Fjellrev

Kjennetegn: små runde ører og en pels som skifter

Fjellreven er et rovdyr i hundefamilien7,9. Kroppen er kompakt, beina er korte og ørene små og runde6. Snuten er kortere enn hos andre rever i slekten, og korte ører og snute gir mindre varmetap i kulde7. Vinterpelsen er lang og tett. Ned mot minus 40 grader klarer reven seg uten å bruke ekstra energi på å holde varmen. Om høsten legger den på seg fett, som kan utgjøre 30 prosent av vekta6,7.

Fjellreven finnes i to fargevarianter, og begge hører til samme art6. Miljødirektoratet nevner i tillegg en sandfarget variant2. Vinterpelsen til hvitreven er helt hvit, så bare øynene og snutespissen er mørke7. Om sommeren blir den brun med gulhvite partier på undersiden6. Blåreven er mørk, men ikke blå: vinterpelsen kan gå fra gråsvart til nesten svart, og sommerpelsen er brun. På våren kan sola bleike vinterpelsen så mye at reven ser hvit ut før den felles. Er begge foreldrene hvitrev, blir alle valpene hvite. Blå valper krever minst én blårev som forelder7. Fjellrev og polarrev er samme art10.

Hvor stor er en fjellrev?

Omtrent som en katt. Voksne veier 2,5 til 5 kilo, men vekta svinger gjennom året fordi reven tærer på fettlagrene om vinteren6. Kroppen er 50⁠–⁠65 centimeter lang, og halen er 30⁠–⁠40. Jo lenger nord reven lever, jo mindre blir den. Fjellrevene i Fennoskandia hører til verdens største, mens de minste finnes på Svalbard og Grønland7.

Fjellrev eller rødrev? Slik skiller du dem

Rødreven er større6,7,11. Den har ofte lengre bein og lengre nese, og ørene er høyere og smalere. De fleste fargevariantene har hvit haletipp og tydelig svarte bein og ørebaksider, og det skiller dem fra fjellreven11.

Sporene ligner, men gangarten er forskjellig. Fjellreven går oftest i kort galopp, som gir et humpende løpesett, mens rødreven oftest traver. Fjellrevsporet er 5⁠–⁠6 centimeter langt med fire tær som vises, og framlabben er litt større enn baklabben. Skiten hjelper ikke: den er 1⁠–⁠1,5 centimeter tykk og tvinnet, og de to artene kan umulig skilles på den6.

Spor og kjennetegn

Hvor i Norge finnes fjellreven?

På det norske fastlandet lever fjellreven nå bare i høyfjellet, men tidligere gikk den helt ned til kysten. Bestanden henger sammen med bestandene i Sverige og Finland og strekker seg fra tundraen i Finnmark og sørover langs fjellryggen. Verden over finnes det flere hundre tusen, men i Norge er arten svært fåtallig6.

Dokumenterte ynglinger i toppåret 2022 og i 2025, per region slik NINA deler landet2,4,7,12:

• Lengst sør i Norge: 12 og 104,12
• Nord i Sør-Norge: 6 og 44,12
• Midt-Norge: 23 og 84,12
• Nordland: 15 og 64,12
• Nord-Norge: 16 og 104,12

Tallene er minstetall og bygger på kjente hi13. Vinteren 2026 ble det sett uvanlig mange fjellrever utenfor de vanlige områdene, og i februar helt nede i Agder. Ifølge NINA er fjellrev aldri observert så langt sør før. Revene var trolig på jakt etter mat og nye leveområder, og på den tida av året vandrer de mye for å finne make. NINA håper at fjellreven slår seg ned mellom kjernebestandene, fordi flere delbestander gir en mer levedyktig art. Per 30. mars 2026 hadde NINA ikke registrert noe valpekull lenger sør enn Telemark og Vestland, og store sammenhengende fjellområder er ikke kartlagt14.

Kartet under må leses med et forbehold. Fjellrev står på listen over sensitive arter, og funn skal vises ved kommunens midtpunkt eller i en grov rute, uten stedsnavn15. For ynglehi er ruten 8×8 kilometer16. Grunnen er risikoen for forstyrrelse, etterstrebelse eller ødeleggelse hvis alle får åpen tilgang17. Mer enn halvparten av fjellrevfunnene i GBIF kommer fra NINAs viltkameradata (1 428 av 2 605 funn den 7. oktober 2026), og der er posisjonen flyttet tilfeldig 10⁠–⁠15 kilometer for å beskytte hi18. Av de 2 605 funnene kommer bare 12 med i rutene og fylketallene våre. Om lag ni av ti mangler koordinater eller har posisjon grovere enn 5 kilometer, og resten faller bort på kvalitetsflagg, lisens, årstall eller ord om yngling eller hi. Kart og fylketall forteller derfor lite om hvor fjellreven faktisk finnes19.

