Gråmåke

Kjennetegn: sølvgrå rygg, gult nebb med rød flekk og rosa bein

Voksne gråmåker er lysegrå på oversiden, med svarte og hvite vingespisser. Irisen er gul, og beina er rosa2. Det gule nebbet har en rød flekk på undernebbet1,2. Beinfargen kan variere litt. Før hekkingen, særlig i mars og april, får enkelte fugler blekgule eller strågule bein, men knallgule bein er svært sjeldne. Hos gulbeinmåka, en annen måkeart, er beina som regel knallgule, øyeringen rød og vingen generelt mer svart enn hos gråmåka1. Hann og hunn ser like ut, men hannen er ofte litt større2.

Vinterdrakt. Allerede i august får de voksne vinterdrakt, med brede, mørke striper i hodet, og fra januar blir hodet lyst igjen1.

Ungfugl. Gråmåka varierer mye i utseende, og mest hos de unge1. Første drakt er spraglet gråbrun, og fuglen blir gradvis lysere2. Artsdatabanken regner den som utfarget i fjerde vinterdrakt, mens Store norske leksikon oppgir tre til fem år1,2. I tredje vinter har fuglen ofte gult nebb og alltid grå rygg. Først i fjerde og femte vinter forsvinner de siste restene av ungfugldrakten1.

Gråmåke, sildemåke, svartbak eller fiskemåke?

I felt er størrelsen en tommelfingerregel. Av de tre er sildemåka minst, svartbaken størst, og gråmåka ligger mellom dem6. Voksne sildemåker har svart til mørk grå rygg og som regel gule bein, mens gråmåka har lysegrå overside og rosa bein2,6. Svartbaken kjennes på størrelsen og de kraftige proporsjonene. Oversiden er svart, og beina som regel grårosa7.

Fiskemåka er en av Norges minste måker. Den har gulgrønt nebb uten den røde flekken som de større artene har, og svart øye der gråmåka har gul iris8,9.

Ungfugler er vanskeligere. I første drakt er de innerste håndsvingfjærene lysere hos gråmåker og svartbaker. Hos sildemåker er de alltid jevnt mørke6. Unge gråmåker er kraftigere bygd enn unge sildemåker, med proporsjonalt kortere vinger og kraftigere nebb1. Unge svartbaker er kraftigere i alle proporsjoner7. Unge fiskemåker kan være vanskelige å skille fra unge gråmåker, men størrelsen hjelper når fuglene sees sammen9.

Hvor stor er en gråmåke?

Gråmåka er omtrent 63 centimeter lang og veier omtrent ett kilo2. Størrelsen varierer også langs kysten. Fuglene fra Finnmark er i snitt 150 gram tyngre enn fugler fra Vest-Agder og Oslofjorden. Hode og nebb er 6 millimeter lengre, og vingene 11 millimeter lengre. Overlappen er likevel så stor at enkeltfugler ofte ikke kan knyttes til hekkeområde på utseendet alene1. Til sammenligning oppgir Artsdatabanken omtrent 400 gram for fiskemåka, 600⁠–⁠900 gram for sildemåka og 1 500⁠–⁠2 500 gram for svartbaken10–12.

Kjennetegn

Hvor i Norge finnes gråmåka?

Gråmåka hekker langs hele kysten, på holmer og skjær. Koloniene ligger helst i ytre kyststrøk, og ofte deler gråmåka koloni med svartbak og sildemåke. Det er også kjent hekking i innlandet. Etter rødlistas anslag fra 2006 hekker hoveddelen av bestanden fra Stad og nordover4.

Utviklingen har vært ulik langs kysten. Bestanden i Troms og Finnmark var over 100 000 individer i 1980, men drøyt 20 000 i 2013, en nedgang på 80 prosent4. En NINA-rapport fra 2015 regner gråmåke i Barentshavet blant bestandene som har gått ned med mer enn 50 prosent de siste 25 årene4,13. Sør for Stad økte bestanden betydelig fra omkring 1985 til 2000, men falt deretter. I 2013 lå nivået omtrent som rundt 1980, og tellinger langs Skagerrakkysten bekrefter langt på vei det bildet. Fra Stad til Nordland er overvåkingsdataene mindre entydige. Et eldre anslag fra 2006 er omkring 100 000 individer4. På SEAPOPs nøkkellokaliteter i Vestland var tendensen positiv fra 2021 til 202214. Året etter gikk gråmåka ned der og opp på lokalitetene i Agder15.

