Karuss

Kjennetegn og forveksling: skjeggtråder og skjell langs sidelinjen

Karussen har en avrundet kropp som er lett sammentrykt fra sidene1,2. Ryggfinnen er lang, som hos karpe og gullfisk, og roten av den er over dobbelt så lang som gattfinnens rot. Kanten på ryggfinnen er ofte ikke tydelig innbuet, men det er ikke like lett å se på små fisk2. Fargene er mørke, i brunt, grønt og gult1. Ryggen er ofte olivengrønn til mørkebrun og buken gulaktig, og småkarusser er ofte gylne med lysrøde finner3. Kroppsform og størrelse varierer mye. Mort, brasme og vederbuk kan ligne på små karusser, men ryggfinnens lengde skiller dem fra karussen2.

Gullfisk

Sølvkaruss er gullfiskens ville stamform, og karussen står den nær og kan hybridisere med den2. Også gullfisk og karuss kan få avkom sammen, men det er trolig ikke formeringsdyktig5. Skjellene langs sidelinjen gir et skille du kan telle: karuss har 31 eller færre, gullfisk 33 eller flere. På første blikk kan enkelte former for gullfisk likevel være vanskelige å skille fra karuss2. Gullfisk er opprinnelig asiatisk, kom til landet mot slutten av 1800-tallet og er vurdert til høy risiko i Fremmedartslista 20235.

Karpe

Små karper kan se svært like ut som små karusser, men karpen har skjeggtråder i munnviken. Karussen mangler dem2.

Sølvkaruss og damkaruss: navnene brukes ulikt

Store norske leksikon beskriver sølvkaruss som karussens nærmeste slektning, hjemmehørende i Asia, og gullfisk som en farget variant av sølvkaruss1. Artsdatabanken bruker navnet damkaruss om arten Carassius gibelio, som ligner mye på karuss, men er noe mer sølvfarget6. Fremmedartslista 2023 har vurdert den til lav risiko og skriver at den ikke er registrert i norske vassdrag6,7. I Artsdatabankens egen artsbeskrivelse av karuss betyr damkaruss derimot de småvokste karussene i tette bestander2. Fremmedartslista 2023 nevner tre andre Carassius-arter som er innført i Europa, og av dem finnes bare gullfisk i Norge3.

Kjennetegn

Hvor stor blir karussen?

Det kommer an på vannet. I småvann med lite næring får karussen en dvergform1. I større og næringsrike vann kan karussen nå 3,5 kilo og rundt 45 centimeters lengde1,2. Der karussen deler innsjø med andre fisk, er bestandene ofte tynne og fiskene relativt store, høye og flattrykte, mens en slankere dvergform kan oppstå i dammer med tette bestander og dårlig næring3. Veksten avhenger av både næring og tetthet1. En artikkel i Ichthyological Research (Olsén og Bonow, 2023) beskriver det samme mønsteret: tette bestander av småvokste, slanke fisk i små vann med vinteroksygenmangel, og få, store fisk der det finnes andre arter8.

Høyrygget eller slank: karussen former kroppen etter rovfisken

Karussen kan endre kroppsform når fiskespisende arter er til stede. Fagfolk kaller det et indusert antipredatorforsvar, og slike forsvar er tilsynelatende sjeldne hos virveldyr. Der gjedde og andre store fiskespisere finnes, blir karussen ofte spesielt høy over ryggen. Ifølge SNL er en høyrygget karuss mindre utsatt for gjedda, og kontrollerte forsøk viser at lukten av gjedde får karussen til å bli høyere1. Olsén og Bonow (2023) peker på at en slik kropp er vanskeligere for gjedda å svelge, og at gjedda bruker lenger tid på å håndtere fisken8.

En norsk studie fra små innsjøer i Sørøst-Norge sammenlignet tolv fiskesamfunn, gruppert etter hovedrovfisk: ingen, ørret, abbor eller gjedde. Jo mer effektive rovfiskene var, desto dypere kropp, større kroppsstørrelse og lavere tetthet av karuss. Rovfiskens gapstørrelse og karussens plass i næringskjeden forklarte forskjellene i kroppsdybde best, mens bruk av strandsonens ressurser ikke hadde klar effekt10. I en annen norsk studie, med 15 bestander prøvefisket sommeren 2018 og 2019, vokste karussen i lengde og dybde og ble større ved kjønnsmodning jo høyere predasjonsrisikoen var. Veksten kom tidlig i livet, særlig i næringsrike innsjøer med gjedde, og forskerne tolker det slik at fisken raskt vokser seg ut av størrelsen der den er mest utsatt. Tettheten av karuss var lav i innsjøene med mye rovfisk. I innsjøer med store rovfisk fant forskerne større karuss med lengre levetid, men alderen ved kjønnsmodning var lik, stikk i strid med forventningen11.

