Slettsnok

Slik kjenner du slettsnoken: to rader med flekker og rund pupill

Slettsnoken er en middels stor slange, slankere enn hoggorm2,6,8. Hodet er forholdsvis lite og skiller seg lite ut fra kroppen. Vanligvis er den brun, men fargen kan gå mot grått eller oransjerødt. Langs ryggen går to rader med flekker i rødlig, brunt eller svart, og de er tydeligst foran. Flekkene kan flyte sammen til korte tverrstriper, og i svært sjeldne tilfeller til to lengdestriper6. Slike stripete dyr er funnet i Agderfylkene2.

Oppå hodet sitter en stor, mørk flekk som kan minne om en liten krone. Den har gitt slekten navnet Coronella. En mørk strek går fra snuten gjennom øyet og ned mot nakken. Pupillen er rund, og øyet er lite. Glatte skjell uten kjøl har gitt arten navnet slettsnok. Buken er vanligvis mørkegrå, men kan være oransjerød hos hannen6.

Før et hamskifte blir dyret mørkere, og flekkene er vanskelige å se. Gravide hunner blir også mørkere brune6. Ungene er mørkegrå med svarte flekker og oransje buk, og de blir først brune når de er ett eller to år. Voksne dyr skifter skinn to ganger om sommeren, og en forlatt ham ligger alltid med innsiden ut. Hos hoggorm og buorm er kjølen på ryggskjellene synlig også på hammen, så du kan se om et skinn ikke er fra slettsnok9.

Slettsnok eller hoggorm? Skjellene avgjør

Slettsnoken kan forveksles med hoggorm og buorm, og særlig med brune hoggormer6. Ofte kjenner du den igjen på helheten: rund pupill, en mørk stripe gjennom øyet, brun kropp og to rader med flekker langs ryggen, der hoggormen som regel har et sammenhengende sikksakkbånd. Men farge og flekker varierer hos begge, så det sikre skillet sitter i skjellene2,6,8.

Mot begge. Slettsnoken har glatte ryggskjell, mens hoggorm og buorm har en liten, men tydelig kjøl midt på hvert skjell. Se midt på ryggen, for helt nederst mot buken kan kjølen mangle også hos hoggorm og buorm6.

Hoggorm. Se på hodet. Slettsnoken har rund pupill, få og store skjell oppå hodet og bare én skjellrad mellom øyet og munnen6. Hos hoggormen er pupillen strekformet, oppå hodet sitter mange små skjell, og mellom øye og munn går det to skjellrader6,8. Stol ikke på sikksakkbåndet alene: mørke hoggormer kan mangle det, og slettsnoken kan ha flekker som ligner8. Hoggormen har dessuten ofte et sterkt rødt øye og et utstående skjell over øyet som gir den et bistert uttrykk6,8. Helt svarte dyr finnes hos hoggorm og buorm, men ikke hos slettsnok1.

Buorm. Slettsnoken mangler de lyse nakkeflekkene og har en nokså ensfarget mørk buk. Hos buormen sitter det som regel to lyse flekker i nakken, og buken er brokete i svart og lyst6. Buormen mangler også den mørke streken som slettsnoken har langs siden av hodet. Begge har rund pupill, så her må du se på kjølen på ryggskjellene10.

Stålorm. Stålormen ligner en slange, men er en øgle uten bein11. Den er også et av slettsnokens viktigste byttedyr6.

Slettsnoken kan også spille hoggorm når den føler seg truet. Den spiler ut nakken så hodet ser bredere ut, kan kveile seg sammen og hogge mot det som truer, og en sjelden gang freser den, som hoggormen2,9.

Hvor stor er en slettsnok?