Trekk og vinter. Ifølge Store norske leksikon er gråmåka delvis trekkfugl: bare en del av bestanden trekker bort etter hekketiden, og andelen øker med breddegraden1. Artsdatabanken skriver at de fleste av de norske fuglene flytter sørover, til kysten av Vest-Europa, og at fuglene fra Nord-Norge kommer lengre sør enn de fra sørlige strøk2. Gråmåker fra Sør-Norge blir enten i landet eller drar vinterstid til Nordsjøkysten og De britiske øyer4. Om vinteren kommer også russiske fugler og overvintrer langs hele kysten, sammen med en del norske2.

Gråmåkeåret: egg fra april til juni, fjærskifte nesten hele året

Hekking. Gråmåka hekker på bakken, enkeltvis eller i kolonier, og gjerne i nærheten av fuglefjell2. Koloniene kan være små, med et fåtall par, eller romme flere tusen. Reiret består av urter, gress og mose1. Vanligvis begynner gråmåka å hekke som fireåring, men alderen varierer fra tre til seks år2.

Egg og unger. Begge foreldrene ruger, og rugetiden er rundt 26⁠–⁠27 dager. Ungene er flygedyktige etter 30⁠–⁠40 dager, omtrent 40 ifølge SNL1,2.

Fjærskifte. Gråmåka myter fullstendig fra mai til desember, og skifter til sommerdrakt i januar–april2.

Alder. Ifølge Store Færder Ornitologiske Stasjon ble den eldste kjente norske ringmerkede gråmåka minst 33 år og nesten ti måneder gammel. Stasjonen viser til Ringmerkingsatlas ved Stavanger Museum og anslår maksimal levealder til cirka 35 år9.

Hva spiser gråmåka?

Gråmåka er altetende. Ved kysten består kosten mest av fisk og andre marine byttedyr, og i tillegg tar den åtsler, søppel, insekter, meitemark, egg og fugleunger2. Fisken tar den i overflaten, og den ser ut til å få flest unger når det er mye stimfisk av passende størrelse. Den følger fiskebåter og tigger fiskerester, og i eplehager tar den nedfallsfrukt1.

Blodprøver fra to norske kolonier viser hvor ulik kosten kan være. I en studie av 15 gråmåker fra en bykoloni ved Oslofjorden og 15 fra en fjerntliggende koloni på Barentshavskysten hadde alle fuglene i den fjerntliggende kolonien marint kostsignal og åt høyere i næringskjeden. I bykolonien varierte det: noen fugler hadde marint signal, andre et mer landbasert16. En annen studie fra Oslofjorden konkluderte med at gråmåka representerer det marine næringsnettet dårligere enn ærfugl, fordi den også henter mat fra land og fra mennesker17.

Måker i byen: stjeler mat og stuper mot folk

Gråmåka har dårlig rykte. BirdLife Norge gjorde den til Årets fugl 2024 og minnet om at måker ofte omtales negativt, blant annet for mattyveri ved Aker brygge og støy fra hustak18. Ifølge FHI er gråmåke og svartbak artene som oftest skaper problemer3.

I Oslo ser bildet annerledes ut. Der hekker fiskemåke, sildemåke og gråmåke i byen, og gråmåka er den sjeldneste av dem1. En helikoptertelling av store tak 31. mai 2022 ga to gråmåker og ingen reir, mot 184 fiskemåker med 67 reir19. Byhekkingen er kjent langs hele kysten og har pågått lenge, men har trolig økt i nyere tid1.

Matyveriet. Måker lærer fort å stjele mat fra cafébord, terrasser og søppeldunker. Noen snapper maten ut av hendene på uoppmerksomme folk, og noen jobber i lag: den ene tiltrekker seg oppmerksomheten, mens den andre sniker seg til3. I et forsøk med frittlevende gråmåker i byer i Sørvest-England pikket måkene oftere i en matbit et menneske hadde håndtert enn i en lik matbit ingen hadde rørt. I håndterte gjenstander som ikke var mat, pikket de ikke oftere enn tilfeldig20. I et lydforsøk fløy måker bort når en mannsstemme ropte, men gikk bare bort når den snakket21.

Stup. Hekkende måker kan stupe mot folk for å forsvare reir og unger3. Unger som faller for tidlig ned fra et skråtak, blir forsvarsløse på bakken, og foreldrene kan forsvare dem med stup. Miljødirektoratet anbefaler snøfangere eller andre innretninger på skråtak som hindrer fallet22.

Ikke mat dem. Miljødirektoratet råder folk til å la være å mate måker i tettbygde områder22.

