Buorm

Slik kjenner du buormen: lyse nakkeflekker og «pianotangenter» på magen

Buormen er slank og elegant, hoggormen tykkere og mer klumpete4. Kryper den, slynger den seg vanligvis i mange buktninger2. Fargen varierer, og vanlige grunnfarger er grønngrå, blågrå, brungrå og helt svart. På ryggen og sidene sitter oftest mange små svarte prikker1. De to nakkeflekkene er et karakteristisk kjennetegn og kan være hvite, gule eller oransje1,2. Ofte er de tydeligst hos unge dyr og falmer med alderen, særlig hos hunnene1.

Buormen kan være helt svart, og da kan nakkeflekkene mangle1. Hvor vanlig det er, er uklart. Artsdatabanken kaller svarte dyr «ganske vanlige» og UiA Naturmuseum «ikke uvanlige» på Sørlandet, mens FHI og Store norske leksikon kaller dem sjeldne1–4. Også et svart dyr har litt lyst på buken1.

På undersiden er buormen hvit eller gulaktig med store svarte flekker, et mønster som kan minne om pianotangenter1. Hvert dyr har sitt eget mønster og beholder det hele livet. Forskere bruker derfor bilder av buken til å kjenne igjen enkeltdyr3,4.

Pupillen er rund, øyet stort og toppen av hodet dekket av få, store skjell. Ryggskjellene har en tydelig kjøl langs midten1. I dagene før hamskiftet blir øyet blått og blakt, og da ser slangen dårlig4. Ifølge FHI kalles buormen også ofte «vanlig snok»2.

Siden 2017 regnes buormen som to arter: østlig buorm (Natrix natrix), som lever i Norge, og vestlig buorm (Natrix helvetica) i Vest-Europa3,8. Offisielle norske navn på de to er ennå ikke vedtatt3.

Buorm, hoggorm eller slettsnok?

Nakkeflekkene skiller vanligvis buorm fra de to andre slangene, men de kan være utydelige eller mangle, og da må du se på detaljene1.

Mot hoggorm. Hoggormen har et nokså utstående skjell over øyet som gir den et strengere uttrykk enn buormen. Øyet er rødlig med strekformet pupill, oppå hodet sitter mange små skjell, og mellom øyet og munnen går det to skjellrader. Buormen har i stedet overveiende svart øye med rund pupill, få og store hodeskjell og bare én skjellrad1. På ryggen har hoggormen ofte et svart sikksakkmønster2. Buken er også forskjellig: hos buormen er den brokete i svart og lyst, hos hoggormen nokså ensfarget mørk1. Er begge helt svarte, ser du forskjellen på hvor smidig dyret kryper2.

Mot slettsnok. Pupillen og skjellradene mellom øye og munn hjelper ikke her, for slettsnoken har også rund pupill og én skjellrad9. Slettsnoken har to rader med svarte prikker på ryggen og en mørk strek langs siden av hodet, som buormen mangler1,2. Buken er vanligvis mørkegrå hos slettsnoken, og hannen kan ha oransjerød buk9. Ryggskjellene skiller dem: buormens har en tydelig midtkjøl, slettsnokens er glatte. Sjekk midt på ryggen, for de nederste radene kan mangle kjøl også hos buorm1.

Mot stålorm. Stålormen ligner en slange, men er en øgle2. Den er også mye mindre, vanligvis 25⁠–⁠45 centimeter10.

Har du funnet et skinn? Slangene skifter ham to ganger hver sommer, og et skinn du finner ute, ligger med innsiden ut4,11. Kjenn først etter kjøl på ryggskjellene: slettsnok har ingen, buorm og hoggorm har. Se deretter på gattskjellet ved halerota. Det er delt hos buorm og slettsnok, men helt hos hoggorm. Sjelden kan også slettsnok eller buorm ha udelt gattskjell. Holder du hammen mot lyset, kan du skimte nakkeflekker eller sikksakk, men ikke hvis dyret var svart eller hammen er gammel og slitt. Mangler hode og gatt, kan du telle radene nederst mot buken: to kjølfrie rader hos buorm, én hos hoggorm11.

