Lyr

Kjennetegn: underbitt og mørk, buet sidelinje

Ingen annen torskefisk likner så mye på sei som lyr2. Hos lyren er sidelinjen mørk og buer nedover, og underkjeven stikker fram1. Rygg og sider har gulaktige tegninger, og ifølge Store norske leksikon (SNL) er underbittet tydeligere enn hos sei2.

Lyr heter lyr på både bokmål og nynorsk og liirodorski på nordsamisk7. Det engelske navnet kan villede: langs USAs østkyst brukes pollock og pollack om sei, og lyr finnes ikke der2.

Lyr, sei eller torsk?

Seien har en lys, nesten rett sidelinje, og SNL skriver at den rette sidelinjen skiller den fra lyr3. Begge har underbitt2,3. Seien er sølvgrå på sidene og mørk blågrønn til svart på ryggen3. Den er dessuten en stimfisk som ofte går i de øverste vannlagene, mens lyren sjelden går i stim2,3. HI oppgir at nordøstarktisk sei kan bli 130 centimeter og 20 kilo, mot 130 centimeter og 10 kilo for lyr1,8.

Torsken har skjeggtråd og er svakt overbitt, mens lyr og sei har underbitt1,3,9. Hysa er sterkt overbitt og har stor skjeggtråd10. Du kjenner den lett igjen på en svart flekk under første ryggfinne11.

Kjennetegn

Hvor stor blir en lyr?

En lyr på 130 centimeter og 10 kilo er det største HI oppgir, og slike fisk er ytterpunkter1. SNL skriver at lyren vanligvis blir opptil 80 centimeter og sjelden over en meter, og på HIs bunnlinetokt fra Halten fyr til svenskegrensen i 2025 var lyrene mellom 23 og 80 centimeter2,12.

Gjennomsnittslengden var forholdsvis jevn mellom områdene: 60⁠–⁠70 centimeter de fleste steder, 73,0 i Nordsjøen og 60,5 på Møre. HI mener fangstmetode, vandringsmønster og årstid kan forklare noe av forskjellen, og fant ingen størrelsesforskjell mellom hunner og hanner6.

Lyr kan bli 13 år gammel ifølge HI1,6. Den blir kjønnsmoden ved om lag 40 centimeter2. I en studie fra Galicia i Nord-Spania, med fisk prøvetatt i 2009⁠–⁠2010, var halvparten av hunnene kjønnsmodne ved 47,1 centimeter og halvparten av hannene ved 36,113. Rødlista regner en generasjon som sju år4.

Hvor i Norge finnes lyren?

Rødlista skriver at lyren er utbredt fra Marokko og Middelhavet til Sør-Island og Nord-Norge4. Ifølge SNL er det mest lyr vest for De britiske øyene, og i nord når den Shetland og Finnmark, men den er sjelden nord for Helgeland2. HI hadde planlagt å ta prøver av 25 lyr nord for Lofoten til en miljøgiftundersøkelse. De falt bort, fordi det ble regnet som nærmest umulig å få tak i lyr der. HI mener problemene trolig delvis kommer av at lyr har liten kommersiell verdi og mest tas som bifangst6.

Helst står lyren på 40⁠–⁠100 meters dyp, nær kysten og over steinete bunn1,2. Mellom 60 og 80 prosent av de årlige fangstene tas nord for 62° nord ifølge HI, og Rødlista oppgir ca. 60 prosent for de senere årene1,4. I HI-rapporten fra 2020 var andelen 70 prosent, mesteparten på Møre og deretter i Trøndelag og Sør-Nordland6. På et bunnlinetokt i 2025, som gikk fra Halten fyr til svenskegrensen, ble lyr fanget i hele området, og flest på grunne stasjoner mellom 61 og 62°N12.

Rødlistevurderingen antar at lyr i Nordsjøen dekket et langt større område da bestanden sto sterkest4. I Agder var fangstene av arter høyt i næringskjeden, blant dem lyr og sei, betydelig lavere i 1990⁠–⁠2022 enn i 1940⁠–⁠19705.

