Svartbak

Kjennetegn: svart rygg, kraftig nebb og rosa bein

Svartbaken er en stor måke, hvit bortsett fra den svarte oversiden2. Undernebbet har en rød flekk, og nebbet ellers er kraftig og gult. Beina er blekt rosa eller grårosa1,2. Vingene har tydelig avgrensede hvite spisser7. Størrelsen og de kraftige proporsjonene gjør voksne fugler lette å kjenne igjen1. Kjønnene ser like ut, men hannen er gjerne litt større2.

Vinterdrakt og ungfugl. Om vinteren får hode og hals brune strekflekker. Unge fugler er mørkspettet, og først i tredje vinter blir ryggen svart2. Svartbaken får voksen drakt etter tre til fire år1,7.

Lyd. Kallet er hes, omtrent «ack-ack»7.

Svartbak, sildemåke, gråmåke eller fiskemåke?

Sildemåka har mørk rygg som svartbaken, men beina er som regel gule, ikke rosa1. Den er også mindre og slankere, med et mindre kraftig nebb: omtrent 60 centimeter og 600⁠–⁠900 gram, mot omtrent 70 centimeter og 1 500⁠–⁠2 500 gram hos svartbaken2,7,8.

Gråmåka skiller seg fra en voksen svartbak på ryggen, som er lysegrå og ikke svart. Den er også mindre, omtrent 63 centimeter og 1 kilo9.

Fiskemåka er mye mindre, omtrent 44 centimeter og 400 gram, med blågrå rygg og lyst kjøttfargede eller gule bein10.

Ryggfargen varierer. I Norge finnes tre underarter av sildemåka, og oversiden går fra svart hos den nordlige til mørkegrå hos graellsii8. Et annet trekk er den ytterste håndsvingfjæren, der svartbaken som oftest har helt hvit tupp. Det har under én prosent av norske hekkende sildemåker1.

Ungfugler er vanskeligere. Generelt er svartbaken kraftigere bygd enn artene den forveksles med, med bredere vinger og grovere nebb og bein. Unge svartbaker kan likevel tas for unge gråmåker, og i noen grad for polarmåker og sildemåker1. Det krever mye erfaring å skille unge måker fra hverandre11.

Hvor stor er en svartbak?

Svartbaken er omtrent 70 centimeter lang, og vingespennet er 150⁠–⁠165 centimeter, ifølge BirdID ved Nord universitet2,12. Den veier omtrent 1,5⁠–⁠2,5 kilo, eller 1,1⁠–⁠2,2 kilo for hekkefugler i Norge, der ungfuglene gjerne er litt lettere1,2. Svartbaken er tyngre enn gråmåka (omtrent 1 kilo) og sildemåka (0,6⁠–⁠0,9 kilo), og regnes som en av verdens største måker1,2,8,9.

Kjennetegn

Hvor i Norge hekker svartbaken?

Svartbaken er en utpreget kystfugl. Den hekker på holmer, øyer og skjær, enten ett par for seg eller i kolonier sammen med andre måkearter1,3. På Sørlandet finnes også noen få, spredte par ved store innsjøer i innlandet3. I byer hekker den sjelden, men noen par bruker fabrikktak og lignende1.

Hoveddelen av bestanden holder til fra Stad og nordover. Strekningen Møre–Nordland har over halvparten, men det finnes sparsomt med data derfra3.

Utviklingen har gått ulikt langs kysten. I Troms og Finnmark, som i 2006 hadde anslagsvis 28 prosent av bestanden, gikk den ned med omtrent 62 prosent fra 1980 til 2013. Lenger sør økte bestanden kraftig fra 1985 til 1995, men viste en fallende tendens i 2005⁠–⁠2013, så nivået lå ikke så mye over utgangspunktet i 1980. Bestanden har økt jevnt rundt Oslofjorden fra begynnelsen av 1970-tallet til 2019, og i Telemark har økningen vært klar siden slutten av 1980-tallet. I Agder og det gamle Hordaland har bestandene vært relativt stabile eller økende3. Lokalt er bildet mer blandet. Ifølge Store Færder Ornitologiske Stasjon var bestanden svakt synkende på Færderøyene på 2000-tallet, og i Vest-Agder fulgte en nedgang etter en oppgang til slutten av 1980-tallet11. Sør i Nordland og i Sortlandssundet økte bestanden betydelig i 1996⁠–⁠2007 og 1989⁠–⁠1998. Utviklingen etter det er ukjent, og rødlista kjenner ikke til rapporter om nedgang der. Den sørlige økningen veier trolig ikke helt opp for nedgangen i nord3.

