Blåmeis sitter på en grein og ser nedover, med blå isse, hvite kinn, svart øyestripe og halsbånd, gul buk med mørk stripe og grå-blå vinge med hvitt bånd.

Nest vanligste art i Hagefugltellingen 2026

Blåmeis

Cyanistes caeruleus(Linnaeus, 1758)

Foto: Øyvind Stickler CC BY 4.0 Artsobservasjoner

Nå, uke 42Toppen i høsttrekket kommer i slutten av september og de første ukene av oktober19Mange blåmeiser søker inn mot bebyggelsen om høsten1

Hopp over innledningen og kildehenvisningene

Blåmeisa er en av de minste meisene i Norge. Hodet, vingene og stjerten er lyseblå, og kinnene er hvite1. Den hekker i skog med løvtrær, i parker og i hager, og vinterstid er den et karakteristisk innslag på fuglebrettet2,3. I Hagefugltellingen 2026 var den nest vanligste arten, etter kjøttmeis4. Artsdatabanken vurderer den som livskraftig2. Norsk Ornitologisk Forening anslo i 2015 hekkebestanden til 200 000⁠–⁠350 000 par5. De fleste blir der de er hele året, men noen høster drar mange sørover1.

Hurtigfakta

  • Lengde

     

    Cirka12cm1,8

  • Vekt

     

    10⁠–⁠13g1,8

  • Egg i kullet

     

    8⁠–⁠12egg1,3

  • Tid i reiret

     

    16⁠–⁠22døgn1,3

  • Hull i fuglekasse

     

    28mm15,32

  • Hekkebestand

     

    200 000⁠–⁠350 000par2,5

Kilder: SNL: blåmeis, Artsdatabanken: rødliste 2021, Fuglevennen: blåmeis, NOF-rapport 2015-2, SNL: kjøttmeis, NIBIO: fuglekasse for småfugl, Miljølære: bygging av fuglekasser.

Artspass

Fargelagt plansje av to blåmeiser: en fugl sitter på en bladgren og en annen titter ut av et hull i en trestamme, begge med blå isse, hvite kinn og gul buk.
Navn
Blåmeis
Latinsk navn
Cyanistes caeruleus (Linnaeus, 1758)
Nynorsk
blåmeis
Nordsamisk
alitgaccet
Engelsk
Eurasian blue tit
Rødlista 2021
LCLivskraftig
Funn 2000–2025
525 686 analysert
Utbredelse
Funn i alle 15 fylker

Portrett: Plansje: J. Gould og E. Lear (1837) offentlig eiendom Wikimedia Commons

Kilder: Artsnavnebasen, Rødlista 2021, GBIF. Analysert betyr funn med presis posisjon fra 2000–2025; i alt finnes 583 954 blåmeisfunn med åpen lisens, med og uten koordinater (GBIFs søketall; kartet bygger på funnene med koordinater).

Lyd

Slik høres blåmeisa ut

Opptaket er gjort i Finland.

  1. Blåmeis, rop

    Opptak 1 · Finland

    Beskrivelse Blåmeis som roper i Helsingfors i Finland i juni 2019. Kilden merker opptaket som rop. Klippet varer over syttito sekunder og har rundt tretti lyder på fire til seks tidels sekund, med mest energi rundt sju kilohertz, noen enkeltvis og noen i rekker.

    Opptak: Hannu Varkki · CC BY-SA 4.0 · Xeno-canto

Kjennetegn: blå isse, hvite kinn og gult bryst

Issen er blå, og fra nebbet går en svart strek gjennom øyet og bak i nakken, med en hvit strek over3. Issefjærene kan reises. Undersiden er gul, med bare en antydning til svart bryststripe1.

Hunnen er ofte litt blassere enn hannen, ellers er kjønnene like. Ungfuglene ligner de voksne1. Det er nesten umulig å se forskjell, men hannen har litt friskere farger i hodet, svarer Fuglevennens ornitolog6. Hannen kan også ha litt bredere svart bryststripe og sterkere gult7.

Hvor stor er en blåmeis?

Blåmeisa er cirka 12 centimeter lang og veier 10⁠–⁠13 gram1. Kjøttmeisa er 15 centimeter og veier 15⁠–⁠22 gram8.

Blåmeis eller kjøttmeis? Og hva med asurmeis?

Kjøttmeis. Blåmeisa er tydelig mindre og mer intenst blå enn kjøttmeisa. Forskjellene sitter først og fremst i hodet3. Kjøttmeisa har svart hode og strupe med store hvite kinn, grønn rygg og en bred svart stripe langs den gule buken. Stripen er bredere hos hannen9.

