Kornkråke

Kjennetegn: grå nebbrot, «bukser» og toppete isse

Kornkråka er helsvart, med en glans i fjærdrakta som beskrives som fiolett, blå eller purpur1,8. Voksne fugler har et nakent, gråhvitt felt rundt nebbroten, og ungfuglene får det på vårparten året etter klekking. Fjærene rundt beina danner store «bukser», pannen er flat, og issefjærene reiser seg ofte og gir hodet en trekantet form. Gangen er vaggende, og nebbet er gråsvart, forholdsvis langt og avsmalnende1.

Lyd. Rop og skrik er hese og minner om andre kråkefugler, men stemmen er dypere. Under reirbygging og paring er nasale «gaah» vanlige1.

Hvor stor er en kornkråke?

Kornkråka er omtrent kråkestor, og vekta ligger nær 500 gram1. Kildene spriker lite: Store norske leksikon oppgir rundt 47 centimeter og 400⁠–⁠550 gram, en kommune i Trøndelag 45⁠–⁠50 centimeter og 400⁠–⁠500 gram for voksne fugler1,8. Kråka er litt tyngre, nær 50 centimeter og 500⁠–⁠600 gram9. Kaia er klart mindre, cirka 35 centimeter og 200⁠–⁠250 gram10.

Kornkråke, kråke, kaie eller ravn?

Kråke. Kråka er grå, bortsett fra svart hode, bryst, vinger og stjert9. Kornkråka har dessuten noe lengre og smalere vinger og seilflyr mer1. Kråka flyr med rolige vingeslag og seiler sjelden9.

Kaie. Nakken er grå og øynene hvitaktige, og fuglen er ellers nesten helt svart10. Kaia er også mindre, cirka 35 centimeter mot rundt 47 hos kornkråka, og flyr med raskere og dypere vingeslag enn kråka1,10.

Ravn. Kornkråka er omtrent like stor som en kråke, altså klart mindre enn ravn, og har smalere vinger og et spinklere nebb11.

Svartkråke. Svartkråka kommer i tillegg til de åtte kråkefuglene som hekker i Norge, og opptrer i lavt antall i Sør-Norge12. Miljølære lister den som forvekslingsart11.

Forvekslingen kan ramme fuglene. Kråka kan jaktes over hele landet mellom 15. juli og 31. mars, mens kornkråka ikke har noen jakttid4–6. Rødlista kan ikke utelukke at enkelte kornkråker blir skutt i den tro at de er kråke eller ravn2.

Kjennetegn

Hvor i Norge hekker kornkråka?

Kornkråka hører til i kulturlandskapet, og koloniene ligger i trær nær jordbruksområder2. Den hekker i bare fire små bestander som er isolert fra hverandre, og de største er i Trøndelag og Rogaland2,3. Store norske leksikon og NOF-rapporten fra 2015 regner med tre hovedområder og nevner Vestfold bare med et fåtall hekkende fugler, mens Rødlista regner med fire bestander1,2,13. I Rødlista er forekomsten kjent i Trøndelag, Rogaland, Vestfold, Oppland og Hedmark, og antatt i Østfold2. Oppland og Hedmark ble slått sammen til Innlandet i 2020, og funnene lenger ned følger grensene fra 20243,14. Det har vært noen få hekkeforsøk andre steder2. Hekkeforsøk er nevnt fra Nordland og Oslo (med en kilde fra 1994), og det finnes ett hekkefunn fra Østfold i 201013.

Rødlista melder om nedgang i hekkebestandene i Trøndelag fra 1990 til 2015. I avsnittet om Trøndelag skriver den også at «bestanden» de siste 18 årene er mer enn halvert, med personlige meddelelser som kilde2.

Funn med åpen lisens i GBIF. Kartet, tabellen og kurvene under bygger på slike funn. De sier hvor og når folk har meldt inn kornkråke, ikke hvor mange fugler som finnes. Fra 2000 til 2025 kommer flest funn fra Rogaland (11 438, 27,5 prosent), Trøndelag (10 462, 25,1 prosent) og Vestfold (6 042, 14,5 prosent). Agder (4 794) og Innlandet (3 882) kommer deretter, mens Troms (8), Finnmark (28) og Oslo (107) har færrest14. Agder står høyt på listen selv om Rødlista oppgir ingen forekomst i Aust- og Vest-Agder. Funnene viser hvor kornkråka er sett og registrert, ikke hvor den hekker2,14. Til sammen inngår 41 604 funn14.