Der mange andre fiskearter lever, er det oftest få karuss1. Fremmedartslista peker på høyt predasjonstrykk som trolig forklaring på at den ikke danner tette bestander sammen med andre arter3. NINA Kortrapport 35 peker på yngelen: i lavlandssjøer med andre fiskearter er den trolig svært utsatt for å bli spist12.

Uten oksygen: slik overlever karussen vinteren

I små tjern og dammer som ender uten oksygen, klarer karussen seg gjennom vinteren1. Når dammen tørker ut om sommeren, kan karussen holde ut i bunnslammet3.

De fleste virveldyr dør i løpet av minutter uten oksygen13. Karussen lever da på glykogen fra leveren, og i stedet for å samle melkesyre skiller den ut etanol over gjellene1. Etanolen hindrer at vev ødelegges3. Bak ligger en egen biokjemisk vei: etter at gener ble duplisert, fikk karuss og gullfisk en pyruvatdekarboksylase som ligner den i bakegjær, den første som er beskrevet hos virveldyr13.

Evnen har grenser. SNL skriver at det forutsetter at det er kaldt og at fisken er i ro1. Forskere har vist at karussen kan klare flere måneder helt uten oksygen ved lav temperatur14,15. Faller oksygennivået under det optimale, går aktivitet og energibruk ned1. En oversiktsartikkel fra 2023 skriver at forskningen nå tyder på at mitokondriene i hjernen hos dyr som tåler oksygenmangel, setter i gang en demping av den elektriske aktiviteten og energibruken, i stor grad via signalstoffet GABA16.

Når oksygenet kommer tilbake, venter en ny utfordring, for det kan gi stor produksjon av skadelige oksygenforbindelser16. Her skiller karussen seg ut: mitokondrier fra hjerne og hjerte ga opptil fire ganger mindre hydrogenperoksid enn hos karpe, som ikke tåler oksygenmangel17. Karussen samler også opp langt mer succinat under oksygenmangel enn skilpadder av slekten Trachemys, og stoffet ser ut til å bli fraktet fra hjerne og hjerte til leveren, som tar hånd om det når oksygenet kommer tilbake16. En studie av karuss etter fem dager uten oksygen støtter at leveren har en spesiell rolle her14. Helt uten skader går det likevel ikke: i enkelte organer økte oksiderte proteiner og skader på mitokondrie-DNA etter oksygenmangel og ny tilførsel17.

Karussen tåler også aluminium i vann på nivåer som er giftige for de fleste andre ferskvannsfisk. I en laboratoriestudie hang den toleransen sammen med at karussen unngår oksygenmangel18. I forurensede innsjøer er karussen ofte den siste fisken som er igjen, skriver Fremmedartslista3.

Hvor i Norge finnes karussen?

Hovedutbredelsen ligger på Østlandet, med mer spredte forekomster over Sørlandet, Vestlandet og Trøndelag2. Nordover nevner Artsdatabanken sikre funn bare ved Tjøtta i sørlige Nordland og i Tromsø, og Prestvatnet på Tromsøya har hatt karuss siden 18832,3. Kildene er uenige om Nordland: Fremmedartslista 2023 sier at karussen finnes i alle fylker bortsett fra Nordland og Finnmark3. Rødlista 2021 oppgir kjent forekomst i Troms, Trøndelag og Møre og Romsdal, men ingen i Finnmark, Nordland og Sogn og Fjordane (nå Vestland), med fylkene slik de var i 20184.

Fremmedartslista 2023 oppgir 17 påviste lokaliteter i Aust-Agder (nå Agder) og minst 14 i Nord-Trøndelag (nå Trøndelag), etter eldre kilder3. Arten lever ofte i små dammer og tjern, men også i større innsjøer og i elver der vannet flyter sakte2. Blant de store innsjøene på Østlandet har Mjøsa, Øyeren, Randsfjorden og Tyrifjorden karuss3.

Hvor mange karuss finnes det i Norge? Fremmedartslista 2023 sier at bestandsstørrelsen ikke lar seg beregne. Listen anslår det kjente forekomstarealet, regnet i ruter på 2 × 2 kilometer, til 144 km², med 176 km² som beste anslag for i dag. Trolig finnes langt flere lokaliteter enn dem som er dokumentert, særlig i små tjern og gårdsdammer3. NINA skrev i 2022 at det trolig fortsatt er mange uregistrerte bestander. Rapportens eksempel er et tjern i Jevnaker kommune: sommeren 2020 ble det tatt to store karusser på garn, og grunneieren kjente ikke til bestanden19.

