Kjøttmeis

Kjennetegn: svart slips på gult bryst

Hodet og strupen er svarte med store hvite kinn, ryggen er grønn, og de blågrå vingene har ett smalt hvitt bånd1,3. Under er fuglen gul, med en bred svart stripe fra bryst til buk3.

Stripen er ulik hos kjønnene. Hannens går et stykke ned under buken, mens hunnen har en smalere stripe og mangler hannens svarte bukflekk1,3. Hos hannene fungerer stripen som statussymbol i vinterflokken: bredere stripe gir høyere rang, og den lavere rangerte av de to viker som regel unna1.

Ungfuglene har mattere farger enn de voksne1. Gule kinn og en gul nakkeflekk om sommeren tyder på en ungfugl6,7.

Hvor stor er en kjøttmeis?

Kjøttmeisa er 15 centimeter lang og veier 15⁠–⁠22 gram, og er dermed den største og tyngste av meisene. Den er mindre akrobatisk enn de andre meisene og sees oftere på bakken. Ved utflyging veier ungene 16⁠–⁠22 gram, og ikke sjelden mer enn foreldrene. Nyklekte unger veier nesten 1,5 gram og øker vekten 10⁠–⁠12 ganger i løpet av tida i reiret1.

Forveksling: blåmeis, svartmeis og granmeis

Blåmeis. Blåmeisa er tydelig mindre og mer intenst blå. I hodet ser du det best: issen er blå, og en svart øyestripe går fra nebbet bakover til nakken, med en hvit stripe over8. Når flere meiser konkurrerer om maten, er det kjøttmeisa som dominerer, med blåmeisa som nummer to1.

Svartmeis. Svartmeisa er liten og beige under, med svart hette og en hvit flekk eller stripe i nakken9. Den ligner en miniatyrutgave av kjøttmeisa, men uten det gule10. Sangen til svartmeisa kan likne på kjøttmeisas, men er tynnere9.

Granmeis. Granmeisa har svart hette og svart strupeflekk, lyse kinn, grå rygg og lysegrå underside11. Den hakker ut reirhull i morkne stubber11,12. Granmeisa er rødlistet som sårbar (VU), og var Årets fugl i 202511,13.

Kjennetegn

Sang og lokkelyder

Sangen er oftest gjentatte plystretoner, enten to stavelser («tu-ti tu-ti») eller tre («titi-tu titi-tu»). Hver hann har flere sangtyper. To og tre stavelser er vanligst, men antallet er registrert fra én til omtrent seks1.

Repertoaret av lokkelyder er stort. Et bokfinklignende «ping ping», et kort «huit huit» og et «ti tuui» hører til de vanligste. Ved forskrekkelse kommer et skarpt «pist». Kjøttmeisa kopierer ofte andre meisers lokkelyder, men som regel kan du høre en egen, artstypisk klang i dem1.

Hannene tar revir tidlig, ofte i februar–mars. Enkelte kjøttmeiser synger allerede i januar. Det henger trolig sammen med at nordiske par iblant finner hverandre midt på vinteren, måneder før hekkingen starter. Unge hanner plukker opp noen enkle sangtyper mens de vokser til, og kopierer naboen når de skal ta revir. Hanner med mange sangtyper er ofte eldre og mer erfarne, og de får flere unger, og ungene veier mer. Hunnene velger ofte hanner med stort repertoar eller hanner som synger mye1.

Magne Husby og Tore Slagsvold talte stavelser per frase hos syngende hanner i 554 revir i sju europeiske land og ett nordafrikansk i 2016⁠–⁠2019. Antallet gikk ned med økende støy og økende breddegrad, og opptak fra Norge hadde færre stavelser enn opptak fra Spania og Portugal. Forfatterne foreslår at en kort, gjentatt frase er lett å oppfatte i støy og lettere å fange opp over større avstand der tettheten av meiser er lav14.

Hvor i Norge finnes kjøttmeisa?

Kjøttmeisa finnes i hele landet unntatt de mest alpine strøkene, og i de fleste skogtyper3. Den er tallrikest i løv- og blandingsskog i lavlandet2,3. Med fuglekasser eller andre hull å bo i trives den også i hager og parker1.

De fleste kjøttmeisene er stedbundne, men mange søker inn mot bebyggelsen om høsten. I enkelte år trekker mange kortere eller lengre i september–oktober, stort sett innenfor Skandinavia. Omfanget er stort sett bestemt av næringsforholdene1.