Rødlista nevner ingen årsak3. NINA-rapporten fra 2015 gjelder norske sjøfugler samlet. Den fant nedgang i alle regioner og økologiske grupper, regnet det som lite sannsynlig at økt direkte påvirkning fra mennesker forklarer de siste nedgangene, og pekte på økt predasjon som et mulig bidrag5. Forfatterne av den globale analysen skriver at drivkreftene i stor grad er ukjente for de fleste bestandene, og at flere faktorer trolig virker samtidig. Mindre fiskeutkast, altså fisk som kastes over bord, kan være en hovedgrunn til at noen måkebestander går tilbake. I Nordsjøen regnes svartbaken blant artene som kan rammes av at utkastet har avtatt siden 1990, men virkningen er stort sett ukjent4.

Svalbard. Rødlista anslår at det trolig hekker 200⁠–⁠600 individer der, Norsk Polarinstitutt 100⁠–⁠300 par7,14. Fuglene hekker fåtallig på Bjørnøya, langs vestkysten av Spitsbergen og på Tusenøyane, og som spredte enkeltpar i øst14. De første hekkefunnene er fra 1921 (Bjørnøya) og 1930 (Spitsbergen), og både antall og utbredelse har økt siden, særlig etter 19607,14. Utviklingen er en del av en bredere utvidelse på begge sider av Atlanterhavet gjennom 1900-tallet7. Den globale analysen knytter økningen i Nord-Atlanteren gjennom 1900-tallet til mindre forfølgelse og mer mat fra mennesker, særlig avfallsplasser og fiskeutkast4.

Svartbakåret: fra egg i april–mai til flygedyktige unger

Hekking. Svartbaken hekker første gang som 4⁠–⁠5-åring. Eggene legges oftest i april og mai, iblant allerede i mars. Kullet er oftest tre egg, men kan være fra to til fire. Begge foreldrene ruger, i omtrent 27 dager2. Ungene flyr etter 45⁠–⁠50 dager ifølge Artsdatabanken, men sju til åtte uker ifølge Norsk Polarinstitutt. Reiret, av tørt gress, tang og fjær, ligger oftest åpent på nakent berg2,7. På Svalbard er hekkebiologien dårlig kjent7.

Fjærskifte. Svartbaken myter fullstendig fra mai til desember og skifter til sommerdrakt i januar–april2.

Levealder. Den eldste ringmerkede svartbaken i Norge levde minst 28 år og 19 dager, ifølge Store Færder Ornitologiske Stasjon, som viser til Ringmerkingsatlas ved Stavanger Museum. Maksimal levealder anslås til omtrent 29 år11.

Hva spiser svartbaken?

Fisk dominerer trolig alltid kosten, men andelene varierer mellom år, årstider og regioner7. Mye av fisken er død, og på grunt vann tar svartbaken ofte rognkjeks2. Den jakter også på andre fugler og i noen grad på pattedyr1. I hekketiden kan enkeltfugler ta hardt på kolonier av terner og fiskemåker, og om sommeren tar den egg og fugleunger1,2. Den kan også tilrane seg mat fra andre måker, og i Ornis Norvegica er det beskrevet en svartbak som prøvde å ta en flyndre fra en islom, uten å lykkes3,15. Ellers spiser den krepsdyr, pigghuder og bløtdyr, og søker mat ved åtsler og på avfallsplasser1,2.

I en skotsk koloni, undersøkt med stabile isotoper i fjær, utgjorde marine byttedyr over 95 prosent av kosten sent i ikke-hekketiden, mens landlevende byttedyr stod for 20 prosent i hekketiden16.

Er svartbaken trekkfugl?

Delvis. Svartbaken er en partiell trekkfugl: noen fugler trekker bort etter hekkesesongen, mens andre blir1. Arten overvintrer langs hele norskekysten, og sees regelmessig langs kysten hele året, også fugler fra andre hekkeområder1,2. Ringmerkingsfunn viser at flertallet av fuglene langs norskekysten drar bort en tid, og at mange av dem oppsøker fiskehavner og fiskebåter1.

Mange tilbringer vinteren utenlands, på kystene rundt Nordsjøen og De britiske øyer. Høsttrekket følger kysten mot sør og sørvest3. En del drar videre til Kontinentet, og noen få når helt til Den iberiske halvøya1,2. Utenom hekketiden er mange trolig ute på åpent hav, og Skagerrak og Norskehavet er også vanlige vinterområder1.