GBIF-tallene viser hvor funn er registrert, ikke hvor karussen er vanligst. Funn med åpen lisens i GBIF fra 2000 til 2025 er flest i Akershus (95), Innlandet (79) og Østfold (41). Møre og Romsdal og Finnmark har 0 slike funn, Nordland 1. Nesten en tredjedel av funnene med åpen lisens fra 2000⁠–⁠2025, 102 av 324, kommer fra ett datasett, «NINA Vanndata fisk». Regnet over alle år i nedlastingen, ikke bare 2000⁠–⁠2025, har samme datasett 322 poster, mot 148 fra Artsobservasjoner20.

Stedegen eller utsatt? Fra klosterdammer til gårdsdammer

Robert Collett mente i 1905 at karussen hadde innvandret naturlig, mens Huitfeldt-Kaas i 1918 mente at den var innført3. Ny kunnskap viser ifølge Rødlista 2021 at karussen har vandret naturlig inn i den sørøstlige delen av landet, og Fremmedartslista 2023 kaller dette den rådende oppfatningen3,4. Store norske leksikon beskriver likevel en pågående diskusjon1. Karussen tåler brakkvann, men ikke sjøvann, og kan derfor ikke ha kommet inn fra øst før Yoldiahavet og Ancylussjøen oppsto3. NINA Rapport 1205 avgrenset i 2016 de naturlige forekomstene til sørøst, med Østfold, Akershus og de sørlige delene av Hedmark og Oppland (nå Innlandet), og regnet forekomster i andre fylker som utsettinger21. Fremmedartslista 2023 regner også med at deler av Buskerud, Oppland og Hedmark kan høre med3. Buskerud er med bare i denne listen3,21.

Artsdatabanken skriver at karussen sannsynligvis har vært spredt av mennesker i mange hundre år. Skriftlige kilder dokumenterer menneskelig spredning i over 300 år, og det er uvisst om arten er stedegen i enkelte deler av landet2.

Den første gode kilden til en introduksjon er fra Bergen i 16852, men Rødlista skriver at karussen fantes rundt Bergen og Trondheim allerede i middelalderen, og at munkene trolig sto for bare en liten del av spredningen4. Store norske leksikon skriver at karussen i middelalderen var prydfisk i dammene til de velstående1. På 1500-tallet holdt klostrene karuss i dammer, og fisken ble spredt helt opp til Trøndelag. I Sør-Norge oppdrettet landeiere og bønder karuss i gårdsdammer i alle fall på 1700-tallet, kanskje enda tidligere3. Artsdatabanken antar at embetsmenn, prester, handelsmenn og rike privatpersoner sto bak innførselen og den videre spredningen fra etablerte lokaliteter2. Fra slutten av 1700-tallet kom det karuss til Sørlandet fra Danmark og Holland, over Tvedestrand og Arendal. Mot slutten av 1800-tallet støttet de ledende fiskeforvalterne utsetting av karuss i vann og dammer. Så sent som i 1914 ble karuss flyttet fra Nygårdsparken i Bergen til Skårsvatnet i Kvam3.

I dag skjer spredning bare med menneskers hjelp. Fremmedartslista 2023 kjenner ingen nye introduksjoner fra seinere år, og motivasjonen for å spre arten er borte3. NINA Rapport 2099 (2022) nevner svært få introduksjoner i seinere år, og peker på tjernet i Jevnaker kommune, der forfatterne mener at mye tyder på en utsetting i nyere tid19.

Hvorfor står en delvis stedegen fisk på Fremmedartslista?

Fremmedartslista vurderer bare områdene der karussen er regionalt fremmed. Vurderingen anslår en forventet levetid for arten i landet på minst 650 år, og regner med at den sprer seg mindre enn 50 meter i året, og at den har negative samspill med stedegne arter. Selve anslaget for spredningen er 24 meter i året. Karussen anses som konkurransesvak sammen med andre fisk, og Fremmedartslista antar at den har liten økologisk effekt generelt. Utsetting i fisketomme småvann og dammer vil derimot gi stor effekt på det biologiske mangfoldet. Sjeldne virvelløse dyr og amfibier risikerer å bli tatt som bytte. Høy risiko gjelder ifølge vurderingen fisketomme vannforekomster, mens risikoen i vann med fisk antas å være lav. Fremmedartslista 2023 skriver at det ikke er undersøkt hvordan karussen virker i norske innsjøer. Kategorien ble endret fra lav risiko i 2018 til høy risiko i 2023 på grunn av ny tolkning av tidligere data3.