Asurmeis. Asurmeisa er like stor og har samme fasong som blåmeisa, men både undersiden og issen er helt hvite. Den har også en svart strek gjennom øyet, og SNL skriver at kun en misfarget, lys blåmeis eller en stjertmeis kan forveksles med den. I januar 2026 ble en asurmeis observert på Ørlandet, ifølge SNL den eneste observasjonen i Norge10. En genomstudie av museumsprøver tyder på at asurmeiser i vestlige deler av leveområdet kan ha et hybridinnslag fra blåmeis i genomet. Alle asurmeiser som er sett i Europa utenfor leveområdet, kan ha blåmeis blant forfedrene. Forfatterne mener hybrider utover første generasjon er svært vanskelige å skille på utseendet11.

Svartmeis. Svartmeisa har hvite kinn og en hvit flekk i nakken på et ellers svart hode. Strupen er svart, og på vingen sitter to hvite bånd. Undersiden er hvit, og resten av drakten er grå og svart12. Med cirka 11 centimeter og 8⁠–⁠10 gram er den litt mindre enn blåmeisa1,12. I barskog er svartmeisa vanlig så langt nord som Salten i Nordland, og den sees oftest høyt oppe i bartrærne, mens blåmeisa holder til i løvskog, parker og hager2,12.

Kjennetegn

Blåmeis sitter på en bar kvist og ser til siden, med blå isse, hvit kinn, grågrønn rygg, gul bryst og blå vinge og hale med et hvitt vingebånd.
Blåmeis. Rogaland, mars 2026.Foto: Anita Rude CC BY 4.0
Blåmeis sitter på en mosegrodd stubbe og ser skrått mot kameraet, med blå isse, hvite kinn, svart halsbånd og gulgrønn buk.
Blåmeis. Telemark, oktober 2026.Foto: elin andresen Fossum CC BY 4.0

Forveksling

Sammenlign blåmeis, kjøttmeis, asurmeis og svartmeis

Tre meiser å skille fra blåmeisa. Se på hodet og undersiden.

Blåmeis sammenlignet med kjøttmeis, asurmeis og svartmeis
Denne sidenBlåmeisCyanistes caeruleusKjøttmeisParus majorAsurmeisCyanistes cyanusSvartmeisPeriparus ater
HodeBlåmeisBlå isse, svart strek gjennom øyet med hvit strek over3KjøttmeisSvart hode og strupe med store hvite kinn9AsurmeisHelt hvit isse, svart strek gjennom øyet10SvartmeisSvart hode og strupe, lysende hvite kinn og stor hvit nakkeflekk12
UndersideBlåmeisGul, med antydning til svart bryststripe1KjøttmeisGul med bred svart stripe langs buken9AsurmeisHelt hvit10SvartmeisGrå og svart med hvit underside12
StørrelseBlåmeisCirka 12 cm, 10⁠–⁠13 g1Kjøttmeis15 cm, 15⁠–⁠22 g8AsurmeisSamme størrelse og fasong som blåmeis10SvartmeisCirka 11 cm, 8⁠–⁠10 g12
Se etterBlåmeisBlå isse, svart øyestripe med hvit strek over, og gul underside.1,3KjøttmeisKjøttmeisa er tydelig større og har svart hode og strupe med store hvite kinn, grønn rygg og en bred svart stripe langs den gule buken. Blåmeisa er mindre og mer intenst blå, med blå isse.3,9AsurmeisAsurmeisa er like stor og har samme fasong som blåmeisa, men helt hvit underside og helt hvit isse. Blåmeisa har blå isse og gul underside.1,3,10SvartmeisSvartmeisa er enda mindre og har svart hode og strupe med lysende hvite kinn og en stor hvit flekk i nakken. Den er grå og svart med hvit underside, mens blåmeisa er blå og gul.12

Kilder: SNL: blåmeis, Fuglevennen: blåmeis, SNL: kjøttmeis, Fuglevennen: kjøttmeis, SNL: asurmeis, SNL: svartmeis.

Blå isse og UV-lys: hva er den til for?

Ifølge SNL er det hunnen som velger, og issefjærenes farge teller mye i valget. Hun foretrekker hanner med sterk UV-stråling. Hunnene reflekterer også, men langt svakere. Strålingen kommer fra issefjærene og er usynlig for oss1. Fuglene ser derimot UV-lys, fordi de har fire fargefølsomheter i øyet mot våre tre, skriver Fuglevennens ornitolog6. Forfatterne av en studie beskriver UV-refleksen i issen som strukturbasert. UV-refleksjon skyldes vanligvis overflatestrukturer i fjæren, mens andre farger hovedsakelig er pigment13. Under paringsspillet svever hannen i flukt med vinger og stjert utspilt, så blåfargen kommer best til sin rett1.

Det betyr ikke at UV-fargen forklarer alt. I et forsøk ble UV-refleksen i issen redusert hos frittlevende blåmeis om vinteren, og det hadde ingen effekt på sjansen for å vinne konflikter om mat ved et fôringsbrett. Forfatterne mener at UV-fargen ikke er et signal om status i konkurranse om mat, og at økt attraktivitet i partnervalg kan være eneste funksjon13.

