Grevling

Kjennetegn: hvitt hode med to svarte striper

Hodet er hvitt, og en svart stripe på hver side går over både øye og øre2. Grevlingen er kraftig bygd, har kort nakke og lite hode, og beina er korte og svarte3. Pelsen er lang og grå på ryggen, men kortere og mørkere nedenfor2. Klørne er lange, og lengst er de på framføttene, som grevlingen bruker når den graver hi2,3.

Fargen varierer: det finnes tre hovedtyper, mørk, hvit og rødlig, med flere mellomformer1. En norsk kamerastudie trengte nesten 400 000 døgn med viltkamera over ti år for å få elleve opptak av grevlinger som forfatterne mener er leucistiske (hvite). Minst to av dem ble filmet i samme bestand i Midt-Norge i 2017⁠–⁠2020. Nylig kolonisering og få rovdyr kan ha spilt en rolle, men årsaken er uklar6.

Spor og sportegn. Sporet kan minne om et bjørnespor i miniatyr. På mykt underlag ser du fem tær og lange klør3. I sand, leire eller snø ligger klomerkene fra framfoten et stykke foran selve fotavtrykket2. Avtrykkene peker noe innover og er minst like brede som lange1. Små hull i plenen kan bety at grevlingen har gravd etter mark, og på enkelte trestammer kvesser den klørne3. Avføringen legger den i toalettgroper utenfor hiet og langs grensene for territoriet. Gropene er opptil 10⁠–⁠15 centimeter dype1,4.

Hvor stor er en grevling?

Vekta svinger med årstiden: grevlingen er lettest om våren og tyngst om høsten1,2. I en norsk studie av 159 grevlinger veide de i snitt 7,77 kilo om våren og 11,12 om høsten7. Kroppen er 60⁠–⁠90 centimeter lang, med en hale på 10⁠–⁠202. Hanner på opptil 22 kilo er registrert1.

Grevling eller mårhund?

Mårhunden hører til hundefamilien og stammer fra Øst-Asia. Den ble satt ut i Sovjetunionen og har siden fått faste bestander i Nord- og Øst-Europa8,9. Størrelsen er omtrent som en rev, men beina og halen er kortere, hodet er lite, og ørene er korte og runde. Mørke tegninger rundt øynene gir den en tydelig ansiktsmaske. Den veier 4⁠–⁠6 kilo om sommeren og 6⁠–⁠10 kilo sent på høsten8.

Sporet skiller dem også. Mårhundens avtrykk er runde, omtrent som et stort kattespor, med fire tær, mens grevlingen har fem3,8. Mårhunden legger latrinene oppe på bakken, grevlingen helst i utgravde hull8.

I Norge er mårhund bare verifisert i de fem nordligste fylkene, og det er tvilsomt at den har faste bestander9. Den går i vintersøvn og bruker gjerne grevlinghi, ofte mens grevlingen fortsatt bor der8. En gjennomgang av europeiske studier fant ikke tegn til sterk konkurranse mellom de to10. Ser du en mulig mårhund, meld den i Artsobservasjoner11. Statens naturoppsyn følger opp meldingene12.

Spor og kjennetegn

Hvor i Norge finnes grevlingen?

Øst i landet, fra Trøndelag og sørover, er grevlingen vanlig2. De nordligste bestandene finnes i Namdalen i Trøndelag1. Ifølge rødlistevurderingen fra 2021 finnes grevlingen i de fleste fylker, men i de to nordligste fylkene og deler av Vestland bare sporadisk og trolig uten fast bestand13. Artsdatabankens artsside kaller den vanlig i hele Sør-Norge, men den siden er fra 2015 og eldre enn rødlistevurderingen3,13. Vestland hadde tidligere ingen bestand som formerte seg, men flere registrerte fallvilt tyder på at grevlingen nå har slått seg ned i Sogn2.

I jaktåret 2024⁠–⁠2025 ble det felt flest grevlinger i Trøndelag (500), Innlandet (470) og Agder (360), mot 0 i Oslo, Troms og Finnmark14. SSB bruker avrunding i denne statistikken, og fylketallene står i hele tiere, så et 0 kan være et avrundet tall14,15. I Hjorteviltregisteret kom flest fallvilt i 2025 fra Trøndelag (210), Innlandet (166), Akershus (157) og Østfold (111), mot bare 8 fra Vestland, 3 fra Nordland og ingen fra Troms og Finnmark5. Store norske leksikon skriver at grevlingen er sett helt opp i Finnmark, men verken jaktstatistikken eller fallviltregisteret har noen dyr derfra i disse tallene2. Tallene gjelder felte og registrerte dyr, ikke hvor mange grevlinger som bor i fylket.