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor lyr er registrert, ikke hvor mange det er. Fra 2000 til 2025 er det flest i Vestland (1 072), Møre og Romsdal (842) og Agder (665), mens Troms har 37 og Finnmark 9, regnet med fylkene slik de er fra 2024. Av de 4 308 funnene kommer 74,1 prosent fra ett HI-datasett over fisk registrert fra forsknings- og leiefartøyer, så kartet speiler delvis hvor HI-fartøyene har vært ute og samlet inn14.

Lyrens år: gyting i mars og april

Gyting. Lyr gyter i mars og april, både i norske farvann og i Nordsjøen1. Eggene driver fritt i vannet, og kunnskapen om gyteplassene er begrenset2. Rødlista skriver at gyteområdene er dårlig kartlagt, selv om arten formerer seg i norske farvann4. I Masfjorden på Vestlandet var gytemodne lyr tallrike om våren15. I Galicia i Spania varte gytesesongen fra januar til april for hunner, med topp i februar, hos fisk prøvetatt i 2009⁠–⁠201013.

Sommer. Antallet lyr per årsklasse i Masfjorden svingte med årstiden: tydelig opp fra vår til sommer, deretter ned gjennom høst og vinter. Forskerne mener at det delvis henger sammen med at fisken skifter dyp og ikke er like lett å fange hele året. Det meste av veksten skjedde om sommeren15. I en fjord ved Skagerrak fulgte forskere 111 fisk av torsk, lyr og berggylt med akustiske sendere i 2015⁠–⁠2018. Lyr og berggylt brukte grunnere områder når sjøen ble varmere om sommeren16.

Vinter. Om vinteren valgte torsken grunnere og kaldere områder. De merkede lyrene og berggyltene gikk den andre veien, til dypere og relativt varmere vann, etter at overflaten ble kaldere. Forfatterne mener resultatene tyder på at temperaturen regulerer hvilke dyp og habitater fisken har tilgang til16.

Funn med åpen lisens i GBIF er flest i september, men 52,7 prosent av funnene med dato kommer fra tokt og overvåking, så kurven viser først og fremst når toktene går14.

Hva spiser lyren?

Lyren er en jeger, og HI skriver at den tar fisk og krepsdyr, som laksesild, reker og krill1. SNL nevner sild og sil som byttefisk og beskriver lyren som en fisk som jager aktivt2. Ifølge HI kan store rovfisk nær toppen av næringsnettet, blant dem lyr, påvirke hvordan økosystemet langs kysten fungerer, ved at de kan holde mange andre arter i sjakk5.

Fast i fjorden eller på tur langs kysten?

Her peker studiene i litt ulike retninger. Heino og kolleger studerte torsk, lyr og sei i Masfjorden på Vestlandet og tolker lyren der som en egen enhet som utvikler seg uavhengig av andre bestander. De bygger tolkningen på hvordan vekst og antall svingte med årstidene, og på at gytemodne lyr var tallrike om våren. Fra år til år ble hver årsklasse større og færre, som ventet i en lukket bestand15.

Norske forskere i prosjektet MOVE hadde i april 2025 merket rundt 40 lyr med akustiske sendere, som spores av lyttebøyer i og utenfor Raet nasjonalpark. Etter et år med sporing sier forsker Inge Elise van der Knaap ved HI: «Vi ser at lyren patruljerer lange kyststrekk i fast rytme». Hun forteller også at lyr går dypere enn forskerne hadde regnet med, gjerne ned mot 60 meter17.

Forskerne i Den engelske kanal observerte ingen storskala bevegelser på tvers av Kanalen. Mottakerne hadde registrert 30 av de 83 merkede lyrene minst én gang innen oktober 2023. Mottakerne registrerte flest lyr om sommeren, særlig fisk som ennå ikke var kjønnsmoden18.

