Håkjerring

Kjennetegn: mørk, treg og med en gjest i øyet

Håkjerringen er en stor rovhai3. Ifølge Store norske leksikon er den kraftig bygd, med relativt lang snute og en munn full av skarpe skjæretenner. Fargen varierer fra mørkebrun til blåsvart, og av og til har dyret tverrstriper eller litt lysere flekker1. Andre navn er grønlandshai og sleeper shark3.

Bevegelsene er langsomme, og det latinske slektsnavnet Somniosus betyr «den søvnige»3. Akselerometre på seks haier ved Svalbard viste en gjennomsnittsfart på 0,34 meter i sekundet og sprintfart på bare det dobbelte5. Ifølge Store norske leksikon har de fleste observerte håkjerringer hoppekrepsen Ommatokoita elongata som parasitt i øyet1.

Håkjerring, brugde eller håbrann?

Håbrannen er ifølge HI vår største hurtigsvømmende rovhai, med konisk snute og torpedoformet kropp. Den kan bli vel 3 meter lang og veie 150⁠–⁠200 kilo, og den jakter sild, makrell og taggmakrell6. Håkjerringen er derimot langsom, men kan likevel ta store torskefisk, sjøfugl og sel3.

Brugda har kjegleformet snute og enorm munn, og den siler plankton fra vannet7. HI regner brugda som verdens nest største fisk8. Hos pigghå sitter det en svakt giftig pigg foran begge ryggfinnene, og den blir opptil 123 centimeter7. Hvithaien og hammerhaien hører til de sørlige artene, og ifølge HI er håkjerringen større enn begge3.

Kjennetegn

Hvor stor er en håkjerring?

Det kommer an på om du spør etter vanlig størrelse eller rekord. HI oppgir 3,5 meter og omtrent 300 kilo som gjennomsnitt3. Haiene som forskere undersøkte ved Svalbard, var 229 til 381 centimeter lange (gaffellengde) og veide 136⁠–⁠700 kilo, og alle var kjønnsumodne9.

Vekten er vanskeligere å fastslå. Store norske leksikon skriver at det er rapportert flere fisk over 700 kilo, og at noen trolig veier godt over ett tonn, men at dokumentasjonen er mangelfull. Store dyr på sportsfiskeredskap måles ofte mens de er i vannet, og vekten beregnes etterpå. En håkjerring som ble tatt på stang i 2013, i Nedstrandsfjorden, fikk vekten beregnet til 1 099 kilo, et anslag leksikonet kaller svært usikkert1. Vekten på 645 kilo for hunnen på 3,7 meter fra HIs økosystemtokt i Barentshavet høsten 2025 ble regnet ut fra mageomfanget10.

Hvor gammel blir håkjerringen?

En studie i Science fra 2016 fant en levetid på minst 272 år. Forskerne radiokarbondaterte øyelinsekjernen hos 28 hunner på 81 til 502 centimeter2. Metoden bygger på at øyelinsen inneholder protein som ikke endres over tid, så kjernen bærer karbonet fra rundt fødselen1. Bare de minste haiene, på 220 centimeter eller mindre, bar spor av prøvesprengningene tidlig på 1960-tallet. Den største haien på 502 centimeter ble anslått til 392 ± 120 år. Aldrene til haiene som var eldre enn bombesignalet, er oppgitt som midtpunkt og utstrekning av et sannsynlighetsområde på 95,4 prosent. Forfatterne konkluderer med at håkjerringen er det lengstlevende virveldyret som er kjent, og at funnet vekker bekymring for bevaringen av arten2.

Samme studie anslo at hunnene blir kjønnsmodne ved minst 156 ± 22 år2. En senere studie av 312 håkjerringer samlet over 60 år beregnet lengden ved kjønnsmodning (TL50) til 4,19 ± 0,04 meter for hunner og 2,84 ± 0,06 meter for hanner11. Store norske leksikon skriver at håkjerringen vokser langsomt, omtrent én centimeter i året1. Rødlista bruker en generasjonstid på 150 år4.

Da HI-forskerne tok opp en 3,7 meter lang hunn i Barentshavet høsten 2025, anslo den danske forskeren Julius Nielsen at hun var mellom 80 og 100 år. HI skriver at alderen bestemmes nøyaktig ved radiokarbondatering av øyelinsen. Nielsen opplyste ifølge HI at haien ikke var kjønnsmoden, siden hunner ikke modnes før de når fire meter10.

Hvor i Norge lever håkjerringen?

