Lysing

Kjennetegn: svart munnhule og skarpe tenner

Lysing har mange spisse tenner i kjeften, og øynene peker oppover2. Munnhulen er svart, og det har gitt fisken navnene svartkjeft og kolkjeft. Fisken er mørk på ryggen, grå på sidene og sølvhvit på buken, og kroppen har gjeddeform med to ryggfinner og én gattfinne8. Arten hører til lysingfamilien (Merlucciidae), og Store norske leksikon (SNL) regner den som en torskefisk1,8.

Lyr og lange: to andre torskefisker

SNL plasserer lyr i torskefamilien og lange i lakefamilien, mens lysing hører til lysingfamilien1,8–10. Av torskefiskene ligner lyr mest på sei. SNL skiller den fra seien på gulaktige tegninger på rygg og sider, buet sidelinje og tydeligere underbitt9. HI skriver at lyr foretrekker kystnære områder på 40⁠–⁠100 meters dyp over steinete bunn11. Lange er langstrakt og har lang skjeggtråd12. Den kan bli opptil to meter10. HI oppgir 300⁠–⁠400 meters dyp som det vanligste for lange, mens SNL skriver 100⁠–⁠400 meter10,12.

Kjennetegn

Hvor stor blir en lysing?

Ifølge HI kan lysing bli 140 centimeter lang og 12 år gammel1. Den største fisken i HIs prøve fra 2019⁠–⁠2022 var 113,5 centimeter. Prøven omfattet 788 lysing fra norske farvann, og gjennomsnittet var 64,3 centimeter og 2,3 kilo, mens den tyngste veide 11,2 kilo. Hunnene var i flertall, 67,5 prosent, og hannene var kortere13. På stang er fisk over ti kilo mulig14. I HIs referanseflåte i 2023 og 2024 var lysingen nord for 62°N 50⁠–⁠120 centimeter, og den største andelen var over 8015.

Alderen er vanskelig å lese av hos lysing, men gjenfangster av merkede fisk viser at den vokser langt raskere enn tidligere antatt. Hannene blir modne ved kortere lengde enn hunnene1.

Hvor i Norge finnes lysing?

Utbredelsen går fra Mauritania i Nord-Afrika til Island og Nord-Norge. I Nordsjøen og Skagerrak forvaltes den som del av den nordlige bestanden. Lysing langs kysten nord for 62°N hører ikke til dette forvaltningsområdet1. HIs stangfiskeekspert sier at den er vanlig både langs kysten og i fjordene, nordover så langt som Trøndelag14. HIs kysttokt nord for 62°N finner mest lysing i statistisk hovedområde 6 og 7. Det er mindre lysing i Vestfjorden (hovedområde 0) og i Lofoten og Vesterålen (hovedområde 5)15.

Lysing gyter også i norske fjorder. Rødlistas ekspertkomité skriver at det er usikkert om fjordpopulasjonen kan holde bestanden oppe alene, og hvor avhengig den er av fisk som vandrer inn fra Nordsjøen7. Nord for 62°N er gyting påvist i Romsdal, i Trondheimsfjorden og langs kysten av Møre og Romsdal15. Genetiske analyser skiller Nordsjø-fisken fra fisk nord for 62°N og i Skagerrak og Kattegat1,16. SNL skriver at det er uklart om dagens bestandsinndeling fanger opp den reelle strukturen, og forfatterne av en studie fra 2017 mener én nordlig forvaltningsenhet ikke stemmer biologisk8,16.

Funn med åpen lisens i GBIF 2000⁠–⁠2025 viser hvor lysing er registrert, ikke hvor mange det er. Flest funn kommer fra Møre og Romsdal (266, eller 22,8 prosent av funnene i fylkene), Agder (228) og Rogaland (138). Finnmark (3), Akershus (7) og Troms (8) har færrest, og Oslo, Buskerud og Innlandet har ingen. 90,8 prosent av funnene i fylkene kommer fra tokt og overvåking. I 2000⁠–⁠2025 ligger 9 553 funn utenfor fylkene, enten i havet eller på den andre siden av riksgrensen, mens 1 168 ligger i fylkene17.

