Rødrev

Kjennetegn: rødt, svart og hvitt

Spisst ansikt, svart snute og en lang, busket hale med hvit spiss gjør rødreven lett å kjenne igjen blant hundedyrene2. Den lyse undersiden, med hvit strupe og bryst og gråhvit buk, står mot en rød eller rødlig rygg og røde sider. Føttene har en svart stripe i forkant, og baksiden av ørene er svart10.

Fargen varierer: foruten den vanlige røde finnes gullrev, korsrev, svartrev og sølvrev2. Der det er kaldt, får reven lang og tett vinterpels, og i sommerpels ser den mye slankere ut10.

Hvor stor er en rødrev?

I snitt er norske hanner 69 centimeter lange, med 44 centimeter hale, og veier 5,9 kilo. Hunnene er 66 centimeter, 42 centimeter hale og 5,2 kilo. Hanner over 10 kilo finnes, men Store norske leksikon mener at de kanskje er feite snarere enn store. Reven i Nord-Norge er litt mindre enn lenger sør, særlig i Finnmark10.

Forveksling med fjellrev og mårhund

Fjellreven er bare omtrent halvparten så stor som rødreven. Den er kompakt og kortbeint, med små, runde ører og kortere snute, mens rødreven har høye, smale ører og ofte lengre bein9,11. Hos de fleste fargevariantene av rødrev ser du dessuten hvit haletipp og tydelig svarte bein og ørebaksider9. Mårhunden har omtrent samme størrelse som rødreven, men mørk ansiktsmaske, korte bein og en litt klumpete kropp. Den kan lett tas for en rødrev, særlig en korsrev eller en rømt tamrev12.

Spor og kjennetegn

Spor og lyd: trav, skrik og gjøing

Rødreven går oftest i trav, og da settes bakfoten ned i avtrykket etter forfoten. Fjellreven går oftest i kort galopp, og det humpende mønsteret kan hjelpe deg å skille fjellrevspor fra rødrevspor11. Reven legger ofte ekskrementene på små steiner og tuer. De er pølseformede og spiralsnodde med en spiss ende, og en revelort består ofte nesten bare av hår fra smågnagere2,13. Ekskrementer fra rødrev og fjellrev kan du ikke skille fra hverandre11.

Ingen andre hundedyr har et like bredt lydrepertoar som rødreven, og enkelte lyder høres flere kilometer unna. Om vinteren, i paringstida, hører du hese skrik, bjeffing og uling2. Å gjø er det samme som å bjeffe, og i folketroen varslet det død hvis en rev bjeffet nær husene10,14.

Hvor i Norge finnes rødreven?

Rødreven finnes praktisk talt over hele landet, men mangler på en del øyer10,15. Den lever langs kysten, i skogen, i kulturlandskapet og i byene, og trolig yngler den i de fleste fjellområder1. I Oslo er den naturlig hjemmehørende og kan treffes både i Marka og midt i byen3.

I jaktåret 2024⁠–⁠2025 ble det felt 3 660 rødrev i Innlandet, 2 320 i Trøndelag og 1 830 i Vestland, mot 50 i Oslo, 410 i Troms og 480 i Finnmark (SSB, fylker etter 2024-inndelingen). I Finnmark var tallet 940 året før, og i Troms 6604.

Rødreveåret: paring, hi og valper

Paring. Paringstida ligger i vinterhalvåret, og kildene legger den et sted mellom januar og april1,2,10. Hannen følger tispa til hun er klar, og drektigheten varer 52⁠–⁠53 døgn2. Valpene fødes i april–juni, litt ulikt etter kilde1,10.

Hi og valper. Valpene fødes i et hi under bakken. Reven graver helst i jord- eller sandskråninger, men kan også bruke steinurer eller plassen under store steinblokker. Hiet har flere innganger, sjelden mer enn fem eller seks. Rev og grevling kan bruke hverandres hi, og noen ganger deler de store hikomplekser. I skogen peker Artsdatabanken på forskjeller mellom rødrevhi og grevlinghi: grevlinghiet har ofte en markant sti ut fra åpningen og en jordtipp av utgravde masser, mens et rødrevhi aldri har store jordhauger utenfor seg2.

Artsdatabanken oppgir 4⁠–⁠6 valper i et vanlig kull, og størrelsen følger mattilgangen2. Store norske leksikon oppgir 3⁠–⁠9, i snitt 7,510. Nyfødte valper veier rundt 100 gram og åpner øynene etter to–tre uker2. De er mørke i pelsen, bortsett fra den hvite haletippen. Omkring fire ukers alder, når de begynner å gå utenfor hiet, kommer den røde pelsen10. Hannen bringer mat til hiet, og når valpene er rundt tre måneder, er de ute av hiet og jakter selv2.

