Krykkje

Kjennetegn: svarte bein og svart vingespiss

Krykkja er en liten, hvit måke. Oversiden er blygrå og vingespissene er svarte. Nebbet er grønngult og beina er svarte. Hann og hunn ligner hverandre, men hannen er ofte litt større1. Stemmen er et mjauende «kitti-wake», og den har gitt arten det engelske navnet6. Baktåen er nesten helt borte, og det ligger bak det svenske navnet «tretåig mås»3.

Vinterdrakt. Om vinteren er nakken og bakhodet mørk grå, og det sitter en mørk flekk ved øret. Hele fjærdrakten skiftes etter hekkingen: vingefjærene er ferdige i november, og i mars–april skifter fuglen til sommerdrakt1.

Ungfugler. Hos de unge går et mørkt bånd tvers over nakken, og det sitter en flekk bak øyet1,6. I flukt ser du et svart skråbånd fra vingeroten og ut mot spissen1.

Krykkje eller fiskemåke?

Krykkja og fiskemåka har omtrent samme størrelse og utseende, med grå overside og hvit underside. Forskjellen sitter i beina og vingespissene. Krykkja har svarte bein og vingespisser helt uten hvite tupper3. Fiskemåka har lyst kjøttfargede eller gule bein, og vingespissene er svarte med hvite flekker9. Artsdatabanken gir begge arter samme mål, ca. 44 centimeter og ca. 400 gram1,9.

Gråmåka er mye større, ca. 63 centimeter, og voksne fugler har gul iris og rosa bein10. Unge gråmåker er spraglet gråbrune, mens ungfuglene hos krykkja er merket med svart: en flekk bak øyet og bånd over vingene og i nakken3,10.

Hvor stor er en krykkje?

Omtrent som en fiskemåke: 38⁠–⁠44 centimeter lang og 320⁠–⁠500 gram tung1,3,6,9.

Kjennetegn

Hvor i Norge hekker krykkja?

Krykkja hekker i kolonier langs kysten, helt fra Rogaland til Finnmark. Det vanligste er fuglefjell, men mange steder hekker den også på bygninger og broer4. På Svalbard er den en vanlig hekkefugl over hele øygruppen, og omkring 215 kolonier er kjent5,6.

I SEAPOPs oversikt fra 2013 lå 76 av de 205 hekkeplassene på fastlandet med anslått bestand i Finnmark, 35 i Nordland og 32 i Troms. Lenger sør er det færre: 24 i Møre og Romsdal, 16 i Vestland, 15 i Trøndelag og 6 i Rogaland. Oversikten har også én hekkeplass i Østfold, utenfor kyststrekningen Rogaland–Finnmark, som sist ble talt i 197811.

SEAPOP regner med 87 000 hekkende par på fastlandet: 6 000 i Nordsjøen og Skagerrak, 44 000 i Norskehavet og 37 000 i Barentshavet. På Svalbard er det 245 000 par, 135 000 av dem på Bjørnøya. Norges andel av den europeiske hekkebestanden er omtrent 14 prosent12. SEAPOPs tabell er ikke datert, men fastlandstallet er det samme som i SNLs anslag fra 20153,12. Tallene gjelder hekkende par, ikke ungfugler eller voksne som lar være å hekke12.

Kartet under viser funn i store ruter og aldri kolonier med navn, fordi krykkja er sterkt truet.

Krykkjeåret: ankomst, egg og unger

Tilbake. Krykkjene kan være tilbake på hekkeplassene allerede i februar3. På Svalbard kommer de første i februar og de fleste i mars–april, og i september har de forlatt øygruppen6. I en by i Nord-Norge kommer de første bykrykkjene midt i februar, og de drar midt i september8,13. Krykkjer er svært trofaste mot reirplassen, og bykrykkjene i denne byen vender tilbake til nøyaktig samme hekkeplass som året før8.

Kolonien. Koloniene varierer fra noen titalls fugler til titusenvis, og krykkja kan hekke flere kilometer fra kysten. Reiret sitter på smale hyller og små avsatser i bratte bergvegger, men også på kunstige avsatser som vindusbrett6.

