Brugde

Kjennetegn: et gap på nesten en meter og kjegleformet snute

Brugda er lett å kjenne igjen på den kjegleformede snuten og den enorme munnen7. Oftest ser du den i overflaten med åpent gap, opp mot en meter bredt, mens den svømmer svært langsomt, vanligvis 3 til 4 kilometer i timen1,8,9. Huden er gråbrun og marmorert ifølge HI9. Store norske leksikon beskriver den som mørk stålgrå på oversiden og hvit på undersiden2. Gjellene fungerer som en sil for plankton, og gjellebuene går nesten hele veien rundt hodet9. Tennene er små, og brugda mangler tanngarden mange andre haier har2,9.

Brugda er en bruskfisk og eneste art i brugdefamilien2,9. Det latinske navnet sier noe om fasongen (rhinos betyr nese) og størrelsen (maximus betyr størst). HI mener at flokker som løfter snuter, finner og haler over vannflaten, kan ha næret sagnene om sjøormen9.

Brugde, håbrann eller håkjerring?

Håbrann og håkjerring finnes begge langs det meste av norskekysten10,11. Håkjerringen lever ifølge HI på 0 til 1 200 meters dyp i Nord-Atlanteren og Arktis11. Håbrannen er en rask rovhai som kan bli vel 3 meter lang7,10. Den hører til samme familie som hvithaien7. Hvalhaien lever i tropiske farvann og er den eneste fisken som blir større enn brugda1,2.

Kjennetegn

Hvor stor er en brugde?

Det kommer an på hva du måler. Kildene er enige om at brugda er svært stor, men det største tallet varierer fra 11 til over 13 meter4,9. Det største tallet er et maksimum, ikke vanlig størrelse. Brugdene som forskere målte i sirkelsvømmende grupper i det østlige Nord-Atlanteren, var 5,4 til 9,5 meter, i snitt 7,312. Den største brugda HI hadde merket per august 2024, var omtrent ti meter13. Leveren kan utgjøre opptil en fjerdedel av kroppsvekten9.

Hvor gammel blir den?

HI skriver «ukjent, kanskje 50 år», og rødlistevurderingen oppgir omtrent 50 år med stor usikkerhet2,4,9. Rødlistevurderingen fra 2021 anslår at hannene blir kjønnsmodne ved 12 til 16 år og hunnene ved 16 til 204. HI nevnte i 2019 at hunnene er åtte til ti meter og rundt 20 år gamle ved kjønnsmodning1. Store norske leksikon (2026) oppgir en helt annen alder: tre til fire år, ved rundt sju meters lengde2. Rødlista bruker en generasjonstid på 34 år, og arten blir forholdsvis sent kjønnsmoden og får få unger4,9.

Hvor i Norge ser du brugde?

Rødlistevurderingen fra 2021 oppgir kjent forekomst i Norskehavet og Nordsjøen, og i Troms, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Østfold (fylkesinndelingen før 2020). For Finnmark er forekomsten antatt, og for sørlige Barentshavet oppgis ingen forekomst4. HI skrev i 2024 at haifinnen om våren først dukker opp i Trøndelag. Fra sørlige Nordland og helt opp langs Finnmarkskysten er det vanlig å se brugda15.

HI samler inn meldinger fra publikum om hvor brugda ses. I 2019 mottok HI 43 meldinger om brugde, noen helt tilbake til 2012, og 28 av dem gjaldt observasjoner fra 2019. De 28 meldingene fra Hordaland til Finnmark fordelte seg slik: ni hver fra Møre og Romsdal og Nordland, fire fra Troms og to hver fra Hordaland, Trøndelag og Finnmark. Til havs var det mannskap på fartøyer og oljeplattformer som hadde sett brugde: tolv observasjoner kom fra Norskehavet og tre fra Nordsjøen16. I løpet av fire år fram til sommeren 2023 hadde observatører sendt HI vel 300 brugdeobservasjoner, flest fra kysten mellom Møre og Romsdal og Nordland17. En HI-forsker mente i 2019 at det ikke kunne utelukkes at enkelte brugder var meldt flere ganger16.

