Orrfuglen er det nest største skogshønset i Norge, etter storfugl1. Den finnes i skog og på heier over hele landet, men er færre i Finnmark2. Hekkebestanden ble i 2015 anslått til 100 000–200 000 individer, og i jaktåret 2024–2025 ble det felt 16 3902,3. Om våren samles hanene til leik og spiller med en buldrende lyd som kan høres over flere kilometer1.
Hurtigfakta
Vekt, hane
Finland
Litt over 1 kg7
Store norske leksikon oppgir 1–1,7 kg for arten, uten kjønn1.
Vekt, høne
Finland
Litt under 1 kg7
BirdID oppgir 750–1 450 g for arten, uten kjønn4.
Egg per kull
6–10egg1
Hekkebestand, anslag
Anslag 2015
100 000–200 000individer
Tallet er et anslag2.
Jakttid
10. sept.–23. des.31
Leik
mars–mai1
Felt i jakta
2024–25
16 390fugler
Felte orrfugl i småviltjakta, hele landet3. Tallene teller felte fugler, ikke bestanden. NINA skrev i 2021 at de for flere arter ikke vet hvor godt jaktstatistikken følger bestandsendringer11.
Kilder: Store norske leksikon: orrfugl1, Artsdatabanken: rødliste 20212, SSB, tabell 143803, Luke (Finland)7, Lovdata: jakttidsforskriften31.
Artspass

- Navn
- Orrfugl
- Latinsk navn
- Lyrurus tetrix (Linnaeus, 1758)
- Nynorsk
- orrfugl
- Nordsamisk
- hurri
- Engelsk
- black grouse
- Gruppe
- Hønsefugler
- Rødlista 2021
- LCLivskraftig
- Funn 2000–2025
- 44 916 analysert
- Utbredelse
- Funn i alle 15 fylker
Portrett: Plansje: J.A. Naumann (1820–60) offentlig eiendom Wikimedia Commons
Kilder: Artsnavnebasen47, Rødlista 202148, GBIF50. Analysert betyr funn med presis posisjon fra 2000–2025; i alt finnes 55 305 orrfuglfunn med åpen lisens, med og uten koordinater (GBIFs søketall; kartet bygger på funnene med koordinater).
Bilder
7 bilder, de fleste tatt i Norge



Lyd
Slik høres orrfuglen ut
Opptak fra Sverige og Finland.
Orrhane, sang
Beskrivelse Orrhane som synger i Kalmar i mai 2024. Kilden merker opptaket som sang. Klippet varer nesten tredve sekunder og har en lav, rullende lyd med rekker av korte, boblende toner mellom en og fem kilohertz som skifter i tonehøyde, uten andre fugler.
Opptak: Jochem verweij · CC BY-SA 4.0 · Xeno-canto
Orrhane, sang
Beskrivelse Orrhane som synger i Nord-Savo i Finland i mai 2026. Observatøren oppgir at fuglen er en syngende hann. Klippet varer toogtyve sekunder og har gjentatte rekker av tonale, skjelvende lyder mellom tre og seks kilohertz, som stiger og faller, med lite bakgrunnsstøy.
Opptak: Ron de Goede · CC BY 4.0 · iNaturalist
Kjennetegn: lyrehale og hvite vingebånd
Orrhanen er blåsvart og hvit, og halen er formet som en lyre1. De ytterste halefjærene er krøllet, og fjærene under halen er helt hvite4. Orrhøna er gråbrun og helt spraglet, og halen er svakt kløftet1. Hun er jevnere spraglet enn røya og mangler de teglrøde feltene på bryst og hals. Begge kjønn har hvite vingebånd4.
Orrfuglen letter eksplosivt og flyr lynraskt5, men med mye mindre bråk enn storfuglen4. Arten heter orrfugl på både bokmål og nynorsk, og hurri på nordsamisk6.
Hvor stor er en orrfugl?
Hanen veier litt over ett kilo og høna litt under, skriver det finske naturressursinstituttet Luke om orrfugl i Finland7. For arten under ett oppgir Store norske leksikon cirka 50 centimeter og 1–1,7 kilo, og BirdID 750–1 450 gram, 40–55 centimeter i lengde og 65–80 centimeter i vingespenn1,4.
Orrfugl eller storfugl?
Storfuglen er mye tyngre: tiuren veier omtrent tre kilo som ung og fire til fem som eldre, og røya 1,7–2,5 kilo8. Halen skiller også: storfuglen har avrundet, vifteformet stjert hos begge kjønn, mens orrhanen har lyreformet hale og orrhøna en svakt kløftet1,8. Hos tiuren skimrer brystet grønnsvart som metall, mens fjærdrakten ellers er mørkegrå, brun og svart. Røya er rustrød i brystet8.
Leikplassene skiller også. Orrfuglen spiller oftest på myr, islagte tjern og setervoller, tiuren gjerne i gammel barskog1,8.
Storfugl og orrfugl kan krysses. Hybridiseringen skjer særlig når en røy besøker orreleiken, og sjelden den andre veien1. Avkommet kalles rakkelfugl. En rakkelhane er på størrelse med en røy og har tiurens glans på brystet, men halen er bare svakt kløftet9.
Kjennetegn



Forveksling
Sammenlign orrfugl og storfugl
Orrfugl og storfugl er de to store skogshønsene med leik. Se på størrelsen, halen og hvor de spiller.
