Torsk

Kjennetegn: skjeggtråd og tre ryggfinner

Torsken har skjeggtråd, tre ryggfinner og to gattfinner, og den er svakt overbitt2. Kysttorsk og skrei kan ikke sikkert skilles på utseendet4,11.

Fargen henger sammen med hvor torsken lever og hva den spiser. Den spenner fra grå og olivengrønn til brun og rødbrun, med mørkere marmorering, og buken er nesten hvit2. Taretorsken er rød fordi den lever i taren5.

Slik skiller du torsk fra hyse, sei og lyr

Torsk og hyse har skjeggtråd og er overbitt2,12. Hysa kjennes på den svarte flekken under første ryggfinne og på den mørke, lett buede sidelinjen12,13. Sei og lyr har begge underbitt14,15. Lyren har mørk sidelinje som buer nedover og gulaktige tegninger på ryggen og sidene15,16. Den lyse, nesten rette sidelinjen skiller seien fra lyren14.

Kjennetegn

Hvor stor blir en torsk?

Det kommer an på hvilken torsk du måler. Skreien kan bli opptil 169 centimeter og 55 kilo, og opptil 25 år gammel3. Kysttorsken nord for 62°N kan bli 1,3 meter og 40 kilo. Den kan bli 20 år, men er sjelden over 1517. Sør for 62°N blir kysttorsken sjelden over en meter og 20 kilo18. Oslofjordens fjordtorsk er kjønnsmoden når den er to til tre år og 30⁠–⁠40 centimeter lang2.

Hvor i Norge finnes torsken?

Skreien beiter over store havområder og vandrer til Lofoten for å gyte5. I varme år strekker utbredelsen seg lenger mot nord og øst3. Torsk er saltvannsfisk, men tåler lav saltholdighet, og i mer arktiske områder har noen overlevd en tid i rent ferskvann2.

Kysttorsken finnes i flere bestander fra svenskegrensen til Stad og derfra til grensen mot Russland17,18. Nord for 62°N deler forvaltningen kysttorsken i to bestander: én fra Stad til Gildeskål (62⁠–⁠67°N) og én nord for 67°N, fra Gildeskål til grensen mot Russland. Om lag 75 prosent av kysttorsken finnes nord for 67°N17.

I de fleste fjordene gyter kysttorsken langt innover, men den gyter også i områdene skreien bruker. Yngelen setter seg helt grunt, på 0⁠–⁠20 meters dyp, og går sjelden dypere før den er rundt to år17. Kysttorsken sør for 62°N har ikke skrei-gener, slik kysttorsken lenger nord har, og står nær nordsjøtorsken. I Skagerrak lever den sammen med en annen økotype som dominerer i beskyttede områder. Genetisk er de to typene mer ulike enn kysttorsk og skrei lenger nord18. Nordsjøtorsken kommer neppe over Norskerenna og er sjelden langs kysten vår, mener en HI-forsker5.

Torskeåret: skreivandring, gyting og oppvekst

Skrei. Mot slutten av året vandrer modne skrei vest- og sørover fra Barentshavet mot gytebankene. De første stimene når Lofoten sist i januar2. Skreifisket varer fra januar til april19. Gytingen når toppen i midten av mars, vanligvis på 40⁠–⁠100 meters dyp, og gytetiden er mars–april2,3. En stor hunn legger omtrent fire millioner egg over mange dager2. Eggene og larvene driver tilbake til Barentshavet med strømmen. Der setter yngelen seg på bunnen seint på høsten3. I skreitoktet i 2026 var hovedvekten av den gytende skreien 8⁠–⁠10 år gammel20.

Kysttorsk. Nord for 62°N blir kysttorsken kjønnsmoden som 3⁠–⁠6-åring. Fisk som gyter for første gang, kan legge 400 000 egg, mens de eldste kan legge 15 millioner17. Sør for 62°N modnes den som 2⁠–⁠4-åring og kan gi 0,5⁠–⁠5 millioner egg18. Eggprøver fra hele kysten, samlet inn 2007⁠–⁠2023, viser at skreien gyter samlet utenfor Lofoten. Langs resten av kysten er det mange små gytefelt med få fellestrekk21. Gytingen varierer med temperatur, saltholdighet, avstand fra land og strøm, og forfatterne tolker det som tegn på lokal tilpasning22.

Hva spiser torsken?

Torsken er en rovfisk som lever nær bunnen, men skreien i Barentshavet står i deler av året mye oppe i åpent vann. Hos skreien er fisk og bunndyr viktigst for eldre fisk, mens ungfisk på 0⁠–⁠2 år spiser mye dyreplankton3. Kannibalisme er utbredt blant ungtorsk. De minste tar mest bunndyr, men etter hvert kommer fisk til, gjerne sild og lodde2. Kysttorsken beiter på det meste, fra plankton til fisk17. I sør er krepsdyr, skjell og fisk hovedføden18. Yngre kysttorsk blir også tatt av artsfrender, stor sei, sel, hval og sjøfugl17. En modell for kysttorsken nord for 67°N fant at mye sei hang sammen med lavere overlevelse det første leveåret23.

