Mårhund

Kjennetegn: svart ansiktsmaske og korte bein

Forfra er mårhunden lett å kjenne igjen på ansiktsmasken. Fjeset er mørkt, med lys pels på nese og panne, omtrent som hos vaskebjørnen. Pelsen varierer i farge, men gul, grå, brun og svart dominerer, og bryst, hals, legger og føtter er nesten svarte. Kroppen er noe klumpete, og føttene er korte og relativt spinkle. Hodet er lite, snuten spiss og ørene korte og runde. Krumme klør gjør at den kan klatre til en viss grad. Den svømmer godt: ifølge Artsdatabanken kan den forsere minst fem kilometer åpent vann, og den er villig til å dykke etter mat8.

Mårhunden er relativt sky og utpreget nattaktiv, skriver et eldre informasjonshefte fra Miljødirektoratet9. Den bjeffer ikke. Er den redd, kan den gi fra seg skarpe skrik og høye freselyder, og den kan også mjaue eller hvine8.

Ifølge samme hefte er sporet rundt som et stort kattespor. Det er 4⁠–⁠5,5 centimeter i diameter, og sporene står aldri på linje slik de gjør hos reven9. Mårhunden har noen få faste latriner på bakken, mens reven sprer avføringen utover hele territoriet4,9.

Hvor stor er en mårhund?

Svaret avhenger av årstida. Mårhunden er omtrent på størrelse med en rødrev, men vekten varierer mye gjennom året: finske dyr veier 4⁠–⁠6 kilo om våren og forsommeren og omkring ti kilo om høsten8.

Mårhund, rødrev, grevling eller vaskebjørn?

Rødrev. Mårhundens føtter og hale er kortere enn revens, og hodet er lite, med korte, runde ører9. Reven har et spisst fjes med svart snute, og halen er lang og busket med hvit tupp10. Fargevariantene korsrev og rømt tamrev kan likevel lure deg8.

Grevling. Forfra ser du at grevlingen har hvitt hode med to svarte striper bakover fra snuten, over øynene11. Bakfra kan du knapt skille dem8. Kroppen er kraftig, nakken kort og klørne lange. Grevlingens spor likner et lite bjørnespor11. Latrinene kan hjelpe: grevlingen legger dem helst i utgravde, avlange hull, mens mårhunden legger dem oppe på bakken4,9.

Vaskebjørn. Ansiktstegningene likner mårhundens8. Vaskebjørnen kjennes på halen, som vanligvis har fem ringer i svart og brunt, og på en mørk maske med grått over og under12.

Spor og kjennetegn

Hvor i Norge finnes mårhunden?

Direktoratet for naturforvaltning skrev i 2008 at mårhund første gang ble dokumentert i Norge i 1983, da et dyr ble skutt i Kirkenes, og at nye dokumenterte observasjoner fulgte i Finnmark i 1988 og 1997. Fra 1997 gikk det til 2007 uten nye dokumenterte funn. I 2007 ble seks dyr avlivet, fire av dem i Nordland13. I januar 2010 ble en mårhund fanget og utstyrt med radiosender i Nord-Trøndelag14. Sommeren 2015 ble arten observert flere ganger i Sør-Trøndelag, og Statens naturoppsyns «mårhundekvipasje» bekreftet funnene. Fremmedartslista 2023 skriver at mange observasjoner er uverifiserte, og at verifiserte funn bare finnes i de nordligste fylkene. Samme liste skriver at yngling så vidt vites ennå ikke er påvist her4.

I november 2014 ble en mårhund drept i Finnmark, ifølge NINA-rapport 117814. NRK skrev i november 2022 at en jeger hadde skutt en mårhund i Finnmark, og at den forrige sikre observasjonen der var fra 201415.

Blant funnene med åpen lisens i GBIF fra 2000⁠–⁠2025 er det 2 der posisjonen kan plasseres i et fylke, med usikkerhet på høyst 5 kilometer. Begge er fra Trøndelag, ett fra 2010 og ett fra 2016. Slike funn sier noe om hvor og når arten er registrert, ikke om hvor mange mårhunder det finnes16.

