Brosme

Kjennetegn: én lang ryggfinne og én skjeggtråd

Brosmen har bare én ryggfinne, men en lang en, og én skjeggtråd under haken. Ifølge Store norske leksikon har alle andre norske arter i samme familie to eller tre ryggfinner. Rygg-, hale- og gattfinnen har en hvit kant ytterst og et svart bånd innenfor. Buken er gråhvit, mens rygg og sider er lysegrå eller brunlige. Ungfisk har fem–seks uklare, lyse flekker eller streker langs sidene. Hos eldre fisk er de borte6.

Norske kilder plasserer arten ulikt i systemet. HI fører brosmen i torskefamilien, mens Store norske leksikon bruker lakefamilien og skriver at arten tidligere ble regnet til torskefamilien1,6.

Brosme, lange eller torsk?

Brosme og lange er to ulike arter, Brosme brosme og Molva molva. Langen regnes som torskefisk. Den er langstrakt og har en lang skjeggtråd1,7. Den kan bli opptil to meter og 40⁠–⁠45 kilo, mot rundt en meter og opptil 15 kilo for brosme6,8. Langen har to ryggfinner, en lang og en kort8. Vanligst finner man den på 300⁠–⁠400 meters dyp7.

Torsken har tre ryggfinner og to gattfinner, mens brosmen har én lang ryggfinne. Begge har skjeggtråd, og torsken er svakt overbitt6,9. Torsken kan bli større, opptil 180 centimeter og 55 kilo9. Kysttorsken nord for 62° N finnes fra tarebeltet innerst i fjordene og ned mot 500 meters dyp10. Brosmen foretrekker 100 til 1000 meter1,2.

Kjennetegn

Hvor stor og gammel blir brosmen?

HI setter taket til omtrent 1,1 meter og 15 kilo, og Store norske leksikon til rundt en meter og opptil 15 kilo1,6. Fiskene som faktisk fanges, er mindre: ICES oppgir en gjennomsnittslengde på 55,0 centimeter i nord og 55,5 centimeter i sør i 202411,12.

En studie fra 2026, basert på HIs tokt- og fangstdata fra Norskehavet og Barentshavet i 2000⁠–⁠2022, anslår levetiden til 22 år. I studiens vekstmodell flater veksten ut ved 74,4⁠–⁠77,6 centimeter, litt ulikt for hanner og hunner. Halvparten er kjønnsmodne ved 48,3⁠–⁠58,1 centimeter, og alderen der halvparten er kjønnsmodne (A50), er 10,2 år for hanner og 11,7 år for hunner. Sammenlignet med Nordvest-Atlanteren ser brosmen her ut til å bli eldre og kjønnsmoden ved større lengde, skriver forfatterne13.

Hvor i Norge lever brosmen?

I norske farvann er brosmen vidt utbredt, fra åpent hav og kysten til fjordene2. Store norske leksikon skriver at den finnes langs hele kysten og i Barentshavet, men er sjelden i Skagerrak og Kattegat6. Den foretrekker steinbunn på kontinentalsokkelen og -skråningen, på 100 til 1000 meters dyp1,2. Miljøstatus oppgir 50⁠–⁠1000 meter, med flest på 200⁠–⁠500 meter i dype fjorder og langs skråningen14. De voksne lever dypt, men ungfisk kan treffes ganske grunt1.

Leveområdet spenner fra Irland til Island og Grønland1. Rødlista oppgir kjent forekomst i fylkene fra Østfold til Finnmark, men ikke i Buskerud, Oppland, Hedmark eller Oslo og Akershus. Fylkesinndelingen er den historiske, per 1. januar 20182.

Funn med åpen lisens i GBIF 2000⁠–⁠2025, med dagens fylkesgrenser, er svært ujevnt fordelt: Finnmark har 1 013 funn (32,0 prosent av funnene innenfor fylkene), Nordland 798 og Troms 528. Telemark har 4 funn og Vestfold 11, mens Oslo, Østfold, Akershus, Buskerud og Innlandet ikke har noen. HIs registreringer fra forsknings- og leiefartøy står for 92,6 prosent av funnene, og 93,1 prosent kommer fra tokt og overvåking, så kartet viser delvis hvor toktene har samlet inn prøver. I tillegg ligger 3 129 funn utenfor fylkesgrensene, og de er ikke med i fylketallene. Funnene viser hvor og når brosme er registrert, ikke hvor mange det er16.