Egg og unger. Kullet er oftest to egg, men kan være ett eller tre1,3,6. Når reiret har to egg, klekkes det ene ofte en dag eller to før det andre. Den eldste ungen vokser raskest, og ofte er det bare den som overlever til den flyr6. Eggene legges normalt i mai, på Svalbard i første halvdel av juni, og begge foreldrene ruger i 26⁠–⁠28 døgn. Ungene blir i reiret i fem til seks uker ifølge Norsk Polarinstitutt, 40⁠–⁠45 dager ifølge Store norske leksikon og ca. 30 dager i Artsdatabankens beskrivelse1,3,6. Artsdatabanken setter første hekking til tre eller fire år, av og til fem, og Norsk Polarinstitutt kjønnsmodning til fire til fem år1,6. Den eldste kjente krykkja i Norge ble 29 år. Etter hekkingen sprer ungfuglene seg, og de kommer som regel ikke tilbake til fødeområdet før tredje sommer6.

Vinteren på åpent hav

Utenfor hekketida er de fleste krykkjene ute på åpent hav. En del blir i norske farvann, og i Sør-Norge dukker de særlig opp langs kysten etter storm. Ringmerkede norske krykkjer er funnet igjen på kyster i hele Nord-Atlanteren3. Ifølge Artsdatabanken drar mange over Atlanteren til Grønland og Newfoundland. Andre følger kysten av Vest-Europa sørover, noen helt til Middelhavet1.

I en studie av voksne krykkjer fra 19 kolonier rundt Atlanterhavet, der lysloggere ble satt på fuglene i 2008 og 2009, overvintret de fleste i det vestlige Atlanterhavet, mellom Newfoundland og den midtatlantiske rygg, også i dype havområder langt fra land. Studien anslo at 80 prosent av de 4,5 millioner voksne krykkjene i Atlanterhavet overvintret vest for ryggen. Bare fugler fra Irland og Vest-Storbritannia holdt seg mest på den europeiske siden14.

Krykkjene fra bykolonien i Nord-Norge trakk om høsten rett til Newfoundland uten å gjøre opphold i nordlige Barentshavet, og det gjør også noen andre nordlige fastlandsbestander13.

Hva spiser krykkja?

Krykkja henter maten i havet, mest fisk og dyreplankton, og regnes som den mest pelagiske av måkene. Sild og lodde er viktige fiskearter3. Den tar også virvelløse dyr og småfisk på opptil 15⁠–⁠20 centimeter, og spiser avfall bak fiskebåter. På Svalbard er lodde, polartorsk, amfipoder og krill vanlige byttedyr, men sammensetningen varierer mellom områder og årstider6.

NINAs hypotese er at et varmere hav har endret tilgangen på byttedyr. Krykkja finner mat bare i overflaten og må i så fall fly lenger ut for å fø ungene. De fleste GPS-merkede krykkjer fra en bykoloni i Nord-Norge dro til nærliggende fjorder for å finne mat. Én fugl dro helt ut til kanten av sokkelen, på en tur som var 410 kilometer lang og tok 31 timer8.

Hvor mange krykkjer er det? Anslag fra ulike tiår

Det nyeste anslaget for fastlandet er 87 000 hekkende par fra 2015, ifølge Store norske leksikon. For 1970⁠–⁠1990 oppgir leksikonet 500 000⁠–⁠700 000 par3. Det eldre anslaget dekker tjue år, og koloniene kartlegges i prinsippet bare hvert tiende år, så vi regner ikke ut en nedgang mellom de to tallene3,12.