Høst og vinter. Først på senhøsten vandrer valpene ut for å finne egne territorier, vanligvis hannene først2. Dødeligheten er høy: kanskje overlever bare halvparten den første vinteren, og en fem år gammel rev er sjelden. Rødreven er ganske territoriell og lite sosial, og vanligvis deler et par leveområdet10. Leveområdet følger mattilgangen: 1 til over 20 kvadratkilometer hos Artsdatabanken, vanligvis 3⁠–⁠6 i Norge hos Store norske leksikon2,10. Reven er mest aktiv om natta og i demringen, men går også på dagtid der den får være i fred2. Under hijakt med hund går særlig årsungene lett ned i hiet, også sent på høsten16.

Hva spiser rødreven?

Rødreven er en generalist som tar det den finner. Smågnagere er en viktig del av kosten, særlig i toppår for lemen og mus. Om sommeren spiser den også insekter, frosk, hare, rådyr, egg og fugler, og utover høsten bær, frukt, korn og slakteavfall etter hjorteviltjakta. Ved kysten kan den leve på ilanddrevet fisk, blåskjell og sjøfugl, mens rev nær bebyggelse i hovedsak lever av søppel og avfall. Der den har god tilgang på kadaver av tamrein eller annet hjortevilt, lever den nesten bare av dem når det er lite smågnagere. En voksen rev trenger omtrent en halv til én kilo mat i døgnet, og den graver ned det den ikke rekker å spise2.

Mus lokaliserer reven på gehør og tar dem med et langt hopp, «revespranget». Det fungerer også når musa gjemmer seg i høyt gras eller under tykk snø10.

Rev i byen og hagen: er den farlig?

Oslo kommune regner ikke reven som noen trussel for barn eller voksne, men ingen kan love hvordan et vilt dyr reagerer, så ikke søk nærkontakt. Mange rever i Oslo dør, særlig valpene, og bestanden er forholdsvis liten. Biltrafikk, hard konkurranse og for lite egnet leveområde er blant årsakene. På Malmøya, Ormøya og Ulvøya har enkelte rever vært nærgående, sannsynligvis fordi folk har matet dem over lang tid. Oslo kommune ser ikke nærgående rever som noen reell fare eller som årsak til vesentlige økonomiske skader, og mener derfor at det generelt ikke er kommunens oppgave å flytte eller avlive dem. Et skadet eller sykt dyr som lider, kan likevel bli avlivet. Skal en rev fanges og flyttes, må Miljødirektoratet gi dispensasjon3.

Sykdom kan også endre atferden: rever som er hardt angrepet av skabb, er ikke sjelden mindre sky enn vanlig og trekker mot tettbygde strøk. I Alta i 2019 var to rever som ble avlivet etter et angrep på et barn i en barnevogn, hardt angrepet av skabb og ikke smittet med rabies17.

Katter og små hunder tar reven sjelden, men det hender. For utekatter er biltrafikken en langt større risiko enn reven3.

Rødreven som rovdyr: egg, unger og smågnagerår

Skabben tynnet ut revebestanden i 1970- og 1980-årene, og en analyse av jaktstatistikk fra før og under skabbutbruddet satte felt rev opp mot felt vilt. På landsbasis gikk jaktbyttet av storfugl, orrfugl, hare og skogmår motsatt vei av revebyttet, og lokalt gjaldt det samme alle småviltartene unntatt lirype. Fra år til år, når den langsiktige trenden var tatt ut, gikk alle artene opp og ned samtidig, med unntak av skogmår, som lå ett år etter18. Forfatterne mente at analysen bekreftet at rødreven er et nøkkelrovdyr i Skandinavia, og NINA skriver at den har en økologisk nøkkelfunksjon i mange økosystemer5,18.

Revebestanden svinger med smågnagerne, for mange tisper får store kull i gode smågnagerår1. Lirypa merker det: i en niårig studie i Sørøst-Norge påvirket reven lirypa negativt bare når det var lite smågnagere7.

Kan felling hjelpe fuglene? Resultatene spriker. På arktisk tundra i Norge var det omtrent 40 prosent mer lirype i et område med tolv års rødrevuttak, over omtrent 3 500 kvadratkilometer, enn i et sammenlignbart område uten uttak. En enklere beregning ga omtrent 25 prosent. Forskerne mener at uttak kan bremse nedgangen når det er stort og langvarig19. I Numedal ga intensiv lokal bekjempelse av blant annet rev, mår, ravn og kråke i 1998⁠–⁠2004 en kyllingproduksjon hos lirype på 3,1 kyllinger per to voksne, mot 2,4 i et naboområde uten bekjempelse, men forskjellen var ikke signifikant20. Et alternativ er å lede reven bort fra reirene: i Eidsberg i Sørøst-Norge økte hekkesuksessen hos orrfugl med 43 prosent da rovdyr, særlig rev, fikk tilleggsfôr om våren21. NIBIO-forsker Inger Hansen mener det er vanskelig å holde revebestanden nede med jakt: reven formerer seg raskt, og jakt på revirhevdende rever kan slippe inn streifende dyr og gi høyere tetthet for en periode1.