Funn de siste 25 årene. Fra 2000 til 2025 er det registrert 632 086 funn av kjøttmeis i åpne data med brukbar posisjon. Flest kommer fra Trøndelag (105 670), Agder (80 282) og Vestland (76 476), færrest fra Finnmark (8 240), regnet med fylkegrensene fra 2024. Tallene forteller først og fremst hvor folk registrerer, ikke hvor mange fugler som finnes15.

Før og nå. Hekkefugl-atlasen for Europa (EBBA1, 1972⁠–⁠1995) fant kjøttmeis i 144 av 165 norske 50 km-ruter. I 2016⁠–⁠2025 har alle disse 144 rutene funn i hekketida, 1. mai–31. juli, og 17 ruter er kommet til, til sammen 161. Sammenligningen har forbehold. Atlasen krevde tegn på hekking i hver rute. I dag teller vi enhver observasjon i hekketida, også av streifere og fugler på gjennomtrekk, og det er langt flere observatører. Sammenligningen gir et grovt bilde av hvor arten fortsatt finnes, men ikke noe presist mål på endringen16.

Kjøttmeisåret: revir, kull og unger

Revir og par. Mange hanner vender tilbake til fjorårets reirhull. Territoriene er små, ofte 0,5⁠–⁠1,5 hektar i rik løvskog og gjerne 2⁠–⁠3 hektar i barskog. Vinterflokkene løses opp i mars–april, og da utfordrer unge hanner de etablerte. Kjøttmeiser er monogame, men to partnere er kjent. Om vinteren går omtrent hvert femte par fra hverandre, ofte etter en mislykket sesong, mens de fleste par ellers holder sammen i flere år1.

Egg og unger. Kjøttmeisa hakker ikke ut egne reirhull og hekker oftest i hule trær og fuglekasser. Hunnen bygger reiret alene, med mose som bunn og en reirskål av ull, hår og gjerne fjær1. De tidligste legger egg i april, mens egglegginga nordpå først begynner i mai3. Rugetiden oppgir Store norske leksikon til 13⁠–⁠19 døgn, alt etter hunnens innsats og været, og Miljølære til 12⁠–⁠15 dager. Hunnen ruger alene. Begge foreldrene mater ungene, som forlater reiret etter 16⁠–⁠21 døgn1,3. Grovt regnet henter foreldrene over 10 000 larver1.

Under gode forhold kan paret få to kull, ett i april–mai og ett i juni–juli1. I en kassestudie ved Linderås nær Tranås i Sverige i 1986⁠–⁠2010 var andrekull likevel bare 13 prosent av antall førstekull, og i Råda i Sverige 1985⁠–⁠2004 i snitt 8 prosent17,18.

Rundt 70 prosent av ungene dør i de første 10⁠–⁠12 månedene etter utflyging, og vanligste årsak er matmangel i regn og kaldt vær. Noen blir også tatt av spurvehauk eller små ugler som spurveugle og haukugle. Mens ungene ennå er i reiret, er ekorn, røyskatt og flaggspett blant de verste truslene. Lengste levetid er 15 år1.

Høst. Selvstendige unger drar fra foreldrenes revir og slår seg sammen i løse småflokker, ofte med andre meiser, trekrypere og gransangere. Fjærskiftet kan komme i gang ti uker etter utflyging1. I Olav Hogstads studie fra Budal i Midt-Norge hadde ungfuglene to topper av aggressive oppgjør: i august–september, trolig om mat, og i mars–april, om revirplass19.

Vinterdøgnet: flokk, natteleie og tidlig start

Vinterflokkene av kjøttmeis er løst organisert, og fugler kommer og går. Rangen følger kjønn og alder: hannene står over hunnene, og eldre fugler over yngre. I kaldt vær holder flokken som regel tettere sammen. Det skyldes trolig at mange øyne ser faren tidligere enn få, og den første som oppdager den, slår alarm1.

Dagene er korte, og fuglene bruker timene med dagslys på å bygge opp et fettlager som skal rekke gjennom natta. De legger likevel ikke på seg så mye de kunne, for tyngre fugler er tregere og lettere bytte, og om morgenen er fettet brent opp1. Ved en fôringsplass med kunstig lys i skogen i Ås begynte kjøttmeisene å fôre tidligere i forhold til soloppgang i desember når lyset var på, men ikke i februar. I en sammenstilling av flere studier startet fôringa flere timer før soloppgang på det nordligste stedet, men bare noen minutter før på det sørligste20. I Nord-Finland ved 0 til −35 °C falt fôringsraten og årvåkenheten med kulda, og kjøttmeis og blåmeis kom dårligere ut enn granmeisa21.