Antallet funn per år lå på 226⁠–⁠332 fra 2000 til 2007, steg til 810 i 2008 og 1 757 i 2009, og var 3 057 i 202514. Hoppet faller sammen med at Artsobservasjoner kom i 200815. Årskurven viser altså innsats, ikke bestand14.

Summert over 2000⁠–⁠2025 og for hele landet kommer flest funn i uke 14, rundt månedsskiftet mars og april, og ukene 15⁠–⁠18 ligger like under. Uke 1 ligger også høyt. Færrest funn kommer midt på sommeren, i ukene 25⁠–⁠28, og om høsten stiger tallene igjen14.

I det første europeiske hekkefuglatlaset (1972⁠–⁠1995) var kornkråka registrert som hekkende i 16 av 159 norske 50 km-ruter. I 15 av dem finnes det funn mellom 1. mai og 31. juli i 2016⁠–⁠2025. Et funn i den perioden er ikke bevis på hekking, og atlaset og funnene måler ikke det samme16.

Hvor mange kornkråker er det?

Rødlista 2021 setter hekkebestanden til 800 individer og understreker at tallet ikke er en reell økning fra tidligere anslag. Det ligger innenfor kriteriet for sårbar, 500⁠–⁠1000 reproduserende individer2. Her er tallene side om side:

NOF-rapporten setter det lave anslaget fra 2015 opp mot atlasanslaget fra 1994 på 500⁠–⁠700 par. Rapporten mener forskjellen til en viss grad skyldes bedre kjennskap til koloniene, men hovedsakelig en påvist nedgang i antall reir på Østlandet og i deler av Trøndelag13.

For Oppland gjengir NOF-rapporten anslag på 50⁠–⁠70 par i 1986, 70⁠–⁠80 par i 1992 og 105 par i 1998. I 2010 ble det talt 85 reir i fire kolonier, 44 av dem i bruk. Enheten er reir, ikke par. Anslagene er i par og tellingen i reir, så tallene danner ikke én sammenhengende serie. Rapporten fra 2015 skriver at utviklingen i fylket har vært negativ «de siste årene». For Hedmark oppgir den 60⁠–⁠70 par i 1993 og 41⁠–⁠46 reir i 2011, altså to enheter fra to kilder. Rapporten fra 2015 skriver at reirene i bruk telles hvert annet år i Hedmark, og at det i Oppland gjøres regelmessige, men ikke årlige, tellinger13.

Telletidspunktet betyr noe. I en spansk studie av 18 kolonier økte reirtallet med 22 prosent mellom 18. mars og 11. april, og toppen kom på ulike datoer i ulike kolonier18.

Norge har mindre enn 1 prosent av den europeiske bestanden. BirdLife International anslo i 2004 at den var 10⁠–⁠18 millioner par i 1990⁠–⁠2000, og tallet er gjengitt i NOF-rapporten13. Til sammenligning har Sverige 96 000 individer (2012), Danmark omtrent 150 000 (2011) og Finland 2 000⁠–⁠2 400 (2011). Rødlista beskriver bestanden i Danmark som økende og den i Finland som tilsynelatende stabil, mens den svenske vurderes å vise tegn til nedgang og nesten hele den holder til helt sør i landet. For Europa har bestanden økt på lang sikt, men gikk ned 17 prosent i 2008⁠–⁠2017. De norske bestandene er isolert fra bestandene utenfor landet, og ny kolonisering derfra er lite sannsynlig2. Siden få fugler flytter mellom koloniene, kan arten forsvinne fra enkeltområder1.

Kornkråkeåret: reirbygging i mars, egg i april

Mars. Kornkråkene er tilbake på hekkeplassene i mars1. Reirbyggingen i koloniene starter tidlig i måneden, og en koloni kan ha opptil 20⁠–⁠30 par12. Hann og hunn bygger sammen. Kvistreirene sitter høyt i trekronene, oftest i gran eller furu, og i samme tre henger det ofte flere1.