Reven rammer også andre arter. Én rev kan ødelegge alle hekkeforsøk i en sjøfuglkoloni, og Statens naturoppsyn avliver enkelte år rev på sjøfuglreservater i Oslofjorden3. På Nordlandskysten døde 62 av 272 radiomerkede lam i beitesesongen i 2006, og av de 25 med påvist dødsårsak var 13 drept av rødrev. NIBIO mener at koksidiose og selenmangel kan ha gjort mange små lam til enkle bytter1.

Rødrev og fjellrev: konkurransen i fjellet

Fjellreven er rødrevens mindre slektning, og i fjellet konkurrerer de om mat og hi. Rødreven er nær dobbelt så stor og kan både jage og drepe fjellrev11. Miljødirektoratets handlingsplan fra 2017 skriver at den kan fortrenge fjellreven fra mat, hi og territorier, og at den i flere tilfeller er dokumentert å drepe voksne dyr og valper9. Artsdatabanken antar at rødreven setter grensen for hvor langt sør fjellreven lever, og en gjennomgang av forskningen peker på at rødrev kan gi tilbakegang og krympende utbredelse11,22.

Hvorfor kommer reven høyere opp? Handlingsplanen peker på varmere vintre og mer mat, som påkjørt vilt, søppel og matavfall rundt veier, jernbane, kraftledninger og hyttefelt9. Miljødirektoratet ber turgåere ta med søppel og la være å etterlate matrester, fordi avfall er med på å trekke rødreven opp i høyfjellet8.

Fjellreven ble i 2021 nedjustert fra kritisk truet til sterkt truet8. NINA beregnet bestanden i 2025 til 309 voksne dyr og dokumenterte 38 kull23. Tiltakene i dag er avlsstasjon og utsetting, støttefôring, uttak av rødrev og informasjon om hensynsfull ferdsel24. Uttaket har svært begrenset omfang ellers i landet, men på Varangerhalvøya er det et viktig tiltak, og jakt stimuleres23. Ifølge en COAT-rapport har fjellrevbestanden der økt fra trolig to dyr i 2017 til om lag femti i 2025. Det skjedde etter over tjue år med rødrevuttak og åtte med støttefôring og utsetting25.

I en analyse av ti skandinaviske fjellrevområder 2000⁠–⁠2011 hadde både støttefôring og rødrevuttak positiv effekt på antall kull; fôringen forklarte mest av variasjonen (29 mot 20 prosent)9. Miljødirektoratet skriver at uttak har redusert revebestanden i år med lite smågnagere, men at innvandring gjør at den raskt kan øke igjen, og at avfallshåndtering og mindre mating derfor kan bli viktige tiltak25. Uttak alene er ikke nok i år uten lementopper9. Ved åtsler om vinteren fant forskerne ikke sterke tegn til at den ene arten vek mer enn den andre: i en studie fra lavarktisk Fennoskandia 2006⁠–⁠2021 forlot begge oftere åtselet når den andre var der26.

Jakt: 18 170 felte rødrever i 2024⁠–⁠2025

Rødreven kan jaktes i hele landet fra 15. juli til 15. april27, men ikke i yngletida16. Rev jaktes blant annet som hijakt, med drivende hund, over åte og som lokkejakt, og siden 2012 er det forbudt å fange rev med åtesaks16.

Før skabben ble det skutt langt flere: fram til 1970-årene over 50 000 rev i året, ifølge Store norske leksikon16. Så slo skabben ned revebestanden gjennom slutten av 1970- og 1980-årene18,28. SSBs serie begynner i jaktåret 1991⁠–⁠1992. I 1993⁠–⁠1994, da rapporteringen ble lagt om, ble det felt 14 210 rødrev. Fra 2001⁠–⁠2002 til 2022⁠–⁠2023 kom toppen i 2011⁠–⁠2012 med 27 72029. Fra 2018⁠–⁠2019, da det ble felt 25 050, falt tallet hvert år fram til 2022⁠–⁠2023 (19 610)4,29. I 2024⁠–⁠2025 ble det felt 18 170, etter bruddet i serien4. Det trenger ikke bety færre rever: NINA bruker jaktstatistikk som indikator for en rekke arter, men vet ikke hvor godt den følger bestandsendringer5. De to siste årene kommer fra en nyere SSB-tabell, så serien har et brudd fra 2023⁠–⁠244,29.

Status og forvaltning. Rødreven er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 202115. Landbruksdirektoratet har hatt ansvaret for de høstbare viltartene siden januar 2025, og jakttidsforskriften gjelder til 31. mars 202827,30.