![]() | ![]() | |
|---|---|---|
| Vekt | OrrfuglHane litt over 1 kg, høne litt under 1 kg (Finland, Luke)7 | StorfuglTiur 3–5 kg, røy 1,7–2,5 kg8 |
| Hale | OrrfuglLyreformet hos hannen, svakt kløftet hos hunnen1 | StorfuglAvrundet og vifteformet hos begge kjønn8 |
| Leikplass | OrrfuglOftest på myr, islagte tjern og setervoller1 | StorfuglTiurleiken ligger gjerne i gammel barskog8 |
| Rødlista 2021 | OrrfuglLC livskraftig48 | StorfuglLC livskraftig48 |
| Analyserte funn med åpen lisens, 2000–2025 | Orrfugl44 91650 | Storfugl18 91950 |
| Se etter | OrrfuglHannen er mindre og tettere bygd enn tiuren. Han er blåsvart med lyreformet hale og hvite vingebånd, mens hunnen er gråbrun og spraglet.1,4,8 | StorfuglStorfuglen er mye tyngre: tiuren veier omtrent 3–5 kilo og røya 1,7–2,5 kilo, mot cirka 1–1,7 kilo for orrfuglen (uten kjønn). Storfuglen har avrundet, vifteformet stjert hos begge kjønn, mens orrhanen har lyreformet hale og orrhøna svakt kløftet. Orrfuglen spiller oftest på myr, islagte tjern og setervoller, mens tiurleiken gjerne ligger i gammel barskog.1,8 |
Foto: orrfugl Bouke ten Cate (CC BY 4.0) · storfugl Bjørn Pedersen (CC BY 4.0).
Kilder: Store norske leksikon: orrfugl1, BirdID: orrfugl4, Luke (Finland)7, Store norske leksikon: storfugl8, Rødlista48, GBIF50.
Hvor i Norge finnes orrfuglen?
Orrfuglen hekker i skog og heiområder over hele landet, men er færre i Finnmark, ifølge rødlistevurderingen2. Overgangen mellom myr og skog passer arten best1. Blandingsskog med myr, mye bjørk og bærlyng i feltsjiktet regnes som godt habitat for jakt5. Orrfuglen er stand- eller streiffugl, og ifølge leksikonet er orrhanen hjemmekjær og drar aldri langt fra leikplassen der den vokste opp1,2.
I jaktåret 2024–2025 ble det felt flest orrfugl i Innlandet (5 120) og Trøndelag (3 780). Færrest ble felt i Vestfold (40), Finnmark (50) og Oslo (70)3. Store norske leksikon kaller forekomsten svært spredt i Troms1, men SSB har 650 felte der i 2024–2025, flere enn i Vestland, Rogaland og Møre og Romsdal til sammen3. SSB runder av og holder tilbake tall i denne statistikken, for at enkeltpersoner ikke skal kunne identifiseres10.
Fellingstall er likevel ingen bestandstelling. De bygger på jegernes egne rapporter, og NINA skrev i 2021 at de for flere arter ikke vet hvor godt jaktstatistikken følger bestandsendringer over tid10,11.
Blant registreringene i GBIF fra 2000 til 2025 (bare funn med åpen lisens og en posisjon som er nøyaktig nok, med usikkerhet på høyst 5 km) kommer flest fra Trøndelag (10 352) og Innlandet (7 761). Færrest kommer fra Vestfold (353), Oslo (437) og Finnmark (907). Tallene viser hvor folk har sett og meldt inn orrfugl, ikke hvor mange det er. Antallet registreringer per år økte fra 199 i 2000 til 2 926 i 202512.
I en analyse fra 2009 av jaktstatistikk over fire tiår hadde alle skogshønsartene gått tilbake siden 1970-tallet, mest i sør og i det nordligste fylket. Tilbakegangen var sterkest for jerpe og deretter storfugl. Innlandsfylkene langs svenskegrensen hadde mindre tilbakegang og er trolig kildeområder13. Rødlistevurderingen fra 2021 nevner lokale rapporter om nedgang på Sør-Vestlandet, og Store norske leksikon skriver at bestanden mange steder har gått kraftig tilbake1,2.
Hvor og når i Norge
Orrfuglen er registrert i alle 15 fylker
Flest funn er gjort i Trøndelag, Innlandet og Nordland. Kartet viser hvor folk har sett og registrert orrfugl, ikke hvor mange dyr som lever der.
44 916analyserte funn med åpen lisens, 2000–2025
Når på året · hele Norge
Flest observasjoner rundt uke 18 (april–mai).
Dra den røde prikken, eller trykk på en måned
Funn per uke, alle år 2000–2025 lagt sammen og glattet over tre uker. Kurven viser når orrfugl blir sett og registrert.
Andel av alle funn i Norge, 2000–2025
- under 2 %
- 2–4,9 %
- 5–9,9 %
- 10–19,9 %
- 20 % og mer
Stolpene viser antall fylker i hver klasse.
Hele Norge · velg et fylke i kartet
Norge
- Funn 2000–2025
- 44 916
- Flest sett
- uke 18 (april–mai)
- Felt 2024–25
- 16 390
Kilder: SSB, tabell 143803, GBIF50, Kartverket52.