HI oppgir leveområdet som Nord-Atlanteren og Arktis, fra overflaten ned til 1 200 meters dyp3. Store norske leksikon skriver at håkjerringen er vanligst mellom 200 og 600 meter, men observert ned til 2 200 meter, og at den i arktiske strøk kan treffes på grunt vann om vinteren1. Det har ikke vært noe vesentlig fiske på bestanden på femti år, skriver HI, og håkjerringen er igjen vanlig å treffe i norske fjorder og ute i havet. HI understreker at dette ikke nødvendigvis tyder på en bestand som er stor nok til å høstes i norske farvann3.

Rødlista oppgir kjent forekomst i Barentshavet sør, Norskehavet og Nordsjøen, og antatt forekomst i Barentshavet nord og Polhavet. Kjent forekomst gjelder også Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Østfold og «Oslo og Akershus». Fylkene er den historiske inndelingen per 1. januar 2018, slik Rødlista bruker den4.

Ved Svalbard har forskere både merket og undersøkt håkjerringer. I juni 2008 og 2009 satte de ut 20 merker i kystvann, og 14 sendte data fra juni til desember. I snitt brukte haiene 111 ± 74 meters dyp, men de gikk fra overflaten og ned til minst 1 560 meter. Temperaturen lå mellom −1,5 og 7,4 °C, og snittdypet økte fra juni til desember. De fleste flyttet seg nordover, og to haier tilbakela 725 og 980 kilometer12. I Kongsfjorden fanget forskerne 76 haier på agnet line i somrene 2008 og 2009, alle kjønnsumodne5. Ifølge Rødlista er vandringene stort sett ukjente. Den holder det for mulig at arten både vandrer langt, går opp og ned i vannsøylen hver dag og blir værende på samme sted4.

En studie fra 2025 samlet data om 1 610 håkjerringer fra 11 regioner i det nordlige Nord-Atlanteren. I Skagerrak dominerte store ungdyr, selv om de også ble funnet i de fleste andre regionene, mens voksne hunner var få eller manglet blant annet ved Svalbard. Dypet, fra 25 til 1 375 meter, betydde lite for fordelingen, men voksne hunner foretrakk vann varmere enn 4 °C13.

Av 14 funn med åpen lisens i GBIF i fylkene fra 2000⁠–⁠2025 ligger 6 i Agder, 3 i Nordland, 3 i Troms, 1 i Vestland og 1 i Finnmark. Bare funn med en posisjon innenfor et fylke og en usikkerhet på høyst 5 kilometer er med. Tallene viser hvor folk har registrert håkjerring, ikke hvor mange som lever der14.

Håkjerring i Oslofjorden

Ruud (1968) beskrev at håkjerringen forsvant fra indre Oslofjord mellom undersøkelser i 1897 og 1963⁠–⁠1967. I 1920 ble de to siste kjente håkjerringene fra Bunnefjorden landet. Begge ble oppgitt til 3,5 meter og 200 kilo, og premien ble betalt for siste gang. HIs rapport fra 2021 tilskriver forsvinningen premien for å lande haien, ikke bunntråling15. Våren 2024 plukket Skjærgårdstjenesten opp en død, tre meter lang håkjerring nær Tjøme, og HI fløy den frossen til Tromsø for forskning16.

Unger og fødeområder: lite kjent, store anslag

Unger. Forplantningen er lite kjent, skriver Store norske leksikon. Hunnene har store rognsekker, og opptil 500 egg på størrelse med appelsiner er rapportert1. Rødlista kaller håkjerringen ovovivipar, altså egg-levefødende, og viser til at tidligere anslag lå på ti unger per kull, men at antallet er usikkert4. Nielsen m.fl. (2020) anslår opptil 200⁠–⁠324 unger per svangerskap, avhengig av hvor stor mora er, men tallene er ennå ikke bekreftet hos drektige hunner11. En nyfødt unge er 35⁠–⁠45 centimeter lang, mens svangerskapets lengde er uklar1.

Fødested. I studien fra 2025 var det ingen nyfødte og bare fem små ungdyr blant de analyserte haiene. Gjennomgang av museumssamlinger fant ti nyfødte og to små ungdyr langs den midtatlantiske rygg og i Irmingerhavet, og forfatterne mener det kan være et fødeområde13.

Hva spiser håkjerringen?

HI oppgir føden som «det meste den kommer over»3. Mageundersøkelser av haier fra Svalbard viser at fisk dominerte, med torsk, steinbit og hyse som viktigste arter9. Mange fisker var svelget hele, blant dem en steinbit på 8,6 kilo5. Forskerne fant også sel, hovedsakelig ringsel ifølge genetiske analyser, og hvalvev som kom fra avskjær fra hvalfangst nær Svalbard9. Små individer spiser mange typer bunnlevende dyr1.