Er lysing på vei nordover?

Delvis. HI-forsker Olav Sigurd Kjesbu sa i 2020 at lysing sprer seg mye i den nordlige Nordsjøen, og kalte den en klimavinner3. Toktdataene beskriver derimot en utvidelse vestover og sørvestover, og siden 2016 har tettheten i Nordsjøen gått ned til omtrent 2005-nivå1,18,19.

HI skriver at tettheten i nordlige og sentrale deler av Nordsjøen økte fra 2005 til 2015, særlig om sommeren og høsten. Økningen skyldtes at stor og moden fisk trakk inn, blant annet for å gyte1. Staby og kolleger analyserte toktdata fra 1997⁠–⁠2015. De yngste aldersgruppene hadde bredt seg inn i den vestlige og sentrale delen det siste tiåret, og de eldre bredte seg gradvis vestover18. Cormon og kolleger fant i tokt fra 1991⁠–⁠2012 at sannsynligheten for overlapp mellom sei og lysing økte over tid, med en utvidelse mot sørvest og skotske farvann19. Staby og kolleger skrev i 2018 at fangstene i Nordsjøen hadde økt mye det siste tiåret, selv om det ikke var noe rettet kommersielt fiske der18.

Langs kysten nord for 62°N er dokumentasjonen tynnere. Lysing er blant bestandene HI regner som datafattige20. I kysttoktene har fangsten per innsats gått ned siden 2015 i hovedområde 7 og vært nokså lik de siste seks årene i hovedområde 6. I Vestfjorden økte den minimalt15. Fisk fra Nordsjøen og det sørlige Norskehavet har ulike kveisarter, og forskerne mener det tyder på begrenset kontakt mellom de to områdene21. HIs artikkel om stangfiske peker på at lysing har økt i Nordsjøen, og trolig også i kyststrøk, særlig på Vestlandet14. HIs klimastatus venter positiv utvikling for lysing i den nordlige bestanden fram mot 20501.

Lysingåret: gyting om sommeren og høsten

Gyting. Gytingen foregår mellom juni og oktober, både i Nordsjøen og ved kysten av Møre og Romsdal, mens lysingen i Biscayabukten gyter hele året1. HI-rapportene snevrer perioden inn til juli–oktober. I Nordsjøen foregår gytingen på 80⁠–⁠130 meters dyp ifølge rapporten fra 2025, og på 80⁠–⁠200 meter og 6⁠–⁠9 °C ifølge rapporten fra 202313,15. Moden fisk trekker om våren til grunnere vann i den nordlige Nordsjøen for å gyte15. Eldre lysing er mest tallrik der om sommeren, noe en studie tolker som en årlig tilstrømning knyttet til gyting13,18. En studie av lysing fra Vestlandskysten og Biscayabukten fant trommemuskler. Hos modne hanner vokste musklene raskt med lengden, men nesten ikke hos modne hunner, og forskerne mener hannene trolig kan lage lyder under gytingen22.

Resten av året. I Nordsjøens nordlige og sørøstlige del, der tettheten av stor, moden fisk øker om våren, er det fra sen høst og utover vinteren stort sett små, umodne fisk15. Yngre fisk blir i Nordsjøen de første årene og forlater området før den trolig vender tilbake som moden13,18.

Hva spiser lysing?

Lysing er en rovfisk. Den tar både fisk fra de frie vannmassene og bunnfisk, blant annet sei, makrell, øyepål, sild og kolmule, i tillegg til reker og krill1. HIs rapport fra 2023 nevner også vassild13. Ung lysing lever trolig av krepsdyr8. Lysing spiser også lysing, men hvor mye avhenger av området og størrelsen på fisken1. HI beskriver den som ukresen, og som en fisk som tar det meste som svømmer forbi2.

