Lirype

Kjennetegn: brun sommer, hvit vinter og hvite vinger

Vingene er hvite i alle drakter. Om vinteren er fuglen helhvit med svart hale, og kjønnene ser da like ut1,6. Sommerdrakta er varm brun oppå og hvit på buken, brunere enn hos fjellrypa6. Høna skifter mellom tre drakter i løpet av året, steggen mellom fire. Steggen er litt større enn høna og til dels mer rødbrun1. Alaska Department of Fish and Game beskriver drakten hos steggene i Alaska: fra tidlig i mai er de kastanjerøde, og i den drakta frir de til hønene. Seinere dukker det opp lysere brune fjær på hals og bryst, og tidlig i august er de første hvite vinterfjærene på vei7.

Underarten skotsk lirype hekker i Skottland og Nord-England. Den er rødere og ensfarget, og den har ikke de hvite vingene gjennom året. Forsøk på å sette den ut i Norge har gitt lite, men de to formene kan lett krysses. Avkommet ligner smølalirypa, en underart på øyer utenfor Trondheimsfjorden som beholder noen brune fjær også i vinterdrakta1.

Ropet er lett å kjenne igjen: «kuwa-kuwa-kuwa», på engelsk «go back». I et lengre rop står første «kauw» alene, før et skratt som går stadig saktere6.

Hvor stor er en lirype?

BirdID ved Nord universitet oppgir 37⁠–⁠42 centimeter i lengde, 55⁠–⁠66 centimeter i vingespenn og 450⁠–⁠750 gram i vekt. Det er ett samlet spenn for arten, uten oppdeling på kjønn eller årstid6. Steggen er til dels litt større enn høna, og lirypa er litt større og tyngre enn fjellrypa1,6.

Lirype eller fjellrype?

Om vinteren er begge artene nesten helhvite, så drakta alene hjelper lite. Hos fjellrypesteggen går en svart strek fra nebbroten til litt forbi øyet, og lirypesteggen har den ikke. Hos fjellrypehøna mangler den som oftest også, så hun er svært vanskelig å skille fra lirype på utseendet alene. Ifølge NINA kan artene skilles ved å måle nebbhøyden: 12⁠–⁠14 millimeter hos lirype og 8⁠–⁠9 hos fjellrype8. SNL setter grensen ved 1 centimeter høyde ved nebbasen1.

I sommerdrakt er fjellrypa grårere og lirypa brunere, men fjellrypehøna er brunere oppå enn steggen. Ifølge BirdID er fjellrypa litt mindre og lettere: 350⁠–⁠600 gram og 34⁠–⁠36 centimeter, mot 450⁠–⁠750 gram og 37⁠–⁠42 centimeter for lirype6,9.

Terrenget gir også et hint. Lirypa hører helst hjemme i fjellskog og på snaufjell, og store myrer i barskogen lenger nede kan også brukes til hekking. Fjellrypa lever derimot over grensen for vier og dvergbjørk1,3. Artene overlapper likevel. I en studie fra fastlands-Norge holdt lirypa seg vanligvis litt lavere i terrenget enn fjellrypa. Forskerne fant tegn til konkurranse, og det var lirypas øvre grense i høyden som ble begrenset10.

Der artene møtes, virker fjellrypesteggene ofte mer aggressive, og lirypesteggene trekker seg gjerne tilbake, skriver NINA i en oversikt fra 2012 med henvisning til upubliserte data. Krysningskull forekommer oftest i denne overlappingssonen8. Også atferden skiller: lirypa trykker for hund, mens fjellrypa bare unntaksvis gjør det3.

Orrfugl og jerpe er to andre arter du kan komme til å sammenligne med lirypa. Orrfugl er større, med 750⁠–⁠1450 gram og 40⁠–⁠55 centimeter, mot 450⁠–⁠750 gram og 37⁠–⁠42 centimeter for lirype6,11. Begge kjønn hos orrfugl har hvite vingebånd, mens lirypa har hvite vinger i alle drakter1,6,11. Jerpa, som ifølge BirdID veier 310⁠–⁠490 gram, lever i tett, eldre granskog, og hannen har svart strupeflekk12,13.