Gyting og oppvekst: sent og sakte

Brosmen regnes som en dyphavsart. Slike arter vokser langsomt, blir kjønnsmodne sent og har lav reproduksjonsrate, så høyt fiskepress rammer dem hardt3.

Kildene plasserer gytingen et sted mellom april og august, men er ikke enige om når (se boksen under)1,6,14. Studien fra 2026 skriver at den trolig skjer fra seinvåren til forsommeren13. De gyteområdene som er kartlagt, ligger utenfor Sør- og Midt-Norge og sør for Færøyene og Island. HI tror det finnes flere1. Miljøstatus skriver at yngelen driver fritt i de åpne vannmassene til den er rundt 5 centimeter og først da søker ned mot bunnen. En hunn kan i snitt legge to millioner egg14.

Hva spiser brosmen?

Kildene tegner litt ulike bilder av matfatet. HI skriver at brosmen tar både fisk og større krepsdyr, blant dem sjøkreps, trollhummer og reker1. Store norske leksikon har krepsdyr som hovedføde, og Miljøstatus nevner bunndyr som kreps og børstemark6,14. Forfatterne av rundormstudien fra 2026 peker på at parasittene kan tyde på mer fisk i kosten enn man har regnet med17.

Lever brosmen alene, og vandrer den?

Brosmen går enten enkeltvis eller i små stimer, og den flytter seg lite, ifølge Miljøstatus14. Genetiske data fra åtte prøver spredt over hele artens utbredelse (en studie fra 2009) viser små forskjeller mellom lokalitetene, men forskjellene er statistisk signifikante. Avstanden mellom lokalitetene forklarer dem bare svakt. Rockall og Den midtatlantiske rygg skilte seg fra de relativt like lokalitetene i de nordiske havområdene18. Forfatterne mener den mest sannsynlige forklaringen er at voksne fisk i liten grad vandrer over dype områder, og at egg og larver driver lite mellom lokalitetene1,18.

For norske farvann er bildet mindre klart. Store norske leksikon skriver at det er uklart om norske farvann har flere bestander. Nyere genetiske studier tyder på at det kan være slik6. Parasittstudien fra 2026 fant forskjeller mellom nordlige og sørlige prøver, og forfatterne mener rundorm kan brukes som et supplement for å skille bestander17.

Er brosmen truet?

Nei. I Norsk rødliste for arter 2021 er brosmen vurdert som livskraftig (LC) i Norge. Ekspertkomiteen anser bestanden som stabil og mener brosmen har et godt beskatningsmønster uten rekrutteringssvikt. Arten var også LC i vurderingene fra 2015 og 20102.

Hvordan følges bestanden? Begge bestandene står i ICES' kategori 311,12. Det er kategorien for bestander der trender i tokt- og/eller fiskeridata brukes som indikatorer3. For hver bestand følger ICES en standardisert indeks: kilo fisk per 1 000 fiskekroker hos linefartøyene i den norske referanseflåten, kalt CPUE11,12. MSY står for maximum sustainable yield: den største fangsten som i gjennomsnitt kan tas år etter år uten at bestanden synker11,19. HI skriver at ICES ikke kan vurdere nordbestanden mot MSY og referansepunkter med føre-var-tilnærming, fordi referansepunktene ikke er definert20. ICES måler i stedet fiskepresset med en lengdebasert indikator og sammenligner det med et nivå som skal svare til MSY11. ICES kjenner ikke til noen avtalt forvaltningsplan for bestandene11,12.

Nord (Norskehavet og Barentshavet). ICES' råd for 2026 og 2027 er høyst 8 748 tonn per år, 8,4 prosent mer enn rådet for 2025. Indeksen var om lag 55 i 2003, 122 i 2017 og 102 i 202411. HI beskrev i juni 2025 forløpet som en økning fra 2003 til 2017, en liten nedgang og en stabil indeks de siste fem årene20. Fiskepresset ligger under nivået som skal svare til MSY11.

