Blåmeis

Kjennetegn: blå isse, hvite kinn og gult bryst

Issen er blå, og fra nebbet går en svart strek gjennom øyet og bak i nakken, med en hvit strek over3. Issefjærene kan reises. Undersiden er gul, med bare en antydning til svart bryststripe1.

Hunnen er ofte litt blassere enn hannen, ellers er kjønnene like. Ungfuglene ligner de voksne1. Det er nesten umulig å se forskjell, men hannen har litt friskere farger i hodet, svarer Fuglevennens ornitolog6. Hannen kan også ha litt bredere svart bryststripe og sterkere gult7.

Hvor stor er en blåmeis?

Blåmeisa er cirka 12 centimeter lang og veier 10⁠–⁠13 gram1. Kjøttmeisa er 15 centimeter og veier 15⁠–⁠22 gram8.

Blåmeis eller kjøttmeis? Og hva med asurmeis?

Kjøttmeis. Blåmeisa er tydelig mindre og mer intenst blå enn kjøttmeisa. Forskjellene sitter først og fremst i hodet3. Kjøttmeisa har svart hode og strupe med store hvite kinn, grønn rygg og en bred svart stripe langs den gule buken. Stripen er bredere hos hannen9.

Asurmeis. Asurmeisa er like stor og har samme fasong som blåmeisa, men både undersiden og issen er helt hvite. Den har også en svart strek gjennom øyet, og SNL skriver at kun en misfarget, lys blåmeis eller en stjertmeis kan forveksles med den. I januar 2026 ble en asurmeis observert på Ørlandet, ifølge SNL den eneste observasjonen i Norge10. En genomstudie av museumsprøver tyder på at asurmeiser i vestlige deler av leveområdet kan ha et hybridinnslag fra blåmeis i genomet. Alle asurmeiser som er sett i Europa utenfor leveområdet, kan ha blåmeis blant forfedrene. Forfatterne mener hybrider utover første generasjon er svært vanskelige å skille på utseendet11.

Svartmeis. Svartmeisa har hvite kinn og en hvit flekk i nakken på et ellers svart hode. Strupen er svart, og på vingen sitter to hvite bånd. Undersiden er hvit, og resten av drakten er grå og svart12. Med cirka 11 centimeter og 8⁠–⁠10 gram er den litt mindre enn blåmeisa1,12. I barskog er svartmeisa vanlig så langt nord som Salten i Nordland, og den sees oftest høyt oppe i bartrærne, mens blåmeisa holder til i løvskog, parker og hager2,12.

Kjennetegn

Blå isse og UV-lys: hva er den til for?

Ifølge SNL er det hunnen som velger, og issefjærenes farge teller mye i valget. Hun foretrekker hanner med sterk UV-stråling. Hunnene reflekterer også, men langt svakere. Strålingen kommer fra issefjærene og er usynlig for oss1. Fuglene ser derimot UV-lys, fordi de har fire fargefølsomheter i øyet mot våre tre, skriver Fuglevennens ornitolog6. Forfatterne av en studie beskriver UV-refleksen i issen som strukturbasert. UV-refleksjon skyldes vanligvis overflatestrukturer i fjæren, mens andre farger hovedsakelig er pigment13. Under paringsspillet svever hannen i flukt med vinger og stjert utspilt, så blåfargen kommer best til sin rett1.

Det betyr ikke at UV-fargen forklarer alt. I et forsøk ble UV-refleksen i issen redusert hos frittlevende blåmeis om vinteren, og det hadde ingen effekt på sjansen for å vinne konflikter om mat ved et fôringsbrett. Forfatterne mener at UV-fargen ikke er et signal om status i konkurranse om mat, og at økt attraktivitet i partnervalg kan være eneste funksjon13.

Sang og lokkelyder

SNL beskriver lokkingen som en lett skurrende «sits it pæ-pæ-pæ» og skarpe «spitt spitt». Sangen er en trillende tonerekke, «sit-sitt-sirrrrrrr». Den kan også komme som en hakkende rekke som åpner med et par fløytetoner. Stemmeregisteret er rikt, og kontaktlåtene er korte, spisse «sits»1.

Hvor i Norge finnes blåmeisa?

