Familie · Laridae

Måker

Sju måkearter hekker i Norge utenom Svalbard1. Svartbaken, den største, er helst å finne ved kysten, mens fiskemåka og hettemåka også er vanlige inne i landet1,2.

Arter
6
Funn med åpen lisens
2 345 481

Oppdatert 11. oktober 2026

Les mer om måkene

Krykkje flyr lavt over grått sjøvann med vingene ned, sett fra siden, med hvitt hode, gult nebb og grå vinge med svart spiss.Foto: Jörg Hempel CC BY-SA 2.0 Wikimedia Commons

Krykkje

Rissa tridactylanordsamisk skierru

Bykrykkjene i en nordnorsk by overvintrer utenfor Newfoundland og kommer i midten av februar tilbake til nøyaktig samme hekkeplass9.

Lengde
ca.44 cm
Vekt
ca.400 g
Status
ENSterkt truet · NorgeNTNær truet · Svalbard
Funn med åpen lisens
75 836

Kategorien sterkt truet (EN) gjelder fastlandet. På Svalbard er krykkja vurdert som nær truet (NT).

Kilder: Rødlista 2021, GBIF, Artsdatabanken.

Alt om krykkja

Svartbak sitter med oppstrittet fjærdrakt på en stolpe mot blå himmel, med svart rygg og vinger, hvitt hode og bryst og gult nebb.Foto: Jan Alsvik CC BY 4.0 Artsobservasjoner

Svartbak

Larus marinusnordsamisk gáiru

Ifølge Store norske leksikon hekker ca. 24 prosent av verdens svartbaker i Norge2.

Lengde
ca.70 cm
Vekt
ca.1,5⁠–⁠2,5 kg
Status
LCLivskraftig · NorgeNTNær truet · Svalbard
Funn med åpen lisens
460 697

Livskraftig (LC) gjelder fastlands-Norge. Svalbard-bestanden er vurdert for seg og står som nær truet (NTº).

º betyr at Rødlista har justert kategorien fra det kriteriene alene ga.

Kilder: Rødlista 2021, GBIF, Artsdatabanken.

Alt om svartbaken

Gruppen

Om måkene

To måker som skiller seg ut

Krykkja er den vanligste måkearten i fuglefjellene8. Hettemåka er den eneste av de vanlige norske måkene med mørk hette, og den har hetta bare om sommeren11.

Når måker blir en plage

Ifølge FHI er det oftest gråmåke og svartbak som blir skadedyr, mens sildemåke, fiskemåke, hettemåke og krykkje gjør skade av og til1. Blir måkene forstyrret, varer bråket lenger. Fuglene som får hekkingen avbrutt, prøver oftest på nytt, eller på et annet sted i nærheten. Tråder over taket og måkeplattformer andre steder hører til tiltakene Miljødirektoratet foreslår før hekking12.

Rødlista 2021

I Rødlista 2021 er hettemåka kritisk truet (CR), krykkja sterkt truet (EN) på fastlandet og fiskemåka og gråmåka sårbare (VU)3. Fiskemåka gikk fra nær truet (NT) i 2015 til sårbar (VU) i 2021, og gråmåka fra livskraftig (LC) til sårbar, begge på grunn av bestandsnedgang3.

Sammenlignet

Gråmåke og fiskemåke er registrert oftest, krykkje sjeldnest

Antall funn er registreringer i GBIF med åpen lisens, ikke bestandstall. Tallet gjelder alle år. På artssidene bruker vi bare funn fra 2000–2025 med presis posisjon.

  1. Gråmåke664 909
  2. Fiskemåke612 142
  3. Svartbak460 697
  4. Hettemåke294 935
  5. Sildemåke236 962
  6. Krykkje75 836

Kilde: GBIF.

Kilder

  1. 1

    Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Måker (Måkefamilien – Laridae). Skadedyrhåndboka. fhi.no/sk/skadedyrhandboka/fugler/maker/ (lest 7. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag»

  2. 2

    Morten Helberg (2026). svartbak. snl.no/svartbak (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»)

  3. 3

    Artsdatabanken (2021). Vurdering av fiskemåke Larus canus Linnaeus, 1758. Norsk rødliste for arter 2021 (Norge). lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/27536 (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

  4. 4

    Jan Ove Gjershaug og Svein-Håkon Lorentsen (NINA) (2015). Fiskemåke Larus canus Linnaeus, 1758 (artsbeskrivelse). artsdatabanken.no/arter/takson/3628/beskrivelse (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

  5. 5

    Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021 (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

  6. 6

    GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). api.gbif.org/v1/occurrence/search (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

  7. 7

    Morten Helberg (2026). gråmåke. snl.no/gr%C3%A5m%C3%A5ke (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»)

  8. 8

    Jan Ove Gjershaug, Svein-Håkon Lorentsen (2015). Gråmåke Larus argentatus. Artsbeskrivelse. artsdatabanken.no/arter/takson/3624/beskrivelse (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

  9. 9

    Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2023). Urbane krykkjer har kommet for å bli. nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/urbane-krykkjer-har-kommet-for-a-bli (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse»

  10. 10

    Jan Ove Gjershaug, Svein-Håkon Lorentsen (2015). Svartbak Larus marinus. Artsbeskrivelse. artsdatabanken.no/arter/takson/3640/beskrivelse (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

  11. 11

    Store Færder Ornitologiske Stasjon. Hettemåke. Artsside. storeferder.no/hettemake.html (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst; ingen åpen lisens oppgitt

  12. 12

    Miljødirektoratet (2021). Måker som bråker – dette kan du gjøre (pressemelding, 26.3.2021). kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/17904138/maker-som-braker-dette-kan-du-gjore?publisherId=17847187 (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt

Bilder