Kaie

Kjennetegn: grå nakke, lyse øyne og kort nebb

Hals og nebb er korte, og kroppen er kompakt og mørkegrå1. Nebbet, beina og tærne er svarte, og nebbet er mye spinklere enn hos kråke og kornkråke1,3. Se etter den grå nakken og de lyse øynene2,3. På avstand ser kaia svart ut, men nærmere ser du at nakke og kinn er lysere enn resten av kroppen1. Hann og hunn ser like ut2,3. Ungfuglene er litt mørkere og har svakere kontrast mellom svart og lyst, og Fuglevennen sier at øynene deres er mørke1,2.

Kaia er en dyktig flyger. I flokk kan den utføre akrobatiske fluktleker og utnytte vind og luftstrømmer1. De skandinaviske fuglene hører til nominatunderarten, én av fire underarter3.

Navnet er et lydord1. Nordsamisk navn er toardnagarjá, og på engelsk heter fuglen jackdaw2,8.

Kaie eller kråke?

Kaia ligner kråka, men ser nesten helt svart ut1. Kråka har grå kropp, mens hode, bryst, vinger og stjert er svarte9. Kråka er også betydelig større1,9. De to ses ofte sammen. Kaia er mindre, og i lufta slår den vingene raskere og dypere1.

Kornkråka er også større1,10. Fargen er helsvart med fiolett skjær, og gangen er vaggende. Pannen er flat, issen toppet, og beina har fjærbukser. Hos gamle kornkråker er huden rundt nebbroten bar og gråhvit10.

Hvor stor er en kaie?

Rundt 35 centimeter og 200⁠–⁠250 gram, ifølge SNL1. Andre kilder gir litt andre mål, og ingen av dem sier hvilke fugler målene bygger på1,3.

Kjennetegn

Lyd: «kja», varselrop og hva flokken lærer

Den vanligste lyden er et høyt, raskt og nasalt «kja» eller «tjakk». Av og til kommer lange «kjaaar» i serier, og noen ganger et skurrende «tsjrræ»1. Biologiportalen kaller kontaktlydene korte og snertende, og ifølge SNL er låtene mer klangfulle og melodiske enn kråkas1,3.

Mot en fiende varsler kaia med et hest «tjææhr», og andre kråkefugler reagerer på det1.

Kaiene lærer av hverandre. Har en kaie hørt andre kaier varsle mot et menneske, regner den senere det mennesket som farlig1. Selv reirungene lærer: da forskerne spilte av lyden av en ukjent rovfugl sammen med kaiers varselrop, ble ungene mer årvåkne, men ikke når den ble spilt av sammen med kontaktrop11. Kontaktroppet «tchak» bærer dessuten en signatur. I en studie av ni voksne hanner fant forskerne to varianter av ropet, og begge sa noe om hvem fuglen var12.

Hvor i Norge finnes kaia?

Kaia hekker hovedsakelig i jordbruksområder, særlig der det dyrkes korn4,6. I byer og tettsteder hekker kaia ved kirketårn og andre store bygg og i eldre parker. Den hekker også i storstammet skog og i alleer med hule trær1.

Østlandet og Trøndelag er hovedområdene6,13. Ifølge NINA hekker kaia i hovedsak i jordbruksområder på Østlandet og i Trøndelag, og på Lista og Jæren5. Kaier finnes også på Sørlandet og i enkelte deler av Vestlandet6,13. Rødlista oppgir kjent forekomst fra Nordland og sørover og ingen i Troms og Finnmark, etter fylkesinndelingen per 1. januar 20184. I blant dukker det opp streifere helt til Finnmark1. Kaia overvintrer hovedsakelig på Østlandet, i Rogaland og ved Trondheimsfjorden2.

Ifølge rødlistevurderingen ser kaia ut til å spre seg vestover og nordover. De senere årene er det gjort spredte hekkefunn i Nordland, og kaia har tilpasset seg byer som Bergen og Trondheim4.

Gamle trær med mange hull, og hus eller ruiner med nisjer og hulrom, kan gi plass til flere kaier på samme sted. Tilgangen på reirplasser avgjør hvor kaiene fordeler seg i hekketida1.

Kaia finnes i store deler av Europa, fra Fennoskandia til Middelhavet. SNL antar at mange kaier kommer over grensa fra Sverige og Finland om høsten, siden arten hekker lenger nord der. Omfanget er ukjent, men trolig betydelig1.