Vanlig totallengde er 60⁠–⁠75 centimeter6. Den lengste som er målt i Norge, var 93,5 centimeter og ble funnet i 20192. Hoggormen blir til sammenligning vanligvis 35⁠–⁠85 centimeter, men slettsnoken er slankere2,8. Voksne veier cirka 60⁠–⁠190 gram, og vekten varierer med alder, mageinnhold, årstid og reproduktiv status2,9. Ved fødselen er ungene omtrent 20 centimeter lange og veier 3⁠–⁠3,5 gram2. Hunnene blir litt større enn hannene, og de lengste dyrene som er målt, er hunner2,6. I en sammenligning med Nederland var norske hunner større og fikk større kull og større unger12.

Kjennetegn

Er slettsnoken giftig, og biter den?

Slettsnoken er ikke giftig, og FHI kaller den helt ufarlig for mennesker1,6. Den kan bite, men har ikke hoggtenner som hoggormen2. Forskere som jobber med slettsnok, opplever at noen dyr biter ofte og andre aldri9. Selve tennene er spisse, peker bakover og sitter i to rader på hver side av overkjeven2.

«Ikke giftig» er likevel ikke hele bildet. Store norske leksikon og UiA Naturmuseum skriver at slettsnoken ikke har giftkjertler1,2,9. En anatomistudie fra 2026 beskriver for første gang to bakre fangtenner hos arten, dekket av hylser som er koblet til en gift- eller Duvernoy-kjertel. Slike tenner finnes også hos andre europeiske snoker. Forfatterne mener sekretet kan ha betydelig virkning på byttedyr og andre dyr, men sammendraget sier ingenting om virkning på mennesker14.

Hvor i Norge finnes slettsnoken?

Slettsnoken lever langs kysten, i et bredt belte som strekker seg fra Østfold til Stavanger2. Den finnes spredt i lavlandet på Østlandet og Sørlandet og helt sør på Vestlandet, og Osloregionen er nordgrensen. Mest holder den seg nær kysten, men i Agder og Telemark finnes den også langt fra sjøen, i varme dalfører6. I slike dalfører er den enkelte ganger sett helt opp til 700 meter over havet5. Slettsnoken når 60° nord, mens hoggormen går opp til 1000 meter over havet og nesten 72° nord3.

Blant funnene med åpen lisens i GBIF fra 2000⁠–⁠2025 ligger tyngdepunktet i Agder: av 2 943 funn med brukbar posisjon er 1 971, eller 67 prosent, gjort der. Telemark har 266 funn, Vestfold 212, Østfold 198 og Akershus 162, mens Rogaland har 81 og Buskerud 53. De øvrige åtte fylkene har ingen slike funn. Fylketallene viser hvor folk har meldt inn slettsnok, ikke hvor mange dyr som lever der16.

Slettsnoken trenger åpne, solrike steder: kystklipper og buskmark, lynghei, tørrbakker, steinurer og veiskjæringer6. Sol, stein og sprekker er stikkord, og jaktområder med byttedyr må ligge tett på5. Den er svært stedstro og sprer seg langsomt, så på nye hogstflater og rydninger finnes den stort sett ikke6. Utbredelsen er flekkvis fordi arten er varmekjær, og den er dårlig kartlagt5. Også menneskeskapte steder kan passe: i en polsk bestand lå hjemmeområdene til alle ni voksne hunner rundt en byggavfallshaug på 5,2 kvadratmeter17.

I Akershus, langs nordgrensen, er bestandene små, isolerte og sårbare. Faste lokaliteter har vært overvåket der siden 1982. På ti faste lokaliteter er det funnet til sammen 149 ulike slettsnoker i de sju årene 2019⁠–⁠2025. På to av lokalitetene er slettsnokene helt borte, sannsynligvis fordi skog har vokst opp og skygger for solingsplassene18.

Utenfor Norge finnes arten over det meste av Europa, men ikke i de nordligste områdene. I Sverige lever den i sør, i Danmark ser den ut til å være borte, og i Finland finnes den bare på Åland6. Genetiske data tyder på at bare den mellomste av tre linjer, med opphav på Balkan, nådde Skandinavia19.