Kjennetegn

Hvor i Norge finnes lirypa?

Lirypa er standfugl og finnes over hele landet der habitatet passer2. NINA skrev i 2021 at den er sett i store deler av landet, men ikke i de store, sammenhengende barskogene på Østlandet, i Trøndelag og i Nordland5. I Nord-Norge går den ut til kysten og hekker på mange øyer1. En habitatmodell basert på linjetakseringer fra 2014 til 2017 viser at lirypa om sensommeren velger vegetasjon med tett feltsjikt og myr, i middels bratt terreng rundt tregrensa. Kartet modellen lager, legger bare 2 prosent av landet i klassen lirypa velger mest, og 60 prosent i klassen den velger minst14.

Rødlistevurderingen fører opp kjent forekomst i alle fylker fra Finnmark sør til Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark, og i Buskerud, Oppland og Hedmark, etter fylkesinndelingen fra 2018. For Vestfold, Oslo og Akershus og Østfold står det «ingen»2.

Jaktstatistikken peker mot nord og midt i landet. I 2024⁠–⁠2025 ble det felt flest lirype i Finnmark (23 120), Trøndelag (17 340), Nordland (17 160) og Troms (14 930). Innlandet kommer så med 7 300. For Oslo, Østfold, Akershus og Vestfold står det 0 hos SSB, og i Rogaland ble det felt 5004. Tallene teller felte fugler, ikke levende15.

Funn med åpen lisens i GBIF gir et annet bilde. Fra 2000 til 2025 kommer flest fra Trøndelag (37 395), Innlandet (28 289), Finnmark (18 328) og Nordland (17 585), og færrest fra Oslo (3), Østfold (7), Vestfold (17) og Akershus (18). Funnene er registreringer av hvor og når fuglen er sett, ikke tellinger av hvor mange det finnes16. GBIF-tallene følger en annen fylkesinndeling enn rødlistevurderingen: Innlandet er ett fylke, og Oslo og Akershus står hver for seg2,16. NINA skrev i 2020 at offentlige rettighetshavere som bruker Hønsefuglportalen deler takseringsdataene sine åpent via GBIF, og at det i 2009⁠–⁠2020 ikke forekom lirypetakseringer i Vestfold, Østfold, Akershus eller Oslo17.

Lirypeåret: vinter, hekking og kyllinger

Vinter. Ved nedising av beitet kan flokker trekke ned i lavlandet, og både i Sør-Norge og Øst-Norge kan noen havne på øyer. Ellers er lirypa standfugl1. Den hvite drakta kan også bli en ulempe. Rødlistevurderingen viser til at snøfattige vårer og vintre i Finland har gitt nedgang i bestandene. Forklaringen er trolig økt predasjon: uten snø er de hvite fuglene lettere å få øye på2.

Hekking. Høna legger 6⁠–⁠12 brungule egg med rødbrune flekker i mai–juni, og hun ruger dem i cirka 21 døgn. Reiret er en grunn grop i bakken, som regel godt skjult mellom lave busker. Når kyllingene har tørket etter klekkingen, forlater de reiret, og kullet holder vanligvis sammen fram til slutten av september1. NINA skriver at lirypesteggen, til forskjell fra fjellrypesteggen, ikke forlater territoriet så snart kyllingene er klekket8.

Høst. Når fjærdrakta skiftes og snøen kommer, søker rypa seg ifølge SNL ofte oppover mot høyfjellet, helt inntil fjellrypas områder3.

Overlevelse. I en studie med 188 radiomerkede lirype i Midt-Norge ble den årlige overlevelsen anslått til 0,43, uten tydelig forskjell mellom år eller kjønn. Over hele året var naturlige årsaker farligere enn jakt, men i høstjakta, fra september til november, var overlevelsen lav og jakt den vanligste dødsårsaken. Vinter og vår hadde høy overlevelse, men om våren klarte ungfuglene seg dårligere enn de voksne. Om sommeren var risikoen høyere for hønene enn for steggene, og forfatterne knytter det til at hønene bærer mest av egglegging, ruging og kyllingstell18.

