Hettemåke

Kjennetegn: brun hette om sommeren, røde nebb og bein

Voksne hettemåker i sommerdrakt har mørkebrun hette, lysegrå overside og svarte vingespisser8. Nebb og bein er røde hele året2,8. Vingens kjennetegn er hvit forkant, svarte tupper på håndsvingfjærene og grå underside2. Hann og hunn ser like ut, men hannen er ofte litt større8.

Som regel får fuglen hetta i løpet av februar, og vårtrekket skjer stort sett i mars2. En studie av fangede og fotograferte fugler fant at hettefjærskiftet hos de første voksne begynte i begynnelsen av januar. Halvparten hadde full hette omkring midten av mars, og nesten alle før midten av april. Ungfuglene var senere ute: hos dem startet skiftet i snitt 19. april, og sju av ti var ikke ferdige før utgangen av mai. Forfatterne mener at en fullt utviklet hette er en viktig del av statussignaleringen ved parringen9.

Hettemåke uten hette: vinterdrakt og unge fugler

Om vinteren er hetta borte. Nebb og bein er mindre dyprøde enn om sommeren, men fortsatt ganske annerledes enn hos andre arter1. Hodet er hvitt med en tydelig mørk flekk bak øyet og en mørk nebbspiss1,2,8.

Unge fugler likner voksne i vinterdrakt, men har brune tegninger i vingene og et mørkt endebånd på stjerten1,8. De er vanskeligst å skille fra de andre små måkene, fiskemåke og krykkje. En lettere og mer elegant kroppsbygning hjelper, men vingetegningen og fargen på nebb og bein skiller best1.

Hettemåke, dvergmåke eller fiskemåke?

Dvergmåka er Norges minste måke, og den hekker ofte i selskap med hettemåker10. Voksne fugler skiller du på hodet om sommeren: dvergmåka har helsvart hode og nakke, hettemåka mørkebrun hette. Vingen gir samme svar: dvergmåka har ikke svart i vingespissen, og undersiden er mørk grå, mens hettemåka har svarte vingespisser8,10. Nebb og bein er røde hele året hos dvergmåka, som hos hettemåka. Dvergmåka er dessuten betydelig mindre. Ungfugler gjenkjenner du først og fremst på størrelsen, men de har også en liten flekk bak øyet, mørke nakkefjær og mørke vingebånd10.

Mot fiskemåka: se først på nebb og bein. Fiskemåka har gult nebb og gule bein om sommeren og gulgrønne om vinteren, mens hettemåkas er røde hele året1,2,8. Hodet hjelper også. Om vinteren er fiskemåkas flekkete og hettemåkas renere hvitt, og om sommeren har fiskemåka helt hvitt hode mot hettemåkas brune hette1. Fiskemåka er også større, omtrent 44 centimeter og 400 gram mot hettemåkas 40 centimeter og 300 gram, og den har mer svart i vingespissen1,8,11. Unge fiskemåker har om vinteren flekkete hode og underside og grårosa nebb og bein1.

Hvor stor er en hettemåke?

Hettemåka er en liten måke, omtrent 40 centimeter lang8. Vekten varierer mellom kildene2,8,10.

Kjennetegn

Hvor i Norge finnes hettemåka?

Hettemåka hekker over hele landet og trives særlig i myr og våtmark ved ferskvann. På øyer og holmer i skjærgården hekker den også, og den kan forekomme et godt stykke opp mot fjellet4. Skogsvann og mindre innsjøer ser ut til å passe den best, så lenge de er flomsikre5,6. Artsdatabanken beskrev i 2015 arten som vanligst på Jæren, rundt Oslofjorden, nordover på Østlandet og i Trøndelag, og som mer sparsomt utbredt i Nord-Norge8.

I BirdLifes kartlegging for 2022 hadde Oslo og Viken flest par, 2 920. Deretter kom Rogaland med 1 236, Nordland med 923 og Trøndelag med 828. Innlandet hadde 455, Troms og Finnmark 182, Vestfold og Telemark 132 og Agder 115. Færrest var det i Vestland med 30 og Møre og Romsdal med 25. Fylkene er delt slik de var i 2022. Estimatene bygger på større kartlegginger i de fleste fylkene, og ellers på egne tellinger og rapporter i Artsobservasjoner5. Kartet og tabellen under bruker dagens fylker og teller funn med åpen lisens i GBIF, ikke par.

I 1867 hekket et par for første gang i Norge, på Jæren, og fra 1880 var arten fast hekkefugl der. Arten kom til Trøndelag tidlig på 1900-tallet og til Østlandet på 1920-tallet. Midt på århundret holdt den seg til Jæren, Trøndelag og Oslofjorden. Etter 1971 spredte den seg videre, og hekking ble påvist i alle fylker. På 1980-tallet vokste utbredelsen fortsatt nordover, mens bestanden samtidig gikk tilbake på Jæren, i Trøndelag og i Oslofjorden3.

