Pigghå

Kjennetegn: to ryggfinner med hver sin pigg

Pigghå er en bruskfisk med typisk haiform5,6. En pigg sitter foran begge ryggfinnene6. Gattfinne mangler, og på sider og rygg har den små, hvite prikker5. Fargen beskrives ulikt: svart rygg og hvit buk hos Store norske leksikon, grå overside som går jevnt over i lys buk hos NDLA5,6. Skinnet er ru som sandpapir, og tennene er skarpe og sagtakkete1,5. Forskerne bruker piggene til å lese av alderen, ved å telle emaljekantene. Andre norske navn er hå og blankhå1.

Pigghå, svarthå eller gråhai?

Svarthå deler flere trekk med pigghå: pigg foran begge ryggfinnene, og ingen gattfinne1,5,7. Forskjellen er størrelse og hud: svarthå er Norges minste hai, høyst 60 centimeter, og har mørk, fløyelsaktig hud7. Svarthå lever for det meste mellom 200 og 500 meter, mens pigghå oftest holder seg grunnere6,7. Gråhai har slank, torpedoformet kropp og lang snute og kan bli opptil 2 meter. Den kan minne om pigghå, men har ingen pigger foran ryggfinnene2. Håkjerring (opptil 7 meter) og håbrann (opptil 3 meter) er egne arter, så svaret på «er pigghå og håkjerring det samme?» er nei2,7.

Kjennetegn

Hvor stor og hvor gammel blir en pigghå?

HI, Artsdatabanken og Store norske leksikon setter taket rundt 1,2 meter1,4,6. Den største fisken på HIs pigghåtokt høsten 2025 var en hunn på 115 centimeter, den største hannen 94 (foreløpige tall)8. Hunnene blir større enn hannene5,8,9. NDLA oppgir 160 centimeter som tak for hunnene, og de kan veie over ni kilo. Hannene er som regel 90 centimeter og 6⁠–⁠7 kilo5.

Hvor gammel blir den?

HI gir to ulike tall. Temasiden oppgir en levetid på 25 år1. HI-forsker Claudia Junge sa i 2025 at den eldste pigghåen HI har aldersbestemt, var 41 år, og at arten antas å kunne bli opptil 75 år11. Store norske leksikon har de samme 75 årene, men kaller tallet ganske usikkert6. I prøver fra norske fiskemottak 2014⁠–⁠2018 var fiskene fra 3 år til midten av 30-årene12.

Pigghå blir kjønnsmoden sent. Hunnene nådde 50 prosent kjønnsmodning ved 9,5 år i fiskemottaksprøvene12. HI oppgir 10 til 20 år i 2025, og i 2021 at pigghå i norske farvann i snitt får første avkom ved 17 år2,13. Artsdatabanken bruker 17 år som generasjonstid, mot 25⁠–⁠40 år i tidligere vurderinger4. Sent drektige hunner var 15 år i snitt i fiskemottaksprøvene, og forfatterne leser det som tegn på sunn rekruttering i en bestand som bygges opp igjen12.

Hvor i Norge finnes pigghåen?

Pigghå finnes langs hele norskekysten2. Rødlista har kjent forekomst i Barentshavet sør, Norskehavet og Nordsjøen og i alle kystfylker fra Finnmark til Østfold, men ikke i Grønlandshavet, nordlige Barentshavet eller ved Jan Mayen. ICES regner hele Nordøst-Atlanteren, fra Barentshavet til Biscaya, som én bestand. Langs kysten og i fjordene kan pigghå samle seg i store mengder, noe rødlista knytter til vandringer for å beite og føde4.

Dypet oppgis ulikt. Store norske leksikon gir 1 400 meter som største dyp, men oftest holder den seg relativt grunt6. NDLA gir 400 meter5. Tallene fra HIs tokt høsten 2025 er foreløpige. De godkjente faste stasjonene lå på 14⁠–⁠200 meters dyp, og pigghå ble tatt på 107 av 313 stasjoner, altså 34 prosent. Forekomsten var høyest i to belter: 58,5⁠–⁠60°N og 61⁠–⁠63°N. Fangstene var størst grunnere enn 100 meter, og den største enkeltfangsten, 83 fisk, kom fra rundt 50 meters dyp i Byfjorden nordvest for Stavanger8. Femårstoktet 2021⁠–⁠2025 fra Rørvik til svenskegrensen ga 7 492 pigghå, jevnt over flest på grunt vann i de samme breddegradene14. Modeller på tokt- og overvåkingsdata peker på temperatur og dyp som de viktigste miljøfaktorene15.

