Lange

Kjennetegn: lang skjeggtråd og to ryggfinner

Langen har to ryggfinner av ulik lengde, og den lange går helt ned til halefinnen. Skjeggtråden er lang, lengre enn øynene er store, og øynene er mindre enn hos blålange. Sidelinjen bøyer svakt over brystfinnen. Kroppen er lang og litt flattrykt fra sidene8.

Torskefisk eller lakefisk?

HI (temasiden oppdatert 15. august 2025) fører lange opp i torskefamilien (Gadidae), og rødlistevurderingen kaller den en torskefisk1,2. Store norske leksikon (endret 14. september 2026) plasserer den i lakefamilien og nevner at arten tidligere ble regnet til torskefamilien9. Samme plassering gjelder brosme og blålange hos SNL, mens lysing hører til sin egen familie, lysingfamilien10–12.

Lange, brosme, blålange eller lysing?

Brosmen har bare én ryggfinne, en lang, og én skjeggtråd under haken. De andre norske artene i familien har to eller tre ryggfinner, skriver Store norske leksikon. Rygg-, hale- og gattfinnen på brosmen har hvit ytterkant og et svart bånd innenfor10. Blålangen har en svært kort skjeggtråd, kortere enn øyets diameter11. Lysingen har to ryggfinner og en svart munnhule, og navnene svartkjeft og kolkjeft kommer av det13.

Blålange har stått på rødlista siden 2006 i kategorien EN (sterkt truet), skriver HI. I norske områder har det siden 2009 vært forbudt å fiske den direkte, også for sportsfiskere, med en bifangstgrense på 10 prosent (HIs side er oppdatert 14. august 2025)11,14.

Kjennetegn

Hvor stor blir en lange?

Det kommer an på om du spør om de største eksemplarene eller om fisken som havner i fangstene. HI oppgir 2 meter og 40 kilo som maksimum, og at langen trolig kan bli 30 år1. I fangstene er snittet lavere: ICES regnet med en gjennomsnittslengde på 97,3 centimeter i Norskehavet og Barentshavet i 2024 og 83 centimeter i de øvrige områdene3,5.

Hvor i Norge finnes langen?

Ifølge HI går utbredelsen fra Biscaya til Island, med arten både ute på sokkelen og bankene og inne i fjordene. HI nevner i tillegg Skagerrak, Kattegat og sørvestlige deler av Barentshavet1. Rødlistevurderingen regner med kjent forekomst i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Den gjelder kystfylkene fra Finnmark til Vestfold og Østfold etter fylkesinndelingen per 1. januar 2018, mens Buskerud og Oslo og Akershus er oppført uten forekomst2.

Dypet varierer. HI (oppdatert 15. august 2025) oppgir 300⁠–⁠400 meter som vanligst, men fisken er funnet fra 60 til 1000 meter1. Store norske leksikon (endret 14. september 2026) oppgir 100⁠–⁠400 meter som vanlig8,9.

Langs norskekysten ser det ut til å være en egen bestand, med lite utveksling mot bestanden som strekker seg fra Biscaya til Grønland, ifølge Store norske leksikon9. En studie fra 2015 skilte en vestlig og en østlig gruppe i Nordøst-Atlanteren. Norge hørte til den østlige, sammen med Færøybanken. At det ikke var forskjell innen den østlige delen, tolket forskerne som genutveksling15. En studie fra 2023 med tusenvis av markører delte prøvene i to hovedgrupper: Norge for seg, og vestlige Skottland, Grønland og Biscaya for seg. Langs Norge så forskerne også finskala mønstre, men utvalgene var små16. ICES oppgir at det er usikkert om lange i Nordsjøen, Skagerrak og vestlige farvann er én bestand eller flere5.

Funn med åpen lisens i GBIF forteller hvor og når lange er sett og registrert, ikke hvor mange som finnes. For lange er det mest toktdata: HIs registreringer fra forsknings- og leiefartøy utgjør 81,6 prosent av funnene innenfor fylkene, og i tillegg ligger 3 162 funn utenfor fylkene, enten ute i havet eller på den andre siden av riksgrensen. Med fylkesgrensene fra 2024 ligger flest registreringer for 2000⁠–⁠2025 i Nordland (671 funn, 30,7 prosent av funnene innenfor fylkene), Møre og Romsdal (352) og Vestland (350). I Østfold, Akershus og Oslo er det få funn: 6, 4 og 1. Kurven over funn per uke viser derfor mest når toktene går, ikke når langen er til stede17.

Langeåret: gyting om våren på dypt vann

Gyting. Langen gyter fra april til juni, på 100⁠–⁠300 meters dyp1. Eggene og yngelen driver fritt i vannmassene på dypt vann9. Kjente gyteområder finnes blant annet i Nordsjøen, på Storegga og ved Færøyene, sørvest av Island og på bankene vest for De britiske øyer. HI mener at fisken trolig trekker til gyteområdene, og at trekket avhenger av alder eller størrelse1.