Nedgangen har rammet ulikt. På Jæren gikk bestanden ned 90 prosent fra 1975 til 2009, og i indre Oslofjord 80 prosent over 24 år3. Ifølge invitasjonen til en hettemåkekonferanse i 2026 hadde Rogaland 50 prosent av landets bestand i 1975, og over 90 prosent av fylkets hekkebestand har siden forsvunnet12. I Vest-Agder falt bestanden fra 1 000 par tidlig på 1990-tallet til 21 i 2011, og i Telemark fra 800 par i toppåret 1977 til 41, begge med fylkesgrensene fra den gang. Arten har aldri fått noe sterkt fotfeste i Hordaland (i dag en del av Vestland) og Møre og Romsdal3.

Trekk og vinter. De fleste hettemåkene har forlatt Norge i løpet av juli2. De overvintrer på De britiske øyer og på kysten av Vest-Europa, mellom Danmark og Den iberiske halvøy4. Bare noen få er funnet i Nordvest-Afrika2. Noen få overvintrer i Norge, men det er blitt mindre vanlig2,8. Som regel ser de ut til å komme tilbake til samme vinterområde år etter år2. Per 1. april 2025 ligger det lengste registrerte gjenfunnet av en norskmerket hettemåke 5 273 kilometer fra merkestedet, i Senegal13,14.

Hettemåkeåret: reir, unger og fjærskifte

Reir. Hettemåka legger reiret på bakken, oftest i vannkanten, enten enkeltvis eller i koloni. Den kan hekke både ved ferskvann, brakkvann og saltvann. Fuglene begynner vanligvis å hekke som toåringer, men noen gjør det som ettåringer eller treåringer8.

Egg og unger. Kullet er oftest på tre egg (1⁠–⁠4), lagt i mai8, men SNL oppgir ett til tre2. Begge foreldrene ruger, i omtrent 23⁠–⁠24 dager, og ungene kan fly etter omtrent 28⁠–⁠30 dager2,8.

Hekkesuksess. Mange hekkinger mislykkes. En masteroppgave fra 2019 fulgte 3 050 reir i indre Oslofjord, og ett av fem ga unger. Par som slo seg ned tidlig, klarte seg mye bedre enn de som kom senere, og større kolonier klarte seg bedre enn små15. En polsk studie fant også at tidlig klekte unger overlevde det første året bedre enn sent klekte16. I 2022 ga kolonier med kjent hekkesuksess i snitt 0,44 unger per par, og alle fylker med kjent hekkesuksess unntatt Vestland (30 par) lå godt under 1. Trolig bør hettemåkene produsere over 1 unge per par i året, skriver BirdLife5.

Fjærskifte. Fjærskiftet er fullstendig og skjer i juni–november. Fra januar til april myter fuglen til sommerdrakt8.

Alder. Hettemåker kan bli over 30 år. Ifølge Norsk ringmerkingssentrals liste per 1. april 2025 er lengste tid mellom merking og gjenfunn for en norskmerket hettemåke 30 år og 9 måneder. Lista måler tiden siden merkingen, så fugler som ble merket som voksne, er eldre enn tallet. I EURINGs liste fra 2023 står en fugl merket i Storbritannia og Irland på 36 år og 9 måneder. For fugler merket som voksne oppgir EURING en minstealder13,14,17.

Hva spiser hettemåka?

Hettemåka lever i stor grad av meitemark, insekter og krepsdyr, med noe fisk4. Om sommeren tar den også en del avfall8. SNL legger mer vekt på fisken og setter fisk og andre vannlevende dyr først. Oftest finner du hettemåka i jordbrukslandskapet og i skjærgården. Den kan også søke til avfallsplasser2. Om vinteren tar den trolig børsteormer og krepsdyr i fjæra8.

En svensk studie fra 1990-tallet sammenlignet to kolonier. Regnet uten søppelfyllinger brukte fuglene fra en liten bykoloni mest plener, omtrent 70 prosent. Fuglene fra en stor landlig koloni brukte oftest bar jord, nyslåtte jorder og beite18.

Kolonien: forsvar, naboer og reirrøvere

Hettemåker hekker som regel tett, og koloniene forsvares mot inntrengere2. Koloniene har ofte også hekkende terner, vadere og flere andefugler. Det skyldes trolig hettemåkenes intense reirforsvar, særlig mot fjærkledde rovdyr5.