Hvor kan arten komme? Fremmedartsbasen 2018 viser til beregninger fra 2007 som gir et potensielt område med store deler av Østlandet og Sørlandet og kystområdene på Vestlandet og i Trøndelag. Funnene i nord ligger utenfor dette området5. Et mildere klima kan gjøre det lettere for dyr fra Finland å overleve, formere seg og spre seg, heter det i Fremmedartslista 2023. I Finland har arten de siste årene med mildere vintre utvidet utbredelsen nordover, opp til 67° nord4.

I en finsk studie flyttet GPS-merkede dyr ved utbredelsesgrensen seg lengre enn dyr i kjerneområdet, og forskerne fant ikke tegn til at vann eller veier virket som barrierer17.

For Norge virker spredningen begrenset for tiden. Fremmedartslista mener årsaken sannsynligvis er at dyrene kommer fra Finland og Nord-Sverige, der habitatet er mindre gunstig, og at det foregår en intensiv innsats for å fjerne dem4. Sammendragsrapporten (Layman's report) fra LIFE-prosjektet mot mårhund gir tall for 1. september 2010 til 31. august 2013. I den perioden bekreftet prosjektet 364 mårhunder i Sverige. Av dem ble 319 fanget eller drept, og 80 ble brukt som Judas-dyr, altså dyr med sender som leder prosjektet til nye individer. I den nordlige forvaltningssonen i Finland, nærmest svenskegrensen, ble 680 dyr fanget eller drept i samme periode18.

Hvor mange mårhunder er det i Norge?

Fremmedartslista 2023 regner det som tvilsomt at arten ennå har faste bestander her4,5. Samme liste legger inn 20 individer som dagens bestand, men bare som en verdi i modellen som anslår hvor lenge arten kan holde seg i landet4. NINA-rapport 1178 (2016) viser til Bevanger (2012): 11 mårhunder var drept i Norge, og de fleste av dem i Nord-Norge14. Det skandinaviske mårhundprosjektet fikk ingen observasjoner fra Norge mellom 1. september 2010 og 31. august 2013, ifølge listen. I samme periode ble det rapportert 3 234 observasjoner fra Sverige og Danmark, og 852 av dem ble verifisert4.

Slik kom mårhunden til Europa

Mårhunden kom til Europa med mennesker4. Mellom 1928 og 1957 ble i overkant av 9 000 dyr satt ut i rundt 70 områder, i de europeiske delene av det tidligere Sovjetunionen, for å få flere jaktbare pelsviltarter4,8. Hjemstedet ligger i Asia, fra det nordlige Indokina til sørøstlige Russland, og arten finnes også i Japan4. Finland fikk de første dyrene på 1930-tallet og Sverige på 1940-tallet9. Fremmedartslista 2023 viser til målinger (Kauhala 1996) der utbredelsesområdet i europeisk Russland og Finland vokste med 40 kilometer i året i gjennomsnitt, og opptil 120. Ifølge samme liste gikk det om lag 30 år fra de første observasjonene til bestanden vokste eksponentielt i Finland, Tsjekkia og Tyskland, uten en like intensiv jakt som den som nå pågår i Nord-Sverige og Nord-Finland4.

Kauhala og Kowalczyk (2011) mener blant annet at kostholdet, den høye formeringsevnen og de mange utsettingene fra ulike steder forklarer hvorfor arten lyktes21.

Rømming fra dyrehager og ulovlig privat hold er mulige veier til Norge, men ifølge Fremmedartslista vil dyrene oftest komme på egen hånd fra Nord-Sverige og Nord-Finland. Siden 2017 står arten på EUs unionsliste, og handel med og hold av den er forbudt i EU4.