Om natta søker kjøttmeisa ly under en grein, i et trehull eller i en fuglekasse og bruser opp fjærene til et isolerende luftlag. Hunnen sover i reiret det meste av hekketida, hannen aldri, og reirhullet brukes av og til som natteleie om vinteren. Om vinteren dør 52 prosent av hunnene i Norden, mot 44 prosent av hannene1.

Hva spiser kjøttmeisa?

Om sommeren er maten mest insekter som sommerfugler og biller, pluss en del edderkopper1,3. Larver av sommerfugler utgjør 60⁠–⁠90 prosent av hva ungene får. Før egglegging leter hunnen etter snegler med skall, som gir kalsium til eggeskallet, og det spiser hun ellers ikke i året1.

Om høsten og vinteren er plantekost hovedmaten, og om vinteren foretrekkes frø1,3. Kjøttmeisa gjemmer ikke mat til seinere, slik mange andre meiser gjør. Den kan derimot huske hvor og når den fant en matbit, og hva det var1,22. I fangenskap og med fri tilgang på mat spiste kjøttmeisene i snitt 3,5 gram tørrvekt per dag. Når det var svært kaldt, tilsvarte inntaket 44 prosent av egen vekt1.

Fuglebrettet: hva du bør gi, og hva du bør la være

Kjøttmeisa er den vanligste arten på fôringsplassen i hele landet3. I Hagefugltellingen 2026 ble det talt 90 000 individer, flere enn av noen annen art5.

Det den liker. Favorittene er solsikkefrø, talg og meiseboller. Kjøttmeisa sitter sjelden lenge på brettet: den tar med seg enkeltfrø, skreller dem og spiser i nærheten3. Brødrester og annen fuglemat tiltrekker rotter og mus, og flere kommuner har begrenset mating23. Heng meiseboller uten nett: fuglen kan sette seg fast, og plasten havner i naturen. Heng fôringsplassen langt fra vinduer, og hold katten inne24. Miljølære sier at muggent frø eller brød ikke må gis til fuglene25.

Hygiene. Salmonella smitter mellom småfugler via fôr og brett som er tilsølt med avføring, og folk kan smittes av avføring på bakken eller ved å ta i brettet. Veterinærinstituttet råder derfor til å bruke sylindere med sittepinner eller meiseboller i stedet for brett der fuglene kan sitte i matfatet26. Smittestoffet kan bli i omgivelsene lenge, både på brettet og på bakken under. Derfor er det viktig å vaske hendene godt etter hagearbeid og kontakt med dyr27. Veterinærinstituttet sier at barn er særlig utsatt og ikke bør leke nær fôringsplasser26. Mattilsynet ser ikke noe hinder for å mate småfugler i hagen, heller ikke under fugleinfluensa23. BirdLife Norge anbefalte i 2006 å vaske og desinfisere automater, brett og fuglebad minst en gang i måneden, ute og med hansker28.

Sesongen. Hva fuglene bør få i ungetida, er ifølge Fuglevennens ornitolog vanskelig å vite sikkert. Rådet er hjemmelagde meiseboller av fett og finmalte nøtter eller solsikkekjerner, så ungene ikke får store biter, og vanlig fuglemat igjen fra sent i juli29. Ved en villa vest for Oslo ble fuglene fulgt hver dag i 2000⁠–⁠2008. De spiste mest solsikkefrø om sommeren og minst på senvinteren, og forbruket falt tydelig da første snø kom. Kjøttmeisa var der en av de fire vanligste artene og til stede alle årets uker unntatt tre30.

Hjelper det, eller skader det? Fuglevennens ornitolog kan ikke gi noe sikkert svar, men sier at mange arter klarer seg bedre når fôringsplasser gir dem mat31. En studie av voksne kjøttmeishanner nær Krāslava i Latvia, over fem vintre mellom 2011 og 2021, fant at fuglene ved fôringsplasser med permanent tilgang på mat var tyngre, men hadde lavere tilsynelatende overlevelse enn fugler ved plasser som ble fylt uregelmessig. Forfatterne anbefaler uregelmessig fôring32. Ornitologen peker også på mulige ulemper: mer smitte, lettere jakt for rovfugler og katter, og flere kjøttmeis og blåmeis på bekostning av skogsmeisene. Ornitologen har ikke konkrete svar på noen av spørsmålene33.

Fuglekassa: hull, mål og plassering

Hullet avgjør hvem som flytter inn. Kjøttmeis og svarthvit fluesnapper foretrekker 32 millimeter, blåmeis og granmeis 28 og stær 5012,34. Hullet bør ikke ha skarpe kanter12. Innvendig bunnmål bør være 10⁠–⁠12 centimeter, høyden 25 og taklengden 2334.