Fylke for fylke
«Funn» er registrerte funn med åpen lisens fra GBIF, 2000–2025; «Felt» er SSBs fellingstall.
| Fylke | Funn 2000–25 | Andel av alle funn | Flest sett | Felt 2024–251 |
|---|---|---|---|---|
| Trøndelag | 10 352 | uke 19, mai | 3 780 | |
| Innlandet | 7 761 | uke 32, august | 5 120 | |
| Nordland | 4 231 | uke 18, april–mai | 1 970 | |
| Agder | 3 980 | uke 32, august | 1 220 | |
| Buskerud | 3 321 | uke 32, august | 1 370 | |
| Vestland | 2 874 | uke 18, april–mai | 210 | |
| Telemark | 2 852 | uke 33, august | 830 | |
| Akershus | 2 322 | uke 17, april | 610 | |
| Rogaland | 1 589 | uke 16, april | 100 | |
| Møre og Romsdal | 1 330 | uke 21, mai | 290 | |
| Østfold | 1 330 | uke 16, april | 90 | |
| Troms | 1 277 | uke 18, april–mai | 650 | |
| Finnmark | 907 | uke 22, mai | 50 | |
| Oslo | 437 | uke 17, april | 70 | |
| Vestfold | 353 | uke 16, april | 40 |
- Felte orrfugl i småviltjakta. Tallene viser hvor mange fugler som ble felt i jakta, ikke hvor mange som finnes.↩
Før og nå, rute for rute
Orrfugl er meldt inn fra 2 060 kartruter de siste ti årene
Kartruter på 10 × 10 km med minst ett funn i hver av de to periodene.
- Periodene
- 2 060 ruter i 2016–2025 mot 1 066 i 2000–2009. Antallet funn ble 6,3 ganger så stort i samme tid.
- Hva figuren ikke viser
- Antallet registreringer har økt kraftig siden Artsobservasjoner kom i 200855. Sammenlign mønsteret, ikke tallene.
Kilder: GBIF50, Artsdatabanken55.
Orrfuglåret: leik, egg og vinter
Leik. Viltkameraer på seks leiker i Øst-Norge viste i 2011 og 2012 at hanene besøker leikene det meste av året, men forfatterne skriver at kameraene kan undervurdere hvor ofte14. Ifølge Store norske leksikon er det bare juli og desember uten besøk på leiken. Spillet er hardest fra mars til mai. Høneuka, da hønene kommer for å pare seg, faller sent i april og tidlig i mai1. Ifølge Fuglevennen starter spillet tidlig i mars og kan vare til etter St. Hans. På Sørlandet er høneuka på topp omtrent 22.–25. april, og lenger nord og inne i landet én, kanskje to uker senere, het det i et svar fra 200915. Hanene spiller fra første daggry til etter soloppgang, og i april kommer det også kveldsspill1.
Blant funnene med åpen lisens i GBIF fra 2000 til 2025 ligger flest i ukene 16–18, med uke 18 på topp (2 592 funn). Uke 16 faller rundt midten av april, uke 18 omkring månedsskiftet april–mai, omtrent samtidig med høneuka1,12. I ukene 31–33 er det en ny topp, med 1 013, 1 958 og 1 522 funn. Kurven viser når orrfuglen blir sett og meldt inn, ikke hvor mange det finnes12.
Egg. Hunnen ruger 6–10 kremgule egg med rødbrune flekker i 25–27 dager. Reiret ligger på bakken, og vegetasjonen skjuler det mer eller mindre. Når kyllingene er omtrent to uker gamle, har de begynt å fly. Høna steller dem alene, og reiret forlater de kort tid etter klekkingen1. I en femårig undersøkelse kom paring og klekking hos storfugl konsekvent fire til seks dager før orrfugl. Klekkingen falt omtrent sammen med toppene i antall insektlarver16.
Vinter. Vinterstid kan fuglene krype ned i snøen, det som kalles å ligge i dokk, for å holde på varmen1. I en finsk studie fra 1984 hadde orrfugler i lukkede snøhuler i Nord-Finland høyere kroppstemperatur enn storfugler i tilsvarende situasjon17.
Alder. De to eldste ringmerkede orrfuglene på EURINGs liste fra 2023 var 8 år og 11 måneder (Litauen) og 8 år og 7 måneder (Sveits). Lista tar bare med de to eldste per art18.
Orreleiken: buldring, hysjing og faste plasser
På leiken samles hannene for å vise seg fram, og hønene velger partner blant dem. Området ser ikke ut til å by på ressurser, verken for voksne fugler eller for avkom19. Orrfuglen er én av fire norske leikarter, sammen med storfugl, brushane og dobbeltbekkasin1.
Lyd. Under buldringen holder hanen halsen strukket fremover, og det gir lyden best mulig resonans. I de hardeste fasene bryter en høy «hysjing» eller «tsjoing» inn i buldringen1.
Revir og rang. Kampene blir ofte harde der territoriene støter mot hverandre. Hver hane forsvarer sitt eget område mot andre haner. Undersøkelser tyder på at plassene midt på leiken er mest ettertraktet, og det er som regel de dominante hanene som har dem. Når orrhønene dukker opp, markerer hanene ofte territoriet med lange «flaksehopp»1. Fuglevennen skriver at det er i sentrum parringen skjer, og at det som regel er de eldste hanene som står for alle parringene15.
Plasser. Ved kysten i sør og vest spiller orrfuglen ofte på åpen lynghei. Av og til havner leiken på uvanlige steder, som en rullebane eller en skogsbilvei, og enkeltfugler kan spille på bergknauser og i trær1. I en studie av leiker i forvaltet skog i Norge og urskog i Russland lå orrfuglleikene uregelmessig, med 1–2 kilometer imellom. Hvor store de var, ble forklart av hvor stor den åpne myrflata var og hvor mye åpent land som lå rundt20.
Vanlig leikstørrelse er i dag 5–10 haner, og leiker på 30–40 haner er nå svært sjeldne1.
Kan orrhanen angripe deg?
Ja, det har skjedd. I mars 2016 skrev Aftenposten om en orrhane i Sandnes som jaget en far og en sønn bort fra territoriet sitt og fulgte etter dem i rundt 200 meter21.