Lokalpatriot eller vandrer? Slik beveger torsken seg

Noen torsk beveger seg knapt. En typisk fjordtorsk holder seg innenfor mindre enn én nautisk mil gjennom livet. Fordi fjordtorsken beveger seg så lite, oppstår lokale bestander, og eggene blir værende i fjorden5. Andre går langt. Merkedata fra kysttorsk nord for 62°N, satt ut 1954⁠–⁠1983, viser en median forflytning på 33⁠–⁠115 kilometer for fisk merket i beiteperioden, og 5⁠–⁠35 prosent forflyttet seg mer enn 200 kilometer. Forflytningene var størst for fisk gjenfanget i gytetiden og i Finnmark. Det peker mot sterkere forbindelse mellom fjorder og kystområder i nord enn lenger sør24.

Av 644 kjønnsmodne torsk med akustiske sendere i Vest- og Midt-Norge stod hunnene grunnere enn hannene i gytetiden, og noen hunner dykket dypt omtrent hver tredje dag, trolig i forbindelse med eggslipp25. Store hunner, opptil 114 centimeter, bandt gyteplassene sammen: De beveget seg i mer sammensatte nettverk enn mindre hunner. Forfatterne mener derfor at forvaltning som fremmer stor fisk, kan styrke bestandens motstandskraft26. I et fjordsystem i Midt-Norge ble to av tre torsk som ble fulgt over flere gyteperioder, knyttet til grupper med minst én felles stasjon fra år til år, mens sju byttet tydelig gyteplass27.

Er torsken truet?

Torsk er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Det er en samlet vurdering av fire bestander, og nordøstarktisk torsk, som skreien tilhører, er verdens største torskebestand1,3. I en rapport fra juni 2026 anslo en norsk-russisk arbeidsgruppe gytebestanden av skrei til 338 000 tonn for 2026, den laveste siden 2000 og langt under toppen på 2,2 millioner tonn i 201328. Kysttorsken sør for 67°N har sunket kraftig, og den sørlige underbestanden av nordsjøtorsk har ligget under kritisk nivå siden 20176,10. Rødlista regner kysttorsken nord for 62°N som én bestand, mens forvaltningen har delt den i to siden 2021. Det gir fem forvaltningsenheter1,17.

Skreien: lave kvoteråd og svak rekruttering

Norge og Russland forvalter skreien sammen3. Siden toppen i 2013 har bestanden avtatt, først og fremst på grunn av svak rekruttering. Fiskedødeligheten har dessuten vært for høy de siste årene10. I 2025 lå gytebestanden under føre-var-nivået på 460 000 tonn, men over det kritiske nivået på 220 000 tonn29.

For 2027 er rådet 312 667 tonn. Rådet for 2027 er det laveste siden 2003, bortsett fra rådene for de to siste årene9.

Oppgangen skyldes en årsklasse fra 2021 som er middels sterk, men sterkere enn de foregående, og som nå blir fiskbar. Rekrutteringen er fortsatt svak: 2020, 2023 og 2024 er svake årsklasser. Siden skreien i snitt gyter første gang som 7-åring, blir det lite påfyll i gytebestanden før i 20289.

Skreitoktet i mars og april 2026 fant litt mer skrei i Lofoten og Vesterålen enn året før, men toktlederen kaller mengden svært lav31. Toktet anslo 70 000 tonn moden skrei i toktområdet, betydelig mindre enn bestandsvurderingen skulle tilsi. Bare om lag 23 prosent av fisken var hunnfisk, noe HI sier vanligvis kan ses etter perioder med høyt fiskepress20.

Kysttorsk: tilbakegang i sør og for høyt fiskepress i nord

Nord for 67°N. Gytebestanden har økt noe de to siste årene, i hovedsak fordi to relativt sterke årsklasser har nådd gytemoden alder. At fisken vokser raskere og blir kjønnsmoden tidligere, bidrar også. Anslaget for bestanden er samtidig justert ned etter trendene i forskningstoktene. De to sterke årsklassene fra 2020 og 2021 har ikke fått gode etterfølgere, og det er svært lite gammel fisk. Fiskedødeligheten ligger fortsatt langt over målet i forvaltningsplanen. Med dagens fiske ventes fangsten i 2027 å bli omtrent dobbelt så stor som rådet, men prognosen er svært usikker11. Rådet for 2027 er høyst 22 657 tonn, rundt 19 prosent under 2026-rådet på 27 887 tonn, og gjelder både yrkesfiske og turist- og fritidsfiske11,32.

