Lake

Kjennetegn: skjeggtråd, to ryggfinner og marmorert kropp

Laken har to ryggfinner, én kort og én lang, og en lang gattfinne. Under underkjeven sitter en skjeggtråd. Kroppen er marmorert i svart over gulbrun bunnfarge, og buken er lys og nesten hvit1.

Lake eller ål?

Hos ålen utgjør rygg-, hale- og gattfinnen én sammenhengende finnekant. Kroppen er slangeformet, og bakkroppen er noe sammentrykt fra sidene5. Laken har i stedet to ryggfinner og en skjeggtråd under underkjeven1.

Lake eller gjedde?

Gjedda har bare én ryggfinne, og den står langt bak på kroppen, over gattfinnen. Kroppen er langstrakt, snuten bred og flat, og tennene er mange og kvasse. Gjedda lever stort sett av fisk gjennom hele livet6.

Kjennetegn

Størrelse og alder

Ifølge Store norske leksikon kan laken nå 6 kilo eller mer i Norge, og i Sibir skal den kunne bli 34 kilo1. Norgesrekorden i Villmarkslivs liste over sportsfiskerekorder, oppdatert 24. november 2025, er 7,00 kilo. Fisken ble tatt i Kvesjøen 17. april 19767.

Størrelsen varierer mellom innsjøer. I en studie fra 1992 av to nabosjøer i Sørøst-Norge var den modellerte maksimallengden 40,5 centimeter i Øgderen og 69,5 centimeter i Rødenes. Laken vokste saktere i Øgderen. I Øgderen var det få fisk over 40 centimeter, mens en stor del av fangsten i Rødenes var lengre8.

Garnfangstene i de to innsjøene inneholdt lake på mellom 2 og 12 år, og fisk på 4, 5 og 6 år var vanligst i begge8. Det er alderen på fisken som gikk i garn, ikke en øvre grense for arten.

Hvor i Norge finnes laken?

Laken kom østfra og er vanlig i flere norske vassdrag, blant dem Halden- og Glommavassdraget. Den finnes i Mjøsa og videre opp Gudbrandsdalslågen til Losnavatnet. Laken har også kommet inn i Trysilelvvassdraget, der den lever i mange innsjøer, blant annet Femunden. I Enningdalsvassdraget i Østfold, Norges sørøstligste vassdrag, finnes det ikke lake, ifølge Rødlista 2021, som viser til Hesthagen m.fl. 20172.

Lenger nord finnes laken i Neavassdraget i Trøndelag helt ned til Selbusjøen, og i flere vassdrag i den nordlige delen av fylket. Rødlista 2021 oppgir at laken i Troms er begrenset til Reisa, Kvænangen, Signaldal og Bardu/Målselv, og viser til en rapport fra 2004. I Finnmark er den svært vanlig, både i innlandet (Alta/Kautokeino) og i de nordøstlige vassdragene (Pasvik). Rødlistas fylkesoversikt, som bruker fylkene slik de var i 2018, oppgir «Ingen» for lake i Nordland2. NINAs fylkesvise oversikt fra 2016 lister lake blant artene som er naturlig utbredt i Norge, men innført til Nordland3. I Narvik kommune er laken i ett vassdrag flyttet gjennom et tunnelsystem i forbindelse med en kraftutbygging, ifølge NINA-rapporten fra 20229.

Hvor mange innsjøer som har lake, er et anslag. Rødlista oppgir at det skal finnes lake i 1 000⁠–⁠1 500 innsjøer, og viser til Rask m.fl. fra 20002.

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor og når folk har registrert lake, ikke hvor mange som finnes. Av 429 analyserte funn fra 2000 til 2025 kommer flest fra Østfold (116), Innlandet (77), Trøndelag (74), Akershus (65), Troms (46) og Finnmark (43). Nordland har 4 av de 429 funnene, Oslo 2, Møre og Romsdal 1 og Vestfold 110.

Flyttet av mennesker: lake i nye vann

NINA har samlet eksempler på lake som er flyttet, satt ut eller spredd via tekniske inngrep3,9. I perioden 2013⁠–⁠2021 registrerte NINA seks spredningshendelser av lake9.

Reguleringer og overføringstunneler har flyttet lake i Trøndelag. I forbindelse med reguleringen av Neavassdraget ble lake overført fra Sellisjøen til Gammelvollsjøen. Jonsvatnet sørøst for Trondheim fikk sin lake fra Selbusjøen, overført etter at en overføringstunnel åpnet i 1978. Røshaugtjønna i Meråker ligger høyere enn noen annen kjent lakelokalitet i Nord-Trøndelag, og laken der er trolig satt ut av gruvearbeidere3.

I minst to innsjøer i Ringebu, vest for Lågen, er lake innført, og NINA skriver at det kan dreie seg om bevisste utsettinger. Før andre verdenskrig ble lake satt ut i Skovatn i Troms sammen med aure fra et gårdsklekkeri, trolig fordi yngel eller befruktet rogn fulgte med settefisken. NINA nevner også at lake har spredt seg uønsket til flere innsjøer lenger ned i Barduvassdraget3.