Blåmeisa holder til i skog der løvtrær dominerer, i parker og i hager. Der hekker den i naturlige trehull eller i fuglekasser2. Kildene trekker nordgrensen litt ulikt1–3,14:

• Artsdatabanken: vanlig i lavlandet og nordover til og med Troms, mer fåtallig i Finnmark2.
• NINA: vanlig nord til og med Nordland, spredt i Troms14.
• SNL: vanlig i lavlandet nord til Finnmark, der den finnes mer sparsomt og mest i indre strøk1.
• Fuglevennen: i det meste av landet bortsett fra høyfjellet, men fåtallig i Finnmark3.

NOF-rapporten fra 2015 plasserer hovedutbredelsen fra Nord-Trøndelag og sørover, mens de tre nordligste fylkene bare har spredte forekomster. I nord hadde utbredelsen økt en del sammenlignet med 1994-anslaget5. Et NIBIO-faktaark om fuglekasser i Finnmark, uten årstall i teksten, sier at arten er på vei inn i fylket, og at hekking er påvist i Pasvik, Varangerbotn og Alta15.

Funn i GBIF. Funn med åpen lisens i GBIF i 2000⁠–⁠2025 er flest fra Trøndelag (88 706), Agder (64 299), Vestland (56 055) og Akershus (54 902). Færrest er det fra Finnmark (2 730) og Troms (6 750), regnet med fylkegrensene fra 2024. Antallet funn per år steg fra 2 837 i 2006 til 17 649 i 2009 og 33 350 i 202516. Artsobservasjoner kom i 2008, og antallet registreringer har økt kraftig siden16,17. Tallene sier hvor og når folk registrerer, ikke hvor mange blåmeis som finnes. Utenom ukene rundt nyttår er det flest funn i uke 14 (15 171) og uke 13 (14 895), altså rundt månedsskiftet mars/april. Det er også mange i uke 41 (13 558), mens uke 26 midt på sommeren har færrest (3 767)16.

Før og nå. Hekkefuglatlaset for Europa (EBBA1, 1972⁠–⁠1995) fant blåmeis som hekkende i 103 av 161 norske 50 km-ruter. I 2016⁠–⁠2025 har alle disse 103 rutene funn mellom 1. mai og 31. juli, og 44 ruter har kommet til, til sammen 147. Atlaset krevde tegn på hekking, mens funnene i dag er alle observasjoner i hekketida. Sammenligningen viser omtrent hvor arten finnes, ikke hvor mye den har endret seg18.

Trekker blåmeisa? Mest standfugl, men noen høster drar mange sørover

De fleste blåmeiser er stedbundne, men mange søker inn mot bebyggelsen om høsten. Noen år drar mange blåmeiser mot sør i september og oktober, og hvor mange det er, varierer. Blåmeisa og kjøttmeisa er de mest utpregede trekkfuglene blant meisene, og ifølge SNL er unge hunner alltid i overvekt i trekkene1. Fuglevennen kaller arten overveiende standfugl. Store flokker kan likevel sees enkelte høster, særlig på kysten sørpå. Fugler fra nordlige bestander kan forlate landet sørover i september–oktober3.

Sett fra Lista fuglestasjon. Det store trekket passerer Lista i slutten av september og de to første ukene av oktober, og enkelte år er det nesten invasjonsartet. Fuglene streifer i flokker, i snitt omtrent 200 kilometer på leting etter mat, men krysser sjelden havstrekninger. I årene 1990⁠–⁠2013 ringmerket stasjonen i snitt 1000 blåmeis hver høst, nesten alle ungfugler fra samme år. Høstene 2010, 2011 og 2012 stakk seg ut, med 1700⁠–⁠1800 fugler i 2010 og 2012 og over 2000 i 2011. Kontroller av blåmeis ringmerket på Lista i 2012 og 2013 viser at de følger kysten mot Rogaland og Hordaland, nesten 20 kilometer om dagen i snitt. Ingen kontroller er gjort lenger nord enn Hordaland, og stasjonen tror at mange sannsynligvis overvintrer der. Én fugl ble kontrollert på Shetland, 494 kilometer unna, tolv dager etter merking19. Ringmerkingssentralens oversikt har 781 kilometer som lengste avstand for en norskmerket blåmeis, fra Flekkefjord til Suffolk i England20.

Etter utflyging. I et skogområde i Norge flyttet familier av blåmeis og kjøttmeis seg i snitt 134 meter fra reiret mens ungene var ledsaget av foreldrene. I snitt gikk de litt oppover i terrenget, noe som tyder på at de kan følge utviklingen i vegetasjon og insekter. Forfatterne tror at de fleste ikke gikk lenger fordi foreldrene forsvarer et revir hele året21.