Rødlistens ekspertkomité vurderer nedgangen over de siste tre generasjonene, 30 år, til 50⁠–⁠80 prosent, med 71 prosent som estimert verdi4. NINAs statusrapport fra 2015 fant nedgang i alle regioner unntatt på Bjørnøya15. I vurderingen fra 2021 er krykkja tilnærmet forsvunnet som hekkefugl på flere hekkeplasser i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland. Tall fra overvåkingen viser at bestanden gikk ned omtrent 53 prosent i koloniene langs Norskehavet fra 1989 til 2013, og omtrent 75 prosent langs Barentshavet (Troms og Finnmark). Mye tyder på at nedgangen fortsatte i 2014⁠–⁠20194.

Overvåkingen i nøkkelkoloniene har fortsatt. I SEAPOPs rapport for 2025 gikk pelagiske overflatebeitere, gruppen krykkja hører til, ned med i snitt 7 prosent i året i Barentshavet fra 2015 til 2025, og med 16 prosent fra 2024 til 2025. I Norskehavet økte gruppen med 2 prosent i året i tiårsperioden, men gikk ned med 10 prosent det siste året. Tallene gjelder hele artsgruppen, ikke krykkja alene16.

Svalbard. Nedgangen ser ut til å ha vært mindre her, men kildene beskriver den ulikt. Fra 1986 til 2019 legger rødlisten til grunn 15⁠–⁠30 prosent nedgang for hele øygruppen. Ved årlig overvåking siden 1989 gikk bestanden i de overvåkede koloniene på Spitsbergen svakt tilbake, 0,8⁠–⁠2,2 prosent i året, mens Bjørnøya var stabil5. MOSJ og Norsk Polarinstitutt beskriver derimot nedgang også på Bjørnøya fram mot midten av 2000-tallet5,6,17. Fra midten av 2000-tallet har de fleste koloniene økt eller stabilisert seg, men trenden er blitt mer negativ fra omkring 2021, trolig delvis på grunn av fugleinfluensa, skriver MOSJ i en oppdatering fra mai 202617.

Siste sesonger. I 2025 hadde krykkjene moderat eller dårlig hekkesuksess i de fleste overvåkede koloniene, og i én koloni hekket de ikke for tredje år på rad. Voksenoverlevelsen var klart under normalen i to bestander i 2023⁠–⁠2024, 71 og 70 prosent, mot langtidssnitt på 84 prosent (1990⁠–⁠2023) og 82 (2018⁠–⁠2023)16.

Hva ligger bak nedgangen?

SEAPOP skrev i 2020 at nedgangen i Norge er sammensatt og ikke fullt ut forstått. Matmangel både om vinteren og i hekketida er trolig en viktig faktor, mente de, forsterket av predasjon fra havørn, kråkefugler og store måker når tettheten går ned og koloniene blir færre2. NINAs synteserapport fra 2015 fant ingen enkle sammenhenger mellom tilstanden i havet og endringene i koloniene18. Rødlisten nevner som påvirkninger fiskerier som reduserer næringstilgangen, klimaendringer og predasjon, og i tillegg oljesøl og ulovlig forstyrrelse nær folk4.

Mat før hekkingen. I en studie ble voksenoverlevelsen hos krykkjer ved en koloni i det sørlige Barentshavet fulgt i 22 år. Forskerne pekte ut to byttedyr som kan ha betydning: vingesnegler ved Newfoundlandbankene og i Labradorhavet om vinteren, og lodde i Barentshavet før hekking. Sammen forklarte de 52 prosent av variasjonen i overlevelse fra år til år19.

Varmere hav. Havtemperaturen går igjen i forskningen. Data fra 556 kolonier i hele utbredelsesområdet viste at en brå oppvarming av havoverflaten på 1990-tallet falt sammen med en bratt nedgang, mens moderat oppvarming ikke så ut til å påvirke bestandene20. I fem norske kolonier mellom 62 og 71 °N forklarte havtemperaturen 6⁠–⁠37 prosent av variasjonen i årlig bestandsvekst, i snitt 18, og jo varmere hav, desto sterkere nedgang. Koloniene utviklet seg ikke i takt. En modell fra 2014 ga disse fem koloniene en median tid til utdøing på 52⁠–⁠181 år uten havtemperatur i modellen, og 10⁠–⁠48 år i et scenario der oppvarmingen fortsatte21.