Når blir den registrert? Funn med åpen lisens i GBIF hoper seg opp i ukene 31⁠–⁠3316. Rettighetshaverne gjennomfører linjetakseringene i august, så kurven viser når lirypa blir registrert, ikke hvor mange fugler det finnes16,19.

Hva spiser lirypa?

Føden består hovedsakelig av plantemateriale2. Om vinteren klipper lirypa små biter av kvister ved snøoverflaten. I en fjellbjørkskog på Kvaløya i Nord-Norge valgte fuglene kvister med ringer av tykkere bark framfor glatte kvister, selv om det var flest glatte i skogen. Ringkvistene hadde et høyere forhold mellom bark og ved, og forfatterne konkluderer med at fuglene velger kvister som gir minst mulig fibrøst treverk20.

I en DNA-studie av avføring fra vinter til forsommer over tre år kom det fram 18 viktige næringsgrupper. Slektene Betula (bjørk), Vaccinium og Empetrum (krekling) gikk igjen oftest. Kosten gikk fra en smal vinterkost med trær og dvergbusker til en bredere vårkost med mer næringsrik feltvegetasjon, og variasjonen fulgte datoen bedre enn snødekket og plantenes utvikling21.

NINA skrev i 2012 at lirypa er nært knyttet til vier. I områder med lite vier henger forekomsten av lirype sammen med hvor mye vier det finnes, og studiene NINA viser til, kobler dette til reinbeite8.

Rev, smågnagere og vindturbiner: hva påvirker lirypa?

I 15 år fulgte forskere reirpredasjonen i en lirypebestand i Midt-Norge. I snitt ble 15 prosent av reirene tatt hvert år (variasjon 0⁠–⁠50 prosent) og 5 prosent av de rugende hønene (0⁠–⁠29 prosent). Predasjonen startet etter at rugingen hadde begynt og sammenfalt med flest tilgjengelige reir. Verken kroppskondisjon, skjul rundt reiret, erfaring eller datoen for eggleggingen kunne forutsi hvilke reir som ble tatt22.

Rødreven spiller også inn. I ni år med bestandstellinger i Sørøst-Norge fulgte lirypeårene toppene og bunnene i smågnagerbestanden, og reven påvirket lirypa negativt bare når det var lite smågnagere23.

Kyllingproduksjonen har også vist seg å henge sammen med klimaet. I en studie fra 2000⁠–⁠2011 hadde de beste modellene positive effekter av både smågnagermengde og den nordatlantiske svingningen (NAO) i mai, juni og juli, og forfatterne tolker det slik at klimaeffekten var sterkere enn effekten av smågnagere. Det skiller seg fra tidligere studier av lirype, og forfatterne mener forskjellen kan komme av at smågnagersyklene har brutt sammen siden 1990-tallet24.

Kraftledninger og vindturbiner er en annen risiko. Rødlistevurderingen peker på at kraftledninger kan gi store tap i hønsefuglbestander, og at lirypa er fuglen som oftest ender i kollisjon med vindturbinene ved Smøla vindpark2. Der ga svart maling nederst på tårnene 48 prosent færre funn av døde ryper per søk ved malte enn ved umalte naboturbiner25.

Sykdom har ikke vært regnet som viktig for svingningene i lirypebestanden i Norge, men er lite undersøkt. Av 163 lirypekadavre fra hele landet hadde 32 prosent (53) antistoffer mot louping-ill-virus eller et virus som reagerer likt, også utenfor skogflåttens kjente utbredelse26.

Lirypejakt: 93 340 felte i 2024⁠–⁠2025

Rypejakt er en fellesbetegnelse for jakt på lirype og fjellrype3. Opp mot 50 000 jegere oppgir rypejakt hvert år, lirype og fjellrype samlet, ifølge Statskog27. Samme jaktår ble det felt 47 950 fjellrype. Ifølge SSBs statistikkside (lest 9. oktober 2026) er den planlagte publiseringen 28. august 2026 utsatt på ubestemt tid, så siste publiserte jaktår er 2024⁠–⁠202515.

