Fiskemåke

Kjennetegn: gråblå rygg og hvite flekker i vingespissen

Fiskemåka er liten og kompakt bygd1. Hos voksne fugler er ryggen og vingene gråblå og undersiden hvit, og ytterst i vingespissen sitter hvite flekker på svart bunn2. Nebbet er gult til gulgrønt og mangler den røde flekken som de større måkene har på undernebbet. Beina kan være gule, gulgrønne, grå eller lyst kjøttfargede1,2.

Hann og hunn ser like ut, men hannene er ofte litt større1. Det tar omtrent to år før ungfuglene har voksen drakt. Første vinter er vingene brune og ryggen grå2. Fjærskiftet er fullstendig og pågår i mai–november, og i mars–mai myter fuglene tilbake til sommerdrakt1.

Kjennetegn

Hvor stor er en fiskemåke?

Liten, for en måke. Artsdatabanken oppgir omtrent 44 cm i lengde og omtrent 400 gram i vekt1. Hekkende fiskemåker i Norge veier normalt 300⁠–⁠480 gram, ifølge Store norske leksikon. Fiskemåka er en av Norges minste måker2.

Fiskemåke, gråmåke, krykkje eller sildemåke?

Størrelsen skiller fiskemåka fra gråmåka, men ikke fra krykkja. Gråmåka er omtrent 63 cm lang og veier omtrent 1 kilo4. Krykkja har samme mål som fiskemåka1,5.

Gråmåke. Voksne gråmåker har lysegrå overside, gul iris og rosa bein4. Fiskemåka har svart øye. Unge fugler er vanskeligere å skille. Står de to artene side om side, hjelper størrelsen likevel godt. Fiskemåka har et spinkelt, gulgrønt nebb. Hos gråmåka er nebbet kraftig og gult, med en rød flekk ytterst på undernebbet6. Gråmåka bruker dessuten tre til fem år på å få voksen drakt, mot omtrent to for fiskemåka2,7.

Krykkje. Her må du se på beina og vingespissen. Krykkja har svarte bein og helt svart vingespiss, mens fiskemåka har hvite flekker ytterst2,8. Krykkja har dessuten grønngult nebb, og i vinterdrakt en mørk flekk bak øyet og mørkegrå nakke og bakhode5.

Sildemåke. Sildemåka har også gule bein, men oversiden er mørkegrå til svart. Fiskemåka er gråblå på ryggen2,9. Den er også større, omtrent 60 cm og 600⁠–⁠900 gram1,9.

Hvor i Norge hekker fiskemåka?

Fiskemåka finner seg til rette i mange slags miljøer: ved kysten, ved ferskvann i lavlandet og fjellet og på hustak i byer og tettsteder3. Langs kysten er den mest tallrik, men fiskemåka finnes også i innlandet. Mange hekker ved ferskvann, og andre i våtmarker og på myrer2. Hekking i innlandet og fjellet er kjent helt tilbake til 1800-tallet3.

SEAPOP regner med omtrent 90 000 hekkende par langs kysten: 5 500 i Nordsjøen og Skagerrak, 75 000 i Norskehavet og 10 000 i Barentshavet10. Tallene er ikke like ferske. NINA-rapporten fra 2015 bygger tallet for Nordsjøen og Skagerrak på et anslag fra 2013, men tallene for Norskehavet og Barentshavet på anslag fra 200511. Innlandsbestanden er ikke vurdert10. Sør for Stad hekket det i 2005 vel en tredel av den norske bestanden3. I NOF-rapporten fra 2015 er det anslått under 55 par på Bjørnøya og Jan Mayen til sammen12.

Nedgangen er ujevn, og tallene under kommer fra ulike perioder og områder, så de kan ikke leses som én felles kurve:

• Rogaland: kystbestanden sank fra 2 370 par (1978) til 180 (2008). Det er uvisst om nedgangen har fortsatt etter 20083.
• Hordaland (nå Vestland): kystbestanden gikk ned 85 prosent fra 1980 til 2014, og totalbestanden i fylket antas å være omtrent halvert3.
• Sogn og Fjordane (nå Vestland): kystbestanden i 2012 lå nær 90 prosent under nivået i 19843.
• Telemark og Vest-Agder (nå Agder): en fortsatt nedgang på 7⁠–⁠8 prosent i året fra 2009 til 20193. I sjøfuglreservatene i Vest-Agder var nedgangen over 95 prosent fra 1984 til 20192.
• Kysten fra Nordland til Finnmark: tilgjengelige overvåkingsdata tyder ikke på vesentlige endringer samlet sett, men anslagene er usikre3.