Måker på tak. Flere måkearter hekker i byer for å finne mat og beskyttelse. Miljødirektoratet vil at du forebygger før hekkesesongen starter, for eksempel med tynn tråd over taket (30 centimeter mellomrom og 30 centimeter over taket) eller måkeplattformer et annet sted22. Lydutstyr som skal skremme, har ingen påvisbar langtidseffekt3.

Reir. Miljødirektoratet og FHI trekker grensen ulikt for når et måkereir kan røres. Miljødirektoratet: Når måkene først har begynt å bygge, skal de få være i fred, mens gamle reir uten aktivitet kan fjernes22. FHI: På bygninger og hustak kan reir tas bort med en gang fuglene begynner å bygge. Er det lagt egg, må du ha tillatelse for å fjerne noe3.

Er gråmåka truet? Bestanden i tall

Ja. Gråmåka kom på rødlista i 2021 i kategorien sårbar (VU), etter å ha vært livskraftig (LC) i 2015. Vurderingen bygger på kriteriet A2: 30⁠–⁠50 prosent nedgang over de siste tre generasjonene. Generasjonslengden er 14 år, så vurderingsperioden er 42 år. Rødlistens estimerte nedgang er 37 prosent, og den antas å ligge mellom 30 og 40. Med en relativt stabil delbestand mellom Stad og Nordland ville nedgangen for hele landet vært omtrent 30 prosent. Vurderingen er likevel at den med stor sannsynlighet har vært større4.

Nedgangen er ikke bare norsk. I Sverige har bestanden gått ned med omtrent 60 prosent over 30 år (svenske kilder fra 2020, gjengitt i rødlista). Europeiske vurderinger fra 2015 og 2017, gjengitt i rødlista, hadde gråmåka som nær truet (NT)4. I European Red List of Birds 2021 er gråmåka livskraftig (LC) i Europa og sårbar (VU) i EU2823. I indre Oslofjord er bestanden halvert siden 20011.

Hvor mange gråmåker er det i Norge? Ifølge Store norske leksikon er det siste landsanslaget 72 000 par fra 20151. Rødlista 2021 bruker 113 200 individer, et anslag uten årstall, og teller altså individer, ikke par. Rødlista skriver at det trengs mer kunnskap om bestanden og utviklingen i Midt- og Nord-Norge4.

Hva ligger bak nedgangen?

Store norske leksikon skriver at årsakene til tilbakegangen ikke er kjent1.

Færre unger. SEAPOPs analyse av 38 bestander av 13 arter ved 14 nøkkellokaliteter fant at manglende rekruttering, altså hekkesvikt og færre unger, var spesielt viktig hos måkefuglene. I tidsserier på over ti år hadde 27 av de 38 bestandene negative trender14. Gråmåka hadde dårlig ungeproduksjon i fire av sju overvåkede kolonier i 202315. I SEAPOPs rapport for 2025 hadde store måker på fastlandet (svartbak, gråmåke og sildemåke samlet) god til moderat hekkesuksess, med unntak for gråmåke på én lokalitet og i ytre Oslofjord24.

Mat. I Sverige relateres deler av nedgangen til tiaminmangel (vitamin B1), ifølge de svenske vurderingene rødlista viser til. Det pekes også på mindre tilgang til fiskeslo og annet fiskeriavfall og på flere lukkede søppelfyllinger4. En NINA-pilotstudie fant relativt lave tiaminnivåer i egg fra gråmåke. Nivåene regnes som mangel etter grenser fra tidligere studier, men studien kan ikke si om det påvirker bestandene25.

Vern og forstyrrelse. Ferdselsrestriksjoner alene er ikke nok til å bedre trenden for norske gråmåker, konkluderer en NINA-rapport fra 2025. Rapporten sammenlignet kolonier med og uten slike restriksjoner i et skjærgårdsområde på Sørlandet. Koloniene med restriksjoner var større og fikk flere unger per par. Likevel sank ungeproduksjonen over tid, og nedgangen var ikke statistisk forskjellig mellom de to typene kolonier. Bestandene i de lokale koloniene minket med nesten 30 par per tiår (sammendraget oppgir ikke studieperioden), raskest uten restriksjoner26.