Sang og lokkelyder

SNL beskriver lokkingen som en lett skurrende «sits it pæ-pæ-pæ» og skarpe «spitt spitt». Sangen er en trillende tonerekke, «sit-sitt-sirrrrrrr». Den kan også komme som en hakkende rekke som åpner med et par fløytetoner. Stemmeregisteret er rikt, og kontaktlåtene er korte, spisse «sits»1.

Hvor i Norge finnes blåmeisa?

Blåmeisa holder til i skog der løvtrær dominerer, i parker og i hager. Der hekker den i naturlige trehull eller i fuglekasser2. Kildene trekker nordgrensen litt ulikt1–3,14:

  • Artsdatabanken: vanlig i lavlandet og nordover til og med Troms, mer fåtallig i Finnmark2.
  • NINA: vanlig nord til og med Nordland, spredt i Troms14.
  • SNL: vanlig i lavlandet nord til Finnmark, der den finnes mer sparsomt og mest i indre strøk1.
  • Fuglevennen: i det meste av landet bortsett fra høyfjellet, men fåtallig i Finnmark3.

NOF-rapporten fra 2015 plasserer hovedutbredelsen fra Nord-Trøndelag og sørover, mens de tre nordligste fylkene bare har spredte forekomster. I nord hadde utbredelsen økt en del sammenlignet med 1994-anslaget5. Et NIBIO-faktaark om fuglekasser i Finnmark, uten årstall i teksten, sier at arten er på vei inn i fylket, og at hekking er påvist i Pasvik, Varangerbotn og Alta15.

Funn i GBIF. Funn med åpen lisens i GBIF i 2000⁠–⁠2025 er flest fra Trøndelag (88 706), Agder (64 299), Vestland (56 055) og Akershus (54 902). Færrest er det fra Finnmark (2 730) og Troms (6 750), regnet med fylkegrensene fra 2024. Antallet funn per år steg fra 2 837 i 2006 til 17 649 i 2009 og 33 350 i 202516. Artsobservasjoner kom i 2008, og antallet registreringer har økt kraftig siden16,17. Tallene sier hvor og når folk registrerer, ikke hvor mange blåmeis som finnes. Utenom ukene rundt nyttår er det flest funn i uke 14 (15 171) og uke 13 (14 895), altså rundt månedsskiftet mars/april. Det er også mange i uke 41 (13 558), mens uke 26 midt på sommeren har færrest (3 767)16.

Før og nå. Hekkefuglatlaset for Europa (EBBA1, 1972⁠–⁠1995) fant blåmeis som hekkende i 103 av 161 norske 50 km-ruter. I 2016⁠–⁠2025 har alle disse 103 rutene funn mellom 1. mai og 31. juli, og 44 ruter har kommet til, til sammen 147. Atlaset krevde tegn på hekking, mens funnene i dag er alle observasjoner i hekketida. Sammenligningen viser omtrent hvor arten finnes, ikke hvor mye den har endret seg18.

Hvor og når i Norge

Blåmeisa er registrert i alle 15 fylker

Flest funn er gjort i Trøndelag, Agder og Vestland. Kartet viser hvor folk har sett og registrert blåmeis, ikke hvor mange dyr som lever der.

525 686analyserte funn med åpen lisens, 2000–2025

Fylkeskart. Tallene for hvert fylke står i tabellen under.

Når på året · hele Norge

Flest observasjoner rundt uke 14 (mars–april).

Dra den røde prikken, eller trykk på en måned

Funn per uke, alle år 2000–2025 lagt sammen og glattet over tre uker. Kurven viser når blåmeis blir sett og registrert. Ukene rundt nyttår (uke 52 og 1, stiplet) har ofte flere registreringer enn ukene rundt. De holdes utenfor toppen, som er hentet fra uke 2–51, og kurvens skala følger de samme ukene.

Andel av alle funn i Norge, 2000–2025

  • under 2 %
  • 2–4,9 %
  • 5–9,9 %
  • 10–19,9 %
  • 20 % og mer

Stolpene viser antall fylker i hver klasse.

Hele Norge · velg et fylke i kartet

Norge

Funn 2000–2025
525 686
Flest sett
uke 14 (mars–april)
Alle fylker i tabellen

Kilder: GBIF, Kartverket.

Fylke for fylke

«Funn» er registrerte funn med åpen lisens fra GBIF, 2000–2025.