April. Eggene legges i april, 3⁠–⁠6 i kullet1. Rugetiden er 16⁠–⁠18 døgn ifølge Store norske leksikon og rundt tre uker ifølge Miljølære1,11.

Ungene. Begge foreldrene mater ungene. Store norske leksikon oppgir både 4⁠–⁠5 uker i reiret og, i samme avsnitt, at ungene etter knappe tre uker forlater reiret, men mates i flere uker til. Miljølære oppgir fire uker1,11.

Trofast. Ringmerking viser at fuglene holder seg til hekkeplassen: de fleste gjenfunn fra sommer etter sommer ligger under ti kilometer fra merkestedet. Parene holder sammen livet ut, men noen skiller lag, og av og til har en hann to hunner. Hønsehauk og hubro er de farligste fiendene, ifølge Store norske leksikon1. Fra Irland er det meldt om to døde kornkråker, den ene 20 år og den andre 22 år og 11 måneder gammel. En kommunal artsside nevner bare over 10 år1,8.

I en polsk studie av en stor bykoloni (tre sesonger, 2015⁠–⁠2017) hang økningen i reirtall sammen med daglengden, og forfatterne fant ingen effekt av klimafaktorer. De foreslår at kornkråka dermed kan være lite fleksibel overfor raske klimaendringer19.

Koloni og flokkliv

Store norske leksikon kaller kornkråka trolig den mest sosiale blant norske kråkefugler. Konflikter mellom hann og hunn i et par er sjeldne, mens naboene oftere havner i konflikt, og repertoaret av lyder og kroppsstillinger er stort1. Hogges reirtrærne, kan fuglene flytte. I Hedmark flyttet fuglene i en koloni noen hundre meter unna etter at reirtrær ble hogd før hekkesesongen 200913.

Studier fra andre land sier noe om livet i flokken. I en ungarsk koloni fikk fugler som bygde tidlig, både tidlig egglegging og større kull, men ikke flere unger enn de som bygde sent. Ungenes overlevelse og antallet unger økte med den lokale reirtettheten, og fuglene la reirene tettere enn tilfeldig plassering ville gitt20. I en studie av fangenskapsfugler foretrakk kornkråkene å omgås fugler som var i par, og de knyttet oftere bånd til fugler som hørte til en av deres egne partnere. Kjønn hadde ingen betydning for hvordan relasjonene endret seg. Det tyder på et godt integrert samfunn som går langt utover parbåndet, mener forfatterne21. Tre kornkråker lærte å følge verbale kommandoer i en studie fra 2025. Den første fuglen lærte tre kommandoer og fulgte hovedsakelig med på lyden. I starten fulgte den med på leppebevegelser, men forskerne fant ikke belegg for at den brukte blikk eller ubevisste signaler fra forsøksleder22.

Trekk, vinter og overnatting

Kornkråka er både standfugl og trekkfugl1. Det er særlig ungfuglene som trekker, og mange drar til Sør-Norge, Sør-Sverige eller Danmark når vinteren er kald13. Trekkfuglene drar ut av landet mellom september og november og er hjemme igjen i mars og april, ifølge Miljølære11. Kornkråker som er ringmerket eller funnet i Danmark utenom hekketiden, kommer blant annet fra Norge, Sverige og Finland, og de fleste av dem blir trolig i Danmark hele vinteren23.

De voksne i Trøndelag er hovedsakelig standfugler, mens ungfuglene og Mjøsa-bestanden trekker til Nord- og Mellom-Europa2. Fugler fra Mjøsa er sett i Sverige, Danmark og Tyskland. Om vinteren er ungfugler fra Trøndelag meldt både fra Møre og Romsdal og fra kysten lenger sør, helt til Jæren og Lista. En større andel av bestanden drar trolig når vinteren er kald1.

Om vinteren samles kornkråkene for å overnatte, til dels i store flokker1. En tsjekkisk studie av 151 avreiser (1966⁠–⁠1974) fant at fuglene forlot overnattingsplassen 36 minutter før soloppgang i gjennomsnitt, og lysstyrke forklarte 60 prosent av variasjonen24. Store norske leksikon skriver at flokken vanligvis drar en drøy halvtime før soloppgang. Skyet vær og nedbør gir litt senere avreise, snødekt mark litt tidligere1.