Hvor stor er en buorm?

Hunnene blir størst, både lengst og tyngst. Store hunner er oftest 105⁠–⁠115 centimeter og veier 250⁠–⁠420 gram, mens hannene er rundt 55⁠–⁠70 centimeter og 30⁠–⁠60 gram. Den lengste hunnen som er målt i Norge, var 135 centimeter4. Er buormen lengre enn hoggormen? En stor hunn er det. Artsdatabanken oppgir at hoggormen vanligvis er 35⁠–⁠85 centimeter og bare unntaksvis over en meter, mens FHI skriver at den sjelden blir over 65 og at enkeltdyr kan nå 864,5,12. Hannene blir vanligvis ikke lengre enn 85 centimeter og overlapper dermed med hoggormen1,12. Nyklekte buormunger er 18⁠–⁠20 centimeter og veier omtrent tre gram3.

Kjennetegn

Er buormen giftig, og biter den?

Buormen er ikke giftig1–3. Artsdatabanken og Store norske leksikon sier at den aldri biter, men kan gjøre utfall mot fienden1,3. FHI skriver derimot at bittet kan være smertefullt2. Zoolog Beate Strøm Johansen ved UiA har aldri opplevd at en buorm prøvde å bite4. Føler den seg truet, kan den heve forkroppen, hvese og gjøre utfall1,3.

Buorm i hagen. Slanger skader ikke hus og bygninger. Reptiler kan bære bakterier som Salmonella, men ifølge FHI spiller slanger ingen direkte rolle som smittespredere til mennesker2. Ligger buormen i komposthaugen, kan den ha lagt egg der1. Bærnett kan bli en felle. En buorm døde i et bærnett i en hage, og Naturmuseet i Kristiansand, der Johansen arbeider, har tatt imot den. Hun håper at de som har slike nett, ser til dem jevnlig og holder dem unna bakken14. Alle slanger er fredet2,5.

Hvor i Norge finnes buormen?

Buormen er et lavlandsdyr på Østlandet og Sørlandet, og fra gammelt av er den kjent fra Bergensområdet1. En fagartikkel fra 2024 om slanger i Norge beskriver et kystbelte fra svenskegrensen til Stavanger, nordover til 60° nord, der buorm og slettsnok har lignende utbredelse16. I hovedsak ligner utbredelsen slettsnokens, men buormen er mer utbredt rundt Indre Oslofjord, og den finnes ikke høyt til fjells7.

Buormen holder til i og ved vann: tjern og våtmark, havstrender, myrer og innsjøkanter, men også i kulturlandskap. Den trives der åpne og tilvokste flater veksler1.

Av 3 304 funn med åpen lisens i GBIF fra 2000⁠–⁠2025 ligger 1 170 i Agder, 35,4 prosent. Så følger Akershus med 587, Østfold med 548, Vestfold med 444, Oslo med 227, Telemark med 199 og Buskerud med 12317. Innlandet har fem funn og Trøndelag ett. Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark har ingen. Det har Rogaland og Vestland heller ikke, men det betyr ikke at buormen mangler der. Den er fra gammelt av kjent fra Bergensområdet, og fagartikkelen fra 2024 regner kystbeltet helt til Stavanger med1,16. Funn med ikke-kommersiell lisens er holdt utenfor: 137 av 3 936 norske buormfunn i GBIF, alle år, lest 7. oktober 2026 (tallet øker når nye funn legges inn). De 3 304 er en delmengde av de 3 799 med åpen lisens, filtrert på årstall (2000⁠–⁠2025), posisjon i et fylke og usikkerhet på høyst 5 km. Tallene viser hvor folk har meldt inn buorm, ikke hvor mange dyr det finnes17.

