Kolmule

Kjennetegn: svart munnhule og ingen skjeggtråd

Kolmule hører til torskefamilien1,5. Ryggen er blågrå, sidene sølvgrå og buken hvit. Fisken har tre ryggfinner. De to første er like store, og det er god avstand mellom dem5. Skjeggtråd mangler, og det skiller den fra mange lignende torskefisker1,5. HI nevner også «tett sidelinje» som særtrekk1.

Navnet har trolig sammenheng med den svarte innsiden av munnen og gjellelokkene. Andre norske navn er blågunnar, blåhvitting og kolkjeft. Store norske leksikon forklarer navnet blåhvitting med at kolmule kan likne litt på hvitting. På engelsk heter fisken «blue whiting»1,5.

Slik skiller du kolmule fra hvitting, lysing og sei

Hos hvitting sitter det en mørk flekk ved brystfinnen, og sidelinjen er svakt buet. Voksne hvitting mangler skjeggtråd, akkurat som kolmule1,5,6. Hvittingen er vanligvis en bunnfisk på 10⁠–⁠200 meters dyp6. Kolmule er derimot en pelagisk art som oftest finnes på 100⁠–⁠600 meter1,5.

Lysing hører til lysingfamilien, kolmule til torskefamilien1,5,7,8. Lysing kan bli 140 centimeter lang og har to ryggfinner og én gattfinne7,8. Kolmule blir sjelden over 50 centimeter og har tre ryggfinner1,5. Begge kalles kolkjeft, og begge har svart munnhule1,5,7,8.

Sei blir langt større: den nordaustarktiske seien kan nå 130 centimeter og 20 kilo, ifølge HI9. Den har en lys, nesten rett sidelinje10. Sei er dessuten en av fiskene som spiser kolmule1,9.

Kjennetegn

Hvor stor er en kolmule?

Kolmule er småvokst. Den kan bli opptil 50 centimeter og 800 gram, og sjelden større1,5. Kolmule kan bli opptil 20 år gammel, men få blir eldre enn 10 år1. Ifølge HIs klimavurdering blir kolmulen kjønnsmoden når den er 2⁠–⁠3 år, og rødlista regner generasjonstiden til 4 år11,12.

Fisk på samme alder er ikke like store fra år til år. En studie fra 2015 fant at gjennomsnittlig lengde varierte med rundt ±6 prosent i 2004⁠–⁠2011, og gjennomsnittlig vekt med ±22 prosent i 1981⁠–⁠2013. Forskerne forklarer variasjonen med næringsforholdene. Viktigst er negativ tetthetsavhengighet, altså at veksten avtar når tettheten øker, og i tillegg tilgangen på mat. De fant også en negativ langsiktig temperatureffekt på hvor stor fisken blir som voksen13.

Hvor i Norge finnes kolmulen?

Kolmule lever i Nord-Atlanteren, helt fra Marokko i sør til Svalbard i nord, og i Middelhavet1. I Norskehavet vokste både utbredelsen og mengden fram til 2003, før bestanden falt kraftig. Trenden snudde i 2011, og siden har det vært en del variasjon, skriver Miljøstatus14.

Langs kysten er kolmule alminnelig i mange fjorder, ifølge Store norske leksikon5. I noen fjorder og i Barentshavet finnes lokale bestandskomponenter. HI skriver likevel at de store kolmulemengdene som er sett i Barentshavet de siste årene, er en del av hovedkomponenten fra Atlanterhavet1. Rødlista skriver at det finnes lokale bestander som gyter i fjorder og andre kystområder, men at de er dårlig undersøkt og ikke har noen egen overvåking12. I Barentshavet skrev forfatterne av en studie utgitt i 2010 at mengden og utbredelsen hadde økt dramatisk de siste årene15. På HIs vintertokt der er kolmule ofte meget vanlig1.

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor kolmule er registrert, ikke hvor mange det finnes. I 2000⁠–⁠2025 ligger 3 128 slike funn innenfor fylkene. Finnmark har 1 007 av dem, Nordland 636, Troms 455 og Agder 221. Østfold og Akershus har ett funn hver. I tillegg ligger 12 752 funn utenfor fylkesgrensene, og de er ikke med i fylketallene. Ett datasett, fra HIs forsknings- og leiefartøy, står for 2 997 av de 3 128 funnene, så fylketallene viser også hvor datasettet har hentet inn funn16.