Avisa skrev at orrfugl og særlig tiur ellers i året er sky og forsiktige, men at hormonene kan gjøre dem aggressive mot folk og dyr. Turgåerne kan ha vært i nærheten av en leik, mente avisa21.
Hva spiser orrfuglen?
Voksne orrfugler lever av plantekost1. Om vinteren er bjørkerakler hovedføden i Finland, og furu, einer og ris blir også tatt, skriver Luke7. Vinterstid kan flokker på 10–20 fugler beite i toppen av store bjørker om dagen1. Svenske Artfakta kaller bjørkeknopper viktig vinterføde, og fuglene tar dem både nær bakken og høyt oppe i bjørkene22. I Finland trenger hønene næringsrik mat før hekkingen om våren, og skudd av torvull er god mat7. Artfakta trekker fram blåbærblomster som en viktig vårføde22.
Kyllingene lever mest av insekter de første ukene, særlig larver av sommerfugler og årevinger1,16. Finske kyllinger får mer plantekost etter to–tre uker, skriver Luke: blad, skudd, frø og bær7. I Sør-Norge hang årlige endringer i jaktindeksene for orrfugl og storfugl i 1999–2017 sammen med junitemperaturen og med blåbærenes frøproduksjon året før23.
Kyllinger, rev og klima: hvorfor varierer årene?
Sterkest effekt på hvor mange kyllinger det ble, hadde maten til kyllingene (insektlarver og blåbær), hvor mange smågnagere og rever det var, vinterværet og temperaturen etter klekking. Det gjaldt både orrfugl og storfugl. Det viste en studie der forskere fulgte de to artene i 41 år, fra 1979 til 2019, i et skoglandskap på 45 kvadratkilometer. Modellene pekte på at mat betydde mer enn rovdyr. Forfatterne skriver likevel at flere forhold svingte i takt, og at rovdyr kan være det som setter grensen. Analysen tydet også på at gode blåbærår virket på to måter: bedre kyllingmat og flere smågnagere, som kan dempe presset fra rovdyrene24.
Varmere vår. I Sørøst-Norge kom våren nesten tre uker tidligere i løpet av 38 år, mens parringstoppen flyttet seg bare 4–5 dager. Hekkesuksessen økte likevel, med 38 prosent for orrfugl og 62 prosent for storfugl. Hos storfugl økte andelen høner med kull når det ble varmere, særlig før klekking, men ikke hos orrfugl. Kullstørrelsen økte med varmere vær etter klekking hos begge artene. Forskerne mente funnene gikk mot en finsk tolkning om at tidlig parring og klekking gir for tidlig klekking hos orrfugl25.
Rev. Da rødrev ble fôret om våren i et område i Sørøst-Norge, økte hekkesuksessen hos orrfugl med 43 prosent, mest fordi kullene ble større. I to forsøksområder var økningen anslått til 57 prosent. Det ble ikke funnet flere voksne fugler, og forfatterne mener fôringen må skje i større skala for å øke antallet hekkende fugl. Hos storfugl ble kjønnsfordelingen skjev mot hanner etter fôringen, og en liknende tendens hos orrfugl tydet på at unge hunner gikk tapt under spredningen26.
Det store bildet. En samling data fra 16 land og perioden 1930–2012 viste at ungeproduksjonen hos storfugl og orrfugl har gått ned og stabilisert seg på lavt nivå i de fleste regioner. Overlevelsen hos voksne fugler er for lav til å veie opp for det, skriver forfatterne27. NINA skrev i august 2026 at skogsfuglene har fått færre kyllinger i år, stort sett over hele landet. I mange områder var det likevel omtrent like mange voksne fugler som året før, og i enkelte regioner i Midt-Norge hadde antallet økt28.
Skog, myr og kraftlinjer
Mye av kunnskapen om orrfugl og storfugl i Norge kommer fra ett studieområde i Sørøst-Norge, der det er forsket på skogsfugl i 40 år29. I en 30-årsstudie i et skogområde i Sørøst-Norge ble andelen gammel, seminaturlig skog halvert mellom 1979 og 2008, mens hogstflater og unge plantefelt økte tilsvarende. Orrfuglen lever i de tidlige stadiene av skogens suksesjon, og det har derfor vært antatt at skogbruk med flatehogst ville gagne arten. Slik gikk det ikke. Antallet voksne orrfugl i august gikk ned, hanner mer enn hunner, mens antallet storfugl var uendret. Hannene på leikene viste lignende mønstre. Hekkesuksessen økte hos begge artene, og forskerne mente at færre rødrev trolig forklarte at flere høner fikk fram kyllinger. Tynning av gammel skog noen år før sluttavvirkning gjorde det trolig lettere for hønsehauk å ta orrfugl, mente forskerne30.
Rødlistevurderingen viser til studier som har vist at hønsefuglbestander kan reduseres betydelig av kollisjoner med kraftledninger. Den peker også på at flere mellomstore rovdyr som rødrev kan skade bakkehekkende fugl, særlig når det er få smågnagere2. Myr som blir drenert, gror igjen med skog, og det er ikke gunstig for orrfuglen, skriver Store norske leksikon1.
I 2023 sa forskere ved Høgskolen i Innlandet at det fantes relativt lite kunnskap om hvordan skogsfugl blir påvirket av vindkraft. De hadde fått i oppdrag å følge storfugl og orrfugl i ti år ved et vindkraftverk i Innlandet, og planen var å individmerke fuglene for å følge arealbruk, overlevelse og reproduksjon29.
