 93 923 tonn og et føre-var-nivå på 131 492 tonn7. Forvaltningsregelen har likevel en høyere tiltaksgrense på 220 000 tonn, og den ventede gytebestanden ligger under den7,27. Da gjelder ikke regelen om at kvoten høyst kan endres med 15 prosent i året6. Med 15-prosentsregelen ville rådet vært 139 527 tonn27.

Kvoten for nordøstarktisk sei ble ikke tatt i 2024 og 2025, og HI mener det tyder på at rådene har vært for høye7. ICES anslår fangsten til 184 770 tonn i 2024 og 147 482 tonn i 2025, mot kvoter på 223 123 og 193 117 tonn27. Forklaringen ligger i årsklassene. Seien får som regel en sterk årsklasse hvert tredje år, men 2020-årsklassen ble langt under middels. Fiskerne slet derfor med kvotene, og det var mindre sei over seks år å få tak i3. I 2023 var det rundt 59 millioner treåringer, det laveste i serien fra 196027. 2022-årsklassen ser bedre ut: HI regner rekrutteringen av treåringer i 2025 som over middels, og høsttoktet i 2025 ga foreløpige tegn til at årsklassen er sterkere enn middels3,6. Det er den samme årsklassen som kysttoktet fant så mange av, men så små (se «Pale og seiyngel» lenger opp)17,19.

HIs ressursoversikt fra februar kaller likevel rekrutteringen av torsk og sei «lav». Der er «lav» et snitt av de tre siste årene med målinger, målt mot hele tidsserien3.

De eldste fiskene mangler også. På toktet var det 58⁠–⁠76 prosent færre fem- til åtteåringer enn langtidsgjennomsnittet, og hvorfor det er så få sju år gamle og eldre, har HI foreløpig ikke noe godt svar på6,19. Havforsker Arved Staby kalte det «noe mystisk» i april. Han tror den svake 2020-årsklassen kan ha ført til at det er tatt uforholdsmessig mye eldre sei, og at forskerne kan ha overvurdert én årsklasse19.

For å spare småsei er feltene for seinotfiske stengt på forhånd i 202628.

Nordsjø-sei: lavest kvoteråd noen gang

Rådet for 2027 er 48 320 tonn og gjelder Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat, Rockall og vest av Skottland. Det er det laveste kvoterådet havforskerne noen gang har gitt for Nordsjø-sei, ifølge HI8,9. Rådet er 20 prosent lavere enn rådet for 2026 og 19 prosent lavere enn fastsatt kvote. Blir fangsten som rådet, har den ikke vært så lav siden før 19678. ICES skriver at nedgangen i rådet hovedsakelig skyldes et endret syn på fiskepress og bestandsstatus. ICES har senket målet for fiskepresset og hevet både det kritiske nivået og tiltaksgrensen. Reviderte data og modell for kjønnsmodning bidro også til å trekke gytebestanden i 2025 og 2026 ned under det kritiske nivået. Prosentene kan derfor ikke uten videre leses som en utvikling i bestanden9,26.

ICES vurderer at fiskepresset er over nivået for maksimalt langtidsutbytte. Gytebestanden i 2026 er under det kritiske nivået og under føre-var-nivået og tiltaksgrensen, som begge er 191 280 tonn9,26. HIs ICES-representant Bjarte Bogstad sier at bestanden er under det kritiske nivået, og at evnen til å produsere sterke årsklasser da ventes å være redusert. Rådet er lavt for å snu nedgangen8. ICES venter en gytebestand på 142 869 tonn i 2027, noe over det kritiske nivået på 137 653 tonn og under føre-var-nivået på 191 280 tonn9. Rekrutteringen har vært stabilt lav i en årrekke. Kvoten er ikke fisket opp de siste årene, men ifølge HI har fiskedødeligheten likevel vært litt for høy, fordi fisken har vokst dårlig, særlig i 20233.

Sei er den viktigste bunnfiskarten for norske fiskere i Nordsjøen8. ICES anslår at de samlede landingene av Nordsjø-sei har ligget på rundt 50 000 til 68 000 tonn i årene 2021⁠–⁠202526. I HIs sak fra 30. juni 2026 var fangsten hittil i år under halvparten av fangsten på samme tidspunkt i fjor8. Totalkvoten for 2026 er 59 662 tonn, og norsk kvote er 28 108 tonn29.

Fritidsfiske etter sei: ingen minstemål hvis du ikke selger fangsten

Ifølge Store norske leksikon er høst og vår beste tid for sportsfiske etter sei, særlig ved flo sjø1. Seien står gjerne der strømmen samler byttedyrene2.

Alle som fisker i sjøen må følge reglene om minstemål, men Fiskeridirektoratet sier at det ikke er minstemål på sei for fritidsfiskere så sant fangsten ikke skal selges (høstingsforskriften § 48)10,11. Skal fangsten selges, gjelder 45 centimeter nord for 62°N og 40 centimeter sør for 62°N11. Som fritidsfisker kan du selge fangst for høyst 50 000 kroner per kalenderår, gjennom et fiskesalslag eller en godkjent kjøper33. Også for lyr er det ingen minstemål i fritidsfisket10. Fiskeridirektoratet skriver at en fiskestopp for yrkesfiskerne også kan gjelde deg, hvis det står i stoppmeldingen. Da må du begrense fisket til eget hushold33. I 2026 kan gjester ved registrerte turistfiskevirksomheter føre 15 kilo fisk ut av landet inntil to ganger i løpet av året. Fra 1. januar 2027 er grensen 10 kilo, inntil to ganger hvert kalenderår. Den som fører ut fisken, må være fylt 12 år34,35. Les mer hos Fiskeridirektoratet10.

Som fritidsfisker kan du bruke en maskindrevet jukse eller dorg i tillegg til håndsnøre og stang. Garn kan være opptil 210 meter, og liner kan ha opptil 300 angler. Levende dyr og fisk er ikke tillatt som agn36. Sei kan samle seg under merdene, men det er forbudt å fiske nærmere enn 100 meter fra oppdrettsanlegg og å ferdes nærmere enn 20 meter37. Lokale begrensninger kan gjelde, for eksempel torskefisket i Lofoten og lysfisket i Skagerrak36. Nord for 62°N er 2 000 tonn sei satt av til fritids-, ungdoms- og turistfiske i 202632.

Kveis og lever i sei: dette sier Mattilsynet og HI

Kveis er rundormlarver som er parasitter i fisk og sjøpattedyr38,39. I en HI-undersøkelse for Mattilsynet, med 321 fiskeprodukter fra 19 norske foredlingsanlegg i 2025 (59 av dem sei), var en femtedel av produktene åpenbart smittet av synlige parasitter, hovedsakelig kveis. Brosme var mest rammet, fulgt av sei40. Kveisen sitter for det meste i tarmene, men kan også finnes i fiskekjøttet38,39.