Oppvekst. Ungfisken lever på relativt grunt vann nær kysten og på bankene, også i den nordlige delen av Nordsjøen, og litt grunnere enn de voksne1,9. Langen blir kjønnsmoden når den er 5⁠–⁠7 år gammel1.

Mat og levesett: fisk, hard bunn og ofte alene

Miljølære skriver at langen mest tar fisk, men også kan ta krepsdyr og blekksprut1,8. Ifølge Miljølære er langen ofte alene når den holder seg nær hard bunn, men den kan også gå i små stimer8.

Er langen truet? Rødlista og rådene fra ICES

Ikke ifølge rødlista. Ekspertkomiteen for fisker vurderte lange som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, publisert 24. november 2021. Vurderingen bygger på fangst per 1 000 kroker fra 1998. Serien viste først nedgang, men fangstratene sluttet å falle, og etter omtrent år 2000 ble forekomstene bedre, særlig nord for Stad. Over de siste tre generasjonene (24 år) har nivået holdt seg relativt stabilt, og utviklingen har vært positiv siden 20012.

ICES behandler lange som to bestander med hvert sitt råd: én i Norskehavet og Barentshavet og én i Nordsjøen, Skagerrak og vestlige farvann3–5. Begge bestandene er i ICES' datakategori 3. Vurderingen bygger på en trend i en biomasseindeks og en lengdebasert indikator, og ICES kjenner ikke til noen avtalt føre-var-forvaltningsplan for lange i disse områdene3,5. I juni 2025 rådet ICES til høyst 6 906 tonn per år i 2026 og 2027 for Norskehavet og Barentshavet, 19,7 prosent under forrige råd3,4. For de øvrige områdene lyder rådet på høyst 9 322 tonn, 30 prosent under forrige råd4,5. HI knytter nedgangen til fortsatt lavere fangst per innsatsenhet4.

HIs Ressursoversikt for 2026 melder om synkende biomasseindekser for nordøstarktisk lange og for lange og brosme i andre områder, og kaller det bekymringsfullt18. Rødlista og ICES ser på ulike tidsrom. Rødlistevurderingen fra 2021 bygger på tre generasjoner (24 år), mens ICES' råd fra 2025 sammenligner snittet for 2023 og 2024 med årene før2,3,5. En studie fra 2021 fant at kondisjonen hos mange bestander av lange, blålange og middelhavslange i det nordøstlige Atlanterhavet og Middelhavet har blitt dårligere, ofte sammen med nedgang i mengde. Lange ved Island var blant unntakene19.

Hvor mange lange er det? ICES følger en trend i fangst per 1 000 kroker

Hvor mange lange som finnes, svarer ICES på med en trend, ikke et tall: bestanden vurderes ut fra fangst per 1 000 kroker og lengdedata, og referansepunktene er ikke fastsatt i absolutte verdier. Som mål på bestandsutviklingen i Norskehavet og Barentshavet (ICES-områdene 1 og 2) brukes fangst per 1 000 kroker, i kilo, fra den norske linereferanseflåten. ICES skriver at serien er representativ for bestandens viktigste områder og for mesteparten av fangsten. Indeksen var 49 i 2000, nådde toppen med 122 i 2017 og var 78 i 2024. Gjennomsnittet for 2023 og 2024 var 82, mot 92 for 2020⁠–⁠2022, et forholdstall på 0,893.

I en rapport om Norskehavet skrev HI i 2019 at bestandene av brosme og lange så ut til å ha økt de siste årene. Ifølge samme rapport ble lineflåten halvert fra 2000 til 2006, og per 2016 drev bare 25 båter linefiske etter de to artene. HI mente at fiskerne heller ville fiske torsk, og at en stor torskebestand og høyere torskekvoter trolig hadde gjort presset på brosme og lange mindre20.

For bestanden i Nordsjøen, Skagerrak og vestlige farvann (ICES-områdene 3, 4, 6⁠–⁠9, 12 og 14) bygger indeksen på den norske linereferanseflåten i områdene 4, 6 og 3.a. Gjennomsnittet for 2023 og 2024 var 95 kilo per 1 000 kroker, mot 157 for 2019, 2020 og 2022. ICES holder 2021 utenfor fordi tallet ikke regnes som pålitelig: referanseflåten kunne ikke fiske på sine vanlige felt det året3–5. Lengder gir et annet mål. Gjennomsnittslengden i fangstene i Norskehavet og Barentshavet var 97,3 centimeter i 2024, mens lengden som svarer til maksimalt vedvarende utbytte er 103,0 centimeter. Forholdet mellom dem, 1,06, er ICES' mål på fiskepress3. ICES vurderer at fiskepresset for begge bestandene er høyere enn tilnærmingen til FMSY, som bygger på maksimalt vedvarende utbytte. Samtidig ligger bestandsindeksen over Itrigger, terskelen i ICES' biomassesikring. Den er 59 kilo per 1 000 kroker for Norskehavet og Barentshavet og 69 for de øvrige områdene3,5.