Orrfugljakt: 16 390 felte fugler i 2024–2025
Spilljakt har vært forbudt siden 19321. Jakttiden for jerpe, orrfugl og storfugl er 10. september til 23. desember i hele landet31. De fleste jager med stående fuglehund eller støkker fuglen selv, og på senhøsten brukes også skjellende hund. Fuglene flyr opp på stor avstand i den åpnere skogen etter løvfall, og samtidig kan jakt med stående hund bli vanskelig. Ligger fuglen i dokk i dyp snø, kan den trykke meget hardt5.
SSB-tabell 03886 begynner i jaktåret 1991–1992, da det ble felt 50 620 orrfugl32. Serien har brudd i 1993–94, 1999–2000, 2001–02 og 2023–24, fordi beregningen er endret10. Vi sammenligner ikke på tvers av dem. Fra 2001–02 til 2011–12 lå fellingen mellom 16 851 og 34 360, og fra 2012–13 til 2022–23 var den aldri over 20 120. I 2001–02 ble det felt 27 213, i 2022–23 15 95032. I den nye tabellen er tallene 11 960 for 2023–24 og 16 390 for 2024–25, de siste som er publisert3,10.
Statskog har en felles grense på to skogsfugl per dag på sine jaktfelt, med mindre annet er oppgitt for det enkelte feltet. Orrhane og orrhøne regnes som skogsfugl33. NINA skrev i 2021 at det lokalt er innført ulike jaktrestriksjoner på alle skogshønsartene, men at effekten er ukjent11. Rødlistevurderingen nevner dag- eller sesongkvoter og restriksjoner i kortsalg som mulige virkemidler mot overbeskatning2. BirdLife Norge skrev i et innspill til jakttidsforskriften i februar 2026 at det mangler dokumentasjon av høstingsverdig overskudd for blant andre orrfugl34. NINA og Statskog tester ulike jakttrykk i et forsøk over tre sesonger fra høsten 2025, på 64 jaktfelt, og 30 av dem gjelder skogsfugl28,35.
Utvikling
Hvordan går det med orrfuglen?
LCLivskraftig i alle tre norske rødlistene siden 2010. Norge har 5–25 % av den europeiske bestanden og 1–5 % av verdens orrfugl (intervallene i rødlistevurderingen)48.
Færre hekkende orrfugl enn rundt 2010
Hver vår teller frivillige fugler langs de samme rutene over hele landet; NINA regner tellingene om til en indeks som viser endringen år for år.
- Det siste tallet
- Snittet av tre år var 0,62 i 2023–2025, mot 0,77 i 2010–2012: omtrent 20 % færre. Siste år, 2025: 0,64.
- Hva figuren ikke viser
- Hvor mange orrfugl det finnes: indeksen viser endring, ikke antall.
Vis tallene
Om tallene
Indeksen er NINAs egen («Indeks bestandsendringer»), hentet fra datautvalget bak grafen på hekkefuglovervåkingens resultatside. Verdiene er relative, ikke antall fugler; i NINAs serie står 2008 som 1. I 2007 (97), 2008 (140) og 2009 (160) ble færre enn halvparten så mange ruter talt som i et vanlig år (median 339); disse årene er tegnet grått.
Hekkeområdet før og nå
- Hekket, EBBA1 1972–1995
- 129 av 164 ruter på 50 × 50 km
- Av dem med funn i hekketida 2016–2025
- 126 ruter (97,7 %)
- Alle ruter med funn i hekketida 2016–2025
- 137 ruter, 11 av dem uten arten i EBBA1
EBBA1 er det første europeiske hekkefuglatlaset (1972–1995). «Nå» er funn med åpen lisens i GBIF fra 1. mai til 31. juli. EBBA1 er et atlas over hekkende fugler. Funnene i dag er alle funn i hekketida, også av fugler som ikke hekker der. Sammenligningen viser omtrent hvor arten fortsatt finnes, ikke en presis endring. Rutene sier ikke noe om hvor mange fugler det er, bare om arten er funnet der.
Kilder: EBBA1 (EBCC, via GBIF)49, GBIF50.
Jegerne felte rundt 16 400 orrfugl i 2024–25
Felte orrfugl per jaktsesong, 1991–92 til 2024–25, slik SSB oppgir dem.
- Det siste tallet
- 16 390 i 2024–25, flere enn sesongen før (11 960). SSB har ikke publisert nyere tall.
- Hva figuren ikke viser
- Hvor mange orrfugl som finnes. Ved de stiplede linjene endret SSB måten å telle på. Tallene før og etter kan ikke sammenlignes direkte.
Vis tallene
Om tallene
SSB endret måten å telle på i 1993–94, 1999–2000, 2001–02 og 2023–24. Bruddene er slik SSBs statistikkside oppgir dem. Fra 1993–94 sendte SSB rapportskjema til alle som betalte jegeravgift; før det ble tallene regnet ut fra et utvalg jegere. Bruddene i 1999–2000 og 2001–02 skyldes endret beregningsrutine, og SSB regner med at de har hatt bare marginale utslag. Tabellnoten beskriver endringene litt annerledes: fra 1994–95 til 1999–2000 fikk de som ikke rapporterte, også en utvalgsundersøkelse, og fra 2000–01 legger SSB ikke til noe for dem som ikke rapporterer. Jaktårene 1991–92 til 2022–23 er fra tabell 03886 (avsluttet), fra 2023–24 fra tabell 14380; SSB oppgir endret beregningsrutine som årsak.
Kilder: SSB, tabell 143803, SSB, tabell 0388632.
Kan du spise orrfugl? Bly i hagl
Mattilsynets råd gjelder blant annet småvilt skutt med blyhagl, og SSB regner orrfugl som småvilt3,36. Rådet ble publisert 16. august 202336.