Blant funnene med åpen lisens i GBIF 2000⁠–⁠2025 har Vestland 413 av 1 421 analyserte, Rogaland 291 og Agder 197. Så følger Møre og Romsdal med 185 og Trøndelag med 173. I Nord-Norge er det 11 funn i Nordland, 8 i Troms og 3 i Finnmark. Oslo og Innlandet har ingen funn, Akershus 4 og Buskerud 1. Ett datasett, HIs registreringer fra forsknings- og leiefartøy, står for 87,3 prosent av funnene, og antall funn per år steg fra 21 i 2000 til 180 i 2025, med et hopp fra 51 i 2020 til 178 i 2021. Funnene sier hvor det er fisket og sett, ikke hvor mange pigghå som finnes, og et fylke uten funn er ikke bevis for at arten mangler16.

Pigghååret: toårig drektighet, fødsel og vandring

Drektighet. Hunnene er drektige i to år med hvert kull og føder levende unger1. På Pigghåtoktet 2025 ble fostre talt hos 283 hunner (foreløpige tall). Flest hos én hunn var 16, og antallet fulgte morfiskens størrelse8. Femårstoktet 2021⁠–⁠2025 viste samme mønster: flere fostre hos større og eldre mødre14.

Fødsel. Ungene fødes året rundt, men trolig flest om vinteren, og hovedområdet for fødsel er uavklart1. Ved fødselen er de 20⁠–⁠33 centimeter lange, ifølge Store norske leksikon6. I fiskemottaksprøvene 2014⁠–⁠2018 ble sent drektige hunner mest funnet fra august til januar. Samme studie konkluderer at pigghå bruker norske kystfarvann hele året og gjennom hele livet12. Satellittmerking av 21 drektige hunner i to fjordsystemer på Vestlandet pekte samme vei: 84 prosent av merkene kom opp eller ble funnet innen 40 kilometer fra merkestedet, og forfatterne mener fødselen sannsynligvis skjer i kystnære farvann17.

Vandring. Merkede fisk sent på 1950-tallet holdt til ved Skottland om sommeren og i norske farvann om vinteren, og merking på 1970-tallet viste at utbredelsen lå lenger sør. HI skriver at fangstområdene de senere år igjen har flyttet seg nordover, og at endringer i forekomst muligens kan gjenspeile endret vandring vel så mye som endret bestandsstørrelse1. Vandringsmønstre, avstander og ruter regnes fortsatt som usikre i rødlista4.

Dypt og grunt. De merkede hunnene brukte store deler av vannsøylen, dypere om vinteren og grunnere om sommeren. Det tyder på at tokt som ikke dekker hele vannsøylen, kan gå glipp av dem17.

Hva spiser pigghåen?

Unge pigghå i den frie vannmassen lever for en stor del av dyreplankton, også geléplankton. Voksne spiser krepsdyr, blekksprut, sild og torskefisk, blant annet1. Store norske leksikon tar også med pigghuder6. Hos 19 satellittmerkede drektige hunner så forskerne flere aktivitetsutbrudd som trolig var jakt, særlig om vinteren, og de tolker døgnvandringen som drevet av næringssøk18.

Stim, døgnrytme og pigghå ved oppdrettsmerder

Stim. Pigghå går i store stimer, og hanner, hunner, store og små holder seg i hver sin gruppe, skriver HI1. Stimene kan telle flere tusen fisk6. Ikke alle tokt ser denne delingen. Langlinetoktet i 2021 fant ingen deling etter lengde, kjønn eller modning når fangstene økte, mens fangstene i 2021⁠–⁠2025 ofte var skjeve i kjønn og modning og dominert av drektige hunner eller kjønnsaktive hanner9,14.

Døgnrytme. De samme 19 hunnene gikk dypere ved daggry og opp ved skumring. Mønsteret var tydeligst om vinteren og våren og hang sammen med flere aktivitetsutbrudd. Om sommeren og høsten holdt hunnene seg mest i varmt vann over sprangsjiktet, med bare sporadiske dykk. Forfatterne tolker vinterens mønster som næringssøk og sommerens som mulig temperaturregulering, men andre forhold kan også spille inn. Dyrene var ofte på dyp ned til 300 meter ved 8⁠–⁠14 °C18.

Ved merdene. I en spørreundersøkelse blant norske oppdrettsanlegg rapporterte oppdretterne at pigghå biter hull på nøter og ofte kommer inn i merdene, og at laks kan rømme gjennom hullene. Hendelsene var for det meste i Sør- og Vest-Norge om høsten og vinteren. Angrepene kom oftest i grupper mot bunnen av merdene, ofte mot den samme merden flere ganger. De hang for det meste sammen med døde fisk i merdene, og rask fjerning av døde fisk dempet problemet i stor grad19. Oppdrettere har hatt rømming etter at pigghå som spiste døde fisk, skadet maskene i bunnen av merdene8.