Fugleinfluensa. Høypatogen fugleinfluensa nådde norske sjøfugler i 2022. De første syke fuglene ble observert i slutten av mai, blant annet i Øst-Finnmark. Syke gråmåker og svartbak ble senere bekreftet positive. De store nedgangene hos storjo og de store måkene i Barentshavet fra 2021 til 2022 må ifølge SEAPOP til en viss grad tilskrives utbruddet14. I 2023 rammet fugleinfluensa måker hardt i Europa, og i Nord-Norge ble måkefugl rammet av et stort utbrudd om sommeren27,28. I 2024 var det H5N5 som ble påvist hos måker i Nord-Troms. Omtrent 70 døde fugler lå strandet, hovedsakelig gråmåke og svartbak. Veterinærinstituttet viste til at funnet falt sammen med et sildefiske med snurpenot, der måker tidligere har druknet i stort antall, men at det ikke var klarlagt om fisket bidro til dødeligheten29. I 2025 ble en måketilpasset H5N1-variant påvist hos måker i Troms og Nordland. Flere av de prøvetatte fuglene var gråmåker, men mange kom fra ungfugler, som er vanskelige å artsbestemme28.

Andre påvirkninger. Rødlista nevner også kollisjoner med vindturbiner, mulige effekter av botulisme og forstyrrelse i hekketiden4. BirdLife Norge nevner eggsanking, forstyrrelse og næringssvikt som noen av utfordringene. De største er ofte knyttet til hekkesesongen18.

Er gråmåka fredet? Jakt, egg og skadefelling

Jakt. Det er ikke tillatt å jakte på gråmåke i Norge1. Måker står ikke blant artene med jakttid i jakttidsforskriften for 2022⁠–⁠2028, og heller ikke i forskriften som gjaldt fra 1. april 20175,30. På Svalbard har gråmåka ingen etablert hekkebestand, og rødlista setter den derfor til NA, altså ikke egnet for rødlisting31.

Felte måker. Før 2017 ble det felt måker. SSBs tabell 03886 samler alle måkearter og skiller ikke ut gråmåke. Antallet felte måker (alle arter) var 27 730 i jaktåret 1993⁠–⁠1994 og 4 770 i 2016⁠–⁠2017, siste år med publisert tall for måker32. SSB har brudd i serien mellom dem, i 1999/2000 og 2001/2002, men regner med at de ga små utslag33. Tabellen starter i 1991⁠–⁠1992, men tall fra før 1993⁠–⁠1994 er beregnet ut fra et utvalg jegere. Tabellen teller felte dyr, ikke fugler i bestanden32.

Egg. Etter viltressursloven, som trådte i kraft 1. juli 2026 og erstattet viltloven, har grunneieren enerett til å sanke fugleegg, og sanking er bare tillatt der lov eller forskrift åpner for det34. Forskrifter gitt etter viltloven gjelder også under den nye loven5,34. Jakttidsforskriften § 6 åpner for gråmåke og svartbak: grunneier eller bruker kan sanke egg til og med 10. mai, i Finnmark, Troms og Nordland til og med 25. mai5. Store norske leksikon nevner bare 10. mai1. I forskriften for 2017⁠–⁠2022 var fristene lengre: til og med 14. juni i de tre nordligste fylkene og til og med 20. mai ellers30. Det kan bare sankes ett egg fra hvert reir i året, og Miljødirektoratet ber folk slutte når kullet er fullagt med tre egg35. Du må alltid ha grunneierens tillatelse. I verneområder med ferdselsforbud kan du ikke sanke egg, med mindre verneområdeforskriften har unntak36. Gråmåka går tilbake langs det meste av kysten, og tidlig sanking kan få måkene til å legge nye egg35,36.

Miljøgifter i egg. Måkeegg, særlig fra gråmåke, sankes fortsatt som mat i Nord-Norge, skriver FHI3. I en studie fra 2014 av gråmåkeegg fra nord og sørøst i Norge varierte dioksinlignende aktivitet mer enn 20 ganger mellom enkeltegg fra samme sted. Forfatterne tror variasjonen skyldes ulik kost37.

Skadefelling. Kommunen kan etter søknad tillate uttak av bestemte gråmåker og svartbaker når det trengs for å stoppe skade på for eksempel avling, husdyr eller annen eiendom. Blant vilkårene er at skaden har eller kan få vesentlig økonomisk betydning, at forebyggende tiltak er forsøkt og at uttaket ikke truer bestandens overlevelse38. Miljødirektoratet gir ikke tillatelse til å forstyrre fugl i hekketiden, og regelverket praktiseres restriktivt22.

Hvem bestemmer. Jakttidsforskriften er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder til 31. mars 2028. Direktoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak5.

Møte med gråmåke: stup, døde fugler og måkeegg

Kan en gråmåke angripe deg? Nei, svarer Miljødirektoratet22.