Fra moteplagg til sterkt truet

Vinterskinnet var ettertraktet. Fra midten av 1800-tallet ga høye skinnpriser en hard fangst, og i årene 1880⁠–⁠1920 var arten nesten utryddet i Fennoskandia. Fangstfolk tok også valper fra hiet om sommeren og fôret dem opp i bur fram til vinterpelsen var ferdig7. Fjellreven ble fredet i Sverige i 1928, i Norge i 1930 og i Finland i 19402,7. Likevel tok bestanden seg aldri skikkelig opp. Store norske leksikon peker på at villreinen ble nesten utryddet omtrent samtidig, og at det kan ha bidratt til at fjellreven ikke tok seg opp igjen7.

Genomstudier fant mer innavl og lavere variasjon hos skandinaviske enn hos sibirske fjellrever allerede før den store nedgangen, trolig fordi bestanden lenge har vært delvis isolert og har et forholdsvis ungt opphav etter istiden20.

Rundt årtusenskiftet var arten på randen av utryddelse. Anslagene varierer: 40⁠–⁠60 voksne ifølge Miljødirektoratet og NINA, 100⁠–⁠200 for 2002 ifølge Store norske leksikon2,3,7. Overvåkingsprogrammet startet i 2003, samme år som den første handlingsplanen kom2,7. Avlsstasjonen i Trøndelag åpnet i 2005, og første dokumenterte kull etter utsatte rever kom i 2010. For 2025⁠–⁠2029 gjelder en felles plan for Norge, Sverige og Finland2.

Fjellrevåret: parring i mars, valper i mai

Parring og valper. Fjellreven lever i par som deler på å forsvare territoriet og oppfostre valpene6. Parringen er i mars og april, og valpene fødes i mai og juni etter 52⁠–⁠55 dagers drektighet6,7. Tispene er kjønnsmodne før de fyller ett år, men første kull kommer ofte først ved to års alder9.

Kullstørrelse. Antall valper følger tilgangen på smågnagere. I toppår er kullene store, vanligvis 6⁠–⁠12 valper6. Miljødirektoratet nevner kull på opptil 16 valper, SNL opptil 202,7. I år med lite smågnagere blir det få valper eller ingen6.

Oppvekst. Etter 3⁠–⁠4 uker begynner valpene å tumle utenfor hiet, og ved 10⁠–⁠12 uker tar de lange turer. Om høsten forlater de vanligvis hiet for å finne make og eget område. Mange dør: opptil 80 prosent i første leveår hvis lemenbestanden krasjer6.

Hi og hjemmeområde. Voksne par holder seg ved ynglehiet hele året og blir gjerne ved samme hi i flere år9. Skit, urin og matrester gir en frodig, grønn vegetasjon rundt hiene6. Sommerreviret er ofte 10⁠–⁠20 kvadratkilometer ifølge SNL, mens Miljødirektoratet oppgir cirka 17⁠–⁠31 for par med valper2,7.

Sosialt liv og vandring. Der det er mye smågnagere, blir valper igjen i reviret og danner grupper9. En studie med 17 års overvåking av fjellrev og smågnagere fant at gruppelevingen økte fra 7,7 til 28 prosent da det ble mer byttedyr, og at den fortsatt var 44 prosent etter et sammenbrudd i smågnagerbestanden21. Valpene slår seg stort sett ned i fjellområdet der de ble født, men enkelte vandrer flere hundre kilometer9. Om vinteren bruker ikke reven nødvendigvis et fast område, trolig fordi mange må ut for å finne mat7.

Levealder. Artsdatabanken oppgir i snitt 5⁠–⁠8 år og opptil 10⁠–⁠12 år for enkelte. Miljødirektoratet og rødlistevurderingen oppgir inntil 7⁠–⁠8 år2,6,9.

Hva spiser fjellreven? Lemen først, kadaver om vinteren

Fjellreven spiser det meste, men i fjellet lever den mest av lemen og andre smågnagere når de finnes. Derfor kalles den en sekvensiell spesialist6. Lemen kan utgjøre 80⁠–⁠90 prosent av maten valpene får7. I tillegg står hare, frosk, rype, småfugler og matavfall fra mennesker på menyen6.

Vinteren er tøffest. Da er byttedyrene borte eller skjult under snøen. Kadaver etter rein er viktig mat, og reven tar også rester etter jerv. Luktesansen leder den til kadaver på lang avstand, og den hamstrer mat ved å grave den ned og finner den igjen selv under snø7.