Havørn. I en studie fra Nord-Norge falt både hekkesuksess og bestand med økende antall havørn i en koloni med ørnepredasjon, og bestanden falt sterkest når matforholdene var dårlige. I nabokolonien uten ørn var det ingen slik sammenheng. Studien fulgte en bestand på 25 000 par over 42 år, til kolonien var utryddet. Modellen viser at forholdene uansett var for dårlige til å holde kolonien oppe, men at ørnene fremskyndet utryddelsen med mange år22.

Mat eller rovfugler? Minst seks av 63 undersøkte oljerigger på norsk sokkel er meldt å ha hekkende krykkjer, og fire av dem hadde til sammen 1 164 par i 201923. Krykkjer på oljerigger 60⁠–⁠170 kilometer fra land fikk i snitt flere unger enn de fleste koloniene på menneskeskapte strukturer langs kysten, og mye flere enn i naturlige hekkehabitater2,23. Forskerne mener det tyder på at predasjon kan være en viktig grunn til hvor mange unger krykkjene får i studieområdet. De kan ikke utelukke at maten også betyr noe, fordi de ikke vet hvor fuglene fant den2. Ved siden av varmere hav har NINA tre hypoteser til for hekkesvikten ved kysten: mer ferskvannsavrenning kan påvirke mattilgangen i fjordene, rovfugler kan ta flere egg og unger, og stormer og ekstremvær kommer på toppen8.

Er krykkja fredet?

Krykkje har ingen jakttid på fastlandet: arten står ikke i forskriften om jakt- og fangsttider for 2022⁠–⁠2028, sist endret 1. juli 202624. Viltressursloven, i kraft fra 1. juli 2026, åpner bare for jakt og fangst der lov eller forskrift sier det25. Før 2007 var jakt på krykkje tillatt. Da nye jaktforskrifter kom, ble arten fredet, med bestandsnedgangen som bakgrunn, ifølge Store norske leksikon3. Naturmangfoldloven krever dessuten at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og reirene deres unngås, og at unødig jaging unngås26.

Viltressursloven gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen25. På Svalbard er all fauna med egg, reir og bo fredet. Jakt er bare tillatt på artene forskriften lister opp, og krykkje er ikke blant dem27.

Rødlistestatus er forskjellig etter område. På fastlandet er krykkja sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for arter 2021, etter kriterium A24. På Svalbard er den nær truet (NT) etter samme kriterium5. På den europeiske og den globale rødlisten er den sårbar (VU)4. Neste rødliste kommer i 20274,28.

Krykkja i byen

Krykkjer har hekket i byer noen steder i flere tiår, men nå kommer de til nye byer langs kysten. Én bykoloni i Nord-Norge har vært fulgt siden 2017. Der økte antallet hekkende par fra 13 til over 380 i 202213. Forfatterne av en studie fra 2026 tolker høyere hekkesuksess i byer som et tegn på at menneskers nærvær hjelper krykkjene å unngå andre stressfaktorer, som rovfugler29.

Ikke alle er glade for de nye naboene. Ifølge NINA fører krykkjene med seg møkk og spetakkel. I byen der kolonien følges, hadde konfliktnivået økt betraktelig. NINA-forsker Tone Kristin Reiertsen sa i 2023 at krykkjene også sliter på folk og koster penger8.

Søppel er ikke grunnen til at krykkja kommer til byene, mener Reiertsen. Den finner maten i havet og lever av fisk8.