Mårhundåret: parring, valper og vintersøvn

Parring. Mårhunder lever i par som tilsynelatende holder sammen hele livet. Paret deler et territorium som begge forsvarer. Territoriet kan være godt under én kvadratkilometer eller over 20, avhengig av tilgangen på mat. Parringen skjer nattestid i februar–april, like etter at dyrene har forlatt hiet8. Direktoratet for naturforvaltning mente i 2008 at den mest trolig skjer i mars–april i norske områder13.

Valper. Mårhunden blir kjønnsmoden ved ni–elleve måneders alder, og en hunn kan få ett kull i året. Drektigheten varer 60⁠–⁠70 dager. Næringstilgang og klima påvirker formeringen, og kullet blir større når hunnen er i god kondisjon. Nyfødte valper er blinde og har tett, kort bunnull, og øynene åpner seg etter omtrent ti dager. Hannen hjelper til med ungene. Valpene begynner å spise mat foreldrene bringer når de er tre–fire uker gamle, men de dier til de er åtte uker. Over halvparten dør før de er tre måneder gamle8.

Utvandring. Når ungene er fire–fem måneder gamle, forlater de fleste området, men de drar i gjennomsnitt bare 20 kilometer, oppgir Artsdatabanken8. I Tyskland ble 20⁠–⁠50 prosent av årets unger gjenfunnet 40 kilometer unna, og i Finland gikk 17 prosent av ungdyrene lengre enn det, ifølge undersøkelser som Fremmedartslista 2023 viser til4. Artsdatabanken regner med en gjennomsnittlig livslengde på tre–fem år8.

Vinter. Ingen andre hundedyr har vintersøvn, og mårhundparene deler ofte hi2. I Finland varer vintersøvnen fra november til mars4. Som hi bruker mårhunden gjerne gamle grevling- og rødrevhi eller en beverhytte, men den kan også grave selv, og iblant tar den bolig under hus. Ifølge Artsdatabanken ligger mårhunden på våre breddegrader i hi om vinteren, men kan ta seg en tur ut når det blir mildvær8. En studie fra 2012 med GPS-sendere viste at mårhundene var på farten også om vinteren. De holdt seg helst i hager, langs strender og i løvskog, og de viktigste matgruppene var pattedyr, planter, fugler og kastet fisk22.

Hva spiser mårhunden?

Mårhunden er en utpreget alteter. Småpattedyr er hovedføden hele året, men åte kan stå for hele 76 prosent av biomassen i strenge vintre, skriver risikovurderingen i Fremmedartslista 20234. I Finland har undersøkelser vist at amfibier, smågnagere og insekter er viktige byttedyr, sammen med våtmarksfugler og deres egg og unger. I deler av året spiser mårhunden også åtsel og slakteavfall8. Fra sensommeren og utover høsten teller bær og frukt mye i kostholdet, og året rundt tar den jevnlig frosker, firfisler, virvelløse dyr og fugler4. Utover høsten blir plantekost mer og mer vanlig, og langs kysten tar den sjødyr og tang8.

I en dansk studie av mageinnholdet hos 525 mårhunder avlivet i våtmarker besto mer enn 80 prosent av kosten hos voksne dyr av åte, fugler, amfibier, åtsel, bær, frukt og gress. Egg fra bakkehekkende fugler betydde svært lite23.

Hva gjør mårhunden med fugler og frosker?

Fremmedartslista 2023 vurderer den økologiske effekten som middels, fordi arten påvirker små bestander av truede dyr, særlig på øyer, negativt. Spissnutefrosk og ærfugl, begge sårbare i Rødlista 2021, er nevnt. Samtidig viser listen til at erfaringene fra Finland tyder på en ubetydelig samlet påvirkning av innfødt fauna, og at mårhundens rolle i nedgangen hos truede byttedyr fortsatt er uklar4.