Lemenår og bunnår: derfor svinger tallene

Fjellrevens kull henger tett sammen med smågnagersyklusen6. I 2022 ble det dokumentert 72 ynglinger, flest siden overvåkingen startet7,12. NINA fant godt samsvar mellom hvor ynglingene lå og hvordan smågnagerforekomstene var fordelt det året12. SNL mener støttefôring også kan ha bidratt, fordi lemenbestanden ikke var like stor overalt7. I 2025 ble det bare 38 ynglinger2,4. I store deler av landet var det ventet et toppår, men en våt vinter bremset veksten hos smågnagerne kraftig, særlig i Nordland og Midt-Norge. I sør krasjet smågnagerne uvanlig tidlig, trolig fordi det kom lite snø og snøen smeltet tidlig, og lengst nord var 2025 et ventet bunnår. NINA mener 2025 antyder at fjellet er sårbart for endringer i vinterklimaet, med seinere snø, tynnere snødekke og mer regn og ising5.

Anslaget for voksne gikk fra 330 i 2024 til 309 i 2025, og nedgangen henger mest sannsynlig sammen med at smågnagerbestandene i fjellet svinger naturlig4,5.

Syklusen kan være i endring. Store norske leksikon mener lemenåra tidligere kom hvert tredje til femte år, og at det nå kanskje går fem til ti år mellom toppene7. Støttefôring kan dempe utslagene: en COAT-rapport fra 2026 fant at fjellrever i et overvåkingsområde i Nord-Norge får større kull med støttefôring i år med lite lemen, men at lemenbestanden fortsatt spiller en stor rolle22. SNL kaller støttefôring et effektivt tiltak, fordi få fjellrever når en alder over fem år og dermed rekker å oppleve få store lemenår7. Andre kilder oppgir lengre levealder (se Levealder)2,6,9. Per 2025 er det oppført 148 fôrautomater, unntatt i et område som er kontrollområde for tiltakene4,5. De får i snitt litt under 100 kilo tørrfôr i året, til sammen omtrent 11 tonn5.

Hvor mange fjellrever er det i Norge?

NINAs nyeste anslag er 309 voksne i 2025, beregnet med en modell som bygger på fangst og gjenfangst av kjente individer4,5,12,13. Treårssnittet for 2023⁠–⁠2025 er 316. Veksten varte fram til 2020 og flatet deretter noe ut, og den ser ut til å ha stoppet opp i alle regioner unntatt den nordligste5.

Statens naturoppsyn kontrollerer kjente hi, og NINA analyserer DNA fra skit13. I 2011⁠–⁠2024 ble det registrert 568 kull2. Norge stod for 38 av de 97 kullene som ble dokumentert i Fennoskandia i 2025, Sverige for 56 og Finland for tre1.

Er fjellreven fredet? Status og forvaltning

Ja, på fastlandet. Fjellreven har vært fredet siden 1930, og siden 23. januar 2015 er den prioritert art etter naturmangfoldloven2,7,24. Etter forskriften er alt uttak av fjellrev forbudt, og det samme gjelder skade og ødeleggelse, også av tomme hi, og handlinger som kan forstyrre dyrene. Miljødirektoratet forvalter forskriften og kan etter søknad gi unntak24. På Svalbard er fangst lovlig fra 1. november til 15. mars25.

Fjellreven står som sterkt truet (EN) på rødlista fra 2021, med kriterium D1 for liten populasjon9. Før det var arten kritisk truet, og kategorien ble endret fordi bestanden faktisk har økt2,9. Vurderingen bygger på delbestander som antas å klare seg minst ti år uten dagens støttetiltak, men Store norske leksikon skriver at konklusjonen trolig er usikker7,9. MOSJs fjellrevside (oppdatert 7. juli 2026) omtaler fastlandsbestanden fortsatt som kritisk truet (CR), men det var kategorien før 20212,8,9,26.

Avlsprogrammet: over 500 utsatte rever

NINA driver avlsstasjonen i Trøndelag, Miljødirektoratet finansierer den, og Statens naturoppsyn setter ut valpene2,27. Utsettingene skal gjøre fjellreven friskere og bestanden mer levedyktig2.

En studie fra ett utsettingsområde i Norge fulgte 61 utsatte rever fra 2008/2009: 18 prosent etablerte seg i området eller i nabodelbestander, og 11,5 prosent fikk valper. Antall kull mer enn doblet seg i delbestandene med utsatte rever, og de utsatte sto for 29,5 prosent av økningen, men studien fant ingen tydelig effekt av innvandring på kullstørrelsen28.

I 2025 døde nyfødte valper ved stasjonen. NINA mener parvovirus er en sannsynlig forklaring, fordi rever i flere hegn hadde vært utsatt for viruset5. Sommeren 2026 fikk fem av åtte par valper, 42 til sammen, det beste resultatet siden 2018, og NINA tror vaksinen bidro27.