Lokalt kan bildet være et annet. En telling av øyer i en indre fjord i Finnmark fant i 2022 under 3 prosent av forekomsten fra 1978. Ingen holme hadde mer enn 3 par, mens den største kolonien i 1978 hadde anslagsvis 90 par13. På to myrer i et verneområde i Midt-Norge så fiskemåka derimot ut til å ha økt fra begynnelsen av 1970-tallet til rundt 40 år senere, men forfatteren understreker at tallene er små og varierer fra år til år14.

I fjellet kan fiskemåka være den eneste måka. På en høyfjellsflate 1 200 meter over havet i Sør-Norge var fiskemåka den eneste måkearten med revir i 1967⁠–⁠1984. Den hadde 1⁠–⁠5 revir per kvadratkilometer, i snitt 2,415.

Fra skjær til hustak: fiskemåka i byen

Når skjærgård og strandsone er mindre tilgjengelige, blir det mer vanlig å se enkeltpar og kolonier i byer og tettsteder2. Fiskemåka er den vanligste og mest utbredte takhekkeren i Norge16.

Omtrent alle de aktuelle store hustakene i Oslo ble kartlagt fra luften. De ble filmet fra helikopter 31. mai 2022, og fiskemåka sto for 67 av 72 måkereir. Reirene lå oftest på grønne tak, gjerne med mye mose eller sedum, og nesten alle helt inntil et hjørne17.

Hvorfor flytter de til byen? Ifølge Miljødirektoratet har måkene lært at det er lettere å overleve der: rovdyrene er færre der de hekker, og søppel og matrester gjør det enkelt å finne mat. Miljødirektoratet nevner også industri med flate tak, nedbygd våtmark nær byene og mindre mat langs kysten18. URBPOP-prosjektet (2012) pekte på at taket er trygt, fordi verken folk eller rovdyr på bakken vanligvis kommer dit. Prosjektet mente også at kysten presser fuglene bort: det er mer forstyrrelse i skjærgården, mange rovdyr og mindre mat i sjøen. I flere norske byer så forskerne en langsom, men sikker økning av takhekkende måker. Det gjaldt sildemåke, gråmåke og fiskemåke samlet, og det sto i sterk kontrast til utviklingen på de fleste kyststrekninger19.

Nærheten gir konflikter. Ifølge Norsk Ornitologisk Forening griper folk ofte ulovlig inn i fiskemåkekolonier på hustak. De begrunner det gjerne med at måkene skriker eller stuper mot dem når det er unger i nærheten16.

Fiskemåkeåret: tilbake i mars, egg i mai og unger i juni

Ankomst. Fiskemåka er trekkfugl og kommer normalt tilbake til Norge i mars–april1.

Egg. Reiret ligger enten på bakken, oppe i trær eller på bygninger, og fuglene hekker spredt eller i kolonier1. I Sør-Norge legger fuglene de første eggene tidlig i mai, mens leggingen i Nord-Norge går til og med juni2. Oftest er det tre egg. Artsdatabanken oppgir 2⁠–⁠4, Store norske leksikon 1⁠–⁠3. Begge foreldrene ruger, i omtrent 25 dager ifølge Artsdatabanken og 23⁠–⁠28 dager ifølge Store norske leksikon1,2.

Unger. De fleste eggene klekkes sent i mai eller i juni16. Ungene er reiflyktere og forlater reiret kort tid etter klekking6. Foreldrene mater og passer dem til de kan fly, når de er fire til fem uker gamle2.

Alder. Vanligvis hekker fiskemåka første gang som treåring, noen allerede som toåring og andre først som fireåring1. Dødeligheten er høy de første årene, men mange fiskemåker blir likevel gamle2. En fiskemåke som ble ringmerket i Stavanger vinteren 1994, var da minst to år gammel. Da den sist ble sett, i februar 2015, var den minst 23 år13. Europarekorden på EURINGs liste fra 2023 er en nederlandsk fiskemåke på 41 år og 1 måned20.

Hva spiser fiskemåka?

Dietten er variert. Ved saltvann tar fiskemåka småfisk og andre marine dyr, og ellers insekter, meitemark, krepsdyr, frosk, smågnagere, fugleunger, snegler, planter og søppel1,3. Om vinteren ser du den ofte langs havstrender og på jordbruksmark, der meitemark trolig er viktig føde. Bær står på menyen i perioder, både i fjellet og i lavlandet. Insekter, meitemark og flygemaur er viktig mat på land, og i fjellet er stankelbein spesielt viktig2. I en indre fjord i Finnmark har fuglene kort vei til mudderfjærer, og mange henter også mat på jordene i nærheten13.

Ifølge URBPOP-prosjektet (2012) er meitemark nå den viktigste maten for mange bestander av fiskemåke og de større måkene, og modernisert jordbruk gir trolig mer meitemark gjennom hele hekkesesongen19.