Fordi laken er en effektiv rovfisk, kunne den ifølge NINA bidra til å holde røyebestandene lave, noe samer har kjent til. Det er registrert nærmere 50 innsjøer med både røye og lake i Kvænangen og Kautokeino, og noen av lakebestandene kan være utsatt, ifølge NINA3.

En liten lake, 10⁠–⁠15 centimeter lang, ble fanget i 2014 eller 2015 i et tjern sør for Iptojavri i Narvik. Den kom mest sannsynlig fra svensk side gjennom en kraftverkstunnel, mener NINA. Prøvefiske i 2018 ga lake i Tjårdavatnet, Iptojavri og Gustaveriksonvatnet. NINA vurderer selvreproduserende bestander som sannsynlige, men peker på at det også kan være innvandring gjennom tunnelsystemet. Blant fiskene var det individer på fire og fem år. NINA skriver at laken kan spre seg videre ned til den lakseførende delen av Skjoma via Sørdalselva, gjennom et tidligere overløp på dammen ved Iptojavri9.

Bilder fra Bergsvannet i Holmestrand sommeren 2021 viste noe som så ut som en lake. Siden det ikke er kjent lake i vassdraget, mistenker NINA utsetting9.

Hva gjør laken med røya?

Forskere sammenlignet røye i to innsjøer med lake og to uten lake i subarktisk Norge. Der laken var tallrik, brukte hele røyebestanden hovedsakelig de frie vannmassene. Med få lake eller uten lake levde røya mest av bunndyr i strandsonen. Forskerne fant høyt predasjonspress fra lake på ung røye langs bunnsonene. Røya spiste mye dyreplankton, og det ga høyt smittepress fra bendelormlarver (Diphyllobothrium), som overføres via hoppekreps11.

Lakeåret: gyting om vinteren og eggenes temperatur

Gyting. Laken gyter om vinteren, og når gytetiden nærmer seg, trekker den opp på grunnere vann1. SLU Artdatabanken kaller den en kaldtvannsfisk som gyter midt på vinteren12. Hver hunn kan legge fra drøyt 30 000 til 5 millioner egg. Gytingen skjer ved omtrent 0,5⁠–⁠4 °C og på 2 til 50 meters dyp1.

Ulike gytetider. I én finsk innsjø, Konnevesi, pekte intervjuer og fangstprøver på to former av lake: en som gyter i strandsonen i slutten av februar, og en som gyter dypt, rundt 30 meter, i slutten av mars13.

Egg og temperatur. To laboratorieforsøk undersøkte temperatur og lakeegg på hver sin måte. I forsøket fra 2026 ble egg fra en vesteuropeisk bestand holdt ved fem konstante temperaturer: 2, 4, 6, 8 og 10 °C. Klekkesuksessen var høyest ved 4 og 6 °C og kraftig redusert ved 2, 8 og 10 °C14. Forsøket fra 2021 så i stedet på oppvarming mellom 4,0 og 5,5 °C i embryoenes første 25 døgngrader. Både syklisk og konstant oppvarming ga tydelige misdannelser og dødelighet hos protolarvene. Forskerne bak forsøket fra 2021 konkluderte at det er avgjørende å holde vanntemperaturen under 3 °C i minst de to første ukene av utviklingen, og at isdekte gytehabitater er viktige. De anbefaler at vannkraftdrift unngår kortvarige temperaturtopper under lakens vintergyting, særlig hvis utslippet fra magasinet overstiger 4 °C15.

Nattjeger på bunnen

Ifølge SNL er laken stort sett aktiv om natten, og som regel står den dypt i store innsjøer og elver1. Da det ble fisket med bunngarn i Mjøsa i september 2018, gikk 22 lake i garnene, og flest lake ble tatt dypere enn 15 meter16. En masteroppgave fra 2012 fant at karbonisotoper tyder på at laken i Snåsavatnet henter næringen i profundalen, den dype bunnsonen17. Små lake holder seg ofte nær land om sommeren, mens større fisk går til kaldt vann lenger ned, ifølge SLU Artdatabanken12.

I en kanadisk studie fra 2015 fulgte forskere fire lake med akustisk telemetri i en subarktisk innsjø gjennom den isfrie delen av året, fra juni til september. Fiskene stod på dypere vann om dagen og steg opp langs steinete bunn til grunnere vann om natten. Økt aktivitet på grunt vann tyder på at de da spiser. Tidlig på sommeren, mens det var lyst nesten hele døgnet, vandret fiskene lite. Vandringen økte mot midten av sommeren, da natten ble mer markert18.

Hva spiser laken?

SNL kaller laken en rovfisk som lever av krepsdyr og småfisk nær bunnen1. Kosten endrer seg med størrelsen. I en undersøkelse fra Pasvikvassdraget, som ligger i Nord-Norge og Russland, gikk laken over fra bunndyr til fisk etter hvert som den vokste. Sik var det viktigste byttet for stor lake, og nipigget stingsild var også et viktig bytte. Abbor, gjedde og lake holdt seg alle mest i bunnhabitatene. Blant de fiskespisende størrelsesgruppene overlappet byttevalget sterkt mellom de tre artene19.