Avvisende tiltak. Huseiere har satt opp avvisende tiltak, men de har ikke redusert bestanden. Fuglene har i stedet flyttet seg rundt i byen, og tiltak uten strategi får dem bare til å flytte til naboen, sier Reiertsen8,13. Miljødirektoratet skriver at du kan prøve å hindre at krykkjene etablerer seg i perioden fra november til februar, mens de er borte. Det virker bare hvis det er satt av et egnet hekkested i nærheten. Der fuglene har hekket på bygget før, kan netting (maskevidde høyst 3 centimeter, ned til 2 meter over bakken), tråder på sitteplasser og skråbord på utstikk virke. Når krykkjene har kommet tilbake, men ennå ikke bygger, kan du prøve å stoppe reirbyggingen. Når reiret er under bygging, må fuglene få ro. I hekketida er det forbudt å skade fuglene og reirene unødig, og å jage eller forstyrre dem unødig. Er krykkjene fortsatt en allmenn risiko for helse og sikkerhet når alle tiltak er prøvd, eller skader de offentlige interesser i vesentlig grad, skal Miljødirektoratet kontaktes for en vurdering. Kommunen har plikt til å ta vare på krykkja i planarbeidet og kan søke statsforvalteren om tilskudd til vilttiltak, for eksempel krykkjehotell7.

Krykkjehoteller. Ved ett krykkjehotell i byen hekket 62 par i første sesong, 2022, med 0,48 unger per reir. Et annet hotell i samme by fikk ingen beboere8. I en havn i Nord-Norge flyttet to tredeler av de fargemerkede fuglene som ble fordrevet fra en bygning, inn på et hotell. Gamle reir var avgjørende: 72 prosent av plattformene med gamle reir ble tatt i bruk, og ingen av de tomme. Likevel ble det lagt egg i bare 10 prosent og klekket i 1 prosent av de brukte reirene, og det var ingen vellykket hekking første året. Forfatterne understreker at bruk av hotellet ikke i seg selv viser at det gagner arten29.

Fugleinfluensa: massedød i 2023

Sommeren 2023 rammet høypatogen fugleinfluensa krykkjene hardt. Viruset, H5N1 av genotype BB, regnes som godt tilpasset måkefugl. Det ble første gang påvist i Norge hos gråmåker i Vestland i april. I mai ble det meldt om uvanlig mange døde krykkjer i en kommune i Nord-Norge, og i juni ble viruset påvist hos krykkjer i flere kommuner i Nordland, Troms og Finnmark30. I midten av juli kom meldinger om svært høy dødelighet i en koloni i Finnmark30,31.

Hvor mange krykkjer som døde, er usikkert. Per 28. august 2023 var over 24 000 døde fugler samlet inn i kommuner i Troms og Finnmark, ifølge Statsforvalteren. Veterinærinstituttet omtaler dem som krykkjer, men tallet er ikke fordelt på art, og mørketallene er trolig store. Instituttet skriver at utbruddet ga en allerede truet art et stort tilbakeslag30. En studie rapporterte mer enn 15 000 døde fugler i én koloni og anslo at bestanden der ble redusert med minst 50 prosent. Syke fugler hadde nevrologiske tegn32.

Hvor og når kan du se krykkje?

Krykkja hekker i fuglefjell og på bygninger og broer langs kysten4. De første kan være tilbake allerede i februar i enkelte år3. I en by i Nord-Norge drar fuglene midt i september, på Svalbard forlater de øygruppen i september, og Miljødirektoratet skriver at krykkja har forlatt hekkekolonien i november6–8,13. Jo lenger nord, desto seinere: i en studie fra 65 °N på kysten til 79 °N på Svalbard ble klekkingen anslått 2,3 døgn seinere for hver breddegrad. Eggene klekket også tettere i tid i de nordligste koloniene33. Utenom hekketida er de fleste ute på havet3.

Hvor mye ferdsel betyr for krykkja, er undersøkt ved en sjøfuglkoloni i Finnmark. Over tre sesonger, 2015⁠–⁠2017, hadde ferdselen en betydelig negativ effekt på hekkesuksessen hos lomvi og toppskarv. Hos krykkje fant NINA-studien ingen tilsvarende effekt, bare en svak trend mot lavere hekkesuksess34.

Er krykkja farlig?

Mattilsynets råd om aggressive måker gjelder måker generelt, ikke krykkje spesielt: mange fugler forsvarer ungene sine, og du bør gå unna når de stuper mot deg35.