En tysk studie med GPS-merkede fiskemåker fra en koloni ved Østersjøen viser hvordan det kan se ut, men gjelder ikke norske fugler. I hekketida fløy de fleste inn over land, og matplassene lå i snitt 11,7⁠–⁠14,3 km fra kolonien. Fuglene foretrakk åkre med lite eller ingen vekst, der de kom til jorda21.

Trekk og vinter: de fleste drar til Nordsjøen

Rundt Nordsjøen overvintrer de fleste fiskemåkene som hekker i Norge, men mange kan også bli i landet, særlig på Vestlandet. En stor del av fuglene som overvintrer her, hører hjemme i hekkebestander i nord og øst3. Noen sørnorske fugler trekker helt til Spania og Portugal2. Enkeltfugler kan holde ut vinteren langs hele kysten, men arten er vanligst fra Bergen og sørover og rundt Oslofjorden1.

Siden 1915 er 1 187 fiskemåker ringmerket i Finnmark. Gjenfangster og funn av døde fugler tyder på at fuglene derfra flyr rett til Nordsjøen uten å stoppe underveis13. Om vinteren samler fiskemåkene seg gjerne i byer, og ifølge URBPOP-prosjektet ligger de viktigste vinterflokkene i Bergen og Stavanger. I byparkene tigger særlig fiskemåker og gråmåker brød. I Bergen og Stavanger kommer storparten av vinterfuglene fra Nord-Norge, Sverige, Finland og Nordvest-Russland. Flere fugler som er merket i Tromsø, er lest av i begge byene. URBPOP-rapporten fra 2012 bygger på feltarbeid i 2011. Den beskriver at gråmåker var i ferd med å fortrenge fiskemåkene fra bykjernen i begge byene, i forhold til 1980- og 1990-tallet. Mest tydelig var det i Bergen, der de største konsentrasjonene av fiskemåker lå ved innsjøer i drabantbyene19.

Hvor mange fiskemåker er det?

Ifølge Store norske leksikon er det nyeste landsanslaget fra 2015. Rødlistevurderingen oppgir 180 000⁠–⁠250 000 individer og at bestanden da var i nedgang2,3. Den norske bestanden utgjør 5⁠–⁠25 prosent av både den europeiske og den globale, ifølge rødlistevurderingen3.

Norsk hekkefuglovervåking beregner ingen bestandsindeks for fiskemåke: artssiden viser «For få observasjoner for beregning»22. Tallet på 79 prosent fra 1996 til 2019 bygger på Norsk Hekkefugltaksering og Terrestrisk Naturovervåking, slik rødlistevurderingen gjengir dem. Intervallet er 64⁠–⁠87 prosent3. Når fiskemåker i økende grad hekker i byer, blir det også vanskeligere å få oversikt over totalbestanden2. Det trengs mer kunnskap om bestand og utvikling, særlig i Midt- og Nord-Norge3.

I 1970⁠–⁠1990 økte bestanden i Norge, mens fiskemåka gikk tilbake ellers i Europa, og anslaget var 100 000⁠–⁠200 000 par. Fra 1989 til 2001 ble det observert nedgang også her, og anslaget lå da på 60 000⁠–⁠120 000 par, ifølge NOF-rapporten fra 201512. Anslagene gjelder ulike år, så de gir ikke en sikker kurve. Før år 2000 var nedgangen trolig brattere enn etter, og hekkefugltakseringene viste en utflating fra 2010 til 20193. I 2015 plasserte NINA fiskemåka i Nordsjøen og Skagerrak blant bestandene som gikk ned med over 50 prosent på 25 år. For Norskehavet og Barentshavet ble det ikke laget tidsserier11. Rødlistekategorien gikk fra nær truet (NT) i 2015 til sårbar (VU) i 2021 på grunn av en vedvarende nedgang3.

Sverige hadde anslagsvis 200 000 individer i 2012, Finland 140 000⁠–⁠180 000 i 2011 og Danmark 66 000 i 2011. Utviklingen har vært ulik. I Sverige gikk bestanden ned med omtrent 16 prosent i 2000⁠–⁠2019, i Finland regnes den som stabil, og i Danmark var den stabil i 1976⁠–⁠2017, men gikk ned i 2009⁠–⁠20183.

Hva ligger bak nedgangen?

Rødlistevurderingen fra 2021 nevner mink på hekkeplassen, forurensning og drenering av våtmark som påvirkningsfaktorer. Der fiskemåka hekker på eller ved hus, kan den oppleves som plagsom, og folk bryter da ofte bevisst loven, for eksempel ved å ødelegge reir eller knuse egg. Vurderingen anslår også hvor stor del av bestanden noen av faktorene berører. Forurensning berører flertallet, 50⁠–⁠90 prosent. Predasjon fra fremmede arter, drenering og flora- og faunakriminalitet berører hver under halvparten. For disse fire står alvorlighetsgraden som ukjent3.