Sør (Nordsjøen, Skagerrak og vestlige farvann). ICES' råd for 2026 og 2027 er høyst 5 336 tonn per år, 23 prosent lavere enn rådet for 2025, hovedsakelig fordi biomasseindeksen har gått ned. Indeksen var om lag 51 i 2003, 160 i 2019 og 85 i 202412. HI beskrev i juni 2025 en økning fra 2003 til 2019 og en nedgang etter det21. Fiskepresset ligger likevel under nivået som skal svare til MSY12.

Fiske med line og gjeldende regler

Brosme havner som bifangst i fiske med trål, garn og line1. Miljøstatus skriver, i en side sist oppdatert i desember 2023, at det meste av brosmen tas som bifangst15. Line tar mest: ICES anslår at line sto for 81 prosent av fangsten i nord i 2024 og for 87 prosent i sør11,12. Noen linebåter fisker likevel brosme som målart, og det er fangstene deres ICES bygger indeksen på11. Ifølge HIs artsside, sist oppdatert i desember 2024, står norske fartøy for om lag 70 prosent av all fangst1. I nord er nesten all fangsten norsk: ICES' foreløpige tall for 2024 gir Norge 8 083 av 8 107 tonn i divisjon 2.a og hele fangsten i delområde 1 og divisjon 2.b11.

Miljøstatus peker på at torskekvotene påvirker hvor hardt brosmen blir fisket, fordi fiskerne helst vil ha torsk. I en tekst som sist ble oppdatert i 2023, skrev Miljøstatus at fiskepresset på brosme sannsynligvis ville øke når torskekvotene gikk ned15. I juni 2025 lå fiskepresset i begge bestandene under nivået ICES bruker som tilnærming til MSY11,12,15. Miljøstatus skriver at lineflåten ble halvert etter at enhetskvoten kom i 2000, fra 70 båter til 35 i løpet av seks år, og at tallet i teksten var nede i 26. Etter at flåten ble halvert, ser bestanden ut til å ha økt, skriver Miljøstatus15.

I nord var fangsten 19 350 tonn i 1989, falt til et bunnpunkt på 7 050 tonn i 2005 og var 9 332 tonn i 2024 (foreløpig)11. I sør var landingene 14 130 tonn i 1989, 3 408 tonn i 2021 og 5 160 tonn i 202412. ICES regner utkast som ubetydelig11,12.

Norske fiskere hadde ingen kvote på brosme i norsk sone før 20231. I 2007⁠–⁠2010 lå fangstene i nord på 9 657⁠–⁠12 658 tonn i året, mens ICES rådet til høyst 5 000 tonn11. Fra 2023 har departementet regulert fisket nord for 62° N1. Ifølge Miljøstatus skulle kvotene begrense presset på bestanden15. Den første kvoten var 8 076 tonn, like mye som rådet, men ICES' fangsttall for området ble 10 792 tonn det året1,11.

Regler. Departementet skrev at reguleringen i 2025 i hovedsak hadde fungert godt, men at næringen meldte om høy innblanding av brosme, og at bifangstandelen for små fartøy derfor ble økt til 40 prosent fra 1. september 202522. I forskriften for 2026 er totalkvoten for norske fartøy nord for 62° N 8 748 tonn, fordelt med 5 516 tonn til fartøy på 28 meter og mer og 3 232 tonn til mindre fartøy. Fartøy under 28 meter kan ikke fiske brosme direkte, men med konvensjonelle redskap kan de ha inntil 30 prosent brosme når de fisker etter andre arter23. Grensen gjelder fra starten av 202622. Andelen regnes over uka for fartøy som lander flere ganger i uka, ellers per fangst og landing23. Så lenge ukesandelen ligger på høyst 30 prosent, blir ikke en enkeltfangst med over 50 prosent brosme inndratt, skriver departementet22. For fartøy på 28 meter og mer ble fisket stoppet fra og med 6. august 202623.

Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når kvotene er beregnet oppfisket, og kan endre forskriften23. I NEAFCs reguleringsområde kan norske fartøy fiske brosme i 2026, men det er forbudt å sette garn dypere enn 200 meter, og i et avgrenset område ved Rockall er bare line tillatt24. Fiskeridirektoratet skriver at det ikke er minstemål på brosme for fritidsfiskere25.