Studiene peker i ulike retninger. I et skjærgårdsområde i Nord-Sverige brukte forskerne GPS og viltkamera på øyer. Mårhundene fant og åt egg fra kunstige reir, svømte langt mellom øyene og skremte rugende fugler, opp til grågås i størrelse, av reirene før de åt eggene. Skallene spiste de ikke, og det gir få synlige spor etter eggene i mage og avføring. Ifølge forfatterne kan det forklare at slikt eggrøveri stort sett er blitt oversett i tidligere studier. De mener at mårhunden kan ha mye større effekt på hekkesuksessen til bakkehekkende sjøfugl enn det som har vært det rådende synet24. I danske våtmarker fant forskere ingen holdepunkter for at mårhunden truer bakkehekkende fugler eller truede amfibier23. GPS-merkede mårhunder i Finland foretrakk våtmarker og torvmark om våren og sommeren, i hekketida for vannfugl og amfibier25.

Om konkurransen med rødrev og grevling gjengir risikovurderingen studier i Finland, Polen, Litauen og Tyskland som ikke fant nedgang hos noen av dem da mårhundbestanden vokste4. En studie fra 2024 av snøspor i Finland, 1989⁠–⁠2022, fant derimot at indeksen for rødrev gikk ned, særlig i sør, mens den for mårhund økte. Forfatterne kaller det et bekymringsfullt skifte: den fremmede arten lykkes, mens den hjemlige går tilbake26. Viltkameradata fra Finland viste at økende forekomst av ulv og gaupe hang sammen med mindre forekomst av mårhund27.

Et finsk kontrollprogram rundt våtmarker i 2021⁠–⁠2024 tydet på en betydelig, men ufullstendig reduksjon av mårhundbestanden om våren, og predasjonen på kunstige reir gikk ned. Full utryddelse ble ikke nådd, og forskerne konkluderer at langsiktig suksess krever stor og vedvarende innsats28.

Atferd og smittestoffer: rabies, revens dvergbendelorm og skabb

Artsdatabanken skriver at mårhunder vanligvis ikke er aggressive. I stedet for å slåss gjemmer de seg og skriker8. Miljødirektoratets hefte skriver at mårhunden ofte spiller død i stressede situasjoner, for eksempel når den møter en hund9.

Rabies. Ifølge Mattilsynet har det ikke vært rabies på fastlandet siden tidlig på 1800-tallet, men på Svalbard er sykdommen funnet hos ville dyr siden 198029. Veterinærinstituttet skriver at rødreven er det viktigste reservoaret for sykdommen i Europa, men at mårhund også kan være reservoar der bestanden er tett30. Mårhunden hadde hovedrollen i rabiesutbruddet som rammet Finland sent på 1980-tallet. Den spredte mest smitte og var samtidig det største offeret. Rabiessmitte via mårhund i Norge regner Fremmedartslista som lite sannsynlig. Klassisk rabies er så godt som utryddet fra EU etter en effektiv vaksinasjonskampanje4. Viruset finnes i spyttet og smitter ved bitt, klor eller slikking på slimhinne eller skadet hud30. Ville dyr med rabies mister ofte sin naturlige skyhet, skriver Mattilsynet29.

Revens dvergbendelorm. Hos mennesker kan parasitten gi svulstlignende masser i indre organer, særlig leveren, med symptomer først etter 10⁠–⁠15 år. Sykdommen er sjelden, men svært alvorlig. Parasitten lever i tarmen hos rev og kan også etablere seg hos hund, mårhund og ulv. Rovdyr som bærer den, viser ingen sykdomstegn31. Mattilsynet skriver at smitte kan skje via avføring fra smittede dyr, tett kontakt med dyr og forurenset mat og vann, og at den ikke smitter mellom mennesker32.

Parasitten er ennå ikke påvist på fastlandet i Norge, men finnes på Svalbard31,32. Fram til 2022 hadde overvåkingen siden 2002 testet over 8 000 dyr på fastlandet, mest rødrev, uten funn33. Mattilsynet nevner et funn hos rev i Sverige i 201132.