Ifølge en modell fra 2026, bygd på meldte observasjoner fra Norge og De britiske øyer, ser du brugda sjeldnere i overflaten over dypt vann, i vann kaldere enn 8⁠–⁠9 °C og der det er lite klorofyll. I et område i Nord-Norge var sannsynligheten for å møte brugde større i konvergenssoner og der dyreplanktonmengden i de øvre vannlagene var høy. Klimafremskrivingene tyder på at utbredelsen flytter seg nordover, med lavere sannsynlighet langs midt-norskekysten og høyere langs Nord-Norge og inn i Barentshavet18.

Blant funn med åpen lisens i GBIF 2000⁠–⁠2025 (dagens fylker) ligger 33 av 52 i Nordland. Trøndelag har 7, Møre og Romsdal, Troms og Vestland 3 hver, Finnmark 2 og Akershus 1. Det er bare en liten del av det som er registrert. Over alle år har 97 av de 810 GBIF-funnene fra Norge åpen lisens, og de øvrige 713 har ikke-kommersiell lisens og er ikke med. Tallene sier hvor brugda er sett og meldt inn, men ikke hvor mange det finnes19.

Brugdeåret: sommer ved norskekysten, vinter oftest langt sør

Ankomst. Med våren kommer brugda til overflaten i norske farvann15. I 2019 kom de første meldingene til HI i mai, og den foreløpig siste, per slutten av oktober, var fra slutten av september16.

Sommer. Hovedsesongen for å se brugde er sommeren, når den spiser dyreplankton i overflatevannet3.

Vinter. Hvor brugdene var om vinteren, var lenge et åpent spørsmål. Før merkingen lurte HI i 2019 på om de oppholdt seg rundt Storbritannia og Irland16. Satellittmerker løsner etter programmert tid og sender data via satellitt, og av dem kan forskerne rekonstruere svømmeruten20. Av 13 brugder merket i Nord-Norge ble sju fulgt i minst 338 dager. Seks av dem var tilbake i Norskehavet sommeren etter. Vinteren hadde de tilbrakt i det vesteuropeiske havbassenget, utenfor den norske sokkelen. I snitt la haiene bak seg omkring 14 000 kilometer i året. Sesongvandringene var i snitt på 30 breddegrader, mer enn hos brugder lenger sør, og forskerne kaller det første påvisning av «leapfrog migration» hos brugde6. I en nyhet fra juni 2026 skrev HI om en brugde som «dro på rekordcruise til Karibia»3. Forskningsartikkelen om brugder merket i Nord-Norge beskriver én transatlantisk tur til det sørlige Sargassohavet6.

To hunner valgte ulike ruter. Den ene overvintret ved Azorene, den andre holdt seg nord for polarsirkelen til januar og flyttet så til Nordsjøen21. HI skrev i 2025 at denne oppholdt seg lenge i kalde farvann langt nord i Barentshavet22. Begge brukte et vidt temperaturspenn, med korte opphold i vann under null grader21.

Forplantning. Etter det som er kjent, formerer brugda seg ikke i norske farvann4. Hunnen bærer eggene til de klekker inne i kroppen og føder opptil seks levende unger. Ungene fødes året rundt, men trolig flest om vinteren, ifølge HI9. HI skrev i 2019 at den eneste observerte fødselen ga seks unger på 1,5 til 1,7 meter, og at hunnene er drektige i ett til tre år1. Sent på sommeren sirkler grupper på 6 til 23 brugder langsomt rundt hverandre i det østlige Nord-Atlanteren. Gruppene besto av begge kjønn og var ikke i ferd med å spise, og forskerne tolker det som frieri12.

Hva spiser brugda?

Brugda lever av plankton, som den siler ut av vannet9. Som de store bardehvalene filtrerer den små krepsdyr2. Magesekken til en død brugde på rundt fire meter, som forskerne hentet i Troms i 2023, var full av raudåte14. Gapet slipper gjennom 1 000 til 2 000 kubikkmeter sjøvann i timen, omtrent et vanlig 50-metersbasseng. Nesen er svært følsom og brukes muligens til å oppdage dyreplankton1.

Data fra to merkede hunner tyder på at brugdene følger maten. Over dypt hav gikk de jevnlig opp og ned med døgnet, helt ned til 1 400 meter22. På sokkelen var dybdebruken styrt av bunnforholdene, og forskerne mener at haiene aktivt følger lag med bytte21. Vandringene mellom nord og sør følger trolig sesongsvingningene i tilgangen på bytte, innenfor et temperaturområde på 2⁠–⁠25 °C6.

