Kråke

Kjennetegn: grå kropp, svart hode og tverrskåret hale

Kråka er grå med svart hode, bryst, vinger og hale3,4. Flukten virker langsom, med rolige vingeslag, og i motsetning til ravnen seiler den sjelden. På avstand kan den likevel forveksles med ravnen, som er helsvart og større. Se på halen: kråka har tverrskåret hale, ravnen kileformet3.

Du kan også se hvor gammel fuglen er. Inne i munnen skifter nebbet farge med alderen: lyserødt det første året, mørkerødt ved ett års tid og mørkegrått etter to år. Ungfuglene er dessuten litt mattere i fargen. Noen kråker har hvite fjær, særlig på vingene. Det er vanligere hos unge enn hos voksne. SNL knytter det særlig til unger som hadde mindre mat i oppveksten, og skriver at det ikke skyldes en genetisk defekt3.

Hvor stor er en kråke?

Nær 50 centimeter og 500⁠–⁠600 gram, ifølge SNL. Bare ravnen er større blant kråkefuglene våre. Hunnen er noe mindre enn hannen3.

Kråke, svartkråke eller gråkråke?

Kråka kalles også gråkråke4. Fuglevennen skriver at den helsvarte svartkråka ble skilt ut som egen art på slutten av 1990-tallet8. SNL skriver at kråka tidligere ble regnet som en underart av svartkråka3.

Svartkråka har hekket i Norge enkelte ganger, men SNL kaller den sjelden til fåtallig her9. Rødlista kjenner til én indikasjon på at et rent svartkråkepar hekket i Rogaland i 2008 og 2009, og til seks rapporterte tilfeller av hybridisering på Sør-Vestlandet i 2001⁠–⁠20147.

I en studie fra 2014 delte grå kråker og svartkråker fra Sentral-Europa det meste av arvestoffet, mens én region med betydning for fjærdraktens farge og fargesynet skilte seg ut10. Kildene er ikke enige om hvor grensen går. Rødlista fra 2021 vurderer kråka (Corvus cornix) og svartkråka (Corvus corone) hver for seg, men skriver at navnet Corvus cornix ikke lenger er gjeldende og at artens nye navn er Corvus corone1,7. Artsnavnebasen fører Corvus corone som gyldig navn med Corvus cornix som synonym, og har «kråke» som anbefalt norsk navn for dette taksonet11. Et svar fra Fuglevennens ornitolog i 2015 kaller dem samme art, to underarter, mens Fuglevennens artsside fører svartkråke som egen art8,12. Her skriver vi «kråke» om den grå fuglen og «svartkråke» om den svarte.

Kråke, ravn, kaie eller kornkråke?

Ravn. Ravnen er helsvart, 65⁠–⁠70 centimeter lang og veier cirka 1,5 kilo. Kraftig nebb, lange strupefjær og kileformet hale skiller den fra andre kråkefugler13.

Kaie. Kaia ses ofte sammen med kråker, men flyr med raskere og dypere vingeslag enn dem. Den er nesten helt svart med grå nakke og hvitaktige øyne, cirka 35 centimeter lang og 200⁠–⁠250 gram tung14.

Kornkråke. Kornkråka er rundt 47 centimeter og 400⁠–⁠550 gram. Ifølge SNL har den noe lengre og smalere vinger enn kråka og seiler mer. På bakken avslører vaggende gange og «bukser» av fjær på beina den. Fjærdrakten er helsvart med fiolett glans15.

Svartkråke. Helt svart og i proporsjoner svært lik kråka, men en smule større, skriver Fuglevennen, som mener den bare kan forveksles med ravn og unge kornkråker8.

Kjennetegn

Lyd: harde «krra», nebbsmell og om kråka kan snakke

Den rugende hunnen har ofte en egen tiggelyd som får hannen til å bringe mat. Ellers er låten litt hard og hes, et rullende «krra krra krra» som varierer i klang og styrke. Fuglen bukker for hvert skrik når den sitter i et tre3.