Utenfor Norge finnes buormen i store deler av Europa, men ikke i de nordligste og vestligste områdene. I Vest-Europa tar Natrix helvetica over1. Genetiske studier tyder på at flere linjer av buorm kom til Fennoskandia etter istiden18,19. I den postglasiale varmetiden hadde arten trolig en større utbredelse i Norge enn nå3.

Hvor langt nord går buormen?

Finnes buormen i Trøndelag og Nordland? Fem norske tekster gir ulike svar1–3,7,13.

Slik skriver kildene om nordgrensen. Artsdatabanken kjenner én verifiserbar observasjon utenom lavlandet på Østlandet og Sørlandet og Bergensområdet, og nevner ubekreftede rapporter helt nord til Helgelandskysten1. Store norske leksikon: eldre funn så langt nord som Helgeland er ikke dokumentert3. FHI: observert på Vestlandet og opp til Trondheim2. Naturhistorisk museum: funnet her og der i hele Sør-Norge, så langt nord som Nordland13. Rødlistekomiteen: gamle observasjoner nord for Bergen dreier seg høyst sannsynlig om hoggorm7. Ingen av de fem tekstene oppgir årstall for de nordligste funnene1–3,7,13.

I Trøndelag kjenner Artsdatabanken ett verifiserbart funn, fra Røros, mens det fra Nordland bare finnes ubekreftede rapporter1. I de 3 304 analyserte funnene fra 2000⁠–⁠2025 er det ett fra Trøndelag og ingen fra Nordland, Troms eller Finnmark17.

Buormåret: paringsball, egg og dvale

Våren. Buormen våkner vanligvis i mars–april og soler seg mye nær overvintringsstedet. Flere ligger ofte sammen i sola1. På Sørlandet kommer den oftest ut i april, senere enn hoggormen4. Hvem som kommer først, er uavklart: Store norske leksikon sier hannene, og hunnene et par uker senere, UiA Naturmuseum at begge kommer samtidig, og norske herpetologer har begynt å sjekke det, men kan ennå ikke svare sikkert for buorm3,4,14.

Paring. Paringen foregår i april–mai, i Norge gjerne i mai1,3. Noen ganger parer de seg også om høsten, i august–september, og hunnen bærer sæden i kroppen til våren3. Når sola varmer i april og mai, kan mange dyr samle seg i paringsballer, og det kan være 10⁠–⁠12 hanner rundt én stor hunn1,3,4. I kaldt og skyet vær parer buormen seg helst ikke4. Hannene viser verken revirhevding eller aggresjon mot hverandre, og de biter ikke hunnen1.

Egg og unger. Hunnene legger egg i juni–juli1,4. Et typisk kull er på rundt 13 egg ifølge Artsdatabanken, men det kan gå fra to til over 30 egg1. Andre kilder oppgir spenn som alle ligger innenfor 5⁠–⁠30 egg2–4,13. Eggene klekker som regel rundt september, og tiden det tar, avhenger av temperaturen1,3,4. De nyklekte ungene kan være aktive en stund eller gå rett i vinterdvale1.

Alder. Buormen blir kjønnsmoden når den er 3⁠–⁠5 år2. Levealderen er oppgitt til høyst cirka 20 år3.

Høst og dvale. Fra august–september samles de voksne igjen ved overvintringsstedene, og i september–oktober går de i dvale. Stedene ligger gjerne høyere og tørrere enn sommerområdene, av og til flere kilometer unna, typisk i steinurer og på sørvendte tørrbakker. Mange samles på de samme stedene, og noen parer seg igjen før dvalen1.

Egg i komposthaugen: verdens nordligste eggleggende krypdyr

Hoggormen føder levende unger, og slettsnoken bærer eggene i kroppen til de er klare1,2. Buormen legger egg, og ingen reptilart i verden gjør det lenger nord1,20. Eggene trenger varme, og buormen finner den i hauger1,21.