Flokker, hopp og «varmepumpe»

Brugda kan gå i flokker på opptil 100 dyr, skrev HI i 20191. Brugder som flyter sammen i overflaten i det nordøstlige Atlanterhavet, er i snitt mer i slekt enn tilfeldig23. Brugda kan også kaste seg ut av vannet. HI-forsker Delaval sa i 2025 at forskerne ennå ikke vet hvorfor7. I en studie fra 2026 registrerte biologgere på fire haier 577 hopp på 366 dager, i snitt 144 per hai. Hoppene kom i alle årstider og hos begge kjønn, flest om høsten. Hoppingen avtok i kaldere vann, og forskerne fant et kritisk minimum ved 5 °C. De tror hoppene har flere funksjoner, blant annet å bli kvitt parasitter24.

Store norske leksikon skriver at brugda er delvis likevarm2. I en anatomisk studie fra 2025 fant forskere varmebevarende nett av blodårer (rete) ved magesekken, milten og tarmen, og små arterienett (plexuser) i øyehulen. I kroppsmuskulaturen fant de ingen. Det åpner for at brugda kan holde innvollene og kanskje hodet varme. Slike tilpasninger er sjeldne hos fisk: færre enn 50 av mer enn 30 000 arter har dem25.

Hvor mange brugder finnes?

Forfatterne bak en genetisk studie fra 2020 vurderer at det neppe finnes flere enn 10 000 brugder i det nordøstlige Atlanterhavet. De regnet også ut den effektive bestandsstørrelsen (Ne), et mål på hvor mange individer som formerer seg i en bestand. Tallet ligger vanligvis under det faktiske antallet dyr. For prøver fra Irskesjøen kom de til 382, med konfidensintervall 241⁠–⁠83023.

HI skrev i 2019 at den globale populasjonen er anslått å ha gått ned 80 prosent siden 1950-tallet1. Også rødlistevurderingen kommer fram til 80 prosent, regnet ut fra FAOs globale fangsttall: 9 400 tonn i året i snitt 1960⁠–⁠1980 mot 1 900 tonn i 1990⁠–⁠1997, de siste årene med direkte harpunfangst. Ifølge rødlistevurderingen starter tidsserien fra norske farvann i 1977 og viser en kraftig nedgang fram til 19974.

Rødlistevurderingen fra 2021 skriver at det har gått for kort tid siden fiskeforbudet til å si noe om utviklingen. Bifangstrapporter er den eneste muligheten til å følge bestanden, og observasjoner fra hvalsafari og tokt gir ikke grunnlag for å vurdere utviklingen4. HIs referanseflåte registrerte brugde i 0 til 4 fiskeoperasjoner (hal) per år i 2016⁠–⁠2025, med alle slags redskap i farvann nord for 57 °N og øst for 0 °Ø. Rapporten understreker at dekningen og de innleide fartøyene varierer mellom år26.

Fra harpun til forbud: historien om brugdefisket

Brugda har blitt overbeskattet gjentatte ganger, fordi den er lett å fange og har lav formeringsevne, skriver HI9.

Store norske leksikon beskriver fangsten som et leverfiske. Den var regelmessig langs vest- og nordkysten fra midten av 1700-tallet til 1820-årene, særlig utenfor Stad og Helgeland2. Fra 1770-tallet finnes det skriftlige kilder om brugdefiske i Hordaland, ifølge HI9. Mannskapene gikk ut i åpne båter på 10 til 12 meter fra midtsommer til ut september og tok brugda med harpun. Fra midten av 1800-tallet ga fisket stadig mindre. En brugde på 20 tonn kan ha en lever på rundt fem tonn. Oljen gikk til legemidler og kosmetikk, og finnene til Øst-Asia, blant annet til haifinnesuppe2.

Ifølge rødlistevurderingen stanset fangsten midt på 1800-tallet fordi brugda var blitt så sjelden, og norske fartøy begynte igjen i 19204. Store norske leksikon oppgir at utbyttet steg på 1960-tallet, og at det enkelte år kom opp i 2 000 tonn lever2. På 1960- og 1970-tallet ble det også fisket brugde i Oslofjorden og på Sørlandet, og HI skriver at arten ble sterkt nedfisket i dette fiskeriet9.