Karussåret: vinterdvale og gyting i mai–juli

Vinter. Karussen kan overvintre i dvale nede i slammet, også der dammen fryser til bunns3.

Gyting. Gytingen kommer i flere omganger, atskilt i tid, mellom mai og juli3. Den gyter i vegetasjonsbeltet. Antallet egg per hunn ligger på 150 000⁠–⁠300 000, og hvert egg er omtrent 1,5 millimeter2. Fremmedartslista skriver at gytingen krever minst 14 grader og at 19⁠–⁠20 grader er gunstigst3. NINA Kortrapport 35 oppgir 18 grader, med henvisning til en europeisk oversikt12.

Voksen. Kjønnsmodningen kommer etter 2⁠–⁠5 år, når fisken er rundt 10 centimeter lang2. I innsjøer med flere fiskearter holder de storvokste fiskene seg gjerne til vegetasjonssoner på grunt vann12. I en studie fra Sørøst-Norge (prøvefiske i 2018 og 2019) lå maksimal levealder i snitt på 7,9 år i innsjøer uten rovfisk og 12,1 år i innsjøer med rovfisk11.

Hva spiser karussen?

Føden er variert: kreps, mark, vanninsekter, mygglarver og planterester3. Dyreplankton, bunndyr, detritus og plantemateriale er viktige12. Derfor kan karussen motvirke gjengroing av små dammer, men også konkurrere med andre fisk om maten2.

Karuss som mat og Mattilsynets råd om kvikksølv

Karuss har vært brukt som mat i Nord-Europa siden middelalderen, skriver Olsén og Bonow (2023)8. I Norge var karussen ifølge Artsdatabanken en verdifull matfisk i de øvre samfunnslagene, men ikke for folk flest2. Mattilsynet påpeker at fiskespisende arter har mer kvikksølv enn de som holder seg til smådyr. For gravide, ammende og barn under fem år gjelder Mattilsynets råd all ferskvannsfisk de har fanget selv, uansett art22.

Fiske, flytting og utsetting: reglene

Karuss står på listen over arter du har lov til å fiske etter i innlandsfiskeforskriften. Kommunen kan likevel forby fiske etter arten der den lokalt eller regionalt er truet, og Statsforvalteren kan forby det for å hindre videre spredning. Statsforvalteren eller fylkeskommunen kan også fastsette regler om fisketid, redskap, fangstmetoder og bifangst23.

Barn. Ifølge lakse- og innlandsfiskloven § 18 kan barn under 16 år fiske innlandsfisk med stang og håndsnøre fra 1. januar til og med 20. august. Der rettighetshaveren selger fiskekort, er kortet gratis for dem, og andre steder trenger de ikke tillatelse fra rettighetshaveren. Retten gjelder ikke i vassdrag med anadrome laksefisk eller i kunstige dammer24.

Agn, flytting og utsetting. Loven forbyr å bruke fisk som agn i vassdrag, bortsett fra død fisk fra samme vassdrag. Uten tillatelse er det forbudt å transportere levende fisk i og ved vassdrag, men forbudet gjelder ikke kommersiell transport på vei eller annen transportåre. Fisk som ikke settes ut igjen med en gang, skal avlives omgående, og organismer som ikke er av stedegen stamme, skal ikke gjenutsettes24. Utsetting for kultiveringsformål krever særskilt tillatelse. Statsforvalteren eller fylkeskommunen kan gi den, avhengig av hvem som forvalter fisken25. Miljødirektoratet ber fiskere om å la være å bruke levende fisk som agn eller flytte den til et annet vassdrag, og om å tørke utstyret før de drar til et nytt vann26.

Gullfisk som står i norske vann, er mest trolig satt ut av folk med hagedam eller akvarium som ville bli kvitt fisken5. Per 9. oktober 2026 står lakse- og innlandsfiskloven i Lovdata som sist endret 1. juli 2025, og innlandsfiskeforskriften 1. november 202123,24.

Status og forvaltning

Rødlista 2021 vurderer karussen som livskraftig (LC), slik den også gjorde i 2015 og 20104. I Fremmedartslista 2023 er den vurdert til høy risiko (HI), men bare for områder der den er regionalt fremmed3.

Mange bestander i små dammer er tapt fordi dammene er fylt igjen3. I Sentral-Øst-Europa og Sørøst-England har nært beslektede, innførte Carassius-arter blitt en alvorlig trussel mot karussbestander, gjennom konkurranse og hybridisering, skriver en artikkel i Ichthyological Research (Olsén og Bonow, 2023)8.