Kolonien er likevel ikke fast. Hettemåker flytter mye mellom kolonier, i samme år og særlig mellom år. De andre måkeartene holder seg som regel til samme koloni5.

Reirrøvere. Mink og rødrev er antakelig de viktigste reirrøverne i hettemåkekolonier, ifølge NOF-rapporten, men også trane kan gjøre stor skade. Traner er flere ganger sett ta egg og små unger i en koloni3.

Hvor mange hettemåker er det?

Langt færre enn før. Rødlista beregner en nedgang på 65⁠–⁠92 prosent over 30 år, mest sannsynlig over 80, og i 2015 var bestanden på 10⁠–⁠40 prosent av toppnivået på 1980-tallet4. Et enkelt tall for hvor mange det er nå, finnes ikke. Kildene teller ulike enheter i ulike år, og telleteknikken har endret seg4–6,19. Her er de viktigste anslagene, i den enheten kilden bruker:

• Slutten av 1980-tallet: 40 000⁠–⁠120 000 individer (rødlista)4.
• 1994: 20 000⁠–⁠30 000 par, anslaget i Norsk fugleatlas, som bygger på feltarbeid i 1970⁠–⁠19892,3,19.
• 2004: 20 000⁠–⁠60 000 par, for første gang med negativ trend19.
• 2011: 6 749⁠–⁠7 996 par, fra en kartlegging i alle fylker5,19.
• 2021: 10 000⁠–⁠14 000 individer (rødlista)4.
• 2022: 6 846 par, der flere kolonier ble talt med drone5,6.

Tallene for 2022 tilsier at bestanden har vært stabil siden 2011, men de er ikke korrigert for den nye tellemetoden. Etter alt dømme synker bestanden fortsatt, unntatt i Nordland, skriver BirdLife5,6.

SNL anslår nedgangen fra 1994 til 2011 til 76 prosent2. BirdLife kom til samme tall i 2012, regnet fra midten av 1990-tallet19. På 1990-tallet gikk bestanden kraftig ned, og arten forsvant flere steder som hekkefugl4. SNL skriver at nedgangen har fortsatt siden 2011, særlig rundt Oslofjorden2.

Nedgangen er ikke bare norsk. I Sverige er nedgangen omtrent 25 prosent de siste 24 årene, i Finland 30⁠–⁠50 prosent over tre generasjoner, og i Danmark over 50 prosent, men der var bestanden relativt stabil i 2009⁠–⁠2018. For Europa samlet er nedgangen anslått til 48 prosent fra 1990 til 2017, mens Storbritannia har fått flere fugler siden 19864.

Hva vet vi om årsakene til nedgangen?

BirdLife har lite data på ungeproduksjon fra år til år i Norge, og de større trendene er lite kjent. I resten av Europa er årsakene til nedgangen også dårlig kjent5. Masteroppgavene fra indre Oslofjord peker mot to ting: bare ett av fem reir ga unger, og de fleste ungfuglene i bestanden som ble undersøkt, dør det første året7,15.

Få unger. Ungeproduksjonen er svært lav mange steder, og årsakene varierer mellom koloniene. I Innlandet har blant annet flom holdt den nede i mange år6.

Rovdyr og store fugler. Reir- og ungepredasjon fra mink og andre rovdyr står på rødlistas liste over negative faktorer4. Mink kom til Norge som pelsdyr og spredte seg etter rømming fra farmer, og arten er vurdert til svært høy risiko i Fremmedartslista 202320. I Norge tar den en god del kolonihekkende sjøfugl om sommeren21. BirdLife tror minkpredasjon er et stort problem mange steder utenfor Innlandet. Store måker og kråker tar mye fra mange kolonier i Oslofjorden. Noen steder kommer rever seg ut til øyer som er sperret med flytetau6. En masteroppgave fra 2019 fant at den mest synlige årsaken til at reir og kolonier sviktet, var predasjon fra kråker, store måker, rødrev og grevling15.

Mennesker. I mai 2022 forsvant over 60 prosent av eggene fra én koloni i indre Oslofjord. Det var en større menneskeskapt predasjonshendelse, ifølge BirdLife, og mange av fuglene slo seg ned i andre kolonier etterpå5. Ferdsel og forstyrrelser i hekketiden står også på rødlistas liste, og ifølge NOF-rapporten fra 2015 var forstyrrelser og sabotasje medvirkende årsak til nedgangen i Buskerud3,4.

Mat og landskap. Nedgangen kom i det meste av landet tidlig og midt på 1990-tallet, samtidig som andre jordbruksfugler gikk tilbake. NOF-rapporten mener derfor at endringer i landbruket muligens er noe av årsaken3. Tap av hekkeområder når dammer fylles igjen og våtmark dreneres, står også blant rødlistas negative faktorer4.