Blåmeisåret: reirhull, egg og unger

Reir. Reiret bygges av hunnen, av ull og enkelte fjær, med mose som underlag. Blåmeisa hakker ikke ut reirhullet selv. Reiret ligger i hule trær eller fuglekasser, av og til i en fjellsprekk, et murhull eller et annet hulrom1. I en skog nær Oslo brukte blåmeis og kjøttmeis 15 mosearter i reirene. De foretrakk sterkt forgreinede arter og unngikk vanlige arter med lite forgreining22. Blåmeisa pynter ofte reiret med store, påfallende fjær. I et forsøk nølte hanner av svarthvit fluesnapper lenger med å gå inn i blåmeisreir enn i kjøttmeisreir, men bare når blåmeisreiret hadde fjær23.

Egg og unger. Eggene kommer ett i døgnet, og hunnen legger dem tidlig om morgenen1,3. Eggene er hvite med rødbrune prikker1. Noen steder starter eggleggingen i april3. Hannen bringer mat til hunnen, både før hun begynner å legge og mens hun ruger. Mens hunnen sover i reiret fra byggingen starter og fram til like før utflyging, holder hannen seg unna og overnatter sjelden der1. Ungene flyr ut etter 16⁠–⁠22 døgn, og begge foreldrene mater dem1,3. Når foreldrene varsler, kryper ungene sammen, senker hodet og slutter å tigge. Noen år får paret et andrekull i juli etter førstekullet i mai1.

Fjærskifte. Hannene kan begynne å skifte fjær før hunnene, og skiftet kan raskt tilpasses kravene ved ungeoppdrett. I et forsøk i Norge ble kull fem dager etter klekking redusert til to unger eller utvidet til 9⁠–⁠12 unger. Kullstørrelsen påvirket når hannene begynte fjærskiftet, men ikke hunnene. Ingen av 23 hunner hadde begynt sju dager etter klekking24.

Par og utroskap. Blåmeis lever monogamt, men utenomparinger skjer ofte, og det er vanlig at en hann har to hunner. Rundt 75 prosent av parene holder sammen til den ene dør. Opptil 20 prosent av ungene kan stamme fra en annen hann enn den som mater dem1.

Vinteren: små marginer, og hvor gammel blåmeisa blir

Om vinteren lever blåmeisa nær sultegrensen, og harde vintre er hovedgrunnen til at bestanden svinger fra år til år. Fuglene legger opp små fettdepoter, men ikke for store, for en tung fugl er tregere og lettere bytte for rovfugl. Om natta søker både hann og hunn ofte ly i et hulrom, for eksempel en fuglekasse. Omtrent halvparten av bestanden, 52 prosent, klarer seg gjennom et helt år, ifølge svenske undersøkelser som SNL viser til1.

Kulda setter grenser. I en studie av overvintrende fugler ved fôringsbrett ved temperaturer mellom 0 og −35 °C, sank fôringsraten og årvåkenheten hos blåmeis og kjøttmeis jo kaldere det ble. De sørlige artene kom dårligere ut enn granmeis på disse målene. Forfatterne regner med at mildere vintre kan hjelpe sørlige arter som blåmeisa å utvide leveområdet nordover25.

Hva spiser blåmeisa?

Sommerkosten er mest insekter og edderkopper. Når høsten og vinteren kommer, står plantekost for en god del, for eksempel frø fra bjørk og kjerner fra rognebær og berberis. Til ungene henter foreldrene sommerfugllarver, særlig fra viklere. De er bare tallrike i noen få uker tidlig på sommeren1. En blåmeis kan fange opptil 20 000 larver for å fø opp ett kull, ifølge Lista fuglestasjon19. Ifølge Store norske leksikon er blåmeis og kjøttmeis blant de mest sårbare når kaldt og vått vær gir lite larver til ungene1.

SNL kaller hukommelsen hos blåmeisa meget god. Den husker hva den har spist og hvor og når den fant det, og med denne episodiske hukommelsen finner den mat effektivt også når maten ligger et annet sted enn før. Den legger likevel ikke opp matlager til vinteren, slik de fleste andre meiser gjør. Den får opp solsikkefrø med raske hakk, enten mens én fot holder frøet eller etter at den har satt det i en barksprekk. Den henger ofte opp ned når den leter etter insekter under greiner og blad1.

I et forsøk der egg ble byttet mellom reir hos blåmeis og kjøttmeis, flyttet ungene som vokste opp hos den andre arten, fôringsstedene i retning av fosterarten. Effekten varte livet ut. Forfatterne mener at dette tyder på at fôringsatferd kan overføres kulturelt i det fri26.