Genetiske analyser tyder på lite variasjon mellom områder i Nordøst-Atlanteren1. En studie fra 2006 av 282 lyr fra Frankrike og ett sted utenfor Sør-Norge fant små forskjeller og en svak, men påvisbar forskjell mellom den vestlige delen av Den engelske kanal og Biscaya. Den lave variasjonen kan ifølge forfatterne komme av at larvene spres vidt med havstrømmene, eller av at bestandene delte seg for så kort tid siden at det ennå ikke vises i genene. De skriver også at små prøver og få markører kan ha gjort det vanskelig å se struktur19. Rødlista regner lyr i norske farvann som én bestand, mens studien fra Masfjorden tolker lyren i én fjord som en egen enhet4,15.

Hvor mange lyr er det?

Svaret er usikkert. Det internasjonale råd for havforskning (ICES) plasserer lyr i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat i kategori 5, der bestanden ikke vurderes mot referansepunkter20. Nord for 62°N har HIs kysttokt siden 1995 bare fanget 20⁠–⁠50 lyr i året, og ifølge Rødlista er det for lite til å si noe om utviklingen4. ICES skriver at det ikke finnes rettet fiske etter lyr i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat, og at fritidsfangstene kan være store, men ikke er tallfestet20. HI skrev i 2020 at det ikke gis kvoteråd for lyr nord for Stad6.

ICES-rådet fra 28. juni 2024 sier at fangstene i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat i 2025⁠–⁠2027 ikke bør overstige 1 462 tonn. Det er 20 prosent under forrige råd, 1 828 tonn for 2022⁠–⁠2024. Rådsarket regner ut tallet som forrige råd ganget med en føre-var-faktor på 0,820.

HIs artsside, oppdatert 17. juli 2024, nevner et ICES-råd på 1 828 tonn som den kaller rådet for 2021, men ikke det nye rådet. ICES skriver at 1 828 tonn var rådet for 2022⁠–⁠20241,20. Den samme artssiden beskriver grunnlaget for fangstkvotene som trenden i fangsten de tre siste årene1.

I Skagerrak peker tallene nedover. Metoden er nesten uendret siden 1919: hver høst trekker HI strandnot på rundt 130 stasjoner fra svenskegrensen til Søgne5. Etter 1980 er årets yngel av lyr (0-gruppe) fåtallig, og eldre lyr kommer i små mengder som skifter fra år til år. Før 1980 ga trekkene to til fem ganger mer lyr, og Rødlista antar at nedgangen speiler svak rekruttering gjennom mange år4. HI skriver i Raet-rapporten fra 2024 at strandnotfangstene av torsk, lyr og hvitting ligger på rundt 10 prosent av langtidssnittet. Seriene i rapporten går til 2022. I samme oppsummering om torskefisk skriver HI at fiskeriene har preget disse bestandene sterkt i flere hundre år, og at de gjør det fortsatt5.

For hele kysten er bildet mer blandet. HIs Kystreferanseflåte, 18⁠–⁠20 garnsjarker fra Hvaler til Varanger, fikk ca. 20⁠–⁠30 prosent mindre lyr per garndøgn i 2019 enn i 2007⁠–⁠2008, mens fiskeinnsatsen ikke hadde noen trend. Rødlista skriver at landingene falt med 40⁠–⁠50 prosent til 1 410 tonn i 2013 og var oppe i vel 3 000 tonn i 20204.

Status og forvaltning. Lyr er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, som i 2015 og 2010. Rødlista anslår at den norske bestanden utgjør 25⁠–⁠50 prosent av den europeiske og globale bestanden og 50⁠–⁠90 prosent av maksimum etter 1900. Bare landingsstatistikken dekker de tre generasjonene (21 år) vurderingen bygger på. I denne statistikken lå landingene i 1998⁠–⁠2008 mellom 2 500 og 3 500 tonn, samme nivå som i 2018⁠–⁠2020, og i 1986⁠–⁠1990 var de like lave som i 2010⁠–⁠2016. Det kan ifølge Rødlista tyde på at bestanden svinger mye av naturlige årsaker4. Fiskereglene står i høstingsforskriften, fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 og sist endret 14. september 202621.