HI kaller det en hypotese at håkjerringen kan angripe sovende sel3. Forfatterne bak Svalbard-studiene mener indisiene tyder på at håkjerringene både er åtseletere og aktive rovdyr. De foreslår at den eneste måten å fange en frisk sel på, er å nærme seg sel som sover i vannet5. Siden kosten omfatter både sjøpattedyr og fisk av alle slag, tar den ifølge Store norske leksikon opp store mengder miljøgifter1.

Er håkjerringen blind?

Noen er det. Parasitten spiser av hornhinnen og vevet rundt, og hornhinnen blir matt. Store norske leksikon skriver at infiserte håkjerringer antas å ha svært dårlig syn, at de trolig ofte bare kan skille lys fra mørke, og at noen blir helt blinde1. HI mener at parasitten ganske sikkert svekker synet, men at det neppe er noen alvorlig ulempe for fisken. Hva håkjerringen egentlig ser i vannet, er ifølge HI litt uklart3.

HI skriver om haier generelt at de kan lukte byttedyr flere kilometer unna, og at de i tillegg har en elektrisk sans som registrerer muskelbevegelser hos dyr i nærheten3. Store norske leksikon mener at håkjerringen i mørke nordlige farvann trolig først og fremst stoler på andre sanser enn synet når den leter etter mat1.

Hvor mange håkjerringer finnes?

HI skriver at tall for bestandsstørrelsen mangler, men at bestanden uten tvil var sterkt redusert da fisket sluttet3. Rødlista skriver at det ikke er «noe egen bestand» for håkjerring i norske farvann. Den nevner samtidig nyfødte eksemplarer som er rapportert fra norske fjorder og Norskehavet. Siden 2001 er det gjort svært få registreringer sør for Svalbard, i grenseområdet mellom Norskehavet og Barentshavet, og Rødlista mener det kan tyde på at arten har gått kraftig tilbake der. I en artikkel fra 2013, som Rødlista siterer, anslo Rusyaev og Orlov bifangsten i Barentshavet til omtrent 1 200 individer i året, til sammen 140⁠–⁠150 tonn4.

HI følger også bifangsten gjennom referanseflåten, som består av kommersielle fiskefartøyer. Hvor stort område flåten dekker, og hvilke fartøyer som er leid inn, skifter fra år til år. Først fra 2016 ble haiene artsbestemt om bord på en mer etablert måte17. Rødlista påpeker at referanseflåtens serier for håkjerring, som går tilbake til 2000, er svært korte målt mot generasjonstiden. De er også vanskelige å sammenligne med tiden før 1980 og 2000, og for de siste 100 årene, eller tre generasjoner, finnes ingen representative data4.

Arter som lever lenge, vokser sakte, blir sent kjønnsmodne og har lav fruktbarhet, henter seg langsomt inn igjen og tåler forstyrrelser dårligere, skriver Edwards m.fl. (2019)18. Rødlista bygger på den samme studien når den regner håkjerringen som sannsynligvis svært følsom for fisketrykk, med en gjenoppbygging som trolig tar svært lang tid fordi generasjonstiden er ekstremt lang4. Forsøksfiske gir nå igjen gode fangster raskt, skriver HI, men det betyr ikke nødvendigvis at bestanden er stor nok til å høstes3.

Fra lampeolje til bifangst: håkjerringfisket i Norge

Det var leveren som drev fisket, først og fremst til tran og lampeolje3. Leveroljen ble brent i lamper, og noen ganger fikk sauer den som «medisin». Store norske leksikon skriver at fisket ofte var en binæring for selfangere på sommerturen til Danmarkstredet. De brukte line med kjetting eller vaier som fortom, og agnet var ofte håkjerringkjøtt og litt selspekk1.

Fisket har lange tradisjoner i Norge, skriver HI. Fiskerne holdt det gjerne gående i mindre skala nær kysten gjennom 1700- og 1800-tallet. Tidlig på 1900-tallet måtte de oftere lenger ut. Gode fangster i begynnelsen og fall etter få år med hardt fiske i samme område var et vanlig mønster, og mange dro helt til Grønland for å holde fisket i gang. Fisket ebbet i hovedsak ut av seg selv på 1950-tallet, men noen få fortsatte til ut på 1970-tallet. HI regner det som trolig et tidlig tilfelle av såkalt seriell utfisking. Fisket ble tidligere stimulert med en «skuddpremie» som skulle redusere bestanden, men slik politikk er ikke aktuell i dag3. Den siste fiskeristatistikken for håkjerringfisket gjelder 1960, skriver Store norske leksikon. Utbyttet var da 101 tonn lever, verdt 95 000 kroner1.