Slettsnokåret: dvale, parring og levende unger

Våren. Slettsnoken våkner vanligvis i april, og i mildvær kan de første komme fram alt i mars2,6. Håndbøkene sier ofte at hannene kommer først. Noen norske herpetologer har begynt å sjekke det, og hos slettsnok finner de oftest voksne hunner først, gjerne i slutten av mars18. Slettsnoken er aktiv om dagen, og dagen går med til sol og skjul: under steiner, i sprekker eller i vegetasjon6.

Parring. Slettsnoken har en lang parringstid, fra sent i april til midt i juni, og den kan også parre seg om høsten6. I Norge varer parringstiden lenger enn hos buorm og hoggorm13. Hannen biter rundt hunnens hode eller nakke. Om han også snor seg rundt henne, er kildene uenige: Artsdatabanken skriver at han gjør det, UiA Naturmuseum at kroppene er avslappet og at han ikke snor seg tett rundt henne6,9. Bittene blir ofte tatt for kannibalisme9. Hannene kan gå løs på hverandre i korte slåsskamper6. Parring om både vår og høst ble dokumentert i Norge for første gang i 202213.

Drektighet og fødsel. Hunnene går gravide i 2⁠–⁠3 måneder, kortere når det er varmt9. Hele sommeren holder de seg til ett solingssted og spiser knapt2. Fordi de soler seg mer åpent, er de langt lettere å finne enn andre slettsnoker18. Ungene fødes vanligvis i august–september. Et kull er på 3⁠–⁠17 unger, vanligvis 7⁠–⁠8, ifølge Artsdatabanken6. UiA Naturmuseum oppgir 1⁠–⁠14 og FHI 2⁠–⁠151,9.

I norske data fra 1984⁠–⁠2021 kom den tidligste fødselen 30. juli og den seneste 30. september. Av fødselsdatoene i materialet kommer 52 fra hunner som var tatt inn og holdt innendørs mot slutten av drektigheten, men forfatterne tror ikke at det endret datoen vesentlig. Fødselsdatoen hang sammen med temperaturen: for hver grad varmere juli kom ungene i snitt tre dager tidligere. Juni- og augusttemperaturen ga ikke noe sikkert utslag når alle stedene ble sett under ett13. Under tørkesommeren 2018 kom noen unger alt i slutten av juli, og i 2025 skjedde noen fødsler like tidlig9,18.

Annethvert år. Hunnene føder vanligvis bare annethvert år, og året imellom jakter de og bygger opp fettreserver2,6. I en studie som bygde på 34 år med norske data, fødte bare 15 prosent av de drektige hunnene igjen året etter. I Nederland var andelen 93 prosent12. Ifølge Artsdatabanken er det blitt vanligere at norske hunner føder to–tre år etter hverandre og så tar et hvileår6.

Alder. Ifølge FHI blir slettsnoken kjønnsmoden når den er 3⁠–⁠5 år1. To hunner som ble funnet som nyfødte i Akershus i 2019, fødte for første gang i 2025, seks år gamle18. Tallene for levealder kommer fra England. I en studie over 31 år døde hunnene i snitt 7,8 år gamle og hannene 10,1 år gamle, og den eldste hunnen ble 15 år og den eldste hannen 2520.

Dvale. Dvalen begynner vanligvis rundt oktober, i hulrom eller sprekker i bakken6. Kildene oppgir ulik start, fra september til november2,9.

Hjemmeområdet. Slettsnoken holder seg hele livet innenfor et lite område. Rødlistevurderingen viser til en bacheloroppgave med radiopeiling i cirka 35 dager. Der var hjemmeområdene 0,12⁠–⁠2,45 hektar, og den lengste forflytningen på ett døgn var 290 meter. Alle dyrene i peilingen vendte tilbake til stedet der de ble merket5.