Kosten varierer også mellom innsjøer. I en studie fra 1992 undersøkte Vøllestad vekst og føde hos lake i to nabosjøer i Sørøst-Norge. I Øgderen åt laken mest hork, krøkle og pungreke (Mysis relicta). I Rødenes åt den også mye av to marflo-arter, som Vøllestad mener er viktig føde særlig for yngre lake8. En masteroppgave fra 2012 fant at pungreke utgjorde størstedelen av mageinnholdet hos lake i Snåsavatnet, sammen med andre virvelløse dyr og fisk17.

Lake som mat og Mattilsynets råd om lever

SNL beskriver lakekjøttet som fast og hvitt og skriver at det smaker godt1. I en oversiktsartikkel fra 2024 om lake i akvakultur kalles både rogn og lever delikatesser20. SLU Artdatabanken skriver at ryggfileten er ettertraktet, og leveren er spesielt stor og fettrik12.

Forskere har undersøkt lake fra Mjøsa. En studie fra 2013 omtaler Mjøsa som kjent for å være forurenset av bromerte flammehemmere (PBDE) fra lokal industri. Studien tok prøver av lake i Mjøsa og i Losna, en mindre forurenset innsjø i nærheten, i 2005⁠–⁠2008, og målte miljøgifter i leveren. Lake fra Mjøsa hadde flere ytre og indre skader, mer parasitter og lavere fettinnhold i leveren enn lake fra Losna. Forfatterne mener at det høye forurensningsnivået kan ha en negativ effekt på helsetilstanden til villfisken i innsjøen21. Mjøsa kalles Norges største ferskvannsmagasin, og store mengder miljøgifter er ifølge Olsvik og kolleger tilført innsjøen gjennom det siste hundreåret22.

Kvikksølv i Snåsavatnet. En masteroppgave fra 2012 undersøkte kvikksølv, diett og vekst hos ørret, røye og lake i Snåsavatnet sommeren 2010. Lake hadde de høyeste kvikksølvkonsentrasjonene av de tre artene, med 0,38⁠–⁠0,96 milligram per kilo våtvekt. Konsentrasjonen økte med vekt, lengde og alder17.

Fiske etter lake

Sportsfiskere tar lake med kastesluk, lakekors og pilk på isen. Andre redskaper er ruser, garn, teiner (lakestrut) og line1. Lake står på listen over arter det er tillatt å fiske etter i innlandsfiskeforskriften. Kommunen kan forby fiske av arter på listen hvis arten lokalt eller regionalt er truet. Statsforvalteren eller fylkeskommunen kan fastsette regler om fisketid, redskap, fangstmetoder og bifangst23.

Ifølge Miljødirektoratet kan du fiske innlandsfisk i utmark, fra land eller båt, når du har kjøpt fiskekort av grunneieren. For barn under 16 år gjelder egne regler: de slipper kortet og kan fiske uten å betale fra 1. januar til 20. august, men ikke i vassdrag med laks, sjøørret eller sjørøye. Mange steder har dessuten lokale fiskeregler24.

Status og forvaltning

Rødlista. Laken er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, slik den også var i 2015 og 2010. Vurderingen er gjort av ekspertkomiteen for fisker og ble publisert 24. november 20212.

Forvaltning. Lakse- og innlandsfiskeloven ble sist endret i 2025, og innlandsfiskeforskriften i 202123,25. Uten tillatelse fra departementet (Miljødirektoratet) må ingen sette i verk kultiveringstiltak for innlandsfisk25. Statsforvalteren kan gi tillatelse til utsetting av innlandsfisk som ikke forvaltes av fylkeskommunen26.

Bestandsutvikling og klima

Ifølge Rødlista for Norge finnes det ingen undersøkelser som tilsier negativ bestandsutvikling hos lake2.

ØKOSTOR-rapporten fra 2019 omtaler lake i to store innsjøer. Fremmede arter preger fiskesamfunnet i Selbusjøen, undersøkt i 2016. Der ble pungreke satt ut i 1973. Ifølge rapporten har røyebestanden gått tilbake med over 90 prosent siden 1980-tallet, fordi pungreken har beitet ned krepsdyrplanktonet. Samtidig har tettheten av lake økt. For Altevatnet sammenligner rapporten prøvefisket i 2018 med 2009 på de fem vestligste garnstasjonene. Artsfordelingen i bunngarnfangstene ser ut til å ha endret seg svært lite, med en nedgang i andelen lake. Fiskesamfunnet virker relativt stabilt, men rapporten kaller fiskesamfunnet åpenbart sterkt påvirket av reguleringen27.

SLU Artdatabanken regner laken blant artene som får det verre i et varmere klima. Den unngår vann varmere enn 11⁠–⁠14 grader, oppgir SLU, og over 20 grader blir den inaktiv og lever på fettforrådet i den store leveren12. I Bulgaria beskriver en studie fra 2020 at lakebestanden i Donau gikk dramatisk tilbake de siste to tiårene. Varmere vann og oppsplittede sideelver regnes som hovedtrusler, og arten er klassifisert som sterkt truet der28.