Om dagen holder lysing seg nær bunnen, mens den om natten kan søke opp i vannmassene for å finne mat8,15. Dypet er oppgitt ulikt: 30⁠–⁠600 meter på HIs temaside, 50⁠–⁠500 meter om dagen i HIs rapport fra 2023, og gjerne 30⁠–⁠1000 meter hos SNL1,8,13.

Er lysing truet?

Nei, ikke ifølge rødlista. Lysing er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og stod også som LC i 2015 og 20107.

Bestanden. Den nordlige bestanden omfatter hele Nordsjøen sør for 62°N, farvannene vest for Irland og havet nord for Biscayabukten1,4. Gytebestanden av hunnfisk er anslått til 98 611 tonn i 2026, etter en topp på 293 302 tonn i 2015 i samme vurdering. ICES plasserer den over både grensen Blim (61 563 tonn) og føre-var-nivået MSY Btrigger (78 405 tonn). Fiskedødeligheten var 0,24 i 2025, like høy som nivået for maksimalt langtidsutbytte4. ICES begrunner nedgangen i rådet for 2027 med fallende bestandstrend og en liten nedjustering av bestanden4–6. ICES har også endret hvordan rekrutteringen anslås, fordi den gamle metoden ga svært høye tall for siste år som senere måtte justeres ned4.

Forvaltning. HIs rapport fra 2025 skriver at norsk fartøysfangst av lysing ikke er kvoteregulert. På kvoterådssiden for 2027 skriver HI at deler av fisket er uten kvoteregulering, og at avtalt kvote for 2026 derfor ikke er oppgitt5,15. ICES opplyser at det ikke finnes avtalt TAC for norske farvann i delområde 44. Regjeringen skriver i Meld. St. 5 (2025⁠–⁠2026) at EU i kvotebyttet med Norge får lysing, breiflabb og andre bestander i Nordsjøen23. Minstemålet er 30 centimeter24,25. I garnfiske etter blant annet lysing vest for Lindesnes–Hanstholmen og sør for 62°N er garn med mindre maskevidde enn 148 millimeter forbudt utenfor fire nautiske mil fra grunnlinjene. Forskriften er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet og sist endret 14. september 202624.

Norsk fangst: opp til 2016, lavere i 2025

Ifølge HI økte de norske totalfangstene av lysing fra 1 200 tonn i 2007 til over 7 000 tonn i 20161. I Nordsjøen og Skagerrak-Kattegat økte norske fartøyers fangst fra under 400 tonn i 2005 til nesten 6 000 tonn i 2016, og landingene var rundt 1 270 tonn i 2024. HI oppgir at trål har tatt rundt 43 prosent av fangsten i Nordsjøen og Skagerrak-Kattegat siden 2020, mens snurrevad var litt over 30 prosent av fangsten og garn under 25 prosent av landingene i 2024. Det meste i Nordsjøen tas i den nordlige delen15.

Nord for 62°N lå norske fartøyers fangst rundt 600 tonn i 2005⁠–⁠2011, mellom 800 og 1 100 tonn deretter, med toppen på 1 630 tonn i 2021, og landingene var rundt 850 tonn i 2024. Der har garn stått for 70⁠–⁠90 prosent av fangsten siden 201815.

For hele den nordlige bestanden anslår ICES fangsten i 2025 til 51 834 tonn. Frankrike tok 22 557 tonn og Spania 16 322, mens Norge sto for 1 580. Garn tok 49,6 prosent, trål 25,1, line 17,1 og uspesifisert redskap 8,24.

Fritidsfiske etter lysing

Minstemålet gjelder alle som fisker i sjøen, også deg som fritidsfisker24,25. Lengden måles fra snutespissen til enden av de ytterste halestrålene24. Som fritidsfisker kan du bruke håndholdte redskaper som stang og håndsnøre, maskindrevet jukse eller dorg, garn inntil 210 meter og liner med inntil 300 angler. Reglene gjelder fiske fra land og fra båt som ikke står i Fiskeridirektoratets fartøyregister, og lokale avgrensinger kan komme i tillegg. Sjekk Fiskeridirektoratets generelle regler for fritidsfiske før du drar ut. Du må holde 100 meter unna oppdrettsanlegg og kan ikke bruke levende dyr eller fisk som agn26.