Hva spiser slettsnoken? Også hoggorm

Mest av alt spiser slettsnoken stålorm, mus og spissmus, og firfisler der de finnes. I Norge lever unge slettsnoker nesten bare av unge stålormer, og antakelig også av musunger6. Slettsnoken kan også ta slanger, smågnagere, fugleegg og fugleunger2. Den biter seg fast, slynger seg tett rundt byttet og kveler det. Byttet dør før eller mens det blir slukt, oftest med hodet først. Jaktmåten har gitt slettsnoken kallenavnet «Nordens kvelerslange»2,6. Store slettsnoker kan spise mindre artsfrender, og derfor holder ungene seg unna de voksne de første årene9.

En norsk DNA-studie undersøkte mageinnholdet til 17 konserverte slettsnoker fra Agder og fant åtte byttearter: fire krypdyr og fire pattedyr. Markmus og vanlig spissmus var vanligst, og stålorm fantes i fem prøver. I 75 avføringsprøver fra Oslo-regionen var stålorm vanligst, fulgt av spissmus. Forfatterne konkluderer med at pattedyr og slanger utgjør en større del av kosten i Norge enn i bestander lenger sør21. Nordfirfisle blir spist der den finnes, men den mangler i store deler av slettsnokens utbredelse22.

I nesten alle mageprøvene fant forskerne også DNA fra buorm, og i én prøve DNA fra hoggorm. De tolker det som tegn på at slettsnoken spiser andre slanger21. Det finnes også direkte observasjoner: forskere har dokumentert voksne slettsnoker som prøvde å spise buorm og hoggorm. I tilfellet med hoggormen var den voksen og svart, og slettsnoken var i gang med å spise den da de ble funnet. Det er ikke kjent om slettsnoken fullførte, eller om hoggormen var drept eller allerede død. Ingen slangearter i Europa har spesialisert seg på å spise andre slanger, men slettsnoken tar dem av og til. En norsk fagartikkel viser til en britisk rapport fra 1983 der unge hoggormer utgjorde 6 prosent av kosten til slettsnok i England3.

I Sør-Norge ble en slettsnok fotografert 5. juni 2015 mens den spiste fugleegg, det første fotobeviset på at arten tar egg. Slangen lå i et rede omtrent én meter over bakken, og måltidet varte i 45 minutter. Eggene var trolig fra en hagesanger22.

Har du sett en slettsnok?

Slettsnoken er vanskelig å få øye på. Når en slettsnok blir registrert, er den som regel funnet under en flat stein eller overkjørt på en skogsbilvei1. På solrike dager er den mest framme tidlig om morgenen og utpå ettermiddagen, mens den gjemmer seg midt på dagen. I overskyet vær er den ofte lettere å få øye på6. Den klatrer også godt, i busker og trær1,6.

Slettsnoken er fredet1. Zoologen Beate Strøm Johansen ved Universitetet i Agder mener at mange slettsnoker nok er drept fordi folk trodde de var hoggorm4. Arten skader verken hus eller bygninger, skriver FHI1. I et kartleggingsnotat fra Sabima i 2025 står det om en slettsnok som hadde viklet seg inn i et bærnett i en hage. Sabima ber folk sjekke slike nett jevnlig og ikke la dem ligge på bakken18.

Ta gjerne et bilde og meld funnet i Artsobservasjoner. Mønsteret like bak hodet er unikt for hvert dyr, og på bilder kan dyrene skilles fra hverandre ved hjelp av det2. Ifølge Johansen kan forskerne lære mye når publikum hjelper til med kartleggingen4.

Hvor mange slettsnoker er det i Norge?

Rødlistevurderingen fra 2021 anslår antallet reproduksjonsdyktige slettsnoker i Fastlands-Norge til 14 950, antakelig et sted mellom 11 500 og 23 0005,23. Forekomstarealet er anslått til 2 000⁠–⁠3 000 kvadratkilometer, mest trolig 2 300. Arealet er summen av alle 2 × 2 km-ruter med kjent eller antatt forekomst23. Norge har 1⁠–⁠5 prosent av Europas slettsnoker5.