Fremmedartslista 2023, som viser til en EFSA-rapport fra 2021, skriver at parasitten til tross for jevnlig testing i Finland og Sverige ikke var påvist hos mårhund eller i mårhundens utbredelsesområde i Fennoskandia4. I en dansk studie testet alle de undersøkte mårhundene (samlet inn i 2018, 292 dyr) negativt for revens dvergbendelorm og trikiner34. Listen skriver også at mårhunden bruker bare noen få latriner og dermed gir færre smittepunkter for mennesker enn reven4.

Skabb. Reveskabb, som skyldes midden Sarcoptes scabiei, er påvist hos mårhund i Finland, og i Tyskland ser mårhund ut til å være oftere infisert enn rødrev4. Veterinærinstituttet skriver at reveskabb kan smitte fra rev til andre hundedyr, og at den hos mennesker kan gi moderat, kortvarig kløe i omtrent to uker og utslett, kalt «pseudoskabb». Den smitter ikke videre fra menneske til menneske35.

Slik arbeider myndighetene mot mårhund

Ifølge Miljødirektoratet handler Statens naturoppsyns (SNO) tiltak mot fremmede dyr først og fremst om to ting: å bekjempe mink i sjøfuglenes prioriterte hekkeområder og å følge opp meldinger om mårhund6. SNOs seksjon for naturtilstand fauna har et særlig nasjonalt ansvar for feltdata til overvåkingen av mårhund og for tiltak mot arten36.

Direktoratet for naturforvaltning la fram en handlingsplan i mai 2008. Hovedmålet var at arten ikke skulle etablere seg i faste bestander i Norge13.

Har du sett en mårhund?

Et informasjonshefte fra Miljødirektoratet, med status per 1. mars 2008, ber folk som støter på uvanlige dyr, spor eller sportegn de tror kan stamme fra mårhund, om å varsle SNO i sin region så raskt de kan9. I november 2022 oppfordret SNO alle som tror de har sett en mårhund eller spor etter den, til å melde fra, ifølge NRK15.

Heftet ber den som ikke jakter selv, om å forsøke å ta bilder av dyret, dødt eller levende, og av sportegn, gjerne med en gjenstand i bildet som viser størrelsen. Har du en død mårhund, ber det om at du noterer lokalitet, dato, kjønn, vekt og lengde og sender opplysningene til regional SNO-kontakt9.

Jakt og fangst: tillatt hele året

Mårhund har jakttid i hele landet fra 1. april til 31. mars, altså hele året. Det står i jakttidsforskriften (FOR-2022-01-21-128), som gjelder til 31. mars 2028 og sist er endret ved FOR-2026-06-26-1380 med virkning fra 1. juli 20267. Jakt og fangst krever bestått jegerprøve og betalt jegeravgift for jaktåret, etter viltressursloven som gjelder fra 1. juli 202637. Landbruksdirektoratet har ansvaret for hvordan jakt og fangst utøves, mens Miljødirektoratet fortsatt setter jakt- og fangsttidene38.

Forskriften om utøvelse av jakt, felling og fangst (FOR-2002-03-22-313) tillater fangstbur av netting og flere typer felle til mårhund. Feller som fanger levende, skal ses til hver morgen og kveld, og feller som avliver, minst en gang i uka. En fanget mårhund kan avlives med salongrifle, revolver eller pistol i kaliber 22 LR39.

Status og forvaltning

Norsk rødliste for arter 2021 plasserer mårhund i kategorien NA (ikke egnet). Kategorien brukes for fremmede arter som har formert seg på egen hånd etter år 1800, eller som antas å kunne gjøre det innen 50 år, slik dørstokkarter gjør3.

Fremmedartslista 2023 plasserer mårhunden i kategorien svært høy risiko (SE) som dørstokkart4. Mårhunden var vurdert som SE også i 2018 og 20124,5. Vurderingen bygger på stort invasjonspotensial, med en forventet levetid i Norge på minst 650 år og en ekspansjonshastighet på minst 500 meter i året, og på middels økologisk effekt. Listen skriver at både effekt og invasjonspotensial ville vært lavere uten klimaendringer4.