Kysttorsk kan ikke alltid skilles fra skrei, og derfor finnes det ingen direkte kvote. Fisket styres med tekniske regler32. Mellom 80 og 90 prosent av kysttorskfangsten tas nord for 67°N, mye av den sammen med skreien under vinterfisket17. Nord for 62°N ble minstemålet innenfor fire nautiske mil økt fra 44 til 55 centimeter fra 1. januar 202432.

Mellom 62°N og 67°N. Bestanden ligger i gul sone: Det er nok gytefisk til trygg reproduksjon, men bestanden er for liten til å gi størst mulig langtidsutbytte11. ICES anslo i 2026 bestanden til 42 prosent av nivået som gir slikt utbytte, og fisketrykket til 55 prosent over tilsvarende nivå. Anslagene er usikre33. Rådet for 2027 er høyst 3 472 tonn, en klar oppgang fra 2026, blant annet fordi bestanden ble vurdert 8 prosent større11,33. Over halvparten av fangsten tas av turist- og fritidsfisket, og tallene er svært usikre11,17.

Sør for 62°N. Her finnes ingen kvoteråd fra ICES, bare tekniske råd fra HI om minstemål, maskevidde og verneområder18. Siden 2000 har landingene i yrkesfisket falt med 98 prosent øst for Agder, 91 prosent i Agder og 88 prosent på Vestlandet. Fra 1914 til 2000 lå de kommersielle fangstene av kysttorsk i sør på 2 000⁠–⁠4 000 tonn i året, og i HIs statusrapport fra 2025 er de nede i 250 tonn. Fra 2006 til 2024 har fangst per innsats gått ned 50 prosent på Vestlandet og 75⁠–⁠80 prosent i Skagerrak. «Vi vet ikke nok til å kunne anslå størrelsen på kysttorskbestanden. Men vi kan se at de fleste pilene peker nedover», sier havforsker Brian Stock34.

Det er færre store torsk igjen, og fisken blir kjønnsmoden tidligere. På 1980-tallet var bare én av tre toåringer kjønnsmoden, nå er alle det. Fisketrykket er sannsynligvis for høyt, og det fanges for mange umodne torsk, særlig i reketrål og fritidsfiske med stang34. En merkestudie fra Skagerrakkysten (2005⁠–⁠2013) anslo at fritidsfiske med stang sto for 33,7 prosent av den totale dødeligheten, mot 15,1 prosent for kommersielt fiske35. For voksen torsk på Vestlandet og øst i Skagerrak regner HI økt beskatning som den enkeltfaktoren med størst effekt, selv om klimaet også virker negativt18. En HI-rapport fra 2025 sier at et økt minstemål på 50⁠–⁠55 centimeter bør vurderes sør for 62°N36.

Ifølge en HI-sak fra 2023, oppdatert fra 2019, dør 75 prosent av den voksne torsken i Oslofjorden hvert år5. En HI-evaluering fra 2022 fant ingen tegn til endring siden vernetiltakene i 2019 og konkluderte med at tiltakene foreløpig ikke har vært effektive. Økt overflatetemperatur og tilgroing med trådformede alger bidrar trolig til at torsken er borte fra tidligere gode strandnotstasjoner i indre Oslofjord. Avrenning og mørkere kystvann virker også negativt37. En studie fra 2026 kaller nedgangen i regionen en kollaps38. Det er vanskelig å peke på én enkeltårsak, og gjenoppbyggingen ventes å ta tid5,37.

Nordsjøtorsken: tre underbestander og et todelt råd

Torsken i Nordsjøen er delt i tre underbestander som gyter hver for seg og blander seg utenom gytingen39. Rekrutteringen har vært lav, særlig de siste ti årene i sør, og 2024 ga den laveste som noen gang er registrert. Den sørlige underbestanden har ligget under kritisk nivå siden 2017, selv om fiskedødeligheten falt kraftig etter 2018. De to nordligste ligger omtrent på føre-var-nivået10. For 2026 ga ICES et todelt råd: null fiske, eller høyst 12 280 tonn. HIs Bjarte Bogstad kaller rådet svært uvanlig: Det er krevende å gi råd for bestander som blander seg39. Totalkvoten for Nordsjøen og Skagerrak er i 2026 redusert med om lag 44 prosent, og norske fartøy har fått kvoter på 1 516 tonn (Nordsjøen) og 52 tonn (Skagerrak)40.