Serien ligger i to tabeller, med brudd i 1993⁠–⁠94, 1999⁠–⁠2000, 2001⁠–⁠02 og 2023⁠–⁠24 på grunn av endret beregningsrutine, så tallene på hver side av et brudd er beregnet ulikt. SSB mener bruddene i 1999⁠–⁠2000 og 2001⁠–⁠02 har hatt lite å si for tallene4,15,28. Fra 2001⁠–⁠02 til 2022⁠–⁠23 var fellingen høyest i 2004⁠–⁠05 med 291 545 og lavest i 2012⁠–⁠13 med 77 500. I 2022⁠–⁠23, siste året i den gamle tabellen, ble det felt 109 70028. I den nye tabellen er tallene 80 290 for 2023⁠–⁠24 og 93 340 for 2024⁠–⁠254.

Jakttida er 10. september til 28. februar (29. februar i skuddår) i hele landet. I Finnmark og Troms, i Narvik og Evenes og i den delen av Hamarøy som ligger nord for Tysfjorden/Hellemofjorden varer den til 15. mars. Snarefangst er tillatt fra 1. november til jakttidas slutt i oppgitte kommuner, og snarene må ses til minst annenhver dag29.

Ifølge SNL tildeles jegerne mange steder en kvote per dag eller uke, satt ut fra august-tellingene der stående hund brukes3. På Statskogs areal gjelder høyst 4 ryper og 2 skogsfugl per dag, med mindre annet er opplyst for jaktfeltet27. Hos Finnmarkseiendommen (FeFo) er den samlede dagskvoten i 2026/27 4 ryper og skogsfugl, og sesongkvoten er 40 for bosatte i Finnmark og 20 for tilreisende. Seks jaktfelt har dagskvote 5 ryper, i fem er rypejakt og rypefangst ikke tillatt denne sesongen, og i tre felt i høstingseksperimentet er det ingen dagskvote på lirype30. NINA skrev i 2021 at rettighetshaverne har foretatt nødvendige reguleringer, og at effekten av restriksjonene er ukjent5.

I en undersøkelse blant 2 788 lirypejegere, publisert i 2014, foretrakk jegerne årskvoter framfor kortere sesong eller færre jegere31. I en NINA-rapport fra 2026 var 59 prosent av jegerne på Finnmarkseiendommen fornøyde med forrige sesong, og de godtok relativt lave kvoter når tettheten var lav32.

Jakta kan påvirke bestanden mye. NINA skrev i 2012 at uttaket ved lavt jakttrykk delvis kan tas igjen ved at færre fugler dør av andre årsaker. Jo større uttaket blir, desto mindre ser den kompensasjonen ut til å bli. Brøseth m.fl. (2012) regnet på to bestander, og samme NINA-rapport gjengir resultatet. Hvis jegerne tok hele kvoten først i siste jaktuke, måtte den settes ned med 21 prosent i Meråker og 51 prosent på Smøla. Overlevelsen var svært ulik i de to bestandene, på grunn av ulikt press fra rovfugler8.

To store høstingseksperimenter skal nå tallfeste effekten av jakt. Statskog og NINA har valgt ut 34 jaktfelt for lirype, der uttaket i tre sesonger varierer mellom null, 15 og 30 prosent, tilfeldig fordelt, fra høsten 202533,34. Statskog skriver at en gjennomgang av forskningen viste behov for oppdatert kunnskap om rypeforvaltning, og at store deler av jaktområdene brukes i forsøket33. På Finnmarkseiendommen startet et eget eksperiment i 2024, sammen med NINA og Universitetet i Tromsø. Her skal man også se hvordan effekten varierer med bestandsstørrelse, klima og forholdet til andre arter. I 2026/27 gjelder det i tre jaktfelt dobbelt så mange dagskort per dag, ubegrenset antall jaktdager og ingen kvote på lirype35.

Hvor mange lirype er det, og går det opp eller ned?

Det nasjonale anslaget rødlistevurderingen gjengir, er fra 2015: 300 000⁠–⁠500 000 individer i hekkebestanden. Den gang ble bestanden vurdert som i nedgang. Bestanden har naturlige sykluser, gjerne med 3⁠–⁠4 år mellom toppene, og produksjonstopper kan utebli2.