Blåmeis per fylke: registrerte funn med åpen lisens 2000–2025, uka med flest funn.
FylkeFunn 2000–25Andel av alle funnFlest sett1
Trøndelag88 70616,9 %uke 14, mars–april
Agder64 29912,2 %uke 42, oktober1
Vestland56 05510,7 %uke 2, januar1
Akershus54 90210,4 %uke 14, mars–april
Vestfold44 5318,5 %uke 13, mars1
Rogaland44 4648,5 %uke 41, oktober
Innlandet31 9246,1 %uke 13, mars
Østfold28 8995,5 %uke 18, april–mai1
Oslo27 5465,2 %uke 15, april1
Telemark26 7995,1 %uke 14, mars–april
Buskerud22 8604,3 %uke 14, mars–april
Nordland13 8612,6 %uke 14, mars–april1
Møre og Romsdal11 3602,2 %uke 13, mars1
Troms6 7501,3 %uke 14, mars–april
Finnmark2 7300,5 %uke 4, januar
  1. «Flest sett»: for Agder, Vestland, Vestfold, Østfold, Oslo, Nordland og Møre og Romsdal lå flest funn i uke 52 eller 1. Ukene rundt nyttår har ofte flere registreringer enn ukene rundt, så toppen er hentet fra uke 2–51.↩

Før og nå, rute for rute

Blåmeis er meldt inn fra 2 259 kartruter de siste ti årene

Kartruter på 10 × 10 km med minst ett funn i hver av de to periodene.

2000–20091 230 ruter med funn, av 50 879 funn med åpen lisens
Kart: ruter på 10 km med blåmeisfunn 2000–2009, 1 230 ruter.Kart: ruter på 10 km med blåmeisfunn 2000–2009, 1 230 ruter.
2016–20252 259 ruter med funn, av 324 993 funn med åpen lisens
Kart: ruter på 10 km med blåmeisfunn 2016–2025, 2 259 ruter.Kart: ruter på 10 km med blåmeisfunn 2016–2025, 2 259 ruter.
Periodene
2 259 ruter i 2016⁠–⁠2025 mot 1 230 i 2000⁠–⁠2009. Antallet funn ble 6,4 ganger så stort i samme tid.
Hva figuren ikke viser
Antallet registreringer har økt kraftig siden Artsobservasjoner kom i 200817. Sammenlign mønsteret, ikke tallene.

Kilder: Artsdatabanken, GBIF.

Trekker blåmeisa? Mest standfugl, men noen høster drar mange sørover

De fleste blåmeiser er stedbundne, men mange søker inn mot bebyggelsen om høsten. Noen år drar mange blåmeiser mot sør i september og oktober, og hvor mange det er, varierer. Blåmeisa og kjøttmeisa er de mest utpregede trekkfuglene blant meisene, og ifølge SNL er unge hunner alltid i overvekt i trekkene1. Fuglevennen kaller arten overveiende standfugl. Store flokker kan likevel sees enkelte høster, særlig på kysten sørpå. Fugler fra nordlige bestander kan forlate landet sørover i september–oktober3.

Sett fra Lista fuglestasjon. Det store trekket passerer Lista i slutten av september og de to første ukene av oktober, og enkelte år er det nesten invasjonsartet. Fuglene streifer i flokker, i snitt omtrent 200 kilometer på leting etter mat, men krysser sjelden havstrekninger. I årene 1990⁠–⁠2013 ringmerket stasjonen i snitt 1000 blåmeis hver høst, nesten alle ungfugler fra samme år. Høstene 2010, 2011 og 2012 stakk seg ut, med 1700⁠–⁠1800 fugler i 2010 og 2012 og over 2000 i 2011. Kontroller av blåmeis ringmerket på Lista i 2012 og 2013 viser at de følger kysten mot Rogaland og Hordaland, nesten 20 kilometer om dagen i snitt. Ingen kontroller er gjort lenger nord enn Hordaland, og stasjonen tror at mange sannsynligvis overvintrer der. Én fugl ble kontrollert på Shetland, 494 kilometer unna, tolv dager etter merking19. Ringmerkingssentralens oversikt har 781 kilometer som lengste avstand for en norskmerket blåmeis, fra Flekkefjord til Suffolk i England20.

Etter utflyging. I et skogområde i Norge flyttet familier av blåmeis og kjøttmeis seg i snitt 134 meter fra reiret mens ungene var ledsaget av foreldrene. I snitt gikk de litt oppover i terrenget, noe som tyder på at de kan følge utviklingen i vegetasjon og insekter. Forfatterne tror at de fleste ikke gikk lenger fordi foreldrene forsvarer et revir hele året21.

Blåmeisåret: reirhull, egg og unger

Reir. Reiret bygges av hunnen, av ull og enkelte fjær, med mose som underlag. Blåmeisa hakker ikke ut reirhullet selv. Reiret ligger i hule trær eller fuglekasser, av og til i en fjellsprekk, et murhull eller et annet hulrom1. I en skog nær Oslo brukte blåmeis og kjøttmeis 15 mosearter i reirene. De foretrakk sterkt forgreinede arter og unngikk vanlige arter med lite forgreining22. Blåmeisa pynter ofte reiret med store, påfallende fjær. I et forsøk nølte hanner av svarthvit fluesnapper lenger med å gå inn i blåmeisreir enn i kjøttmeisreir, men bare når blåmeisreiret hadde fjær23.