Kveis og gelé-filet: parasittene i brosmen

I HIs overvåking av fisk fra norske fiskemottak i 2025 var brosme den mest problematiske arten. Av 59 brosmeprodukter hadde 44 (74,6 prosent) synlige parasitter, og 31 (52,5 prosent) ble regnet som åpenbart kontaminert26,27. Sei, torsk, lange og hyse fulgte etter. Programmet omfattet 321 produkter av flere arter, stort sett sløyd fisk uten hode, som ble samlet inn ved 19 fiskemottak. Tallene gjelder altså produkter fra mottak og ikke fisk i havet. HI skriver om hele programmet at de fleste åpenbart kontaminerte produktene kunne vært unngått med bedre rensing og sluttkontroll26.

En studie fra 2026 undersøkte 187 brosmer fra seks lokaliteter, fra Nordsjøen til Barentshavet, og fant ni arter rundorm. Hvalormen Anisakis simplex fantes i alle fiskene. Av larvene lå 42 prosent i muskulaturen, og av de som hadde gått inn i kjøttet, lå 92 prosent i buklappen. Forfatterne ser dette som et mulig problem for mattrygghet og produktkvalitet17.

HI meldte i november 2023 at forskere hadde funnet parasitten Kudoa thyrsites i en brosmefilet fra Trøndelag som var blitt geléaktig. Ifølge HI var den aldri tidligere dokumentert i norsk torskefisk, og den er ikke farlig for mennesker28. I 2025 beskrev forskere i Journal of Fish Diseases for første gang «soft flesh» fra Kudoa hos torsk og brosme som lever fast i norske farvann29. HI skrev i 2023 at forskerne ikke kjenner livssyklusen, og artikkelen fra 2025 sier det samme28,29. HI vil høre fra folk som har fått fiskefilet som smuldret til grøt, via Dugnad for havet28.

Brosme som mat: kvikksølv og lever

Mattilsynets advarsler om brosme gjelder fisk du fisker selv i bestemte fjorder. Fisk du kjøper i butikk eller på restaurant, skal ifølge Mattilsynet overholde alle grenseverdier5. Brosme lages ifølge Store norske leksikon til tørrfisk, saltfisk og fersk filet6.

NIFES, nå en del av HI, undersøkte i 2013⁠–⁠2016 miljøgifter i 1 396 brosmer fra hele norskekysten. I den kartleggingen lå kvikksølvnivået i brosme høyere enn i alle andre undersøkte matfisk, med blålange som eneste unntak. I Sognefjorden lå gjennomsnittet over grenseverdien på 0,5 mg/kg våtvekt ved sju av åtte lokaliteter, og innerst ved Lusterfjorden var det 1,2 mg/kg. Kvikksølvnivået synker nordover, og det er høyest innerst i fjordene og lavere mot kysten og åpent hav. Nord for Lofoten var det gjennomgående lavt30. Prøver fra 2024 ga relativt høye nivåer i Romsdalsfjorden, Storfjorden og Nordfjord, mest i Romsdalsfjorden: 0,676 mg/kg31. Miljøstatus skriver at brosme fra Skagerrak lå i snitt over grensen i 2013 og 2024, mens Nordsjøen og Norskehavet sør for Vestfjorden lå under den hvert år14. Leveren er en egen sak: i Førdefjorden fant HI i 2017 dioksiner og dioksinlignende PCB over grenseverdien i alle samleprøvene av brosmelever, og i en tredel av prøvene av torskelever31.

HI-forsker Sylvia Frantzen foreslår at høy alder, langsom vekst, en høy plass i næringskjeden og lite flytting kan forklare kvikksølvnivåene. Ifølge HI stammer mye av kvikksølvet i Hardangerfjorden og Sognefjorden trolig fra kilder langt unna32. En studie fra 2021 av 201 brosmefileter fant mer kvikksølv jo lenger inn i Sognefjorden fisken ble fanget, og isotopdataene tyder på at avrenning fra nedbørfeltet trolig betyr mye33. En annen studie fra 2021, av brosme fra indre Sognefjord, fant endret genaktivitet i leveren hos fisk med mye kvikksølv, og forfatterne mener at fisken kan bli negativt påvirket34.