Forvaltningen behandler kolmulen i Nordøst-Atlanteren som én bestand. HI skriver at bestanden likevel kan deles i en nordlig og en sørlig hovedkomponent, og at skillet grovt sett går på Porcupinebanken, vest for Irland1. En oversiktsartikkel fra 2025 beskriver kolmule som en metabestand av stasjonære og vandrende delbestander, der én forvaltningsenhet ikke tar hensyn til strukturen. Ifølge oversiktsartikkelen peker genetiske data, otolitter, parasitter og livshistoriedata mot relativt adskilte nordlige og sørlige delbestander, blandingssoner og stasjonære grupper. Den samme artikkelen finner støtte for delvis vandring (partial migration), der både vandrende og stasjonære grupper bidrar til den romlige strukturen17.

Kolmuleåret: gyting vest for Irland, oppvekst og beite i Norskehavet

Gyting. Hver vinter trekker voksen kolmule mot gytefeltene på vestsiden av De britiske øyer1. Gytetiden er februar–april1,5. Hovedgyteområdet ligger langs kanten av kontinentalsokkelen og på Rockall-platået, og noe gyting skjer i norske fjorder. Hver hunn gyter flere eggporsjoner i løpet av sesongen11. Norge startet gytetoktene våren 1972, og siden 1979 har de, med noen få unntak, gått hvert år. Siden 2004 har ICES koordinert toktene, som varer fra 20. mars til om lag 10. april1.

Forskere brukte 55 år med larveobservasjoner fra Continuous Plankton Recorder-undersøkelsen for å se hvor gytingen foregår. Larvene ble bare funnet i vann med saltholdighet mellom 35,3 og 35,5. Forfatterne mener at en svak nordatlantisk subpolar gyre kan forklare hvorfor arealet med egnet gytehabitat har endret seg, etter deres anslag med en faktor på opptil 2,5. Når gyren er svak, kan salt, subtropisk vann bre seg i gyteområdet18.

Oppvekst. Havstrømmene bærer egg og larver videre, og hvor de havner, varierer mellom årene. Larver fra gytingen vest for Irland kan drive både mot Norskehavet og mot Biscayabukta1.

Beite. Etter gytingen vender kolmulen om våren tilbake til Norskehavet, som er hovedbeiteområdet11. Der beiter den om våren og sommeren19. Bestanden telles akustisk i Norskehavet under toktene i mai og juli1.

Hva spiser kolmulen, og hvem spiser den?

Krill og amfipoder utgjør mesteparten av føden. De største kolmulene tar også småfisk, deriblant kolmule i yngre aldersgrupper1.

En studie med mageprøver fra 12 overvåkingstokt i Norskehavet i 2005⁠–⁠2010 fant at kolmulen overlappet lite i diett med makrell og sild. Større byttedyr som krill og amfipoder dominerte, og mageinnholdet økte med lengden. Alle tre artene hadde oftere mat i magen når temperaturen var lavere19. I tokt i juli 2004 og 2006 var kolmule knyttet til kaldt, byttedyrrikt arktisk vann og makrell til varmt atlantisk vann20. Ifølge HI hender det likevel at kolmulen må konkurrere med sild og makrell om maten, mest de yngste på 0 og 1 år, som står høyere i vannet enn de eldre1.

I Barentshavet fant Dolgov og kolleger 54 byttearter eller grupper, med krill som hovedbytte. Andelen fisk var størst hos stor kolmule og lenger nord. Dietten overlappet 6⁠–⁠86 prosent med andre pelagiske arter, mest med lodde der begge spiser hyperiider og krill15.

Sei, blåkveite og grindhval er blant dem som spiser kolmule, og for dem er den en viktig del av føden1. I Barentshavet var den viktigst som bytte for rovfisk der det var mest av den, men totalt sett så den ut til å bety lite for fiskespisende fisk15.

Dyp og døgnrytme: opp om natten, ned om dagen

Kolmulen vandrer opp og ned i vannet i løpet av døgnet og kan da komme nær overflaten. HI regner 100⁠–⁠600 meter som dypet der den er mest alminnelig, og på grunt vann kan den stå nær bunnen1. I en analyse av 12 års tokt i Norskehavet hadde kolmulen en jevn vertikal vandring, med mediandyp 325 meter om dagen og 265 meter om natten. Fisken sto stort sett i ett lag og lå grunnest i frontområdene21.

Store svingninger i bestanden: det forskerne vet og ikke vet

Hvor mange kolmule er det? ICES oppgir gytebestanden i tonn per år, som estimater med 95 prosent konfidensintervall. Gytebestanden har svingt mye. I vurderingen fra 2026 er estimatet 4 255 923 tonn for 2000, 6 842 883 tonn for 2003, 2 663 141 tonn for 2010 og 5 087 028 tonn for 20253.