Egg og unger. Eggene kommer ett i døgnet, og hunnen legger dem tidlig om morgenen1,3. Eggene er hvite med rødbrune prikker1. Noen steder starter eggleggingen i april3. Hannen bringer mat til hunnen, både før hun begynner å legge og mens hun ruger. Mens hunnen sover i reiret fra byggingen starter og fram til like før utflyging, holder hannen seg unna og overnatter sjelden der1. Ungene flyr ut etter 16⁠–⁠22 døgn, og begge foreldrene mater dem1,3. Når foreldrene varsler, kryper ungene sammen, senker hodet og slutter å tigge. Noen år får paret et andrekull i juli etter førstekullet i mai1.

Fjærskifte. Hannene kan begynne å skifte fjær før hunnene, og skiftet kan raskt tilpasses kravene ved ungeoppdrett. I et forsøk i Norge ble kull fem dager etter klekking redusert til to unger eller utvidet til 9⁠–⁠12 unger. Kullstørrelsen påvirket når hannene begynte fjærskiftet, men ikke hunnene. Ingen av 23 hunner hadde begynt sju dager etter klekking24.

Par og utroskap. Blåmeis lever monogamt, men utenomparinger skjer ofte, og det er vanlig at en hann har to hunner. Rundt 75 prosent av parene holder sammen til den ene dør. Opptil 20 prosent av ungene kan stamme fra en annen hann enn den som mater dem1.

Vinteren: små marginer, og hvor gammel blåmeisa blir

Om vinteren lever blåmeisa nær sultegrensen, og harde vintre er hovedgrunnen til at bestanden svinger fra år til år. Fuglene legger opp små fettdepoter, men ikke for store, for en tung fugl er tregere og lettere bytte for rovfugl. Om natta søker både hann og hunn ofte ly i et hulrom, for eksempel en fuglekasse. Omtrent halvparten av bestanden, 52 prosent, klarer seg gjennom et helt år, ifølge svenske undersøkelser som SNL viser til1.

Kulda setter grenser. I en studie av overvintrende fugler ved fôringsbrett ved temperaturer mellom 0 og −35 °C, sank fôringsraten og årvåkenheten hos blåmeis og kjøttmeis jo kaldere det ble. De sørlige artene kom dårligere ut enn granmeis på disse målene. Forfatterne regner med at mildere vintre kan hjelpe sørlige arter som blåmeisa å utvide leveområdet nordover25.

Hva spiser blåmeisa?

Sommerkosten er mest insekter og edderkopper. Når høsten og vinteren kommer, står plantekost for en god del, for eksempel frø fra bjørk og kjerner fra rognebær og berberis. Til ungene henter foreldrene sommerfugllarver, særlig fra viklere. De er bare tallrike i noen få uker tidlig på sommeren1. En blåmeis kan fange opptil 20 000 larver for å fø opp ett kull, ifølge Lista fuglestasjon19. Ifølge Store norske leksikon er blåmeis og kjøttmeis blant de mest sårbare når kaldt og vått vær gir lite larver til ungene1.

SNL kaller hukommelsen hos blåmeisa meget god. Den husker hva den har spist og hvor og når den fant det, og med denne episodiske hukommelsen finner den mat effektivt også når maten ligger et annet sted enn før. Den legger likevel ikke opp matlager til vinteren, slik de fleste andre meiser gjør. Den får opp solsikkefrø med raske hakk, enten mens én fot holder frøet eller etter at den har satt det i en barksprekk. Den henger ofte opp ned når den leter etter insekter under greiner og blad1.

I et forsøk der egg ble byttet mellom reir hos blåmeis og kjøttmeis, flyttet ungene som vokste opp hos den andre arten, fôringsstedene i retning av fosterarten. Effekten varte livet ut. Forfatterne mener at dette tyder på at fôringsatferd kan overføres kulturelt i det fri26.

Fuglebrettet: blåmeisa i hagen, og hygiene

Blåmeisa er lite sky og kommer ofte til fuglebrett1. Om vinteren tar den frø, talg og meiseboller3. På matbrettet kan den opptre som en hissigpropp, skriver SNL. Den bryr seg lite om andre fugler, også større1.

Ved en fôringsplass i en forstad vest for Oslo i 1997⁠–⁠99 var blåmeis blant de fem vanligste artene og til stede det meste av året27.

BirdLife Norge råder til å henge meiseboller uten netting, så fuglen ikke setter seg fast og plasten ikke havner i naturen. Heng også fôringsplassen langt fra vinduer, og hold katten inne30. Muggent frø eller brød skal ikke gis til fuglene31.