Funn i GBIF. Flest kaiefunn med åpen lisens i GBIF i 2000⁠–⁠2025 er gjort i Trøndelag (28 439), foran Rogaland (21 264) og Agder (20 784). Færrest er det i Troms (30) og Finnmark (33). Fylkene følger grensene fra 2024. Tallene viser hvor og når folk har registrert kaie, ikke hvor mange kaier som finnes, så rekkefølgen av fylker sier ikke hvor bestanden er størst. Oslo har 8 137 av de 166 479 funnene i analysen, 4,9 prosent. Funn per år steg fra 1 351 i 2007 til 6 112 i 2009 og var 10 115 i 2025, og etter at Artsobservasjoner kom i 2008, registreres det langt flere funn14.

Kaieåret: hull, egg og høsttrekk

Hekking. Eggene, fire til fem blågrå, legges i april–mai. Rugingen tar 17⁠–⁠18 døgn, og hunnen sitter alene på eggene og blir matet av hannen1,2. Fuglevennen oppgir 15⁠–⁠20 dager for rugingen2. Ungene er i reiret fire til fem uker. Hannen skaffer mat til hunnen de første åtte til ti dagene, og så mater begge foreldrene1. Etter at ungene har forlatt reiret, mater foreldrene dem i opptil fire uker til, ifølge Biologiportalen3.

Paret bygger reiret i fellesskap på rundt 20 dager. Veggene er kvister og strå, iblant med jord, og innvendig gir hår, ull og lignende et mykt fôr2,3. Reiret ligger i et hulrom: et spettehull eller annet hull i et tre, en fuglekasse eller et hulrom i en bygning. Ifølge Biologiportalen har kaia ofte en forkjærlighet for skorsteiner3,4. Paret er sammen livet ut, ifølge NOF etter en viss «prøvetid»3,13. I en bestand i Israel, ved kanten av utbredelsen, viste likevel omtrent ett av seks undersøkte reir avvik fra streng monogami15. Kaier finner ofte make som ettåringer, men hekking før to års alder er sjelden1.

Hvor mange unger som kommer på vingene, varierer. I Sør-Finland fikk hvert par i snitt 1,9 unger på vingene, i Sør-Spania 1,4, og der døde nær halvparten av reirungene av sult de første fem dagene. Reirungene synes å klare seg best i kull på fire eller fem egg, i små kolonier og i trehull eller dype fuglekasser. Mår, snømus og kattugle tar ofte egg og reirunger, og trolig også ekorn1. Større egg gir tyngre unger: i et forsøk der hele kull ble byttet mellom reir, kunne 92 prosent av sammenhengen mellom eggstørrelse og ungevekt føres tilbake til selve egget16.

Trekk og vinter. I oktober–november drar noen kaier ut av landet. Målene er De britiske øyer, Danmark, Vest-Europa og kontinentet, og i februar–mars er de tilbake1. Ifølge det danske fugletrekkatlaset er det gjenfunnet kaier på trekk fra Norge, Sverige, Finland og de baltiske landene i Danmark17. Den lengste reisen i Ringmerkingssentralens liste har en kaie merket i Norge som ble funnet 781 kilometer unna, i Grampian i Storbritannia (listen gjelder per 1. april 2025)18. Gamle kaier er derimot stort sett standfugler som holder seg i territoriet gjennom vinteren1. Rødlista beskriver norske kaier både som trekkfugler og som standfugler: noen overvintrer trolig i Nord-Europa, mens andre blir og streifer rundt i flokker om vinteren4.

Når kaia blir registrert. Legger vi sammen funn med åpen lisens i GBIF for alle år i 2000⁠–⁠2025, er det en vårtopp rundt uke 14, ved månedsskiftet mars–april (5 417), og en høsttopp rundt uke 42, midt i oktober (4 636). Færrest funn er det midt på sommeren: 1 058 i uke 28, 1 019 i uke 29 og 1 007 i uke 30. Kurven sier når kaia ble sett og meldt inn, ikke hvor mange individer det finnes14.

Hvor gammel blir en kaie?

Den eldste norskmerkede kaia i Ringmerkingssentralens liste ble 11 år, 5 måneder og 9 dager mellom merking og funn. Listen gjelder per 1. april 202518. Andre lister har høyere tall. EURINGs liste har en tysk kaie på 24 år og 3 måneder, tatt av katt, og en dansk på 20 år og 4 måneder, funnet skadet i trafikken19.

Hva spiser kaia?