Er pigghå farlig? Giftige pigger og råd ved stikk

Det er piggene som kan være giftige. HI kaller pigghåens pigg svakt giftig, og Giftinformasjonen lister pigghå blant fiskene med giftige pigger langs kysten1,20. Hos slike fisk er piggene dekket av en hinne, og giften kommer ut når trykk bryter hinnen21. Om giftige fisk generelt skriver Giftinformasjonen at stikk kan skje ved fisking, bading eller håndtering, og at giften virker også etter at fisken er død, så rensing kan gi plager. Symptomene Giftinformasjonen beskriver, gjelder alle fiskene på lista samlet, ikke bare pigghå: intens smerte og hevelse, og hos noen svimmelhet, kvalme, magesmerter og oppkast20.

Kan man spise pigghå?

Pigghå brukes som matfisk i flere land i Europa6. Ryktet har endret seg: tidligere ble den regnet som «ufisk», men den brukes mer i matlaging nå. Panert og stekt passer best, fordi kjøttet er løst. Bruskfisk danner ammoniakk etter døden, og lagring og tilberedning må ta hensyn til det5.

Er pigghåen truet?

Ja, men ikke så alvorlig som før. Norsk rødliste for arter 2021 setter pigghå i kategorien sårbar (VU), og kategorien kommer av reduksjon i populasjonsstørrelse4. I 2010 var arten kritisk truet, i 2015 sterkt truet13. Endringen fra 2015 skyldes ny eller endret kunnskap, blant annet en kortere generasjonstid, og at bestanden har vokst sakte siden 20054.

Hvorfor den tåler lite fiske. Ifølge HI vokser pigghå langsomt, blir sent kjønnsmoden og føder bare 7⁠–⁠20 unger annethvert år, så bestanden av kjønnsmodne fisk kan bruke mange år på å ta seg opp igjen, selv uten fiske. Ifølge HI går hanner og hunner dessuten i hver sin stim, og en stor fangst av drektige hunner gir et tilsvarende stort innhugg i framtidens nyfødte. Pigghå har likevel, i motsetning til mange andre haier, vist at den kan komme seg etter å ha blitt kraftig overfisket, men bestandssituasjonen er noe uviss fordi det finnes lite data fra norske farvann1.

Kriteriet. Rødlista oppgir A1(b,d). Kriteriet A1 lyder slik hos Artsdatabanken: «Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.» Bokstav b betyr at det finnes en egnet bestandsindeks, d at arten er utsatt for faktisk eller mulig høsting. Med 17 års generasjonstid blir vurderingsperioden 51 år, terskelen for sårbar er minst 50 prosent reduksjon, og estimatet er 51 prosent. Grunnlaget er ICES-beregninger fra 1969: en nedgang på 50,5 prosent, fra omtrent 883 000 til omtrent 437 000 tonn i 2020. Ifølge rødlista har nedgangen stoppet opp4.

Framover. ICES-prognosen kunne i 2021 gi kategorien nær truet (NT) i nær framtid hvis den positive trenden fortsatte, men prognosene er usikre. Bestanden er likevel langt fra størrelsen før 1950, og den anslås i Norge å ligge under 10 prosent av høyeste nivå etter 1900. Bifangst fra kroking, garn og tråling står som pågående påvirkning4. HI har skrevet grunnlag til ekspertkomiteen for den neste vurderingen av bruskfisk, i 202710. Store norske leksikon skriver i innledningen at arten er klassifisert som sårbar «i 2023», men vurderingen er fra 2021, noe leksikonet selv sier lenger ned6.

Fra stort fiskeri til forbud og begrenset åpning

Fiskeriet har pågått i over hundre år, med landinger på 30 000 til 60 000 tonn i året fra 1950 til 1990. Bestanden gikk gradvis ned, og i 1990 var den bare 20 prosent av nivået like etter andre verdenskrig, ifølge HIs gjengivelse av ICES-analyser1. Ifølge ICES-tallene i rødlista falt fangstene fra toppen på 62 000 tonn i 1963 til 8 400 tonn i 2005, og de norske fra 5 925 tonn i 1980 til 1 010 tonn i 20054. ICES anbefalte nullfiske i årene 2010 til 20223. I rødlistevurderingen fra 2021 lå de norske fangstene etter 2011 på 108⁠–⁠313 tonn4. ICES' tabell over landinger per land gir for Norge 217⁠–⁠409 tonn i året i 2011⁠–⁠202225.