Payne og kolleger beskriver en kraftig oppgang på slutten av 1990-tallet, drevet av åtte uvanlig sterke årsklasser. Etter 2005 falt bestanden like brått da rekrutteringen gikk tilbake til det gamle nivået. Samtidige endringer i den nordatlantiske subpolare gyren og i rekrutteringen tyder på en årsakssammenheng, og på at rekrutteringen kanskje kan varsles. Studien setter fram to hypoteser. Den ene er at den store makrellbestanden beiter på kolmulens ungfisk før de blir rekruttert, og at gyren styrer hvor mye artene overlapper. Den andre er at endringer i det fysiske miljøet har gitt larver og ungfisk andre mengder, typer og tilgang på mat. De kom ikke fram til sikre konklusjoner om hvilken som stemmer22.

Årsklassene fra 2005⁠–⁠2009 var mye svakere enn de ti årene før. Deretter var 2014, 2020 og 2021 sterke, mens 2016⁠–⁠2018 igjen var svært svake. Som årsak til trendene peker Miljøstatus på at kolmulen påvirkes av temperaturen i sjøen og av dyreplanktonet, og trolig også av hvor mye sild og makrell det er14.

Rekrutteringen de siste årene har gått opp og ned. ICES regner 2020- og 2021-årsklassen blant de høyeste i serien, 2022- og 2023-årsklassen som små og 2024-årsklassen som sterk. Faller rekrutteringen i flere år etter en høyperiode, kan gytebestanden synke raskt. Toktindeksen tydet på god rekruttering for 2025-årsklassen3. På maitoktet i Norskehavet i 2026 registrerte forskerne omtrent 17 prosent mer kolmule enn året før, og HI anslår at ettåringene var 230 prosent og toåringene 170 prosent over gjennomsnittet for 2008⁠–⁠202523. Makrelltoktet i juli viste rundt 14 prosent mer kolmule enn i 2025. HI minner om at slike estimater ikke inngår i ICES' bestandsvurdering24. Begge toktresultatene er foreløpige23,24.

HIs klimastatus venter en positiv utvikling for kolmule fram mot 20501. En vurdering av 39 fiskeressurser i Nordøst-Atlanteren, med utslippsscenarioet RCP4.5 fram mot 2050, fant at de fleste vurderte bestandene reagerer positivt25.

Status og forvaltning

Rødlista. Kolmule er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010. Rødlista skriver at rekrutteringen varierer, og at kyststatenes uenighet om andeler har gitt et høyere uttak enn anbefalt, men at arten likevel er livskraftig. De nyeste bestandsberegningene i 2021 viste ifølge rødlista en økning i gytebestanden på ca. 18 prosent fra 2007 til 201912. ICES' vurdering fra 2026 har nyere estimater for de samme årene: 4 657 359 tonn i 2007 og 4 943 718 tonn i 20193. Rødlista oppgir at norske områder har 25⁠–⁠50 prosent av den europeiske bestanden, men skriver samtidig at det er vanskelig å si noe om den norske andelen, fordi arten vandrer mellom gyte- og beiteområder12.

Rådet for 2027. ICES råder til at fangsten i 2027 ikke blir større enn 1 064 191 tonn3,26,27. Det er 25 prosent mer enn rådet for 2026, som var 851 344 tonn, og den største økningen forvaltningsstrategien tillater fra ett år til det neste3,27. ICES begrunner økningen med den innkommende 2024-årsklassen, med at bestanden ventes å vokse fra 2026 til 2027, og med at bildet av bestanden de siste årene er justert opp3. Miljøstatus forklarer høstingsregelen slik: Ligger gytebestanden over 2,25 millioner tonn, skal kvoten svare til en fiskedødelighet på 0,32. Under det nivået skal en lavere fiskedødelighet brukes3,14. ICES kaller de to verdiene referansepunkter: MSY Btrigger for gytebestanden og FMSY for fiskedødeligheten. I ICES' vurdering er gytebestanden over MSY Btrigger, men fiskedødeligheten for 2026 anslås til 0,40 (aldersgruppene 3⁠–⁠7, basert på foreløpige fangsttall), over FMSY på 0,323.

Avtaler mellom landene. Forvaltningsstrategien er avtalt av EU, Færøyene, Island og Norge, og fra 2021 også av Storbritannia. ICES har vurdert den som forenlig med føre-var-tilnærmingen3. Ifølge HI kom en første internasjonal avtale i 2005, og kyststatene kom til enighet om en langsiktig strategi i 2008. Siden 2013 har de vært uenige om fordelingen av totalkvoten1.

Kvoter for 2026. Fem kyststater deler forvaltningen: Norge, Færøyene, Island, EU og Storbritannia4. Norske fartøy kan fiske og lande inntil 238 736 tonn, og 30 tonn av dette er forskningskvote28,29. Fiskeridirektoratet skriver at Norge setter kvoten etter en tradisjonell andel på 26,245 prosent av totalkvoten (TAC), regnet etter at en del er satt av til fiske i internasjonalt farvann4. Opptil 148 985 tonn kan tas i Færøyenes fiskerisone og opptil 97 905 tonn i EU-sonen28.