Eggene legges helst i soloppvarmede hauger med organisk materiale, der det er både fuktig og varmt. I urbane miljøer velger den ofte komposthauger, i naturen tangvoller og takrørhauger langs hav og sjøer1. Tidligere var også gjødselhauger og utedoer vanlige3. Eggene kan også ligge i røsslyngtuer, råtne stokker, bergsprekker, museganger og steinurer. De legges gjerne 20⁠–⁠60 centimeter inne i haugen, og hunnene bruker ofte samme sted år etter år1. Noen ganger deler flere hunner på stedet3.

Hvorfor haug? En feltstudie fra 2010 målte i snitt 30,7 °C i gjødselhauger på gårder, 20,6 °C i komposthauger og 15,5 °C på mulige naturlige reirplasser under stokker og steiner. I laboratoriet ga høyere temperatur raskere klekking og høyere klekkesuksess. Forfatterne mener at gjødselhaugene har latt buormen leve lenger nord enn andre eggleggende krypdyr21.

Før lå det åpne gjødselhauger på gårdene, og eggene fikk varme fra dem. Da jordbruket ble lagt om, mistet buormen mange gode eggleggingssteder, skriver Store norske leksikon3. En svensk artikkel fra 2019 viser til at menneskeskapte reirplasser har gått kraftig tilbake etter endringer i jordbruket og reglene for lagring av møkk, og til bein og egg av buorm i gjødselhauger som er minst 4000 år gamle22.

Rødlistekomiteen peker på noe lignende i Norge. I kjøligere dalfører som Nittedal ser buormen ut til å være avhengig av møkkhauger fra storfe og hest. På enkelte steder på Østlandet, blant annet Lier, Frogn og Nesodden, har hest blitt mer populært, og det ser ut til å hjelpe buormen, fordi den får flere steder å legge egg. Vest for Oslofjorden legger den trolig egg i røsslyngtuer og steinsprekker, men bare noen få observasjoner bekrefter det7.

Hva spiser buormen?

Amfibier, særlig frosker og padder, utgjør mesteparten av føden. De nyklekte ungene begynner med amfibielarver og små frosker og padder1. Voksne dyr tar også fisk, småpattedyr, småfugl og andre reptiler, blant annet små fisk, salamandre, mus, spissmus og stålorm1,4.

Den jakter som regel i vann, og den kan enten ligge i bakhold eller forfølge byttet3. Synet er viktigst for å finne det1. Spisse tenner bøyd innover i overkjeven holder byttet fast3. Den svelger det helt, og byttet kveles når det slukes1. Kallenavnet «Nordens kvelerslange» tilhører slettsnoken, som kveiler seg stramt rundt byttet før den sluker det9.

Dietten er lite undersøkt. Studiene er få, og et kartleggingsnotat fra Sabima fra 2025 kjenner ingen fra Nord-Europa. Mageinnhold fra buorm er analysert i to bacheloroppgaver, og nye prøver skal DNA-sekvenseres14.

Maten kan bli en flaskehals. Rødlistekomiteen skriver at amfibiedammene blir færre i landet som helhet, og at sykdomssoppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) er funnet i Norge. Begge kan på sikt påvirke buormen negativt, siden den lever mye av amfibier7. Store norske leksikon nevner dessuten froskedammer som er fylt igjen eller drenert3.

Selv blir den mat. En norsk DNA-studie fant buorm-DNA i alle unntatt én av 17 slettsnokmager fra Agder23. Johansen har dokumentert tre voksne slettsnoker som prøvde å spise buorm og en hoggorm. I ett av tilfellene holdt en slettsnok en nyklekt buorm i kvelertak. Buormen så ut til å komme seg og ble sluppet fri. I et annet var det meste av en buorm allerede spist. De to artene soler seg og skifter ham ofte på de samme stedene i Johansens studieområde ved Kristiansand16.

Svømmer, dykker og spiller død

Buormen er en dyktig svømmer og dykker, og den jakter og holder seg som regel ved vannkanten eller i vannet1. Den svømmer godt i både ferskvann og saltvann og er god under vann3,4. Ved fare kryper eller svømmer den av sted i stor fart, og UiA Naturmuseum kaller den vår raskeste slange2,4.