Hva spiser kornkråka?

Hovedføden er meitemark og korn, men kornkråka tar det meste2. Insekter, snegler, mus og andre smådyr står også på menyen, i tillegg til poteter og bær. Den leter ofte etter mat på enger og plener der gresset er kort. Tørr mat som nøtter graver den ofte ned i bakken om høsten, som forråd til vinteren1. Den tar også frø og kan dukke opp på åpne søppelplasser sammen med andre kråkefugler11.

I Midt-Norge viste en undersøkelse av kråker med territorium at de om vinteren dro til dels langt utenfor territoriet for å finne mat, ofte sammen med kornkråker og kaier9.

Støy, reirtrær og skadefelling

En kommune i Trøndelag skriver at koloniene kan oppfattes som støyende i hekketida, og at fuglene også kan gjøre skade8. I et udatert utkast til kommunedelplan i Innlandet står det at kornkråka ofte hekker tett på hus. Utkastet sier også at det jevnlig kommer inn saker om kolonier i boligområder som folk vil få fjernet, og om kolonier der området er foreslått utbygd17.

Ingen jakttid. Jakt er bare tillatt der en lov eller forskrift åpner for det4,6. Jakttidsforskriften har ikke kornkråke i tabellen over jaktbare arter4–6.

Skadefelling. Kommunen kan etter søknad tillate uttak av bestemte individ av kornkråke og kaie. Det krever at vilkårene i viltforskriften § 3⁠–⁠3 er oppfylt og at uttaket er nødvendig for å stanse eller avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom. Vilkårene i § 3⁠–⁠3 er fem: Skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning. Skadeforebyggende tiltak er i rimelig utstrekning forsøkt. Uttaket rettes mot skadegjørende individ og er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skaden, og det truer ikke bestandens overlevelse. Søknaden skal være skriftlig, men i særlige tilfeller kan kommunen godta at den fremmes på annen måte. Kråke, skjære og ravn står på en annen liste: Den som er rammet, kan selv ta ut slike fugler når vilkårene er oppfylt7. En kommune i Trøndelag skriver at tillatelse kan gis når vilkårene i viltforskriften § 3⁠–⁠3 er oppfylt og skaden på hus, hage, åker samt plante- og frøkultur har vesentlig økonomisk betydning. Ut fra kommunens ansvar for arten er det likevel lite aktuelt i hekketida8.

Reir og hekkeplasser. Naturmangfoldloven § 15 krever at unødig skade på viltlevende dyr og deres reir unngås ved enhver aktivitet6. NOF skrev i 2018 at ødeleggelse av hekkeplasser i utgangspunktet er ulovlig og at terskelen bør være meget høy, og at skadefelling aldri bør skje i hekketiden12. NOF-rapporten fra 2015 skriver at det finnes mange dokumenterte tilfeller av felte reirtrær, blant annet i Hedmark og Oppland, og at det i noen tilfeller trolig er gjort for å bli kvitt «plagsomme» kråker. Eksemplene har kilder fra 2009⁠–⁠2011. I Oppland er det også brukt vannslanger og revet reir13. Kolonihekkingen gjør arten svært sårbar for slik ødeleggelse og for utbygging2.

Møte med kornkråke: døde og syke fugler

Her er rådet fra Mattilsynet:

Status og forvaltning

Kornkråke er sårbar (VU) i Norge i Norsk rødliste for arter 2021, vurdert av ekspertkomiteen for fugler og publisert 24. november 2021. Kategorien bygger på kriterium D1. I 2010 sto kornkråka som livskraftig (LC°), og i 2015 som nær truet (NT°). I 2015 ble vurderingen justert ned fra sårbar til nær truet fordi nabolandene har store bestander. I 2021 vurderer ekspertene rekolonisering fra naboland som lite sannsynlig. De viser til stor avstand, isolerte forekomster og liten utveksling mellom bestander. Rødlista oppgir at kategorien ble endret fra NT til VU på grunnlag av ny eller annen kunnskap2.

Jakttidsforskriften er fastsatt av Miljødirektoratet og gjelder til og med 31. mars 20285. Viltressursloven gjelder fra 1. juli 2026 og erstatter viltloven fra 1981, og forskrifter gitt etter den gamle loven gjelder til de endres26.