Hvem kan fiske? Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande kolmule i 2026, med unntak for kvotene i forskriften. Forskriften er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet, gjelder hele 2026 og er sist endret 27. mars 202628. Fartøyet må ha kolmuletrål-, pelagisk trål- eller nordsjøtråltillatelse. Per 3. oktober 2025 var det 42 fartøy med kolmuletråltillatelse og 25 med pelagisk trål- eller nordsjøtråltillatelse4. Kvoten deles med 78 prosent til kolmuletrål og 22 prosent til pelagisk trål og nordsjøtrål28,29. Kolmule som bifangst i annet fiske er ikke tillatt, med mindre den kan regnes mot fartøyets kolmulekvote eller fartøyet står uten adgang til kolmulefisket28.

Fangst: hele bestanden og de norske fartøyene

ICES anslår fangsten fra hele bestanden til 2 380 161 tonn i 2004 og 103 620 tonn i 2011. I 2025 ble 99 prosent av fangsten tatt med pelagisk trål3. Norges Sildesalgslag oppgir ringnot, trål og snurpenot som redskaper i kolmulefisket2. Miljøstatus (sist oppdatert 1. desember 2025) skriver at fisket økte kraftig i 1970-årene. Norske fiskere tok 957 700 tonn i 2004, og av dem kom 315 000 tonn fra Norskehavet14.

ICES deler fangsten fra hele bestanden på hovedområder. I 2025 kom 1 094 585 tonn fra gyteområdet, 380 341 tonn fra de sørlige områdene og 98 247 tonn fra Nordsjøen. Norskehavsfisket, slik ICES avgrenser det (områdene 1, 2, 5.a og 14.a–b), ga 202 981 tonn i 2025 og 931 508 tonn i 20033.

Norges kvote for 2025 var 406 111 tonn: 349 549 tonn etter tradisjonell andel, 81 750 tonn byttet til fra EU og 25 188 tonn byttet bort til Russland. Per 3. oktober 2025 hadde norske fartøy fisket 393 882 tonn, viser Fiskeridirektoratets register4. For hele 2025 anslår ICES den norske fangsten til 396 302 tonn3. Norske fartøy fisket og landet 388 950 tonn året før, ifølge Fiskeridirektoratet. I 2024 tok fartøy med kolmuletråltillatelse 140 655 tonn i EU-sonen, 19 295 tonn i færøysk sone og 141 176 tonn i internasjonalt farvann. I norsk økonomisk sone tok de 1 205 tonn4. Til sammenligning anslår ICES at norske fartøy fisket 20 539 tonn i 2011 og 489 439 tonn i 20153.

Når kolmulen trekker sammen for å gyte om våren, ligger hovedfisket ved Færøyene og på bankene og kontinentalskråningen vest for De britiske øyer, skriver HI. Norge har hatt over 40 ringnotfartøyer med pelagisk trål i dette fisket1. Forskere har utviklet og prøvd et system som skal hindre at pelagisk trål tar mer enn lasteplassen rommer. Forfatterne fant at posens kapasitet kunne justeres mot en ønsket fangstmengde. I den ene fiskelåsen røk festet til lukketauet ofte, og utløserne virket av og til på uforutsigbar dybde. De skriver at fiskelåsen og utløserne må forbedres for å virke pålitelig30.

Hva brukes kolmulen til?

SSB har tall for hva kolmulen ble brukt til fram til 2018, i en serie som nå er avsluttet. Det året gikk 435 383 tonn rund vekt til mel og olje, 2 784 tonn til konsum og 261 tonn til fôr, agn og annet. Fordelingen har variert: i 2012 var tallene 15 937 tonn til mel og olje og 101 677 tonn til konsum31. Fra 1. oktober 2026 er Sildelagets minstepris for kolmule til mel og olje 4,3640 kroner per kilo2.

Norges Sildesalgslag omtaler kolmule som en god kilde til protein og omega-3-fettsyrer. Den gir også vitamin B12, niacin, selen og fosfor2.

En studie fra Nordøst-Atlanteren undersøkte 300 sild, 300 makrell og 300 kolmule for larver av Anisakis simplex, en parasitt som er kjent som årsak til sykdommen anisakiasis hos mennesker. Kolmule var den mest infiserte arten. Hos kolmule økte andelen larver i muskelen med lagringstemperaturen (5 °C mot 15 °C) og lagringstiden (24 mot 48 timer). Forfatterne skriver at 2 °C eller lavere ser ut til å hindre at larvene vandrer inn i kjøttet etter fangst32.