Er buormen aktiv om dagen eller om natten? FHI og Store norske leksikon beskriver den som dagaktiv, Artsdatabanken som aktiv «både dag og natt»1–3. En fagartikkel fra 2024 samlet 127 observasjoner fra skumring og natt og konkluderte med at nattaktivitet er geografisk utbredt hos arten, selv om den tradisjonelt regnes som dagaktiv24. Om morgenen ligger buormen gjerne i sola. Resten av dagen og kvelden går mye av tiden til jakt, og blir det for varmt, trekker den seg unna i skjul. Den kan være aktiv i kaldere vær enn de andre norske reptilene, og Artsdatabanken ser det i sammenheng med at den er mye i vann1.

Etter paringen sprer buormene seg, og hver enkelt kan bevege seg over store områder gjennom sesongen1. I en svensk studie med radiosendere ble hunnene under eggleggingstiden oftest funnet i busker, siv og høy vegetasjon22.

Forsvar. Som siste utvei kan buormen spille død. Den vender buken opp, åpner munnen og lar tunga henge ut. Samtidig skiller kjertler ved kloakkåpningen ut et stoff som lukter vondt1,3. Den kan bli liggende stille lenge, til faren later til å være over4. I en studie fra 2026 ble 240 plastelinamodeller av buorm lagt ut ved Kis-Balaton, en av de største våtmarkene i Karpatbassenget. Bare 21 ble skadet av rovdyr, og fugler sto for tre av fire angrep. Modellene i sammenrullet dødstilling hadde høyere overlevelse, og forfatterne tolker det som tegn på at atferden gagner slangen25.

Går det bra med buormen?

Buormen er vurdert som livskraftig (LC) i rødlistene for 2010, 2015 og 20216,7. Det betyr ikke at den er godt kartlagt: rødlistekomiteen kjente i 2021 ikke til noen overvåking, kartlegging eller forskning i Norge7.

Flere kilder peker mot nedgang: Store norske leksikon, FHI og Naturhistorisk museum. Ingen av dem har tall eller periode, og teksten fra museet har ingen dato2,3,13. Trafikken tar mange buorm, og ved månedsskiftet juni–juli blir hunnene på vei til eggleggingsstedet ofte overkjørt3.

Fra Stockholmsområdet finnes en langtidsstudie fra 2024. Den fulgte en randpopulasjon av buorm i Nacka naturreservat i 68 år. Kroppslengde og kondisjon økte over tid. Sommeroverlevelsen økte, men vinteroverlevelsen sank, særlig de siste tiårene, og den samlede årlige overlevelsen ble lavere. Vinteroverlevelsen var lavere når største snødybde i året var under 15 centimeter. Forfatterne mener at et varmere klima kan true varmekjære arter i tempererte strøk, selv om endringene var små i absolutte tall. Studien gjelder ikke norske buorm20.

Funn med åpen lisens i GBIF økte fra 3 i 2000 til 335 i 2025. Det sier mer om hvor mange som melder inn enn om hvor mange buorm det finnes17. Har du sett en buorm, kan du registrere den på Artsobservasjoner13.

Status og forvaltning. Rødlistevurderingen fra 2021 er gjort av ekspertkomiteen for amfibier og reptiler6. Alle slanger i Norge er fredet2,5. Viltressursloven gjelder fra 1. juli 2026 og erstatter viltloven fra 1981. Den regner krypdyr som vilt, og jakt og fangst er bare tillatt der en lov eller forskrift åpner for det26. Naturmangfoldloven krever at uttak av viltlevende dyr har hjemmel i lov, og at unødig skade og lidelse unngås. Den tillater å avlive krypdyr når det er nødvendig for å verne folk eller eiendom mot skade27. Buormen er ikke giftig, og FHI skriver derfor at den ikke skal bekjempes2.