I 2022 anbefalte ICES for første gang siden 2009 at det kunne åpnes for fiske26. Nærings- og fiskeridepartementet besluttet 21. desember 2022 å åpne for direktefiske: fartøy under 15 meter med konvensjonelle redskap fikk adgang. Forbudet mot fritidsfiske ble opphevet samtidig27. Det begrensede fisket regnes fra 20232,3. Departementet skrev i 2022 at det ikke var fastsatt noen kvote og at forskriften er tidsubestemt, og at det derfor kan bli nødvendig å stramme inn fisket hvis uttaket blir for høyt27. Mens forbudet gjaldt, kom dødelighet fra fiske ikke like godt fram i landingsstatistikken. Bestanden har ifølge HI ikke vært overbeskattet siden 20051.

ICES-rådene for 2025⁠–⁠2028

ICES gir råd for pigghå i ICES-områdene 1⁠–⁠10, 12 og 14, Nordøst-Atlanteren og tilgrensende farvann, og bestanden regnes som funnet fra Biscaya til Barentshavet25,28. Hvert råd hører til sin vurdering25,29–31.

Oktober 2024. ICES rådet til høyst 22 309 tonn i 2025 og 22 594 tonn i 202629,30.

Oktober 2026. Det nye rådet gjelder 2027 og 2028: høyst 20 124 og 20 478 tonn25,31. Fiskeuttaket er under HRMSY, det uttaket som gir størst utbytte. Bestanden er under MSY Btrigger, ICES' nedre anslag for bestandsstørrelsen som gir størst utbytte, men over to lavere grenser som ICES også bruker. ICES oppdaterer grensene ved hver vurdering. ICES forklarer at rådet er lavere enn for 2026 fordi anslagene for rekruttering og total biomasse i nyere år er justert ned25.

Hvor mange pigghå? ICES oppgir bestandens størrelse som biomasse i tonn, ikke som antall fisk. For 2026 er biomassen for hele bestanden i Nordøst-Atlanteren prognosert til 679 893 tonn25. Det er en annen vurdering og et annet år enn rødlistas 437 000 tonn for 2020, så tallene kan ikke settes rett opp mot hverandre4,25. Rødlistevurderingen fra 2021 anslo at den norske delen utgjør 25⁠–⁠50 prosent av den europeiske bestanden4.

Fangsten i 2025 var 4 963 tonn ifølge ICES, 2 532 tonn landet og 2 431 tonn utkast25. Det er langt under rådene, sier bestandsansvarlig Aurélien Delaval i HI31. Norge landet 416 tonn25.

ICES regner alt utkast som dødt25,32. En studie av innenskjærs bunntrål vurderte 38 prosent av 463 pigghå som døende etter fangsten32. De 20 fiskene som ble merket, var ikke døende og var 80⁠–⁠100 centimeter lange. For dem anslo forskerne at 78 prosent overlevde de første 30 dagene25,32. ICES peker dessuten på usikkerhet om historiske fangster og mangel på data om døde utkast25.

Siden 2021 går det en årlig norsk undersøkelse mellom 58°N og 66°N, som ICES kan vurdere i senere revurderinger25. Foreløpige analyser tyder på jevne fangstrater i fem år, men toktet fanger hovedsakelig større fisk, så økningen av ungfisk i bunntrål er ikke synlig10.

Hva er lov å fiske i dag?

Ja, du kan fiske pigghå i fritidsfiske, ifølge Fiskeridirektoratet3. Minstemålet er 70 centimeter, målt fra snutespissen til bakerste kant av den øverste haleflippen33. Fiskeridirektoratet ber om at alle fangster av døde og døende pigghå registreres, så direktoratet får vite mengde og fangststed3.

Forskriften har forbud som hovedregel: det er forbudt å fiske og lande pigghå, og forbudt å skjære av finnene før fangsten er landet. Forbudet gjelder ikke for fartøy under 15 meter som bruker konvensjonelle redskap i indre farvann og sjøterritoriet. Andre norske fartøy kan ha inntil 15 prosent pigghå i fangsten, regnet per halvår, og torsk og hyse nord for 62° N og pelagiske arter holdes utenfor regnestykket. Forskriften har gjeldt siden 2014 og ble sist endret i april 202534.

Er pigghå fredet? Forskriften regulerer pigghå som et forbud mot å fiske og lande, med unntakene over34. Fiskeridirektoratets oversikt over freda arter fører likevel pigghå under totalfreda arter, mens direktoratets egen artsside og forskriften åpner for fiske35. NDLA skriver at fisket er regulert med kvoter, mens departementet skrev i 2022 at det ikke er fastsatt kvote5,27. I EU og Storbritannia ble maksimalmålet på 100 centimeter fjernet for 2026, og totalkvoten (TAC) satt til 54,05 prosent av ICES-rådet, for deres fartøy25.