På Svalbard kommer fuglene tilbake i april–mai og drar i september. De overvintrer trolig langs Vest-Europas kyst og på åpent hav i Nord-Atlanteren, og nordlige bestander er mer trekkende enn dem i sørenden av utbredelsen7.

Ringmerkingsfunn. Av 118 svartbaker ringmerket på Store Færder siden 1971 er ni gjenfunnet, fem av dem i Danmark og én i Nederland, 734 kilometer mot sør11.

Hvor mange svartbaker finnes det i Norge?

NINA-rapporten fra 2015 summerer den siste tellingen i hver region på fastlandet til 41 688 par. Medianåret for disse tellingene varierer fra 1982 i Norskehavet til 2005 i Barentshavet, og rapporten gjengir også et eldre anslag på 53 500 par fra 20055. SNL viser til samme rapport og oppgir 42 000 par, og Store Færder oppgir 43 000 par1,3,11. Rødlista anslo hekkebestanden til ca. 86 000 individer i 2014 (etter Anker-Nilssen m.fl. 2015)3. En global analyse bruker det samme tallet, 41 688 par, for fastlands-Norge i 2013, og 40 000 par for 19904,5. Rundt halvparten av Europas hekkende svartbaker finnes i Norge3,4.

I den globale analysen gikk verdensbestanden ned med 43⁠–⁠48 prosent fra 1985 til 2021, fra omtrent 291 000 til 152 000⁠–⁠165 000 hekkende par, avhengig av antakelsen om bestander som ikke er telt. Nedgangen var størst i Nord-Amerika, 68 prosent mot 28 i Europa4. I Finland er nedgangen 30⁠–⁠50 prosent over tre generasjoner, og rødlista 2021 viser til svenske tall fra 2020 med en nedgang på omtrent 67 prosent på 30 år3. Fra ett år til et annet kan utslagene bli store: på SEAPOPs overvåkede lokaliteter i Vestland ble hekkebestanden halvert fra 2021 til 202217. I SEAPOPs tall for 2024 til 2025 økte svartbakbestanden med 23 prosent på én nøkkellokalitet i Nordland og 21 prosent på én i Trøndelag, mens den gikk ned på en annen i Nordland18,19. Overflatebeitende kystfugler som gruppe var i snitt stabile, med en nedgang på 1,5 prosent18.

Hva rammer svartbaken i dag?

Fugleinfluensa. I slutten av mai 2022 ble de første syke sjøfuglene med høypatogen fugleinfluensa sett i Norge, blant annet i Øst-Finnmark, og syke gråmåker og svartbaker ble senere bekreftet positive. I 2022 hadde Troms og Finnmark flest påviste positive prøver, og i det fylket var havørn, svartbak og havsule artene med flest positive funn. I begynnelsen av juni 2022 ble åtte døde svartbaker på en nøkkellokalitet testet positive17. I 2024 ble omtrent 70 døde fugler, hovedsakelig gråmåke og svartbak, funnet strandet i Nord-Troms. Bare et begrenset antall ble prøvetatt, og hos måkene ble H5N5 påvist20.

Bifangst. I Troms ble hundrevis av døde måker, mest gråmåke og svartbak, drevet i land i november 2015, og liknende hendelser fulgte i 2017, 2018 og 2019. Hos 75 døde måker fra to av hendelsene var funnene forenlige med drukning. Overvåking av snurpenotfisket etter sild fant bifangst i 10 prosent av 91 observerte fiskeoperasjoner, med til sammen 32 sjøfugler, og funnene er forenlige med at dødsfallene skyldtes bifangst. Seks av de 32 var svartbaker21.

Hekkesuksess og overlevelse. I 2023 hadde svartbak lavest hekkesuksess av de kystnære overflatebeitende artene, moderat eller dårlig i alle koloniene22. I 2025 hadde store måker på fastlandet, svartbak inkludert, god til moderat hekkesuksess, med unntak av dårlig suksess for svartbak og gråmåke på en lokalitet i Øst-Finnmark18,23. I SEAPOPs rapport for 2025 lå overlevelsen hos voksne svartbaker langs fastlandskysten på det vanlige nivået. Den er beregnet for hele måleserien eller for 2023⁠–⁠202418.