Kaia er en alteter3,4. Det meste av maten finner den på bakken, og Fuglevennen nevner insekter, mark, snegler, frø og bær, og av og til åtsler2. Spillkorn er viktig mat om vinteren, og åpne søppelplasser er et sted kaia ofte sees1.

Kaiene søker mat parvis eller i små flokker. Plyndring av andre arters reir er uvanlig hos kaia, og den legger mindre matlager enn de fleste andre kråkefugler1. Biologiportalen skriver at kaier kan bli svært tamme når ingen jager eller forstyrrer dem3.

Par for livet, flokker og felles overnatting

Kaia er svært sosial og går nesten alltid i flokk. Flokkene er størst på vei til og fra overnattingsplassene og under høsttrekket. Selv i kolonier ser ikke kaiene ut til å forsvare reirplassene sammen. Hvert par holder inntrengere unna sitt eget reir, der det er dominant1. Mot rovdyr kan flokken derimot gå sammen og mobbe. I et avspillingsforsøk hadde rop fra tre eller fem kaier en tendens til å lokke til seg flere fugler enn rop fra én20.

Ingen enslig kaie klarer å få opp unger alene. En hunn som mister maken, gir fra seg territoriet og leter etter ny make blant naboene eller enslige hanner. En hann som blir enkemann, prøver heller å holde på territoriet, selv om naboene angriper ham. Av og til gir kaiene hverandre matbiter, oftest mellom makene, og slike gaver kan styrke parbåndet1.

Forskere har studert parforholdet hos ville kaier. Når maken var stresset, svarte hannene ikke med trøst. De hadde en tendens til å redusere kontakten og besøkte henne sjeldnere21.

Kaiene overnatter ofte i store flokker, særlig utenom hekketida. Plassene er skogholt eller større trær i parker og hager1. På Den iberiske halvøy var 71,6 prosent av 232 undersøkte vinterovernattingsplasser delt med andre arter, og deling var vanligere nær avfallsplasser og byområder22. Samme forskergruppe har sett at noen kaier på halvøya sover trygt i byene og finner maten i jordbrukslandskapet om dagen23. Noen flokker tar lange dagsreiser, med over 30 kilometer mellom mat og sovested. Forstyrres de ikke, tas gjerne samme plass i bruk igjen år etter år. Innflygingen følger årstiden. Fra sensommeren til tidlig høst kommer flokkene flere timer før solen går ned, midtvinters mye senere, og når det er klart vær, ofte først i skumringen eller i mørket1.

Felles overnatting lønner seg trolig, fordi flere fugler gir flere som kan slå alarm, og fordi flokken kan være en informasjonssentral for gode matplasser1.

Hvor mange kaier finnes det i Norge?

Bestandstallet er en beregning, ikke en telling. NOF-rapporten fra 2015 kommer til 5 000⁠–⁠6 250 par, eller 10 000⁠–⁠12 500 individer. Regnestykket bygger på en vinterbestand på 20 000⁠–⁠25 000 individer (vurdert i 2006) og antakelsen om at omtrent halvparten av vinterbestanden er ungfugler. Et arealbasert regnestykke ga bare 1 500⁠–⁠3 000 par på dyrka mark, men rapporten kaller det sannsynligvis for lavt, siden kaia også hekker i byer og andre landsdeler. Tidligere anslag var 1 000⁠–⁠10 000 par (1994) og 3 500⁠–⁠20 000 par (2004)6.

Hvordan bestanden utvikler seg, er uklart. NOF-rapporten ga trenden for 2005⁠–⁠2014 som «usikker»6. Rødlista skriver at det ikke finnes tallfestet kunnskap om pågående endringer hos oss, men at det heller ikke er tegn til nedgang4. NINAs hekkefuglovervåking har som nevnt for få observasjoner til å regne ut en indeks5. Anslagene bør derfor ikke leses som en utvikling over tid.

I Sverige, Finland og Danmark oppgir rødlista bestanden i individer: 400 000 i Sverige (2012), 160 000⁠–⁠300 000 i Finland (2011) og 200 000 i Danmark (2011), og bestanden har økt i alle tre. For Europa samlet har den vært relativt stabil både i 1980⁠–⁠2017 og i 2008⁠–⁠20174.

Status og forvaltning. Kaie er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, som gjelder Norge. Vurderingen ble publisert 24. november 20214.