Magne Husby dokumenterte i Ornis Norvegica i 2024 for første gang at en kråke klappet med nebbet i en konfrontasjon med en artsfrende. Aggresjonen var lav, og klappingen kom sammen med en svak, rullende «r»-lyd16.

Kan kråka snakke? Fuglevennens ornitolog svarte i 2021 at kråkefugler kan lære å etterligne en del lyder, men ikke på langt nær som papegøyer17. En gjennomgang fra 2025 fant lydimitasjon hos 39 av 128 kråkefuglarter18.

Hvor i Norge finnes kråka?

Over hele landet, fra ytterste skjærgård til øverst i fjellskogen19. Mest tallrik er den i bebodde strøk og i Sør-Norge1,2.

Funn i GBIF. Flest funn av kråke med åpen lisens i GBIF i 2000⁠–⁠2025 er gjort i Agder (106 883), foran Trøndelag (100 195) og Rogaland (91 063). Færrest er det i Troms (12 507), Møre og Romsdal (13 624) og Finnmark (15 759)20. Rekkefølgen sier hvor folk har registrert kråke, ikke hvor flest kråker bor. Artsobservasjoner kom i 2008, og funn per år steg fra 5 112 i 2007 til 24 367 i 2009 og var 41 073 i 202520,21.

Felte kråker per fylke. I 2024⁠–⁠25 ble det felt 5 260 kråker i Nordland og 4 900 i Trøndelag, deretter 2 380 i Troms, 2 350 i Innlandet og 2 300 i Vestland22. Nordland var fylket med flest skutte kråker også da NINA gikk gjennom jaktstatistikken i 2016, og der hadde uttaket steget jevnt siden årtusenskiftet. I kommunetallene for 2009⁠–⁠10 til 2014⁠–⁠15 lå Bodø, Hå, Smøla, Tromsø, Vestvågøy og Ørland på topp, men uttaket svingte mye fra år til år, noe NINA mente kan tyde på kortvarige lokale fangstopplegg, for eksempel med kråkefeller19.

Kråkeåret: reir i mars, egg i april og unger som mates i uker

Reir og revir. Paret bygger kvistreiret sammen, og arbeidet starter alt i mars–april3. Reiret kan sitte i et tre eller en busk, men også på en fjellvegg, en klippe eller en gammel bygning, og rødlista nevner bartrær som det foretrukne1. Kråka bygger vanligvis et nytt reir hvert år, mens gamle av og til tas i bruk igjen. Småfalker, fjellvåk og enkelte ugler tar ofte over gamle kråkereir. Paret holder trolig sammen livet ut, og kråkene hevder livslange revir. Første hekking skjer normalt i to–treårsalderen. Til da holder ungfuglene sammen i flokker og venter på at et revir blir ledig3.

Egg og unger. SNL oppgir som oftest 4⁠–⁠5 egg i april–mai, Fuglevennen 3⁠–⁠6 egg i april. Hunnen ruger alene mens hannen mater henne, og rugetiden er 17⁠–⁠19 døgn ifølge SNL og 20 dager ifølge Fuglevennen3,4. Ungene klekkes ikke samtidig, for hunnen kommer som oftest i gang med rugingen først etter det andre eller tredje egget. Reirtida varer i rundt fem uker, og foreldrene mater ungene i flere uker etter at de har forlatt reiret. Den første tiden får ungene som regel oppgulp, og hunnen varmer dem i omtrent to uker før hun hjelper hannen å skaffe mat. Stort sett ender det med 1,2⁠–⁠1,6 flygedyktige unger per par3.

Når kråka blir registrert. Summert over 2000⁠–⁠2025 er det flest funn med åpen lisens i GBIF i uke 14 (20 569), uke 15 (19 904) og uke 13 (19 789), altså rundt månedsskiftet mars–april. En mindre topp kommer i uke 40 (15 497). Færrest funn er det i juli (uke 28⁠–⁠30) og midt i desember (uke 50⁠–⁠51). Kurven viser når kråka blir sett og meldt inn, ikke hvor mange individer det finnes20.