Miljøgifter. Svartbaken samler trolig opp mye miljøgifter, og studier fra fastlands-Norge tyder på negative effekter på hekkingen7. I en studie av 53 hekkende svartbaker på den subarktiske delen av kysten var nivåene av organoklorer i blodet relativt lave sammenlignet med nærliggende arktiske områder. Hos hunnene hang høyere nivåer sammen med senere egglegging, og hunner med høye nivåer, særlig av PCB, hadde relativt mindre andre og tredje egg. Hos hannene fant forskerne ingen sammenheng24. PCB er også en av stoffgruppene bak Mattilsynets råd om måkeegg25.

Kan svartbaken jaktes? Jakt, egg og skadefelling

Kort svar. Svartbaken kan ikke jaktes. Etter viltressursloven er jakt tillatt dersom lov eller forskrift åpner for det, og svartbak har ingen jakttid i forskriften for 2022⁠–⁠20286,26. Grunneieren kan sanke egg innenfor fristene, og kommunen kan gi tillatelse til skadefelling6,27. For måker som hekker i byer og tettsteder skriver Miljødirektoratet at de må få være i fred når de har begynt å bygge reir, men at gamle reir uten aktivitet kan fjernes28.

Jakt. Jakttidsforskriften for 2022⁠–⁠2028 er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder til 31. mars 2028. Direktoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra den6. Ifølge SNL ble svartbaken strøket fra listen over jaktbare arter i bestemmelsene for 2017⁠–⁠2022, fordi bestanden faller kraftig der tellingene er gode1.

Felte måker. SSB skiller ikke ut svartbak. Tabell 03886 regner alle måkearter som én kategori og teller felte fugler, ikke bestanden29–31. Det siste publiserte tallet er 4 770 felte måker i jaktåret 2016⁠–⁠201729. Det første året SSB sendte skjema til alle jegere, 1993⁠–⁠1994, viser tabellen 27 73029,30. Mellom de to årene har serien brudd i 1999/2000 og 2001/2002, men SSB regner med små utslag av dem31. Tallene sier ikke hvor mange av måkene som var svartbak29,30.

Egg. Viltressursloven trådte i kraft 1. juli 2026 og erstattet viltloven. Etter den har grunneieren enerett til å sanke fugleegg, og sanking er tillatt dersom lov eller forskrift åpner for det. Forskrifter gitt etter viltloven gjelder fortsatt26.

Jakttidsforskriften § 6 lar grunneier eller bruker sanke egg av svartbak til og med 10. mai, og til og med 25. mai i Finnmark, Troms og Nordland6. I forskriften for 2017⁠–⁠2022 var fristene lengre: til og med 14. juni i de tre nordligste fylkene og 20. mai ellers32. Tidlig sanking kan få måkene til å legge nye egg, og derfor er sanking ikke tillatt etter disse datoene33. Det kan bare tas ett egg fra hvert reir i året, og direktoratet ber folk slutte når kullet er fullagt med tre egg6,34. I Trøndelag og nordover er gråmåke og svartbak de eneste måkeartene det er lov å sanke egg fra, ifølge Miljødirektoratet. Du må alltid ha grunneierens tillatelse, og i verneområder med ferdselsforbud kan du ikke sanke egg uten at verneområdeforskriften åpner for det33. Om måkeegg som mat, se rådene under «Møte med svartbak».

Skadefelling. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å ta ut bestemte svartbaker når det trengs for å stoppe skade på blant annet avling, husdyr, tamrein og skog. Skaden må ha eller kunne få vesentlig økonomisk betydning, forebyggende tiltak må være forsøkt i rimelig grad, og uttaket må ikke true bestandens overlevelse27. Miljødirektoratet gir ikke tillatelse til å forstyrre fugl i hekketiden og praktiserer regelverket restriktivt28.

Status og forvaltning. Rødlista 2021 vurderer svartbaken som livskraftig (LC) for Norge, slik den også var i 2015 og 20103. Svalbard-bestanden er vurdert for seg og står som nær truet (NT°)14. SEAPOPs rapport for 2022 kaller svartbak nær truet, noe rødlista 2021 ikke gjør for Norge3,17. I BirdLifes europeiske rødliste fra 2021 er arten livskraftig for Europa, men nær truet i EU2835. Forfatterne av den globale analysen anbefaler at arten føres opp som sårbar (VU) på IUCNs globale rødliste4.

Møte med svartbak

Stuper en svartbak mot deg, forsvarer den reir eller unger. Gråmåke og svartbak er de måkene som oftest blir et problem for folk, ifølge FHI13.