Slettsnoken er svært krevende å studere og overvåke, skriver rødlistekomiteen, og det trengs mange timer og feltbesøk for å finne de samme dyrene igjen. Derfor er bestanden på hver lokalitet vanskelig å anslå, og mange lokaliteter har antakelig ikke mer enn ti reproduserende dyr5.

I 2018 så Johansen at utbredelseskartet hadde hull: på flere steder der hun visste at arten levde, var den ikke meldt inn. Sommeren 2019 ba hun lokalavisene fra Rogaland til Østfold om hjelp, og det året la hun inn 513 observasjoner i Artsobservasjoner. Noen av dem som sendte bilder, lurte på om slangen var slettsnok, men det var buorm, hoggorm eller stålorm4.

Per 7. oktober 2026 ligger det 3 328 funn av slettsnok fra Norge i den internasjonale funndatabasen GBIF. Vi bruker bare de 3 256 med åpen lisens og holder de 72 med ikke-kommersiell lisens utenfor. Av de 2 943 funnene som har brukbar posisjon og er fra 2000⁠–⁠2025, er 520 fra 2019, mot 181 fra 2018 og 145 fra 2017. I 2020⁠–⁠2025 lå tallet mellom 203 og 274 i året16. Toppen i 2019 sammenfaller med publikumsaksjonen4,16. Funnene forteller hvor og når slettsnok er meldt inn, ikke hvor mange dyr det finnes. Meldingene har dessuten blitt langt flere siden Artsobservasjoner kom i 200816.

Nær truet: hvorfor, og hva truer den?

Slettsnoken har vært nær truet (NT) i rødlistene for 2010, 2015 og 2021. I 2021 begrunnet rødlistekomiteen kategorien med at forekomstarealet er begrenset, at delbestandene er sterkt oppsplittet, og at arten stadig mister leveområder og lokaliteter. Med strenge krav til leveområdet, små hjemmeområder og korte vandringer er den dessuten dårlig til å ta nye områder i bruk5. Slettsnoken er rødlistet i de fleste land der den finnes9.

Bestanden har sannsynligvis gått noe tilbake, men nedgangen er vanskelig å tallfeste. Utbygging av hytter, hus og veier er trolig blant årsakene, sammen med gjengroing av det åpne kulturlandskapet. Forekomstene er splittet opp i bestander som er mer eller mindre isolert fra hverandre. I indre Oslofjord, der slettsnoken er overvåket i cirka 35 år, lever alle dyrene i slike isolerte bestander5.

De faste kartleggerne melder om stabile eller synkende tall på lokalitetene de følger opp. Noen få bestander skiller seg ut med flere enn fire reproduserende hunner samtidig, og noen av dem er truet av utbygging. Huskatter, fugler og rovpattedyr kan ramme sårbare bestander hardt. Når snødekket mangler på overvintringsstedene, kan det være en grunn til at færre kjente dyr blir funnet igjen sesongen etter18. Gode bestander bør vernes mot utbygging, og det trengs nasjonal overvåking og mer kartlegging, mener rødlistekomiteen5. Et genetikkprosjekt skal vise hvor isolerte bestandene er18.

Status og forvaltning. Slettsnoken er nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter 2021, vurdert av ekspertkomiteen for amfibier og reptiler5. Viltressursloven gjelder fra 1. juli 2026 og opphever viltloven fra 1981, og den regner krypdyr som vilt24. Alt vilt er i utgangspunktet fredet, og jakt og fangst er bare tillatt der en lov eller forskrift åpner for det1,24. Slettsnoken er fredet1. Naturmangfoldloven tillater å avlive krypdyr når det trengs for å avverge skade på folk eller eiendom25, men slettsnoken skal ikke bekjempes, skriver FHI, fordi den ikke er giftig1.