Fritidsfiske etter torsk: minstemål og forbud

Nord for 62°N er minstemålet for torsk 44 centimeter utenfor og 55 centimeter innenfor fire nautiske mil fra grunnlinjene. Sør for 62°N er det 40 centimeter41,42. Hyse har 40 centimeter nord og 32 sør for 62°N41. For sei og lyr er det ikke minstemål i fritidsfisket så lenge du ikke skal selge fangsten. Reglene om minstemål gjelder alle som fisker i sjøen, og målrettet og bevisst fangst av for liten fisk kan straffes. Får du en torsk under minstemålet, kan du løse den forsiktig fra redskapet og slippe den ut igjen. Er den død eller ikke levedyktig, kan du spise den. Les mer hos Fiskeridirektoratet42.

Torsken er fredet i Oslofjorden, sjøområdet innenfor grunnlinjen fra Telemark til svenskegrensen8,43. Der er det forbudt å fiske torsk hele året, også ved dykking. I tre nullfiskeområder er alt fiske og alle andre former for høsting av fisk og skalldyr forbudt hele året fra 1. januar 2026, men barn kan fiske krabbe med snøre der7,8. Ellers kan du som fritidsfisker bare høste fisk med håndsnøre, stang eller lignende håndholdte redskaper8. Fra 1. januar til 30. april er det forbudt å fiske i fjordens gytefelt for torsk, bortsett fra fiske etter laks og sjøørret utenfor nullfiskeområdene7,8.

Gytefeltforbudet gjelder også utenfor Oslofjorden. Gytefeltforskriften lister 15 felt fra Indre Oslofjord til Skjernøysund, åtte av dem fra Indre Risør til Skjernøysund7,8,44. Alt fiske er forbudt der fra 1. januar til 30. april. Forskriften nevner ikke noe unntak for laks og sjøørret. Fiskeridirektoratet omtaler et slikt unntak bare for gyteområder utenfor de tre nullfiskeområdene i Oslofjorden7,44. Er du i tvil, sjekk reglene hos Fiskeridirektoratet først.

Av den norske torskekvoten nord for 62°N er 7 000 tonn avsatt til fritids-, ungdoms- og turistfiske i 202630. Fiskeridirektoratet kjenner ikke størrelsen på fritidsfiskernes uttak i fjorder og kystnære strøk, men mener det er stort nok til å merkes i bestandene42.

Kveis og torskelever: dette sier Mattilsynet og HI

Kveis er parasittlarver fra rundormer, og de fleste sitter i innvollene til fisken. Noen kan likevel ligge i selve fileten45,46. En HI-undersøkelse for Mattilsynet fant at en femtedel av fisken i stikkprøver fra norske fiskemottak var åpenbart smittet av synlige parasitter. Brosme var mest rammet, fulgt av sei, torsk, lange og hyse47.

HI anbefaler at villfisk til sushi og annen rå eller lettbehandlet mat først fryses, minst ett døgn ved minus 20 grader. Kveis dør også når fisken varmes til over 60 grader. Les mer hos HI om kveis45.

I Mattilsynets overvåking av villfisk i 2025, der torsk var blant artene, var ingen kontrollprøver over grenseverdiene for miljøgifter når måleusikkerheten var tatt med51.

Varmere hav og oppdrett: hva betyr det for torsken?

Klimaendringene slår ulikt ut. HIs klimastatus, som bygger på en studie fra 2021, venter en positiv utvikling for skrei og kysttorsk nord for 62°N fram mot 2050, men en negativ for kysttorsk sør for 62°N3,17,18. HIs Ressursoversikt 2026 sier at svarene for skreien har variert noe med verktøyet, og at utviklingen realistisk sett heller i negativ retning, både mot 2050 og mot 210010.

Produksjonen av oppdrettstorsk økte fra 4 976 tonn i 2022 til 14 683 tonn i 2024. HI regner rømming og gyting i merdene som de største miljørisikoene for kysttorsken nord for 62°N. Oppdrettstorsk kan gyte i merden, og eggene kan drive ut og utvikle seg som egg fra villtorsk. HI vet ikke nok om hvor mange av eggene som vokser opp og blir gytemodne. Risikoen er størst lokalt og i enkelte fjorder, fordi mengden oppdrettstorsk foreløpig er liten52. HI vurderte i 2026 risikoen for at lakseoppdrett i åpne merder skader kysttorskbestandene som moderat fra Jæren til 67°N og lav derfra til Vest-Finnmark. Vurderingen gjelder bestandene samlet og stemmer ikke nødvendigvis i hvert område. Svenskegrensen til Jæren og Øst-Finnmark er ikke vurdert. Kunnskapen er svak, men villtorsken trekkes trolig til anleggene fordi det er mer mat der. Lakselus finnes bare på laksefisk, så torsken får den ikke. Skottelus kan sitte på villtorsk, men stort sett er det en annen genetisk variant enn på laks, så HI venter lite smitte mellom artene6.