Overlevelse. En masteroppgave fra 2024 bygde på 2 700 ringmerkede hettemåker fra indre Oslofjord. Oppgaven ga to anslag for første leveår: rundt en tredel overlevde, og med tilleggsdata under 5 prosent. Eldre fugler klarte seg mye bedre. Rundt 80 prosent overlevde det andre leveåret, og 85 prosent i året blant fugler på to år og eldre. Ifølge oppgaven skyldtes nedgangen i den studerte bestanden høy dødelighet første leveår. For at bestanden skulle holde seg stabil, måtte det laveste anslaget opp fra under 5 til drøyt 15 prosent7. En masteroppgave fra 2026 fant høyest dødelighet om vinteren for hettemåke, gråmåke og svartbak i samme område, og at vinterens NAO-indeks hadde betydning. Hettemåka hadde lavest median dødelighet, men størst følsomhet for NAO og størst variasjon mellom år. Forfatteren mener at nedgangen kan skyldes høy følsomhet for ustabile forhold, trolig sammen med lav reproduksjon22.

Tiltak. BirdLife foreslår mer minkbekjempelse nær koloniene, kamera i koloniene og lokale tiltak som strømtrådgjerder eller minksikre hekkeflåter og plattformer6. Ved en innsjø i Oslo ble hekkeøyene sikret mot erosjon og noen av dem ryddet for trær, og antallet hekkende par gikk fra 100 i 2012 til 300 i 2013, ifølge NOF-rapporten3.

Fugleinfluensa hos hettemåker

Våren 2023 spredte en måketilpasset variant av H5N1 seg i Europa, og i massedøden blant terner og måker ble hettemåka hardere rammet enn noen annen art. Meldinger om høy dødelighet blant hettemåker kom blant annet fra Sverige, Danmark og Finland23. I en studie av seks hettemåkekolonier under hekkesesongen 2023 var det dødsfall i fem. I de rammede koloniene døde over 90 prosent av ungene, og mange voksne. Overlevende fugler hadde høye nivåer av nøytraliserende antistoffer ett og to år etter utbruddet, og GPS-data fra fugler i de rammede koloniene viste lavere daglig fart og tidligere start på trekket24.

For Norge er bildet mindre klart. I desember 2022, før utbruddene i 2023, skrev BirdLife at hettemåkene så ut til å være lite berørt, mens havsule og storjo hadde vært hardest rammet. De la til at en liten bestand med dårlig ungeproduksjon er sårbar: en større episode med stor voksendødelighet kan gi videre sterk tilbakegang6.

Måkefugler har vært blant de mest utsatte gruppene i Norge, med store utbrudd blant måker i 2023 og en bølge hos måker i Troms og Nordland i 202525. Veterinærinstituttets overvåking for 2023 fant én hettemåke med påvist H5N1, mens krykkje var hyppigst. Nesten alle påvisningene kom fra fugler som var syke eller funnet døde. Tallet er et antall påvisninger, ikke et mål på dødelighet26. I artstabellene i Veterinærinstituttets rapporter for 2024 og 2025 står ikke hettemåke blant fuglene med påvist høypatogen fugleinfluensa (HPAI), men i 2025 var 17 måkefugler ikke artsbestemt27,28.

Status og forvaltning

Hettemåka er kritisk truet (CR) i Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien bygger på en nedgang som mest sannsynlig er over 80 prosent over tre generasjoner4. Arten stod som nær truet (NT) i 2006 og 2010 og som sårbar (VU) i 20154,19. Hoppet fra VU til CR skyldes ifølge rødlista endret vurderingsperiode, etter ny kunnskap om generasjonslengden (6 til 10 år), og et oppdatert bestandsestimat4.

Fredet. Hettemåka ble fjernet fra listen over jaktbare arter i 2007, og SNL skriver at den har vært fredet siden da2,19. Den står verken blant artene med jakttid i § 2 eller blant artene det kan sankes egg av i § 6 i jakttidsforskriften for 2022⁠–⁠202829. Viltressursloven, som trådte i kraft 1. juli 2026 og erstattet viltloven fra 1981, tillater jakt og eggsanking bare der lov eller forskrift åpner for det. Forskrifter gitt etter viltloven gjelder videre30.

Hvem bestemmer. Jakttidsforskriften er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder til 31. mars 202829. Miljødirektoratet gir ikke tillatelse til å forstyrre fugl i hekketiden31.

Møte med hettemåke: stup og døde fugler

Kan en hettemåke angripe deg? Miljødirektoratet svarer nei for måker generelt: de angriper ikke mennesker og er ikke farlige31.