Etter forskriften om utøvelse av jakt, felling og fangst er det forbudt å skyte med og ha med seg blyhagl på jakt i våtmark37. Fra 15. februar 2023 gjelder forbudet uansett art, og det erstattet en tidligere ordning med unntak for enkelte arter. Miljødirektoratet skrev i 2023 at jegere også i skog og fjell normalt ikke kan bruke blyhagl, fordi det er vanskelig å fastslå om våtmark ligger nærmere enn 100 meter38. FHIs faktaark beskriver den eldre ordningen: blyhagl var forbudt i Norge i 2005–2015 og ble deretter igjen tillatt for angitte arter39.
Hvor mange orrfugl er det i Norge?
Det nærmeste vi har, er et anslag fra 2015 på 100 000–200 000 individer i hekkebestanden. Rødlistevurderingen fra 2021 skriver at orrfuglen ble vurdert som i nedgang da2.
Til sammenligning ble bestanden i Sverige anslått til 360 000 individer i 2012 og i Finland til 1,2–1,5 millioner individer i 2011. Orrfuglen har naturlige sykluser, gjerne med tre til fire år mellom toppene2.
Går det nedover? Rødlistevurderingen bygger på hekkefugltakseringene i overvåkingsprogrammet Terrestrisk naturovervåking (TOV). De viser store sprang mellom år og en nedgang på omtrent 22 prosent (10–33 prosent) fra 2007 til 2019, mens bestanden var relativt stabil i selve vurderingsperioden 2010–20192. Startåret 2007 ligger midt i oppbyggingen av takseringsnettverket, som ble etablert i 2005–2010 ifølge NINA og i 2005–2011 ifølge Miljødirektoratet40,41. Nedgangen kan ikke leses som en jevn trend. NINAs indeks for orrfugl fra Norsk hekkefuglovervåking, der verdien for 2008 står som 1,00, var 1,04 i 2007 og 0,64 i 2025 (usikkerhet 0,55–0,73). Fra 2011 til 2025 har den ligget mellom 0,53 (2024) og 0,80 (2019)42. Rødlistevurderingen konkluderer med at orrfuglen er livskraftig, men at utviklingen bør følges nøye2.
Hver august takseres skogsfugl langs linjer med stående fuglehund. Avstanden til fuglene som blir funnet, brukes til å regne ut tetthet, og resultatet er alltid et estimat, aldri et nøyaktig tall43. NINA skrev i 2026 at skogsfugl samlet har vært relativt stabil på landsbasis de siste årene. Utenfor kjerneområdene i Trøndelag og Innlandet trengs det mer overvåking28.
Lokalt kan tettheten måles. I et skogområde på omtrent 30 kvadratkilometer i Midt-Norge ga DNA-prøver et anslag på 1,6 og 2,3 orrfugl per kvadratkilometer om våren i to av tre år. Linjetaksering ga ikke pålitelige tall der44.
Status og forvaltning. Orrfugl er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 20102. Landbruksdirektoratet har ansvaret for de høstbare viltartene og jaktutøvelsen siden 1. januar 2025, mens Miljødirektoratet fortsatt setter jakttidene45. Jakttidsforskriften gjelder til 31. mars 2028 og ble sist endret med virkning fra 1. juli 202631. Viltressursloven trådte i kraft 1. juli 2026 og opphevet viltloven fra 198146.
Har du sett orrfuglen?
Funn rapporteres i Artsobservasjoner, som eies og drives av Artsdatabanken og brukes i forvaltning og forskning. Du trenger en brukerkonto der, og funn kan ikke rapporteres anonymt.
Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør ·
Sist oppdatert . Påstandene i teksten er sjekket mot kildene under av en egen kontrollør. Fant du en feil? Si fra.
Tall fra SSB for jaktåret 2024–2025 er siste publiserte; fylketallene bruker 2024-inndelingen og er avrundet av SSB.
Serien over felte orrfugl er satt sammen av to SSB-tabeller (03886 til 2022–2023, 14380 fra 2023–2024), og SSB oppgir brudd i serien i 1993–94, 1999–2000, 2001–02 og 2023–24.
Jaktstatistikk er ikke en bestandstelling, og anslagene for bestandsstørrelse er usikre.
Nettverket av takseringsruter ble etablert i 2005–2010 ifølge NINA og i 2005–2011 ifølge Miljødirektoratet, så startåret 2007 i nedgangstallene ligger midt i oppbyggingen.
Funn fra GBIF viser hvor og når orrfugl er registrert, ikke hvor mange det er. Utvalget er funn med åpen lisens (CC0 eller CC BY) og en posisjon med usikkerhet på høyst 5 km, 2000–2025.
Blyhagl: Miljødirektoratet og Lovdata (§ 17) beskriver våtmarksforbudet fra 15. februar 2023. FHIs faktaark og Mattilsynets råd omtaler fortsatt den eldre ordningen med unntak for angitte arter, og er ikke brukt for dagens regler.
Vekt etter kjønn bygger på Luke (Finland), som oppgir «litt over» og «litt under» ett kilo for hane og høne, uten gramtall.