Fiske etter lange: kvoter, direktefiskeforbud og fangster

Fra 22. januar 2026 kan norske fartøy nord for 62° N bare ta lange som bifangst6,7. Før 2023 var ikke fisket etter lange i norsk sone kvoteregulert for norske fiskere, skriver HI. Siden da har departementet regulert fisket nord for 62° N, og kvoten for norske fartøy var 10 454 tonn i 20231. For 2026 er totalkvoten 6 906 tonn, samme mengde som ICES' råd for Norskehavet og Barentshavet3,4,6,7. Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt reguleringen med hjemmel i havressurslova, og Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når kvotene er beregnet oppfisket6.

Kvoten er delt i to grupper: 3 202 tonn til fartøy på 28 meter og mer, og 3 704 tonn til fartøy under 28 meter. Gruppen under 28 meter får 53,64 prosent etter fordelingsnøkkelen. For fartøy under 28 meter er direkte fiske etter lange forbudt i 2026. De kan likevel ha inntil 40 prosent lange som bifangst når de fisker etter andre fiskeslag med konvensjonelle redskaper. Lander fartøyet flere ganger i uken, regnes andelen over uka fra mandag til søndag. Ellers regnes den i vekt per fangst og ved landing6,7. For fartøy på 28 meter og mer ble fisket stoppet fra 22. januar 2026. De som har adgang til fisket, kan etter det ha inntil 35 prosent lange som bifangst ved fiske etter andre fiskeslag6. I desember 2025 pekte fiskeri- og havministeren på at direktefisket hadde gått raskt det året. Ministeren ville heller gi rom for bifangst fra årets begynnelse enn risikere overfiske eller at direktefisket ble stanset tidlig7.

ICES anslår fangsten i Norskehavet og Barentshavet til 10 173 tonn i 2024, mot et råd på 8 600 tonn. Garn tok 58 prosent og line 34 prosent1,3. Offisiell fangst i området lå på 4 957 tonn i 2001, det laveste i serien fra 1988, og på 11 604 tonn i 2018, det høyeste3. I de øvrige områdene anslår ICES fangsten til 13 942 tonn i 2024, mest med bunntrål (40 prosent) og line (38 prosent). For områdene 3, 4, 6⁠–⁠9, 12 og 14 lå fangsten under rådet i 2011, 2020 og 2021, men over det alle andre år fra 2008 til 2024, ifølge ICES5.

Som bunnfisk fiskes langen vanligvis med line og garn, og det fiskes målrettet etter den. HI regner landingene i Nord-Atlanteren som stabile siden 2010 og oppgir et snitt på 49 300 tonn i årene fram til 2023. Det året ble det landet 39 200 tonn1. Rapporterte norske fangster var på 16 400 tonn i 2023, ifølge HI, og HI og Store norske leksikon oppgir at norske fiskere tar 40⁠–⁠50 prosent av langefangsten i Nord-Atlanteren1,9. Store norske leksikon skriver at det meste av fangsten fra Norge og Sverige saltes og bearbeides til klippfisk og «spil-lunga», og at spil-lunga i Sverige brukes til lutefisk på julaften9.

Kveis, kvikksølv og lever: det sier Mattilsynet og HI

Kveis er et samlebegrep for rundormlarver som snylter på fisk og sjøpattedyr. Mest sitter de i tarmen, men noen ganger også i fiskekjøttet21. I HIs overvåking for Mattilsynet i 2025 hadde 3 av 23 produkter av lange synlige parasitter (13,0 prosent), og ett var åpenbart kontaminert (4,3 prosent). Larvene var Anisakis i innvollsrester, noen på vei inn i filetene. Blant alle 321 produktene hadde 108 (34 prosent) synlige parasitter, og 61 (19 prosent) var åpenbart kontaminert. Brosme var mest rammet, med 44 av 59 produkter22.

Kvikksølv følges i Mattilsynets kontrollprogram for villfisk. I 2025 hadde brosme høyest mediankonsentrasjon (0,25 mg/kg våtvekt), og lange kom på andreplass. Grenseverdien er 0,5 mg/kg for lange, brosme og blåkveite. Bare to samleprøver, én av brosme og én av torsk, lå over sine grenser, og begge var under grensen etter fradrag for måleusikkerheten. Alle andre prøver, lange inkludert, lå godt under25. I en NIFES-kartlegging 2013⁠–⁠2015 av 826 lange og 1 204 brosmer hadde lange innhold under grenseverdiene, ifølge Mattilsynets oppsummering26. En HI-rapport fra 2019 gir flere detaljer fra en basisundersøkelse i samme periode: kvikksølvnivået i lange lå generelt mellom nivåene i torsk og brosme, og noen enkeltfisker var over grenseverdien. I leveren lå dioksiner, dioksinlignende PCB og PCB6 alle over grenseverdiene som gjelder mattrygghet, på linje med brosme20. I Hardangerfjorden, som har historisk kvikksølvforurensing fra et sinkverk i indre del, fant forskere i en studie publisert i 2019 kvikksølv over EUs grense hos flere bunnfisker, blant dem brosme, blålange og lange. Verdiene var 1,08⁠–⁠1,89 mg/kg våtvekt i indre del og 0,49⁠–⁠1,07 i ytre del, for artene samlet27.