Trekker kråka?

Delvis. Om høsten flytter noen til kysten eller lenger sør i Skandinavia, mens andre blir hele året1. Mange overvintrer langs kysten fordi det er mer mat der. Andre drar til Danmark, Tyskland, Belgia eller De britiske øyer og er tilbake i mars–april3. Fuglevennen skriver at det helst er bestander fra nordlige og østlige, værharde strøk som drar sørover i oktober–november4.

Mange fugler fra Finland og Sverige overvintrer også her, muligens også fra Russland, og nordlige norske bestander kan trekke sørover til Sør-Norge3. Ifølge NINA (2016) var kråka tidligere en overveiende trekkfugl og er mer stasjonær nå19. Andelen trekkfugler synes å ha gått ned, kanskje fordi det er bedre mattilgang om vinteren1. Den lengste gjenfunnsavstanden for en norskmerket kråke i Ringmerkingssentralens liste er 1 265 km, til Lappland i Finland23.

Hvor gammel blir en kråke?

Den eldste norskmerkede kråka i Ringmerkingssentralens liste ble funnet 20 år og 5 dager etter at den ble merket (listen gjelder per 1. april 2025)23.

Finske undersøkelser, gjengitt av SNL, viser at omtrent 60 prosent av ungene overlever det første kalenderåret. Den årlige overlevelsen i alle aldre ligger like under 50 prosent3.

Hva spiser kråka?

Kråka er alteter. SNL nevner blant annet insekter, muslinger, småfisk, smågnagere, åtsler, bær og korn, og Fuglevennen avfallsrester og brødmat3,4. Om vinteren ser du den ofte på søppelplasser. I fjæra leter store flokker etter mat ved lavvann. Snegler og skjell tar kråka med opp i luften og slipper fra 10⁠–⁠20 meters høyde, så skallet knuses mot berget3.

Tar kråkene små virveldyr, jakter de ofte parvis eller i små grupper: én avleder, en annen slår til. SNL kaller kråkene notoriske reirplyndrere som speider fra en utkikksplass etter fugler som forlater reiret3.

Om vinteren kan maten ligge langt hjemmefra. Kråker med eget revir dro et godt stykke utenfor det for å finne mat, viste en undersøkelse i Midt-Norge, ofte sammen med kornkråker og kaier3.

Flokker, kråketing og et klokt hode

Kråker kan leve alene, i par eller i flokk hele året. Om vinteren holder ettåringene sammen der det er mat nok, mens eldre fugler med revir danner mindre flokker3.

Kråketing. Av og til går flokken til angrep på en artsfrende. SNL kaller det lynsjing, og den er ofte brutal og kan ende med at offeret dør. Hva som utløser mobbingen, er ikke sikkert3.

Overnatting. Kråkene samles ofte på felles sovesteder, i størst grad utenom hekketida. Det kan være skogholt eller store trær i parker og hager, og flokkene kan bli store. Får de være i fred, brukes plassen ofte år etter år. Ifølge SNL har sovestedene i Trondheim samlet opptil ti tusen kråker. Tidspunktet for innflyging følger årstiden: på sensommeren og tidlig om høsten kommer flokkene flere timer før solnedgang, midtvinters mye senere, i klart vær ofte ikke før det er skumring eller mørkt3.

Sonerud og kolleger (2001) la ut mat på et nytt sted i to dager om gangen og fulgte 34 radiomerkede kråker. Kråker som ikke hadde vært på matstedet første dag, kom oftere dit dag to hvis de hadde sovet sammen med en kråke som hadde vært der. Det holdt likevel ikke at de delte sovested: den andre kråka måtte selv fly tilbake. Forfatterne mener at felles overnatting dermed kan gjøre matletingen mer effektiv25.