HI skriver at interessen for målrettet fritidsfiske etter lysing langs kysten øker2. På Vestlandet tok stangfisket etter lysing fart for rundt ti år før HI-artikkelen fra 2023, ifølge Hinriksson. HIs stangfiskeekspert Jan Hinriksson anbefaler å fiske fra båt med stort agn, helst en hel makrell eller minst en halv filet. Han råder deg til å lete etter flat mudderbunn mellom 70 og 150 meter, helst nær dypere vann og med litt strøm. Utstyret han anbefaler, er en stor krok, en fortom på 20⁠–⁠30 centimeter som er omtrent en millimeter tykk, og et søkke på 200⁠–⁠400 gram14.

Hinriksson sier at lysingen ofte ligger på bunnen i fint vær, og at du ellers kan jobbe deg langsomt oppover til 50 meter og ned igjen, med pauser underveis. Fisken angriper nedenfra og står en stund i ro med agnet. Hinriksson sier at du ikke skal løfte stanga for tidlig, og at fisken skal ha en «kunstpause». Han mener lysing er arten der kunstig lys virker best. Tennene er så skarpe at du kanskje ikke merker at du får et kutt. HI skriver at det kan lønne seg å ha en lang og kraftig tang i båten, så kroken blir lettere å få ut14. HIs artikkel beskriver fisken som søt og mild og enkel å filetere8,14.

Kveis, miljøgifter og lever

Kveis er vanlig i lysing. I en studie av fisk fra Nordsjøen og det sørlige Norskehavet var alle fiskene infisert med Anisakis simplex. Hver fisk hadde i snitt 840 larver, og i muskelen i fremre del av buken var snittet 7627. Ifølge HI-forskeren Paolo Cipriani er nivåene langt høyere enn hos torsk, hyse og sei i samme farvann21. Forfatterne skriver at mengden kan være en potensiell helserisiko for forbrukerne27.

HI undersøkte filet av 788 lysing fanget i 2019⁠–⁠2022, og nivåene av miljøgifter lå for det aller meste godt under grenseverdiene, også i de største fiskene. Tre fisk lå over grenseverdien for kvikksølv i filet, og HI knytter overskridelsene i stor grad til et hotspot ved det gamle avfallsdeponiet i Kollevåg på Askøy2,13. I en studie av kvikksølv i lysing var snittet 0,114 mg/kg våtvekt på referansestasjoner i Norge og 0,271 mg/kg ved deponiet30. Kvikksølvet fra deponiet hadde et annet «fingeravtrykk» enn kvikksølvet i fisk fra resten av kysten31. HI skriver at både kvikksølv og PCB lå over grensene i fisk fanget nær Kollevåg2,13. To filetprøver lå over grensen for PCB613.

Leveren er en annen sak. Lysing lagrer mye fett i leveren, i snitt 45,7 gram per 100 gram. I HI-undersøkelsen lå 6 av 32 leverprøver over grensen for PCB6, og 2 over grensen for dioksiner og dioksinlignende PCB13.

Gravide. Mattilsynets side for gravide (publisert 17. mars 2025) råder dem til å unngå fisk og skalldyr fanget nær nåværende eller tidligere industriområder og å variere mellom mager og fet fisk. Mattilsynet ber dem også la være å spise sjømat som kan inneholde mye fremmedstoffer. Listen nevner blant annet ferskvannsfisk fra selvfangst, blåkveite over tre kilo, fiskelever, brunmat i krabbe og fisk Mattilsynet kaller eksotisk: hai, sverdfisk, skater og fersk tunfisk34.