Kilder
Tom Schandy, Store norske leksikon (2005-2007), Hans Chr. Pedersen (2026). orrfugl. Store norske leksikon. snl.no/orrfugl (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk↩ Tilbake til teksten
Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: orrfugl (Lyrurus tetrix), Norge. lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten
Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K), jaktårene 2023-2024 og 2024-2025 (orrfugl, fylker). ssb.no/statbank/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten
Nord universitet (BirdID) (2026). BirdID: Black Grouse (Lyrurus tetrix). birdid.no/birds/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Nord universitet. Opphavsrettslig beskyttet tekst↩ Tilbake til teksten
Ole Kirkemo, Olaf Schjøll, Norsk Jaktleksikon (2007) (2026). skogsfugljakt. Store norske leksikon. snl.no/skogsfugljakt (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk↩ Tilbake til teksten
Artsdatabanken. Lyrurus tetrix – Oversikt | Artsdatabanken. artsdatabanken.no/arter/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten
Luonnonvarakeskus (Luke), Finlands naturressursinstitutt. Teeri (Riistakolmiot) – Luonnonvarakeskus. luke.fi/fi/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt↩ Tilbake til teksten
Tom Schandy, Hans Chr. Pedersen, Edvard Kaurin Barth (2026). storfugl. Store norske leksikon. snl.no/storfugl (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk↩ Tilbake til teksten
Store norske leksikon (2005-2007) (2026). rakkelfugl. Store norske leksikon. snl.no/rakkelfugl (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk↩ Tilbake til teksten
Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Småvilt og rådyrjakt – SSB. ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten
Hans Christian Pedersen, Arne Follestad, Svein-Håkon Lorentsen, m.fl. (2021). Statusoversikt for jaktbart småvilt: bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år (NINA rapport 1917). Norsk institutt for naturforskning (NINA). hdl.handle.net/11250/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (sammendrag hentet fra Nasjonalt vitenarkiv, NVA)↩ Tilbake til teksten
GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Lyrurus tetrix i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. doi.org/10.15468/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt)↩ Tilbake til teksten
Gregersen, Finn; Gregersen, Håkon (2009). Ongoing population decline and range contraction in Norwegian forest grouse. Ornis Norvegica 32: 179. doi.org/10.15845/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent)↩ Tilbake til teksten
Gregersen, Håkon; Gregersen, Finn (2014). Wildlife cameras effectively survey Black Grouse Lyrurus tetrix leks. Ornis Norvegica 37: 1. doi.org/10.15845/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten
Roar Solheim (2009). Orreleik: Spør en ornitolog (spørsmål stilt 15.04.2009). Fuglevennen (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). fuglevennen.no/sporsmal (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (BirdLife Norge)↩ Tilbake til teksten
Wegge, Per; Vesterås, Truls; Rolstad, Jørund (2010). Does Timing of Breeding and Subsequent Hatching in Boreal Forest Grouse Match the Phenology of Insect Food for the Chicks?. Annales Zoologici Fennici 47: 251-260. doi.org/10.5735/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent)↩ Tilbake til teksten
Marjakangas, A.; Rintamäki, H.; Hissa, R. (1984). Thermal Responses in the Capercaillie Tetrao urogallus and the Black Grouse Lyrurus tetrix Roosting in the Snow. Physiological Zoology 57: 99-104. doi.org/10.1086/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent)↩ Tilbake til teksten
Fransson, T.; Kolehmainen, T.; Moss, D.; Robinson, R. (2023). European Longevity Records (EURING list of longevity records for European birds), 2023-09-01. EURING. euring.org/files/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: © EURING. Fritt tilgjengelig PDF↩ Tilbake til teksten
Dag Øystein Hjermann, Store norske leksikon (2005-2007) (2026). leik. Store norske leksikon. snl.no/leik (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk↩ Tilbake til teksten
Rolstad, Jørund; Wegge, Per; Sivkov, Andrey V.; Hjeljord, Olav; m.fl. (2009). Size and spacing of grouse leks: comparing capercaillie (Tetrao urogallus) and black grouse (Tetrao tetrix) in two contrasting Eurasian boreal forest landscapes. Canadian Journal of Zoology 87: 1032-1043. doi.org/10.1139/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent)↩ Tilbake til teksten
Harald Birkevold (2016). Far og sønn kjeppjaget av kåt orrhane. Aftenposten (gjengir Stavanger Aftenblad). aftenposten.no/norge/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet (Aftenposten)↩ Tilbake til teksten
SLU Artdatabanken. Orre (Lyrurus tetrix) – Artfakta. artfakta.se/naturvard/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt for teksten↩ Tilbake til teksten
Selås, Vidar (2019). Annual change in forest grouse in southern Norway: variation explained by temperatures, bilberry seed production and the lunar nodal phase cycle. Wildlife Biology 2019. doi.org/10.2981/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten
Wegge, Per; Moss, Robert; Rolstad, Jørund (2022). Annual variation in breeding success in boreal forest grouse: Four decades of monitoring reveals bottom‐up drivers to be more important than predation. Ecology and Evolution 12: e9327. doi.org/10.1002/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten
Wegge, Per; Rolstad, Jørund (2017). Climate change and bird reproduction: warmer springs benefit breeding success in boreal forest grouse. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 284: 20171528. doi.org/10.1098/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten
Finne, Mats H.; Kristiansen, Per; Rolstad, Jørund; Wegge, Per (2019). Diversionary feeding of red fox in spring increased productivity of forest grouse in southeast Norway. Wildlife Biology 2019. doi.org/10.2981/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten
Jahren, Torfinn; Storaas, Torstein; Willebrand, Tomas; Fossland Moa, Pål; m.fl. (2016). Declining reproductive output in capercaillie and black grouse – 16 countries and 80 years. Animal Biology 66: 363-400. doi.org/10.1163/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta↩ Tilbake til teksten
Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2026). Et bra år for lirypa, men middels for skogsfugl. nina.no/aktuelt/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse»↩ Tilbake til teksten
Ole Martin Ringlund (2023). Skal forske ti år på skogsfugl og vindturbiner. Universitetet i Innlandet. inn.no/forskning/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst↩ Tilbake til teksten
Wegge, Per; Rolstad, Jørund (2011). Clearcutting forestry and Eurasian boreal forest grouse: Long-term monitoring of sympatric capercaillie Tetrao urogallus and black grouse T. tetrix reveals unexpected effects on their population performances. Forest Ecology and Management 261: 1520-1529. doi.org/10.1016/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent)↩ Tilbake til teksten
Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 - Lovdata. lovdata.no/dokument/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14)↩ Tilbake til teksten
Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F), avsluttet serie 1991-1992 til 2022-2023 (orrfugl, hele landet). ssb.no/statbank/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten
Statskog SF (2026). Fugl: jakt på rype og skogsfugl hos Statskog. statskog.no/jakt-og-fiske/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Statskog SF. Opphavsrettslig beskyttet tekst↩ Tilbake til teksten
BirdLife Norge (2026). Revidering av forskrift om jakt og fangsttider: forhåndsinnspill fra BirdLife Norge (brev til Miljødirektoratet 10.2.2026). birdlife.no/innhold/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (BirdLife Norge)↩ Tilbake til teksten
Statskog SF (2025). Høstingsprosjektet (NINA og Statskog). statskog.no/jakt-og-fiske/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Statskog SF. Opphavsrettslig beskyttet tekst↩ Tilbake til teksten
Mattilsynet (2023). Avgrens inntaket av viltkjøtt med blyrestar | Mattilsynet. mattilsynet.no/mat-og-drikke/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt↩ Tilbake til teksten
Lovdata (2002). Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst (FOR-2002-03-22-313) - Lovdata. lovdata.no/dokument/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14)↩ Tilbake til teksten
Miljødirektoratet (environmentagency.no er det engelske domenet) (2023). Blyhagl-forbod trer no i kraft - miljodirektoratet.no. miljodirektoratet.no/aktuelt/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY)↩ Tilbake til teksten
Folkehelseinstituttet (FHI). Bly i mat og miljø - FHI. fhi.no/mh/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag»↩ Tilbake til teksten
Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Orrfugl (artsside). hekkefuglovervakingen.nina.no/hekkefugl/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse»↩ Tilbake til teksten
Miljødirektoratet. Norsk hekkefuglovervåking (tidligere TOV-E). miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY)↩ Tilbake til teksten
Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Orrfugl, indeks for bestandsendringer per år (NINAs eget JSON-endepunkt bak grafen). hekkefuglovervakingen.nina.no/hekkefugl/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse»↩ Tilbake til teksten
Norsk institutt for naturforskning (NINA). Om hønsefugltakseringene (Hønsefuglportalen). honsefugl.nina.no/Innsyn/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse»↩ Tilbake til teksten
Brøseth, Henrik; Kleven, Oddmund; Bevanger, Kjetil (2026). Comparative evaluation of noninvasive DNA sampling and line transect surveys for spring density estimation of black grouse and capercaillie. Wildlife Biology 2026: e01435. doi.org/10.1002/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten
Miljødirektoratet (environmentagency.no er det engelske domenet) (2025). Landbruksdirektoratet overtar ansvar for høstbart vilt - miljodirektoratet.no. miljodirektoratet.no/aktuelt/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY)↩ Tilbake til teksten
Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) - Lovdata. lovdata.no/dokument/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14)↩ Tilbake til teksten
Data og kart
Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). nortaxa.artsdatabanken.no (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0
Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0
European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). gbif.org/dataset/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0
GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). gbif.org/occurrence/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 Nedlasting: doi:10.15468/dl.j2t4z8.
GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). api.gbif.org/v1/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0
Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). ws.geonorge.no/kommuneinfo/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0
NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. gbif.org/dataset/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0
Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). wikidata.org (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0
Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. artsdatabanken.no/Pages/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0
Bilder og lyd
- Orrhane i tre. Nordland, mai 2026.Foto: Berit Liland · CC BY 4.0 · Artsobservasjoner
- Orrhane i spill. Nordland, april 2025.Foto: Pål A. Olsvik · CC BY 4.0 · iNaturalist
- Orrhøne. Finnmark, juli 2022.Foto: Pål A. Olsvik · CC BY 4.0 · iNaturalist
- Orrspill. Innlandet, mai 2017.Foto: Bouke ten Cate · CC BY 4.0 · Wikimedia Commons
- Orrhane. Finnmark, juni 2026.Foto: Anders Braut Simonsen · CC BY 4.0 · Artsobservasjoner
- Orrhøne. Fotografert i Russland, februar 2020.Foto: Вячеслав Юсупов · CC BY 4.0 · iNaturalist · Russland
- Orrhane i spill. Fotografert i Sverige, april 2020.Foto: Spjutkastare · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · Sverige
- Orrfugl. Plansje fra Naumanns Naturgeschichte der Vögel Deutschlands.Plansje: J.A. Naumann (1820–60) · offentlig eiendom · Wikimedia Commons · Tyskland
- Orrhane, sang. Opptak fra Sverige.Opptak: Jochem verweij · CC BY-SA 4.0 · Xeno-canto · Sverige
- Orrhane, sang. Opptak fra Finland.Opptak: Ron de Goede · CC BY 4.0 · iNaturalist · Finland
Bildene er kontrollert for riktig art før publisering. Funnene i kart og kurver er fra GBIF, filtrert til lisensene CC0 og CC BY 4.0; 1 225 funn med ikke-kommersiell lisens (CC BY-NC) er holdt utenfor.