Fuglekassa: hull, mål og tømming

Hullet avgjør hvem som flytter inn. Miljølære anbefaler et hull på 28 millimeter for blåmeis, mot 32 for kjøttmeis og svarthvit fluesnapper32. NIBIO oppgir omtrent 28 millimeter for blåmeis15. Innvendig bunnmål bør være 10⁠–⁠12 centimeter, kassehøyden 25 og taklengden 2332.

Heng opp tidlig. Heng opp kassene tidlig, helst i mars eller april, så de er på plass før hekkesesongen. Meisekasser kan henge lavt, 1,5⁠–⁠2 meter over bakken, med minst 50 meter mellom kassene33.

Tømming. Gammelt reirmateriale bør ut på senvinteren, for eksempel i februar eller mars, helst en kald dag fordi reiret kan ha mange lopper. Materialet kan ligge til de første ukene av mars, siden det isolerer for fugler som bruker kassa som overnattingsplass om vinteren34. Det gjelder blåmeisa, som ofte overnatter i fuglekasser om vinteren1. Hvis kassa ikke tømmes, blir den full etter tre til fire år, og fuglene blir lett offer for kråkefugler34.

Hold avstand. Fuglene kan forlate reiret hvis de blir forstyrret, særlig meisene. Se derfor ikke i kassa før det er lagt egg33.

Hvor mange blåmeis finnes, og går det bra?

Status. Blåmeisa er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010. Ifølge rødlistevurderingen er bestanden nå på over 90 prosent av det høyeste nivået etter 1900, og Norge har under 1 prosent av Europas blåmeis. Hekkefugltakseringene i TOV viser at bestanden i Norge var stabil i 2010⁠–⁠20192.

Utvikling. NINAs indeks for blåmeis fra Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E) er satt til 1 i 200835. Nettverket ble bygd opp i 2005⁠–⁠201036. I 2010⁠–⁠2019 lå indeksen mellom 0,90 og 1,15, og i 2020⁠–⁠2025 mellom 1,20 og 1,49. Usikkerhetsbåndet for 2025 går fra 1,27 til 1,7135. Det passer med at bestanden var stabil i 2010⁠–⁠20192. Siden 2020 har indeksen ligget høyere35. NINA-rapporten tar ikke blåmeis og kjøttmeis med i skogindeksen, fordi de i stor grad er knyttet til parker, fuglekasser og fôringsplasser36. SNL skriver at bestanden har vokst siden slutten av 1990-tallet. Forklaringen er trolig først og fremst økt vinterfôring, i tillegg til at løvtrær har grodd til og klimaet er blitt mildere1. NOF-rapporten fra 2015 skriver derimot at hekkefugltakseringer indikerer en stabil bestand i 1996⁠–⁠20135. Grafen under viser et tredje mål: andelen av overvåkingsrutene der blåmeis er registrert hvert år.

I hagene. Under Hagefugltellingen 2026 talte deltakerne 57 000 blåmeiser i 11 000 hager, av mer enn 13 000 som rapporterte. Kjøttmeis ble sett i 94 prosent av hagene, med 90 000 fugler. Antallet kjøttmeis og blåmeis var stabilt sammenlignet med årene før4. Tellingen viser hva deltakerne registrerte, ikke hvor mange blåmeis som finnes.

Jakt. Blåmeis har ingen jakttid i jakttidsforskriften for 2022⁠–⁠2028, som lister opp artene som kan jaktes37,38. Etter viltressursloven, som gjelder fra 1. juli 2026, er jakt og fangst tillatt der det er åpnet for det i eller i medhold av lov38.

Utvikling

Tall og status

LCLivskraftig i alle tre norske rødlistene siden 2010. Norge har under 1 % av den europeiske bestanden og under 1 % av verdens blåmeis (intervallene i rødlistevurderingen)40.

Flere hekkende blåmeis enn rundt 2010

Hver vår teller frivillige fugler langs de samme rutene over hele landet; NINA regner tellingene om til en indeks som viser endringen år for år.

Det siste tallet
Snittet av tre år var 1,34 i 2023⁠–⁠2025, mot 1,05 i 2010⁠–⁠2012: omtrent 30 % flere. Siste år, 2025: 1,49.
Hva figuren ikke viser
Hvor mange blåmeis det finnes: indeksen viser endring, ikke antall.
Vis tallene
Om tallene

Indeksen er NINAs egen («Indeks bestandsendringer»), hentet fra datautvalget bak grafen på hekkefuglovervåkingens resultatside. Verdiene er relative, ikke antall fugler; i NINAs serie står 2008 som 1. I 2007 (97), 2008 (140) og 2009 (160) ble færre enn halvparten så mange ruter talt som i et vanlig år (median 339); disse årene er tegnet grått.

Kilde: NINA: Norsk hekkefuglovervåking.