I dag fiskes det ikke lenger direkte etter håkjerring i Norge, slo Rødlista fast i 2021, men bifangstdata finnes fra 19804. Kommersielt fiske etter arten finnes ikke i dag, skriver Store norske leksikon, men den er ettertraktet blant sportsfiskere som jakter på store dyr1. For fiskerne er den vanligvis en plage, ifølge HI: den stjeler fra linebruk etter kveite og blåkveite3.

Status og forvaltning

Norsk rødliste for arter 2021 setter håkjerringen i kategorien nær truet (NT). Gjeldende kriterium er A1(a), og begrunnelsen er at observasjoner og fangster er langt færre enn i historiske data. Arten er vanskelig å vurdere. Ekspertene regner det som sikkert at bestanden er redusert, men hvor mye og hvor alvorlig er svært usikkert. Vurderingen gjelder Norge, med norsk territorialfarvann og økonomisk sone, i tillegg til fiskevernsonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen4. På IUCNs globale rødliste er håkjerringen ført som sårbar (VU)19. Ifølge den norske Rødlista tilsier livshistorien at håkjerringen tåler lite beskatning, selv om den var grunnlaget for et stort fiske i eldre tid og fortsatt havner jevnlig som bifangst. Akkumulering av miljøgifter er en mulig trussel, men konsekvensene er ukjente4.

I reguleringsområdet til konvensjonen om fisket i det nordøstlige Atlanterhav (NEAFC) er det i 2026 forbudt for norske fartøy å fiske og lande håkjerring20. Reguleringsområdet ligger utenfor nasjonal jurisdiksjon, skriver NEAFC21,22. Fiskeridirektoratet fastsatte forskriften 25. november 2025, og forbudet gjelder til og med 31. desember 2026. Hai som tas som bifangst i andre fiskerier, skal etter samme forskrift søkes satt levende ut igjen. Håkjerringen står som nummer 52 på forskriftens liste over forbudte arter, og død eller døende fisk av disse artene kan ikke kastes ut20. HI anbefaler å holde fangst og dødelighet av håkjerring på et minimum23. HI leverte 30. april 2026 et datagrunnlag til Ekspertkomiteen for fisk, som vurderer bruskfiskene på nytt i 202717.

Møte med håkjerring og kjøttet som mat

Håkjerringen kunne angrepet mennesker, skriver HI, men det finnes ingen bekreftede historier om at den har gjort det. Det gjelder også dykkerne som merker haiene under vann: ingen av dem er angrepet3.

Kjøttet er et annet spørsmål. HI skriver at det i utgangspunktet er giftig, og at det er lite aktuelt som mat hvis det ikke er spesielt behandlet3. En studie i Toxicon fra 1991 fant at kjøttet, særlig ferskt, er giftig for både hund og menneske. Forfatterne fant store mengder trimetylaminoksid (TMAO) i de giftige fraksjonene og mener symptomene skyldes akutt forgiftning med trimetylamin (TMA), som dannes når TMAO reduseres i tarmen24. Store norske leksikon skriver at kjøttet også inneholder mye urinstoff og smaker lite godt ferskt. På Grønland og Island tørket folk det tidligere og ga det til hunder1. HI skriver at islendingene har gjort fermentert og tørket håkjerring til en delikatesse, mens svært få andre roser smaken3.

Stangfiske og merking: HIs vurdering

Stangfisket etter håkjerring er lite utbredt i Norge, skrev HI i september 2025, men en økende interesse kan gå ut over en sårbar bestand hvis haiene ikke håndteres skånsomt. Det målrettede fritidsfisket er marginalt, med små fangster i forhold til det som tas som bifangst i kommersielt fiske. Fisket foregår ofte dypere enn 400 meter23. På temasiden skriver HI at det nå helst er sportsfiskere som tar håkjerring på stang, i et fang-og-slipp-fiske som er til for spenningens skyld3.

Håkjerringen er tilpasset kaldt og mørkt dypvann, med dårlig toleranse for varme og lys nær overflaten. Skader kan komme av kroken, av å vikle seg inn i snøret og av lang håndtering ved båten. Mange overlever det første møtet med kroken, ifølge HIs foreløpige resultater, men noen viser tegn til stress og skader, og virkningen over tid er ikke kjent ennå. Utvalgte stangfiskere har deltatt i merkeforsøk som gir data om bevegelser, overlevelse og adferd. HI foreslår registreringsplikt, tettere samarbeid og informasjonskampanjer om riktig håndtering23.