Plassering. Heng kassene opp tidlig, helst i mars–april35. Sett ikke på sittepinner. Skjære og andre rovdyr har lettere for å angripe kassa når den har dem, og et lengre takutstikk gjør angrep vanskeligere34. Meisekasser kan henge ganske lavt, 1,5⁠–⁠2 meter over bakken, med minst 50 og gjerne rundt 70 meter mellom kassene12,35. På en husvegg bør kassa ikke få for mye sol, ellers kan det bli svært varmt inni12.

Rengjøring. Kassa bør tømmes for gammelt reirmateriale i løpet av mars, helst en kald dag på senvinteren, for gamle reir kan inneholde lopper12,36. Gjør du det ikke, blir kassa full etter tre til fire år, og fuglene blir lettere offer for kråkefugler36.

Hold avstand. Kjøttmeisa tåler dårlig å bli forstyrret mens den ruger og mens ungene er små. Ser du inn i kassa da, kan fuglene forlate egg eller unger12.

Uvelkomne gjester. Svarthvit fluesnapper kommer ofte etter at meisene har begynt å hekke, og kan kaste dem ut og overta kassa12,37. Flaggspetten er oftest den som bryter seg inn for å ta egg og unger, og andre spetter kan gjøre hullet større12.

Hus og hage. I mangel av hull bruker kjøttmeisa postkasser, lufteventiler og andre tekniske innretninger1. Når en kjøttmeis hekker i kjøkkenvifta, anbefaler Fuglevennens ornitolog å fjerne reiret etter at ungene er ute og tette åpningen utenfra med metall-fluenetting38. Naturmangfoldloven krever at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir unngås ved enhver aktivitet39.

Tidligere vår? Det forskerne har funnet

Kjøttmeisa er det klassiske eksempelet på hvordan en varmere vår kan skyve hekketida og maten ut av takt. Marcel Visser og kolleger fant at presset mot tidlig hekking ble svakere de siste to tiårene, fordi økningen i sene vårtemperaturer avtok. Hekkinga fortsatte likevel å rykke fram, og langvarig oppvarming ventes å øke avstanden mellom hekketid og matens topp igjen40.

Nordiske langtidsstudier gir et mer blandet bilde. I 20 år med data fra et subalpint område i Midt-Norge (Jørgen Søraker og kolleger) var det ingen endring i hekkestart eller bjørkas løvsprett hos kjøttmeis, svarthvit fluesnapper og rødstjert. Kjøttmeisa, som er standfugl, fulgte variasjonen fra år til år bedre enn de to trekkfuglene og la egg nærmere løvsprett i tidlige vårer41. I Råda i Sverige var snittdatoen for første egg 10. mai i 1985⁠–⁠2004 uten trend, selv om vårtemperaturen steg. En april som var minst en grad varmere enn gjennomsnittet, hang sammen med minst to dager tidligere egglegging18. Kassestudien ved Linderås viste heller ingen statistisk sikker framrykning, selv om legging og aprilstemperatur hang sammen, og aprilstemperaturen steg17.

For nære slektninger er funnene tydeligere. I svenske ringmerkingsdata fra 1962⁠–⁠2019 begynte svartmeis og toppmeis å hekke omtrent sju dager tidligere mot slutten av perioden enn på 1960-tallet, og for granmeis tyder dataene på rundt to dager42. Ved Oulu i Finland fant Veli-Matti Pakanen og kolleger at larvemengden best forutså når kjøttmeisa begynte å hekke. For granmeisa hadde tidspunktet i forhold til artsfrendene mer å si for lokal rekruttering enn samsvar med mattoppen43. Samme forskergruppe regner med at mildere vintre bedrer overlevelsen til kjøttmeis og blåmeis på høye breddegrader og kan gi utvidet utbredelse nordover21.

Hvor mange kjøttmeis finnes, og går det bra?

Status. Kjøttmeisa er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010. Hekkefugltakseringene viser en stabil bestand i 2010⁠–⁠20192. Kjøttmeis står ikke i jakttidsforskriften for 2022⁠–⁠2028 og har dermed ingen jakttid44. Viltressursloven tillater jakt og fangst dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov45.

Utvikling. Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E) startet i 2005: omkring 500 faste ruter der frivillige teller fugler i hovedsak i mai og juni etter faste retningslinjer46,47. NINAs indeks for kjøttmeis var 1,00 i 2008. I 2007⁠–⁠2025 har den ligget mellom 0,69 (2009) og 1,11 (2021), og i 2025 var den 0,88. Den svinger fra år til år4. I Hagefugltellingen 2026 var kjøttmeis og blåmeis like tallrike som i årene før5.