Grevlinger i Sørvest-Norge har andre skallemål enn dem i resten av Fennoskandia. Forskere som målte 465 skaller fra hele Europa, mener at det enten kan skyldes en egen utvikling siden istiden eller at to grupper kom inn langs minst to ruter16.

Grevlingåret: vintersøvn, paring og unger

Vinter. Fra oktober–november til våren er grevlingen lite aktiv og sover gjennom store deler av vinteren. Likevel går den ikke i ekte dvale, slik piggsvin og flaggermus gjør1,2. Kroppstemperaturen synker noen grader, og de fleste grevlinger er i normal aktivitet igjen i løpet av mars3. Målinger på to ville grevlinger i Midt-Norge viste at temperaturen sank 2⁠–⁠3 °C fra november til andre halvdel av desember. Forfatterne mente at dagslengden først og fremst styrte denne rytmen17. Blir det mildt, kan grevlingen våkne og ta en tur ut før den sover videre1.

Paring. Grevlingen har forsinket implantasjon: det befruktede egget kan vente i flere måneder før det fester seg i livmoren, og først da begynner fosteret å vokse2. Den aktive drektigheten varer sju uker3. Kildene er uenige om når paringen skjer: Artsdatabanken sier stort sett i sommerhalvåret, FHI tidlig på våren1,3.

Unger. Grevlingen er kjønnsmoden når den er omtrent ett år, men de fleste hunnene får første kull som toåringer1. Ungene er blinde når de blir født, og åpner øynene etter fem uker. Etter omkring tre måneder utforsker de nærområdet, og diingen varer i minst 12 uker. Noen få forlater familien samme høst, andre venter ett år, og noen blir værende i hiet3.

Sommer og høst. Fra sommeren og utover høsten legger grevlingen på seg mye, og fettet sitter i et tykt lag under huden. Når den går i hi, veier den gjerne dobbelt så mye som om våren3.

Hva spiser grevlingen?

Kostholdet skifter med årstiden. I en norsk studie av mageinnholdet hos 159 grevlinger fra by og land dominerte meitemark om våren. Om sommeren fulgte insekter, fugler og små pattedyr, og om høsten frukt, korn og mat fra mennesker. Forskerne fant 12 matkategorier og ingen statistisk signifikant forskjell mellom kjønnene eller mellom by og land7.

Vår og sommer er meitemark den viktigste maten, særlig den store arten Lumbricus terrestris. Marken kommer opp om natta, mest i fuktig vær, og da er en kortklipt plen et godt sted å jakte3. Én grevling kan spise over 200 mark på en natt2,3. Ellers tar grevlingen blant annet frosk, snegler, fugleegg og smågnagere, og om høsten nedfallsfrukt, bær og korn som den bygger fettlager av. I tettbygde strøk er det ikke uvanlig å finne dyr som har spesialisert seg på søppel3.

Med korte bein og klumpete kropp kan grevlingen ikke jakte på raske pattedyr4,18. Den kan ta høner i bur, men det skjer svært sjelden1.

Hi, klan og nattliv

Grevlingene lever i grupper med et felles territorium, og de holder seg som regel innenfor et par kilometer fra hiet1. Om natta leter hver av dem etter mat for seg selv2. Før i tida ble timen mellom halv tre og halv fire om natta kalt «grevlingtimen», skriver Vestby kommune4. Der det er mange grevlinger, kan opptil 10⁠–⁠15 dyr dele hi, og bare noen av hunnene får unger. Der det er få, lever de oftere alene2.

Ifølge FHI er inngangshullet vanligvis 30⁠–⁠35 centimeter i diameter, og foran det ligger som regel en stor jordhaug som mangler foran et revehi1. Artsdatabanken skriver at et grevlinghi har større utgravde masser enn et revehi. I skrånende terreng danner jordmassene etter hvert en «jordtipp», og fra grevlinghiet fører en tydelig sti eller «grøft» bort, noe reven ikke lager. Rester etter byttedyr utenfor åpningen tyder på et revehi, skriver Artsdatabanken, for grevlingen tar aldri med seg mat hjem3.

Hiet har gjerne flere innganger, og inne er det både sove- og ynglekammer2. I tillegg kan grevlingen ha enklere soveplasser for kortere perioder, noen ganger under en veranda. Rødrev og grevling bytter ikke sjelden hi med hverandre, og de kan til og med bo i det samme store hikomplekset samtidig3. En norsk kamerastudie fra 2018⁠–⁠2020 fant positive sammenhenger mellom hvor ofte rev, grevling og mår ble registrert, sterkest om vinteren. Grevling og rev hadde trolig fordel av menneskelig påvirkning, fordi den ga dem tilgang på mat19.