ICES har tall for landingene i hele Nordøst-Atlanteren fra 1977 og skriver at de gikk ned fra midten av 1970-tallet til midten av 1990-tallet. ICES-tabellen begynner med 3 680 tonn i 1977, og i 1979 var tallet 5 266 tonn. I 1997 var landingene 471 tonn, og i 1998 56 tonn. Fra 2009 til 2021 er det høyeste anslaget 23 tonn, i 2012. Tabellen har tomme celler for år uten rapporterte data, som 2015, 2018 og 201927.

Ifølge rødlistevurderingen fra 2021 ble det direkte fisket avviklet i 1998, og i 2007 kom forbudet, i Norge og EU4. I dag drives det ikke kommersielt fiske9.

Status og forvaltning

Norsk rødliste for arter 2021 setter brugda i kategorien sterkt truet (EN), og begrunnelsen er nedgangen i populasjonen. Kategorien var den samme i 2015 og 2010. Kriteriet er A1(a,d), og vurderingen hviler på fangststatistikken fra tiden før det direkte fisket stoppet i 1998. Estimert nedgang er 80 prosent, mot en terskel på minst 70 for sterkt truet. Arten ble vurdert selv om den etter det som er kjent ikke formerer seg her, fordi norsk fangst utgjorde en stor del av den rapporterte fangsten4. IUCN har vurdert arten som globalt sterkt truet siden 201927.

Det er forbudt å fiske og lande brugde, og å skjære finnene av før fangsten er landet. Forbudet står i forskrift FOR-2013-12-13-1507, som departementet har fastsatt med hjemmel i havressurslova. Den trådte i kraft 1. januar 2014 og ble sist endret i april 2025. Den gjelder i norske farvann og i internasjonalt farvann i ICES-områdene I–XIV. Får et fartøy brugde som bifangst, skal levedyktig fisk slippes straks ut. Død eller døende brugde trenger ikke føres i land. Alle fangster skal likevel rapporteres5. Fiskeridirektoratet fører brugde under totalfreda arter28. ICES anbefaler null fangst i 2024⁠–⁠2027. Brugda står også i CITES vedlegg II siden 2003 og i CMS vedlegg I og II siden 200527.

Neste rødlistevurdering av bruskfisk er i 2027, og HI har levert en rapport som grunnlag26. Som risiko nevner ICES kollisjon med fartøy, turisme, marin infrastruktur og forurensning27.

Møte med brugde

Ifølge HI er brugda ufarlig for mennesker, men en haifinne over vannflaten kan se truende ut8. Når HI-forskerne skal merke brugde, går de sakte og forsiktig inntil med båt. Blir haien skremt, trekker den ned i vannet og er borte20.

På prosjektsiden for Sharks on the Move lister HI en engelskspråklig veileder, Basking Shark Code of Conduct, under navnet «Veileder: Dette gjør du om du møter på brugde»3,29. Hovedregelen i veilederen er minst 100 meters avstand. Brugda er stort sett rolig, men en hai som blir forstyrret, kan skvette og slå hardt med halen. To eller flere haier som følger tett etter hverandre, kan drive med frieri, og da gjelder minst 500 meter. Veilederen sier at du i båt aldri skal jage en brugde. Du skal holde under 6 knop når haiene er i sikte, og sette motoren i fri innenfor 100 meter. Alle som er i vannet eller på sjøen, bør følge med på hvilken vei haiene svømmer, legge seg langs kursen og vente på at de kommer. Svømmere, dykkere og surfere skal holde minst 4 meter avstand og ikke røre haiene. Høyst fire personer bør være i vannet innenfor 100 meter fra en hai, og kajakker skal verken padle rett mot haiene eller omringe dem29. Veilederen (PDF, hi.no)3,29.

Meldinger om brugde til HI

I juni 2025 åpnet HI haitelefonen 55 23 85 60 igjen og ba folk ringe hvis de så en brugde22. Sommeren 2024 var den stengt. Da ba HI om at folk registrerte brugde i folkeforskningsportalen Dugnad for havet, som enkeltfunn under «spesifikke arter», helst med bilde fra flere vinkler. I juni 2024 ba HI også den som fant et satellittmerke fra brugdemerkingen, om å melde fra til kontaktpersonene på HIs nettside15.

I 2021 forklarte HI at meldingene gjør det mulig å kartlegge hvor brugda vandrer og holder til, og at de øker sjansen for å finne haier som kan merkes8. HI skrev i 2019 at de var takknemlige for meldinger om både levende og døde brugder1. HI skrev i 2025 at ti brugder ble merket sommeren 2023 takket være innringere, og i 2024 at det var elleve15,22.