Er kaia fredet? Jakt og skadefelling

Kaia er ikke jaktbar. Etter naturmangfoldloven § 15 kreves det hjemmel i lov, eller i et vedtak som bygger på lov, for å ta ut viltlevende dyr24. Jaktbare arter er de som har jakttid etter jakttidsforskriften § 2, og kaia har ingen. Blant spurvefuglene har bare gråtrost, nøtteskrike, skjære, kråke og ravn jakttid7. Viltressursloven § 10 sier at jakt og fangst er tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov. Loven trådte i kraft 1. juli 2026 og avløste viltloven fra 1981, men forskrifter gitt etter den gamle loven gjelder fortsatt25. Jakttidsforskriften gjelder til og med 31. mars 20287.

Skadefelling. Skjære, kråke og ravn kan den skadelidte selv ta ut etter visse vilkår, men kaie står ikke i den bestemmelsen. Kaie er nevnt i viltforskriften § 3⁠–⁠5: kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å ta ut bestemte individer, hvis vilkårene i § 3⁠–⁠3 er oppfylt og uttaket er nødvendig for å stanse eller avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom. Skaden må være eller kunne bli av vesentlig økonomisk betydning, skadeforebyggende tiltak må være forsøkt i rimelig grad, uttaket må rettes mot skadegjørende individ og være egnet til å stanse eller vesentlig begrense skaden, og det må ikke true bestandens overlevelse26. NOF skrev i 2018 at slike tillatelser sjelden er tilrådelig for kråkefugler, fordi forebyggende tiltak som regel er mulig og mer effektivt. NOF skrev også i 2018 at skadefelling aldri bør skje mens fuglene hekker, og ungene bør aldri miste en av foreldrene eller begge13.

Kaie i pipa: hva sier loven, og hva kan du gjøre?

Kaia hekker gjerne i skorstein3,4,27. Feiermester Jan Espeseth i Vestfold interkommunale brannvesen sier at det særlig er kaier som velger pipa som favorittplass. Pipene står ofte ubrukt om våren, og skorsteinen er et trygt sted å legge egg. Fuglene kan fylle halve skorsteinen på én sesong27. Eggene legges i april–mai, og ungene er i reiret fire til fem uker1,2. NOF skrev i 2018 at kaier og kornkråker gjerne bruker samme hekkeplass år etter år, og at de kan begynne å sette i stand gamle reir allerede på ettervinteren13.

Dette sier loven. Naturmangfoldloven § 15 sier også: «Ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås»24. I viltforskriften regnes også fjerning, flytting og skade på egg som uttak. Når kommunen kan gi tillatelse til å ta ut kaier, står under Skadefelling rett over26. NOF mener i et faktaark fra 2018 at ødeleggelse av hekkeplasser i utgangspunktet er ulovlig, og påpeker selv at status og forskrifter kan være endret i ettertid. Det kommer særlig an på hvor belastende hekkeplassen er, om arten er truet, om det gjelder ett par eller en koloni, og om plassen er tatt i bruk for første gang eller har vært brukt før, ifølge NOF13.

Er det egg eller unger i pipa nå? Feiermesteren sier at fugler som alt har flyttet inn, må få bli til ungene har forlatt reiret. Finn Hauge i BirdLife Vestfold sier til NRK at det ikke er lov å ta bort reiret eller ødelegge for fuglene på noen måte i hekketida27. Fuglevennens ornitolog rådet i 2009 en leser til å fjerne reiret etter at ungene hadde forlatt det, og å dekke åpningene i pipa med kyllingnetting28. Dette er råd fra praktikere og en fugleorganisasjon, ikke fra viltmyndighetene.

Før neste vår. Fuglevennens ornitolog påpekte at et reir i pipa ikke er bra for avtrekket når du fyrer med ved eller olje vinterstid28. Feiermesteren anbefaler en fuglerist som står på toppen av pipa hele året. Den holder reirene ute, men ikke røyken, mens hønsenetting må tas bort før du fyrer27. Vil du gi kaiene et annet sted å bo, nevner NOF fuglekasser i nærheten, og Fuglevennens ornitolog foreslo store kasser, for eksempel kattuglekasser, i store trær13,28.

Møte med kaie

NOF skrev i 2018 at kaier og kornkråker kan oppfattes som støyende i hekketida, og ber om en høy toleransegrense13.

Fugleinfluensa rammer også kråkefugler. Veterinærinstituttet nevner åtseletere (kråkefugler) blant gruppene som har vært mest utsatt i Norge, og kaia hører til kråkefamilien3,30.