Grevlingen snakker mest med lukt: den merker territoriet med ekskrementer og sekret fra analkjertlene, og synet er forholdsvis dårlig2,3. Unger og voksne bruker også lyder som varsler fare eller viser aggresjon, og kroppsspråk som halebevegelser. Freser grevlingen, skal det ofte lite til før den løper av gårde. En liten bevegelse fra deg kan være nok, skriver Vestby kommune2,4.

Grevling i hagen: hull i plenen og hi under terrassen

Om våren er grevlingen utsultet etter vinteren, og da roter den i plenen etter biller og meitemark. Det varer som regel bare noen uker. Senere kan modne bær og frukt trekke den til enkelte hager en kort periode4.

Hva du kan gjøre. Sikre søppelkasser og kompostbinger, og fjern nedfallsfrukt. Et gjerde kan holde grevlingen unna, men den graver seg lett under1. Miljødirektoratet foreslår blant annet salmiakk, aluminiumsfolie, radio, presenning på plenen, lys med bevegelsessensor og et lavt eller elektrisk gjerde20. FHI skriver at kjemiske avskrekkingsmidler ikke er vist å virke spesielt godt, og at ingen vitenskapelige undersøkelser viser at ultralyd eller andre skremmeapparater virker1.

Hi under huset. Ikke tett et hi under terrassen før du vet at ingen bor der. I verste fall stenger du ungene inne, skriver FHI1. Miljødirektoratet foreslår å tette inngangene mens grevlingen er ute, helst om kvelden eller natta20. Når på året det bør skje, varierer fra kommune til kommune: Nordre Follo sier om natta i august og september, Vestby først til høsten4,18,21. Lillestrøm fraråder å fange grevlinger om våren, for da er det trolig unger i hiet. Kommunen mener det er bedre å vente til slutten av juni, da de voksne tar ungene med seg ut om natta22. Oslo kommune beskriver en enkel prøve i en brosjyre fra 2013: strø løs jord i inngangen og sett en plate foran, så ser du om hiet er i bruk. Er alt urørt etter en uke, kan du lukke hullet, men ifølge brosjyren bare i august eller september4,18,21. Naturmangfoldloven krever at unødig skade på dyr og hi unngås, og Nordre Follo leser den slik at et hi som ikke gjør skade, ikke skal stenges21,23.

Flytting og felling. Du trenger tillatelse for å fange og flytte en grevling, og en grevling som blir tatt i felle under jakt eller skadefelling, skal avlives1,21. En grevling som flyttes, kan havne i et annet territorium og bli angrepet, og ungene kan bli alene igjen1. Den som har skade, kan selv felle grevlingen uten søknad, men bare når skaden er eller kan bli økonomisk vesentlig og alle fem vilkårene i viltforskriften § 3⁠–⁠3 er oppfylt1,24. Hull i plenen og rot i kompost eller søppel teller ikke, men et hi som skader eller kan skade grunnmuren, kan telle, skriver FHI1. Uttaket skal meldes til kommunen, og i tettbygd strøk må politiet varsles på forhånd24. Gift er ikke tillatt1.

Er grevlingen farlig? Myten om at den biter til det knaser

FHI mener frykten for grevlinger er ubegrunnet. Grevlingen flykter hvis den blir forstyrret, men kan vise tenner når den blir presset opp i et hjørne, og stikker av så snart faren er over1. Blir den truet eller jaget, kan den forsvare seg og ungene sine21. En grevling i en kjeller eller garasje uten utvei kan virke truende, men ellers er det ikke dokumentert reelle angrep på mennesker, skriver Vestby kommune4. Ifølge Lillestrøm kommune er grevlingen som regel ufarlig, både for barn og voksne og for katter og hunder22.

Oslo kommune skriver at myten om grevlingen som «biter til det knaser», og det gamle rådet om koks i støvlene som vern mot bitt, stammer fra en tid da grevlingen ble jaktet med hardhendte metoder. Myten har ikke noe grunnlag18. Luktesansen er svært god, men står vinden feil, kan grevlingen snuble i beina på folk. Som regel blir den vettskremt og løper bort4.