På lang sikt har bestanden gått ned2. I en 142 år lang fangststatistikk fra Sørøst-Norge falt fangsten per jaktdag fra omtrent 35 fugler i de første årene til omtrent to i de siste. Forfatterne mener at dempede smågnagersykluser og flere rev trolig har holdt bestanden nede, og de kunne ikke knytte nedgangen direkte til klimaendringer37. Rødlistevurderingen anslår dagens bestand til 10⁠–⁠50 prosent av maksimum etter år 19002.

Nyere tellinger gir et annet bilde. Nettverket av telleruter for Norsk hekkefuglovervåking ble etablert i 2005⁠–⁠2010 ifølge NINA og i 2005⁠–⁠2011 ifølge Miljødirektoratet, så vi leser NINAs indeks fra 201236,38. Fra 2012 til 2025 ligger den mellom 0,40 (2013) og 0,76 (2019), og i 2025 er den 0,6139. Rødlistevurderingen peker på en tydelig økning i TOV-tellingene i 2010⁠–⁠2019, og på økning i Hønsefuglportalens data for samme periode2.

Hønsefuglportalens linjetakseringer gir et eget bilde. De bygger på taksering med stående fuglehund i august, og resultatene er alltid et estimat, aldri et nøyaktig tall19. NINA analyserte data fra 2009 til 2020, hovedsakelig fra Øst-, Midt- og Nord-Norge. Den dynamiske modellen ga en vekst på omtrent 7 prosent i året, mens bestandsindeksen, som tar høyde for ujevn takseringsinnsats, ga omtrent 5 prosent. Alle regionene hadde økende eller stabil hekkebestand, tydeligst i Nord/Midt og Øst17. Dekningen er dårligere på Vestlandet2.

Kyllingene har vært mange i flere år, men forskjellene mellom områdene er store i Sør- og Midt-Norge. NINA skrev i august 2026 at lirypa samlet hadde to gode år på rad, 2024 og 2025, og at årets tellinger viser samme utvikling. Flere steder i sør øker tettheten, mens deler av Trøndelag og Nordland ligger relativt stabilt34.

Rødlistevurderingen gjengir anslag for nabolandene: 380 000 individer i Sverige i 2012 og 102 000⁠–⁠226 000 i Finland i 2011. Den viser til en nedgang i Sverige på 50⁠–⁠70 prosent i 2008⁠–⁠2019, med økning i 2018 og 2019, og til nedgang i Finland, særlig i nord2.

Status. På rødlista gikk lirype fra nær truet (NT) i 2015 til livskraftig (LC) i 2021, og var også livskraftig i 2010. Endringen kom fordi bestanden har stabilisert seg, en reell populasjonsendring ifølge Artsdatabanken. På den europeiske rødlista vurderte BirdLife International i 2015 og 2017 lirype som sårbar (VU), ifølge Norsk rødliste 20212. SNLs artikkel om rypejakt (endret 14. september 2026) sier fortsatt at både lirype og fjellrype er rødlistet, men i Norsk rødliste 2021 er lirype livskraftig (LC)2,3.

Forvaltning. Miljødirektoratet fastsatte jakttidsforskriften 21. januar 2022 og setter jakt- og fangsttidene, mens Landbruksdirektoratet har hatt ansvaret for de høstbare viltartene og jaktutøvelsen siden 1. januar 202529,40. Forskriften gjelder til 31. mars 2028 og ble sist endret med virkning fra 1. juli 202629. Viltressursloven trådte i kraft 1. juli 2026 og opphevet viltloven fra 198141.

Bly i hagl: Mattilsynets råd om viltkjøtt

Mattilsynets generelle råd om viltkjøtt fra 16. august 2023 gjelder vilt skutt med blyholdig ammunisjon, blant annet småvilt skutt med blyhagl42. Til rypejakt brukes vanligvis haglgevær3. Forbudet mot blyhagl i utøvelsesforskriften gjelder jakt i våtmark43.