Selv om bestanden har vokst, er innavl fortsatt et problem. Den effektive bestandsstørrelsen er langt under 50 i alle delbestander, og innavlsnivået øker i flere. I enkelte delbestander er det tegn til innavlsdepresjon i form av lavere overlevelse hos voksne5. Genflyt kan hjelpe: da tre utavlede hanner kom inn i en delbestand i 2010, sank innavlsnivået fra 0,14 til 0,08 på fem år, og bestanden mer enn doblet seg29. En annen studie av en liten skandinavisk bestand fant ikke høyere fitness hos innvandrernes etterkommere, noe som tyder på at gunstige effekter kan være kortvarige30. Ifølge NINA bør revene settes ut der delbestandene har lavest effektiv størrelse eller viser tegn til innavlsdepresjon5.

Rødreven og andre fiender

Rødreven er fjellrevens viktigste konkurrent, både om mat og om hi, og den kan jage og drepe fjellrev6. Rødlistevurderingen regner rødrevens ekspansjon i fjellet og fravær av smågnagerår som betydelige trusler9.

Økningen av rødrev i fjellet kan henge sammen med klimaendringer, skriver SNL7. Søppel kan også trekke rødreven oppover. En gjennomgang av 25 års forskning fant at menneskeskapte matkilder driver rødrevens framrykking, og at uttak av rødrev kan gi framgang for fjellreven31. Miljødirektoratet ber derfor turgåere ta med søppel hjem2.

Rødrev og kongeørn er de viktigste fiendene, og begge kan ta både voksne og valper. Kongeørnen tar fjellrev som mat, mens rødreven kanskje heller vil fjerne en konkurrent, skriver SNL7. Nærheten til skogen betyr også noe: i to svenske fjellrevbestander var ynglesuksessen lavere ved hi nær den boreale skogen, noe forskerne tolker som lavere suksess nær rødrevterritorier32.

I Norge tas det ut lite rødrev for å hjelpe fjellreven. Unntaket er ett område der det er et viktig tiltak5. En COAT-rapport viser at et overvåkingsområde i Nord-Norge trolig hadde bare to rever i 2017 og rundt femti i 2025. Der har rødrev vært tatt ut i over 20 år, og støttefôring og utsetting har pågått i åtte22.

Fjellreven på Svalbard

På Svalbard står fjellreven som livskraftig (LC) på rødlista. Det finnes ikke estimat for hele bestanden8. MOSJ beskriver den som tallrik og utbredt over det meste av øygruppen, mens SNL skriver at bestanden er levedyktig, men ikke spesielt stor7,8. Reven der hører til kystøkotypen, som finner mat både på land og i havet, og den har ingen naturlige fiender eller konkurrenter10,26. Om tispa får valper, avhenger av tilgangen på sjøfugl og reinkadaver sent på vinteren10.

Her er fangst lovlig. Fastboende kan fange fjellrev fra 1. november til 15. mars med tillatelse fra Sysselmesteren, bare med slagfelle og fallem, og dyrene skal merkes med mikrochip og registreres25. Siden 1997 har uttaket variert mellom omtrent 24 og 328 rever i året. Etter et utbrudd av blodsugende lus i 2021⁠–⁠2022 gjelder det fra sesongen 2022⁠–⁠2023 en kvote på fem rever per fangstområde, og den vurderes før hver sesong26.

Se en fjellrev? Slik melder du fra

Vil du melde fra om en observasjon, ber NINA deg notere stedet så nøyaktig som mulig, ta bilde og kontakte Statens naturoppsyn. De fleste ser fjellrev fra bilen, og da bør du senke farten, slik at reven får tid til å komme seg bort fra veien14.

Møte med fjellrev

Er fjellreven farlig? En frisk fjellrev er naturlig sky, og Fastlands-Norge er fritt for rabies14,33,34. Rådene fra Miljødirektoratet og NINA handler om å skåne reven. Selv en nysgjerrig rev blir forstyrret hvis du kommer for nær, og det er forbudt å forstyrre arten2. NINA ber folk la være å mate fjellrev, fordi mat og søppel kan trekke til seg rødrev14.

På Svalbard er det annerledes. Der har rabies vært påvist hos ville dyr siden 1980, og polarreven regnes som den viktigste smittespreieren34. I 2025 påviste Veterinærinstituttet rabies hos en fjellrev som ble sett bitende på bildekk og virket tam. Aggressivitet og manglende skyhet er vanlig ved rabies hos fjellrev. Veterinærinstituttet skriver at rabies påvises sporadisk på Svalbard; i 2018 fikk fire fjellrever og ett reinsdyr påvist smitten33.