Mat er en annen mistenkt. Mattilsynet peker på matmangel som én grunn til at flere måkearter er blitt langt færre de siste tiårene23. Miljødirektoratet skriver at de fleste måkeartene sliter med å få fram unger18. For norske sjøfugler samlet er økt predasjon i koloniene og endringer i økosystemet som påvirker byttedyrene de to mest sannsynlige forklaringene, ifølge NINA-rapporten fra 2015. Rapporten gjelder sjøfugl generelt, ikke fiskemåka spesielt11.

Er fiskemåka fredet?

Ja. Fiskemåka ble rødlistet som nær truet i 2010 og fredet mot jakt og eggsanking i 2012, ifølge Store norske leksikon. Før det kunne den jaktes over hele landet, men bare om høsten og vinteren2. I jakttidsforskriften, slik den lød med endringer fra 1. juli 2026, står fiskemåke verken blant de jaktbare artene eller blant artene det kan sankes egg av24. Egg kan bare sankes når loven åpner for det, og for fiskemåke gjør den ikke det24,25.

Status og forvaltning. Fiskemåka er sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter 2021, på kriterium A2: en nedgang på 30⁠–⁠50 prosent over tre generasjoner. For fiskemåka er en generasjon 11 år, så perioden er 33 år. Nedgangen på 30⁠–⁠50 prosent er et føre-var-anslag. Hvis den største nedgangen har skjedd i Sør-Norge, regner ekspertkomiteen med at den samlede nedgangen har vært 15⁠–⁠30 prosent. Men usikkerheten er stor, og nedgangen er godt dokumentert for en stor del av bestanden. Derfor valgte komiteen det høyere intervallet3.

Reir, egg og skadefelling: dette sier reglene

Kan du fjerne et måkereir? Gamle reir uten aktivitet kan fjernes26. Reir som måkene har begynt å bygge, er vernet mot fjerning og forstyrrelse. Å fjerne et påbegynt reir eller egg regnes som skadefelling og krever tillatelse18. Naturmangfoldloven forbyr skade på reir, egg og unger, og flytting av reir som inneholder egg eller unger23. I viltforskriften regnes fjerning, flytting og skade på egg som uttak27.

Fiskemåke står ikke blant artene i viltforskriften § 3⁠–⁠4 og § 3⁠–⁠5, der skadelidte selv eller kommunen kan bestemme skadefelling. For slike arter kan Statsforvalteren etter søknad gi tillatelse til å ta ut bestemte individer. Tillatelsen krever blant annet at skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning, at skadeforebyggende tiltak er forsøkt og at uttaket ikke truer bestandens overlevelse27.

Miljødirektoratet anbefaler tiltak før hekkesesongen, blant annet måkeplattformer på egnede steder og tråder over taket, med 30 cm mellom trådene og 30 cm opp fra taket. Nett frarådes, fordi fuglene kan sette seg fast. Etablerte par som får ro, blir raskere ferdige med egglegging og oppfostring enn par som blir avbrutt. Blir fuglene forstyrret, varer bråket lenger, og de avbrutte parene prøver oftest på nytt, enten på samme plass eller et annet sted i nærområdet18. Fjerner du reir som har egg eller unger i seg, begynner måkene normalt å legge på nytt og blir lenger på hekkeplassen, ifølge Norsk Ornitologisk Forening16.

Når måka stuper: møte med fiskemåke i hekketida

Ifølge Miljødirektoratet er stupingen ment å skremme deg bort fra ungene, og måkene er ikke farlige for mennesker, selv om det kan virke skremmende18. Norsk Ornitologisk Forening beskriver stupingen som foreldreomsorg, ikke som at måkene blir «mannevonde», og mener de roer seg raskt når du trekker deg bort16. Bråket kommer først og fremst i hekketida, som Miljødirektoratet setter til mai–midten av juli i det meste av landet. Mattilsynet oppgir mai–midten av juni18,23.

Veterinærinstituttet skriver at måkefugler er blant artene som har vært mest utsatt for fugleinfluensa i Norge, med store utbrudd blant måker i 2023 og en bølge i Troms og Nordland i 2025. Dette gjelder måker samlet, ikke fiskemåka særskilt. Folkehelseinstituttet regner faren for at mennesker blir smittet som svært lav, og ingen slike tilfeller er påvist i Norge28. Forskere fant i jaktsesongene 2005⁠–⁠2010 lavpatogent influensavirus hos 7,8 prosent av måkene som ble prøvetatt i Sørvest-Norge, og av de fem virusene som ble kartlagt i full lengde, kom tre fra fiskemåker29.