Grevling i trafikken: 793 registrerte påkjørsler i 2025

Trafikken hører til de vanligste unaturlige dødsårsakene for grevling i Norge, og Artsdatabanken mener bilene mange steder trolig tar flest liv2,3. I Hjorteviltregisteret steg tallet på påkjørte grevlinger fra 234 i 2015 til 793 i 2025, og alle registrerte fallvilt, uansett årsak, fra 270 til 898. I enkelte fylker var registreringene få i starten: Buskerud hadde bare én død grevling i registeret i 2015 og Vestfold 3, mot 40 i Vestfold i 20185. Om økningen skyldes flere dyr i trafikken, flere registreringer eller begge deler, viser ikke tallene. Bare kommuner og utpekte personer registrerer fallvilt27.

Summert over 2015⁠–⁠2025 har Hjorteviltregisteret 726⁠–⁠799 registrerte fallvilt i hver av månedene mai til september og 654 i april. I mars er tallet 426, i februar bare 81. Tallene gjelder alle registrerte årsaker, ikke bare påkjørsler5. Vestby kommune peker på at hannene vandrer langt etter hunner om våren, noe som kan forklare mange påkjørsler da4. Time for time (2015⁠–⁠2025, alle registrerte årsaker) ligger toppen mellom klokka 21 og 24, med 500 registrerte fallvilt mellom 23 og 24, mot 71 mellom 04 og 05. For 1 201 registreringer mangler klokkeslettet5. Ved et ulykkessted med fallvilt kan du ringe politiet på 02800 og kontakte kommunen for å få dyret registrert27.

Fiender, sykdom og parasitter

Grevlingen blir blant annet tatt av ulv og gaupe2. Ulven tar trolig ganske mange grevlinger i enkelte områder og perioder, skriver Artsdatabanken, og en feit høstgrevling på 13⁠–⁠14 kilo er et godt bytte. Grevlinger skader også hverandre i slagsmål, og noen dør av det3.

Sykdom. Fastlands-Norge har vært fritt for klassisk rabies siden tidlig på 1800-tallet, skriver Veterinærinstituttet28. I 2019 skrev instituttet at reveskabb også er rapportert hos noen få grevlinger29. Av ni norske grevlinger undersøkt i 2004 og 2005 hadde fem lungeormen Aelurostrongylus falciformis. Det var første gang den ble påvist hos grevling i Fennoskandia30. Det har vært hevdet at grevling ofte har trikiner, men et femtitalls dyr fra Trondheimsområdet på 1990-tallet hadde ingen3. Norske storfebesetninger har vært regnet som fri for storfetuberkulose siden 1963, bortsett fra to utbrudd i 1984 og 1986. I 2022 ble sykdommen påvist igjen, hos en melkeku i Rogaland. I Storbritannia har tuberkulosebakterien etablert seg hos grevling og ville hjortedyr, og det har, sammen med omfattende handel med levende dyr, gjort bekjempelsen vanskeligere, skriver Veterinærinstituttet31.

Jakt: 2 440 felte i 2024⁠–⁠2025

Jakttiden går fra 21. august til 31. januar og gjelder hele landet32. Skadefelling kan skje hele året på vilkårene over1. I 2024⁠–⁠2025 ble det felt 2 440 grevlinger, mot 2 400 året før14. SSBs serie starter i 1991⁠–⁠1992 med 3 710. Fra 2001⁠–⁠2002 til 2022⁠–⁠2023 var fellingen lavest i 2006⁠–⁠2007 (1 999) og høyest i 2013⁠–⁠2014 (3 340). I jaktårene 1994⁠–⁠1995 til 1999⁠–⁠2000 sendte SSB i tillegg en utvalgsundersøkelse til jegere som ikke rapporterte, men fra 2000⁠–⁠2001 og ut den avsluttede tabellen (2022⁠–⁠2023) ble det ikke lagt på noe tillegg for jegere som ikke rapporterte33. Fra 2023⁠–⁠2024 kommer tallene fra en ny SSB-tabell14,33. SSB oppgir brudd i serien i 1993⁠–⁠94, 1999⁠–⁠2000, 2001⁠–⁠02 og 2023⁠–⁠24, men regner med marginale utslag i 1999⁠–⁠2000 og 2001⁠–⁠0215. Tallene er jaktstatistikk, ikke en bestandstelling, og rødlistevurderingen kaller det usikkert om jaktstatistikken eller observasjonene følger bestanden best13.

Fangst. Grevling kan fanges levende i fangstbur og fire andre felletyper som utøvelsesforskriften for jakt og fangst tillater for arten34. FHI nevner også bås1, men den står ikke på forskriftens liste for grevling34. Forskriften krever at fella ses til hver morgen og kveld, mens FHIs håndbok sier minst én gang i døgnet1,34.

Status og forvaltning. Grevling er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 202113. Landbruksdirektoratet har ansvaret for de høstbare viltartene siden 1. januar 2025, mens Miljødirektoratet setter jakt- og fangsttidene35.