Sykdom og parasitter: skabb, trikiner, bendelorm og rabies

Reveskabb

Reveskabb er en hudsykdom som skyldes midden Sarcoptes scabiei. Den graver ganger i huden, og hardt angrepne rever mister mye av pelsen og magrer av17. Skabben kom til Midt-Norge i 1976 og hadde spredd seg til hele landet i 1986, og revebestanden falt kraftig gjennom slutten av 1970- og 1980-årene18,28. Artsdatabankens omtale daterer ankomsten til Skandinavia til «midt på 1980-tallet», og det stemmer ikke med dette2.

En doktoravhandling fra 2009 fant sjeldnere skabb enn på 1990-tallet og flere friske rever med antistoffer. Det tyder på en viss tilpasning mellom midd og rev28. Kamerafeller i Sørøst-Norge viste skabblignende skader i snitt i 3,15 prosent av registreringene over fem år, i små lokale utbrudd, og rever i framskreden sykdom ble oftest sett nær bebyggelse om vinteren31. Skabben kan smitte til andre hundedyr og er påvist hos ulv og gaupe i Norge. Hos mennesker kan den gi moderat, kortvarig kløe (cirka to uker) og utslett, såkalt pseudoskabb, men den smitter ikke videre fra menneske til menneske17.

Trikiner

Rødrev kan bære trikiner. En doktoravhandling fra 2009, med rev skutt midt på 1990-tallet og i 2002⁠–⁠2005, fant parasitten hos rev fra hele Norge, mest på Østlandet og avtagende mot nord. Trikiner er rundormer som kan gjøre mennesker alvorlig syke, og man smittes ved å spise kjøtt fra infiserte dyr. Den vanligste arten hos rev, Trichinella nativa, er svært motstandsdyktig mot tining og frysing28.

Revens dvergbendelorm

Revens dvergbendelorm er aldri påvist hos vilt på fastlandet6. Siden 2002 er over 9 600 rødrevprøver undersøkt, og i 2025 var alle 505 negative, sammen med én prøve fra ulv6,32. Parasitten, Echinococcus multilocularis, lever hovedsakelig i rev, men hund og katt kan også være bærere. Smågnagere er mellomverter, og hovedvertene blir ikke syke. Mennesker kan smittes gjennom avføring, tett kontakt eller forurenset vann og mat, men parasitten smitter ikke direkte mellom mennesker. Sykdommen, ekinokokkose, utvikler seg langsomt, og det tar ofte år før den oppdages33. Den kan i verste fall være dødelig33, men FHI skriver at smitte hos mennesker er svært sjelden, også der parasitten er vanlig34. I FHIs tabell over ekinokokkose meldt til MSIS 2015⁠–⁠2024 skyldes nesten alle tilfellene hundens dvergbendelorm, og nesten alle er funnet hos innvandrere med levercyster. FHI skriver at Mattilsynet i Norge gir generelle råd om mathygiene. I land der parasitten er vanlig, rådes folk til å vaske hendene etter kontakt med dyr og jord og til å varme opp bær og sopp eller skylle dem nøye34.

På Svalbard ble parasitten funnet første gang i 1999, hos østmarkmus, en innført art som gjorde at den kunne leve der med fjellrev som vert. I 700 avføringsprøver fra fjellrev på Svalbard 2009⁠–⁠2023 fant forskerne parasitt-DNA i 4,4 prosent35.

I Sverige ble parasitten påvist hos rev i 201133,36. En oversikt fra 2015 fant den hos rev i fire svenske fylker, med omtrent 0,1 prosent av revene smittet, mot omtrent 1,0 prosent i Danmark37. VKM vurderte i 2024 at forekomsten i Sverige fortsatt er lav og begrenset, og at ingenting tyder på at parasitten er nærmere grensa, men at det er betydelig fare for at den kommer inn før overvåkingen oppdager den38. VKM peker på smittede hunder som kommer inn i landet som største risikokilde, og det er krav om antiparasittmiddel til hunder ved import og reimport6,39.

Rabies

Fastlands-Norge har vært fritt for klassisk rabies siden tidlig på 1800-tallet40,41. På Svalbard er rabies påvist hos ville dyr siden 1980, mest hos fjellrev og reinsdyr40. Veterinærinstituttet oppgir tre smittede fjellrever i 2025. FHI teller to, og den ene av dem ble funnet død allerede i 202440,41. Mattilsynet skriver at meldinger om syke rever i 2025 tyder på et pågående utbrudd42. Smitten kommer trolig med rev som vandrer over havisen, fra Russland, Canada eller Grønland41,43. I Europa er rødreven viktigste reservoar, men rabies hos ville dyr har gått tilbake etter åtevaksinering40,41. På Svalbard har rabies aldri smittet mennesker41.