Hodet. Kråka er vanligvis årvåken og sky, men kommer nær folk der den blir matet. Den skiller også personer som er ufarlige, fra dem den bør vokte seg for. SNL gjengir norske undersøkelser der de fleste kråker på eller ved veien flyr unna når en bil kommer3. I en studie fra 2020 viste ingen av seks grå kråker selvgjenkjenning i speiltesten. Forfatterne mener teknikken kan forbedres og at kråkene trenger mer tid til å utforske speilet26. Ifølge SNL har ingen annen norsk fugleart enn skjæra bestått speiltesten3.

Hvor mange kråker finnes det, og går de tilbake?

Bestandstallet er en beregning. NOF-rapporten fra 2015 brukte svenske tettheter, 0,5⁠–⁠1 par per km² i skog og 1⁠–⁠3 par per km² ved jordbruk, på norske arealer. Det ga 70 000⁠–⁠150 000 par, og med kråkene langs kysten og på fjellet 150 000⁠–⁠300 000 par5.

For utviklingen er kildene knyttet til ulike perioder. SNL og NOF skriver at hekkebestanden var relativt stabil i 1996⁠–⁠20133. Rødlista oppgir en nedgang på 1,4 prosent i året i 1996⁠–⁠2019, omtrent 22 prosent (15⁠–⁠28) over 18 år, regnet fra hekkefugltakseringer i to overvåkingsprogram, NHT og TOV1. Miljødirektoratet skriver at overvåkingen gikk over fra et begrenset utvalg områder til et landsdekkende nettverk, etablert i 2005⁠–⁠201127. Rødlista skriver at nedgangen ikke er framtredende i 2010⁠–⁠2019 og antas å skyldes naturlige svingninger. Nedgangen på 22 prosent ville gitt kategorien nær truet (NT), men kråka er vurdert som livskraftig. Rødlista viser også til en nedgang på cirka 24 prosent i Sverige de siste 18 årene og mener utviklingen bør følges nøye1. I NINAs statusrapport fra 2021 regnes kråka, sammen med skjære og ravn, som stabil som hekkefugl i «siste tiårsperiode»28.

Nettverket av telleruter i Norsk hekkefuglovervåking ble bygd opp i 2005⁠–⁠2010 ifølge NINA og i 2005⁠–⁠2011 ifølge Miljødirektoratet27,29. NINAs indeks for bestandsendringer leses derfor fra 2012, første år etter begge oppbyggingsperiodene. Den var 0,89 i 2012 og 0,69 i 2025. I hvert av årene 2013⁠–⁠2024 lå den mellom 0,71 og 0,7930.

Jakt, skadefelling og feller

Kråka kan jaktes: jakttida er 15. juli–31. mars, og den gjelder i hele landet3,6. Jakttidsforskriften gjelder til og med 31. mars 20286. Den står ved lag selv om viltressursloven 1. juli 2026 opphevet viltloven fra 1981, for forskrifter gitt etter den gamle loven gjelder fortsatt31. Miljødirektoratet skrev i januar 2025 at Landbruksdirektoratet fra 1. januar 2025 hadde overtatt ansvar for utøvelsen av jakt og fangst, og at Miljødirektoratet fortsatt skulle sette jakt- og fangsttidene32.

Felte kråker. I SSBs avsluttede tabell 03886 falt tallet hvert jaktår fra 46 890 i 2015⁠–⁠16 til 28 090 i 2022⁠–⁠2333. Den nye tabellen 14380 har 27 750 for 2023⁠–⁠24 og 25 980 for 2024⁠–⁠2522. SSB oppgir et brudd i tidsserien i 2023⁠–⁠24 på grunn av endret beregningsrutine, så vi sammenligner ikke tallene på hver side av bruddet34. NINA skrev i 2021 at antallet felte kråkefugler har gått ned, men at det er uklart om det skyldes mindre bestander eller at jegerne legger ned mer innsats28.