Fuglebrettet: blåmeisa i hagen, og hygiene

Blåmeisa er lite sky og kommer ofte til fuglebrett1. Om vinteren tar den frø, talg og meiseboller3. På matbrettet kan den opptre som en hissigpropp, skriver SNL. Den bryr seg lite om andre fugler, også større1.

Ved en fôringsplass i en forstad vest for Oslo i 1997⁠–⁠99 var blåmeis blant de fem vanligste artene og til stede det meste av året27.

BirdLife Norge råder til å henge meiseboller uten netting, så fuglen ikke setter seg fast og plasten ikke havner i naturen. Heng også fôringsplassen langt fra vinduer, og hold katten inne30. Muggent frø eller brød skal ikke gis til fuglene31.

Fuglekassa: hull, mål og tømming

Hullet avgjør hvem som flytter inn. Miljølære anbefaler et hull på 28 millimeter for blåmeis, mot 32 for kjøttmeis og svarthvit fluesnapper32. NIBIO oppgir omtrent 28 millimeter for blåmeis15. Innvendig bunnmål bør være 10⁠–⁠12 centimeter, kassehøyden 25 og taklengden 2332.

Heng opp tidlig. Heng opp kassene tidlig, helst i mars eller april, så de er på plass før hekkesesongen. Meisekasser kan henge lavt, 1,5⁠–⁠2 meter over bakken, med minst 50 meter mellom kassene33.

Tømming. Gammelt reirmateriale bør ut på senvinteren, for eksempel i februar eller mars, helst en kald dag fordi reiret kan ha mange lopper. Materialet kan ligge til de første ukene av mars, siden det isolerer for fugler som bruker kassa som overnattingsplass om vinteren34. Det gjelder blåmeisa, som ofte overnatter i fuglekasser om vinteren1. Hvis kassa ikke tømmes, blir den full etter tre til fire år, og fuglene blir lett offer for kråkefugler34.

Hold avstand. Fuglene kan forlate reiret hvis de blir forstyrret, særlig meisene. Se derfor ikke i kassa før det er lagt egg33.

Hvor mange blåmeis finnes, og går det bra?

Status. Blåmeisa er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010. Ifølge rødlistevurderingen er bestanden nå på over 90 prosent av det høyeste nivået etter 1900, og Norge har under 1 prosent av Europas blåmeis. Hekkefugltakseringene i TOV viser at bestanden i Norge var stabil i 2010⁠–⁠20192.

Utvikling. NINAs indeks for blåmeis fra Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E) er satt til 1 i 200835. Nettverket ble bygd opp i 2005⁠–⁠201036. I 2010⁠–⁠2019 lå indeksen mellom 0,90 og 1,15, og i 2020⁠–⁠2025 mellom 1,20 og 1,49. Usikkerhetsbåndet for 2025 går fra 1,27 til 1,7135. Det passer med at bestanden var stabil i 2010⁠–⁠20192. Siden 2020 har indeksen ligget høyere35. NINA-rapporten tar ikke blåmeis og kjøttmeis med i skogindeksen, fordi de i stor grad er knyttet til parker, fuglekasser og fôringsplasser36. SNL skriver at bestanden har vokst siden slutten av 1990-tallet. Forklaringen er trolig først og fremst økt vinterfôring, i tillegg til at løvtrær har grodd til og klimaet er blitt mildere1. NOF-rapporten fra 2015 skriver derimot at hekkefugltakseringer indikerer en stabil bestand i 1996⁠–⁠20135. Grafen under viser et tredje mål: andelen av overvåkingsrutene der blåmeis er registrert hvert år.

I hagene. Under Hagefugltellingen 2026 talte deltakerne 57 000 blåmeiser i 11 000 hager, av mer enn 13 000 som rapporterte. Kjøttmeis ble sett i 94 prosent av hagene, med 90 000 fugler. Antallet kjøttmeis og blåmeis var stabilt sammenlignet med årene før4. Tellingen viser hva deltakerne registrerte, ikke hvor mange blåmeis som finnes.

Jakt. Blåmeis har ingen jakttid i jakttidsforskriften for 2022⁠–⁠2028, som lister opp artene som kan jaktes37,38. Etter viltressursloven, som gjelder fra 1. juli 2026, er jakt og fangst tillatt der det er åpnet for det i eller i medhold av lov38.