Hekkeområdet før og nå

Hekket, EBBA1 1972–1995
103 av 161 ruter på 50 × 50 km
Av dem med funn i hekketida 2016–2025
103 ruter (100 %)
Alle ruter med funn i hekketida 2016–2025
147 ruter, 44 av dem uten arten i EBBA1

EBBA1 er det første europeiske hekkefuglatlaset (1972–1995). «Nå» er funn med åpen lisens i GBIF fra 1. mai til 31. juli. EBBA1 er et atlas over hekkende fugler. Funnene i dag er alle funn i hekketida, også av fugler som ikke hekker der. Sammenligningen viser omtrent hvor arten fortsatt finnes, ikke en presis endring. Rutene sier ikke noe om hvor mange fugler det er, bare om arten er funnet der.

Kilder: EBBA1 (EBCC, via GBIF), GBIF.

Har du sett blåmeisa?

Funn rapporteres i Artsobservasjoner, som eies og drives av Artsdatabanken og brukes i forvaltning og forskning. Du trenger en brukerkonto der, og funn kan ikke rapporteres anonymt.

Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør ·

Sist oppdatert . Påstandene i teksten er sjekket mot kildene under av en egen kontrollør. Fant du en feil? Si fra.

Hagefugltellingen viser hva deltakerne registrerte, ikke hvor mange blåmeis som finnes.

Funn i GBIF er funn med åpen lisens (CC0 og CC BY). De viser hvor og når folk registrerer, ikke hvor arten er vanligst.

Bestandsanslaget fra 2015 er oppgitt i par hos SNL, NINA og NOF-rapporten og i individer hos Artsdatabanken.

NINAs indeks for blåmeis er hentet fra datautvalget bak grafen på NINAs resultatside. Nettverket for hekkefuglovervåkingen ble bygd opp i 2005–2010, og kilden forklarer ikke hvorfor 2008 er referanseåret.

Grafen under «Status» viser andel av TOV-E-rutene med blåmeis. Det er vår enkle oppsummering av åpne data og et annet mål enn NINAs indeks i teksten.

Kilder

  1. Olav Hogstad, Magne Husby (2026). blåmeis. Store norske leksikon. snl.no/blåmeis (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»)↩ Tilbake til teksten

  2. Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av blåmeis (Cyanistes caeruleus), Norge. lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten

  3. Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). Art: Blåmeis (Cyanistes caeruleus). fuglevennen.no/arter (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst↩ Tilbake til teksten

  4. BirdLife Norge (2026). Hagefugltellingen: stasjonære fugler klarer seg bra, nomadene svikter. birdlife.no/organisasjonen/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst↩ Tilbake til teksten

  5. Shimmings, Paul; Øien, Ingar Jostein (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler (NOF-rapport 2015-2). Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). birdlife.no/prosjekter/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst↩ Tilbake til teksten

  6. Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2009). Spør en ornitolog: Blåmeis (kjønnsforskjell). fuglevennen.no/sporsmal (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst↩ Tilbake til teksten

  7. Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2014). Spør en ornitolog: Svartmeis (kjønnsforskjell hos meiser). fuglevennen.no/sporsmal (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst↩ Tilbake til teksten

  8. Olav Hogstad, Magne Husby (2026). kjøttmeis. Store norske leksikon. snl.no/kjøttmeis (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»)↩ Tilbake til teksten

  9. Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). Art: Kjøttmeis (Parus major). fuglevennen.no/arter (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst↩ Tilbake til teksten

  10. Magne Husby (2026). asurmeis. Store norske leksikon. snl.no/asurmeis (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»)↩ Tilbake til teksten

  11. Irestedt, Martin; Thörn, Filip; Ericson, Per G.P.; van Grouw, Hein; Red'kin, Yaroslav A.; Hellquist, Alexander; Johansson, Frank; Nylander, Johan A.A. (2023). A crowd-sourced genomic project to assess hybrid content in a rare avian vagrant (Azure Tit Cyanistes cyanus (Pallas, 1770)). Avian Research 14: 100130. doi.org/10.1016/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta↩ Tilbake til teksten

  12. Olav Hogstad (2026). svartmeis. Store norske leksikon. snl.no/svartmeis (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»)↩ Tilbake til teksten

  13. Vedder, Oscar; Korsten, Peter; Magrath, Michael J. L.; Komdeur, Jan (2008). Ultraviolet plumage does not signal social status in free-living blue tits; an experimental test. Behavioral Ecology 19: 410-416. doi.org/10.1093/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze)↩ Tilbake til teksten

  14. Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Blåmeis, resultater 2006–2025. hekkefuglovervakingen.nina.no/hekkefugl/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse»↩ Tilbake til teksten

  15. NIBIO (Bioforsk/NIBIO-prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark») (2014). Fuglekasse for småfugl. nibio.no/tema/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt↩ Tilbake til teksten

  16. GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Cyanistes caeruleus i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. doi.org/10.15468/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt)↩ Tilbake til teksten

  17. Artsdatabanken (2023). Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. artsdatabanken.no/Pages/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten

  18. European Bird Census Council (EBBA1) og GBIF.org (1997). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995), sammenlignet med funn med åpen lisens i GBIF 2016–2025: Cyanistes caeruleus i norske 50 km-ruter. gbif.org/dataset/… (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten

  19. M. Wold. Blåmeistrekket over Lista. Lista fuglestasjon. listafuglestasjon.no/default.asp (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst↩ Tilbake til teksten

  20. Norsk Ringmerkingssentral (Museum Stavanger) (2025). Eldste og lengste: alders- og distanserekorder for norskmerkede fugler. stavangermuseum.no/uploads/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet regneark↩ Tilbake til teksten

  21. Slagsvold, Tore; Eriksen, Ane; de Ayala, Rosa Mary; Husek, Jan; Wiebe, Karen L. (2013). Postfledging movements in birds: Do tit families track environmental phenology?. The Auk 130: 36-45. doi.org/10.1525/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent)↩ Tilbake til teksten

  22. Rydgren, Knut; Indreeide, Bendik; Slagsvold, Tore; Lampe, Helene M. (2023). Nest building in titmice Paridae: Selectivity in bryophyte use. Ecology and Evolution 13: e9852. doi.org/10.1002/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  23. Slagsvold, Tore (2024). Intrusion of birds into nest cavities depends on the presence of feathers in the cavity and not on species of nest owner. Ethology 130: e13501. doi.org/10.1111/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  24. Engebretsen, Stein I.; Slagsvold, Tore (2023). An experimental study of trade-offs between brood size and moult in the blue tit (Cyanistes caeruleus). doi.org/10.1111/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  25. Pakanen, Veli-Matti; Ahonen, Eveliina; Hohtola, Esa; Rytkönen, Seppo (2018). Northward expanding resident species benefit from warming winters through increased foraging rates and predator vigilance. Oecologia 188: 991-999. doi.org/10.1007/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  26. Slagsvold, Tore; Wiebe, Karen L. (2011). Social learning in birds and its role in shaping a foraging niche. Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences 366: 969-977. doi.org/10.1098/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze)↩ Tilbake til teksten

  27. Elgmork, Kåre (2024). Seasonal variation of birds on a feeding site in a suburban area near Oslo, Norway. Fauna norvegica 22: 1-8. doi.org/10.5324/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten

  28. Veterinærinstituttet (2026). Salmonella. vetinst.no/sykdom-og-agens/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt↩ Tilbake til teksten

  29. Mattilsynet (2025). Er det lov å mate småfugler og ville fugler ute når det er fugleinfluensa?. mattilsynet.no/dyr/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt↩ Tilbake til teksten

  30. BirdLife Norge (2026). Skap en fuglevennlig fôringsplass. birdlife.no/fuglekunnskap/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst↩ Tilbake til teksten

  31. Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen), i samarbeid med BirdLife Norge. Fugler ved foringsplassen: fuglemat. miljolare.no/aktiviteter/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst↩ Tilbake til teksten

  32. Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen), i samarbeid med BirdLife Norge. Bygging av fuglekasser. miljolare.no/aktiviteter/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst↩ Tilbake til teksten

  33. Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen), i samarbeid med BirdLife Norge. Fugler og fuglekasser: gjennomføring. miljolare.no/aktiviteter/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst↩ Tilbake til teksten

  34. Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen), i samarbeid med BirdLife Norge. Rengjøring av fuglekasser. miljolare.no/aktiviteter/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst↩ Tilbake til teksten

  35. Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Blåmeis, indeks for bestandsendringer 2007–2025 (datautvalg). hekkefuglovervakingen.nina.no/hekkefugl/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse»↩ Tilbake til teksten

  36. Kålås, John Atle; Øien, Ingar Jostein; Stokke, Bård Gunnar; Vang, Roald (2022). Norsk hekkefuglovervåking 2021 (TOV-E), NINA Rapport 2117. Norsk institutt for naturforskning (NINA). miljodirektoratet.no/sharepoint/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY)↩ Tilbake til teksten

  37. Lovdata. Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 - Lovdata. lovdata.no/dokument/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14)↩ Tilbake til teksten

  38. Lovdata. Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) - Lovdata. lovdata.no/dokument/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14)↩ Tilbake til teksten

    Data og kart

    1. Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). nortaxa.artsdatabanken.no (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    2. Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    3. GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). gbif.org/occurrence/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 Nedlasting: doi:10.15468/dl.vcteft.

    4. GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). api.gbif.org/v1/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    5. Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). ws.geonorge.no/kommuneinfo/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    6. NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. gbif.org/dataset/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0

    7. Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). wikidata.org (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0

    Bilder og lyd

    Bildene er kontrollert for riktig art før publisering. Funnene i kart og kurver er fra GBIF, filtrert til lisensene CC0 og CC BY 4.0; 178 627 funn med ikke-kommersiell lisens (CC BY-NC) er holdt utenfor.