Skadefelling. Gjør kråker skade, kan den skadelidte selv ta ut bestemte individer, hvis vilkårene i viltforskriften § 3⁠–⁠3 er oppfylt og det er nødvendig for å stanse eller avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom. Blant vilkårene er at skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning, at forebyggende tiltak er forsøkt i rimelig utstrekning, og at bestandens overlevelse ikke trues. Uttaket skal uten ugrunnet opphold meldes til kommunen, med antall, art og skade35.

Felle. Utøvelsesforskriften lister fangstbur av netting (vedlegg 1) som tillatt felletype for blant annet ravn, kråke og skjære36.

Skuddpremie og forebygging. NOF skrev i 2018 at skuddpremier fortsatt var i bruk, og oppfordret kommuner med slike ordninger til å bruke pengene på noe annet. Organisasjonen mente at skadefelling som regel har lite for seg mot kråkefugler, fordi matkildene trekker til seg nye fugler hvis det ikke settes inn gode forebyggende tiltak. Skyting av etablerte par kan dessuten slippe inn flokker av ungfugler, og dermed gi det motsatte av det man ønsker37. SNL viser til et eksperiment i Trondheimsområdet: hver skutt kråke krevde 3,6 jakttimer, og etter to år var bestanden like stor som før jakta3.

Skadedyr eller nyttefugl? Kråka og andre fugler

Alle jaktbare kråkefugler er reirpredatorer, skrev NINA i 2021, og de kan påvirke bestandene av andre viltarter28. NINA-rapporten fra 2016 kalte bestandene av nøtteskrike, skjære, kråke og ravn «kunstig» store, fordi menneskeskapte endringer har gitt dem bedre næringsgrunnlag, og mente at jakta på dem trolig handler mer om viltstell enn om mat. Samme rapport mener en stor bestand gir større predatorbelastning på arter i nedgang, for eksempel små måkekolonier19.

I et forsøk med kunstige reir i fjellbjørkeskog og lavalpin tundra på tre steder var ravn den dominerende reirpredatoren, etterfulgt av kråke og skogmår. Kråkas predasjon var lik gjennom hele overgangen og hang ikke sammen med menneskelig infrastruktur38. En oversikt over 42 studier fant ingen negativ innvirkning fra kråkefugler på byttearters tall eller hekkeresultat i 81 prosent av tilfellene. Negative utslag var vanligere for hekkeresultat enn for tall (46 mot 10 prosent), og studiene av kråker (slekten Corvus) viste oftere negativ innvirkning på hekkeresultat enn studiene av skjære (62 mot 12 prosent). Forsøk som fjernet bare kråkefugler, ga sjeldnere bedre hekkeresultat enn forsøk som også fjernet andre rovdyr (16 mot 60 prosent), og forfatterne mener at fuglebestander i de fleste tilfeller neppe begrenses av kråkefuglenes predasjon39.

NOF framhever at kråkefugler er renovasjonsvesen og regulatorer av naturmangfoldet, og at kråker er viktige byttedyr for rovfugler og ugler37.

Status og forvaltning

Kråka er livskraftig (LC) for Norge i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 20101.

Kategorien NA, ikke egnet, står på svartkråke (Corvus corone), ikke på kråka1,7. Den betyr at arten er observert reproduserende, men antas ikke å være etablert. Som etablert regner rødlista en hekkebestand med over 20 reproduserende individer gjennom minst ti år7.

Møte med kråke

Kan kråka angripe? En ornitolog i Stavanger sa til NRK i 2015 at kråker ikke regnes som aggressive, og at den fornuftige forklaringen på angrep på en sti var at ungene alt var ute av reiret, og at folk som kom for nær reiret, ble jaget vekk. Fotografen som ble angrepet flere ganger, ble ikke skadd40. Ifølge SNL blir ungene værende i nærheten av reiret de første ukene3.

Fugleinfluensa rammer også kråkefugler. Veterinærinstituttet nevner åtseletere (kråkefugler) blant gruppene som har vært mest utsatt i Norge41.