Fiske etter lyr: ingen minstemål og ingen kvote

Fiskeridirektoratet skriver at det ikke er minstemål på lyr i fritidsfisket22. Høstingsforskriftens § 47 har minstemål for 34 arter og grupper, fra blåkveite til ål, men lyr står ikke på listen21. Kvote er det heller ikke1.

Som yrkesfangst er lyr hovedsakelig bifangst i garn- og trålfiske1. Nær kysten tas den stort sett i garn, og utenfor 12 nautiske mil mest i bunntrål6. Som fritidsfisker kan du bruke håndsnøre og stang, maskindrevet juksa eller dorg, garn inntil 210 meter, line med inntil 300 angler og inntil 20 teiner eller ruser. Levende dyr eller fisk er ikke tillatt som agn23. Ved Raet er det ingen begrensninger på uttaket, og HI skriver: «Det er nok ingen land i Europa som har så få begrensninger på fritidsfiske som Norge». I nasjonalparken fiskes lyr blant annet med stang og snøre, og HI opplyser at deltakelse og fangst i fritidsfisket i hovedsak ikke måles med standardiserte undersøkelser i Norge5.

Er båten din ikke registrert i fartøyregisteret, kan du omsette fangst for inntil 50 000 kroner per kalenderår, og salget skal gå gjennom et salgslag eller en godkjent kjøper. Gjester ved registrerte turistfiskebedrifter har en utførselskvote på 15 kilo og må være fylt 12 år for å bruke den24.

Å slippe lyren på dypet i stedet for i overflaten gjorde en aktiv flukt mer sannsynlig: 83 prosent mot 56 prosent i et forsøk med et nedsenket, vektet bur. Det gikk likevel dårligere jo dypere fisken var tatt og jo større den var. Bakgrunnen er at lyr er svært følsom for trykkskade når den hales opp, og det preger fritidsfisket i Nordøst-Atlanteren, skriver Stamp og kolleger. Senderne viste at fisk sluppet på dypet spredte seg 0,1⁠–⁠23,8 kilometer og beveget seg aktivt opp og ned i inntil seks måneder. Forfatterne mener metodene må prøves mer i åpent vann25.

Lyr som mat: filet, lever og jod

SNL kaller lyr en god matfisk: mager og en god proteinkilde, med en god del vitamin B12 og selen2.

Filet. Mattilsynet oppsummerer HIs kartlegging med at miljøgiftene i lyrfilet generelt var lave26. Av 296 lyr fra norskekysten og Nordsjøen i 2016⁠–⁠2019 hadde ingen filet over grenseverdiene for kvikksølv, kadmium, bly, dioksiner, dioksinlignende PCB eller PCB6. Kvikksølv i filet var i snitt 0,11 mg/kg mot en grense på 0,5, høyest langs Vestlandet og Sørlandet, men også der under 0,26.

Lever. Leveren ligger høyere. Dioksiner og dioksinlignende PCB var i snitt 20,8 ng TE/kg, så vidt over grensen på 20 for fiskelever, og 16 av 36 samleprøver lå over. Åtte prøver lå over grensen for PCB66.

Gravide. Mattilsynets generelle råd til gravide (publisert 17. mars 2025) er å bytte mellom fiskeslag og veksle mellom mager og fet fisk. Mattilsynet skriver i tillegg at gravide bør unngå fisk og skalldyr fra nærheten av industri som er i drift eller nedlagt, på grunn av faren for miljøgifter29.

Jod. I en HI-studie av fem villfiskarter hadde lyrfilet det høyeste snittet av jod, 790 µg per 100 gram (41 fisk tatt i 2014, enkeltverdier fra 48 til 3 000), og i fjorder på Vestlandet 1 210 µg (18 fisk). Variasjonen mellom fisk, områder og måneder var stor. Mager fisk og melk er de viktigste jodkildene i norsk kosthold30.