Karpe

Kjennetegn og forveksling: lang ryggfinne og skjeggtråder

Hodet er uten skjell, mens resten av kroppen er dekket av dem1,4. Villformen er oftest grønnbrun på rygg og sider og litt gulere på buken4. Ryggfinnen er lang, og kanten er konkav, med den fremste delen klart høyere enn den bakre. Ved munnen sitter både korte og lange skjeggtråder. Karpen har ingen tenner i munnen, bare svelgtenner1,4.

Koikarpe er en fargerik oppdrettsform som ble utviklet i Japan3,4. Koi som lever vilt, ser etter noen få generasjoner mer ut som vanlig karpe og får en mer naturlig farge. Skjellkarpe, speilkarpe, radkarpe og lærkarpe er de fire hovedvariantene1. Speilkarpe har noen få store skjell langs sidelinjen, og lærkarpe er varianten uten skjell4. Her i landet er det hovedsakelig skjellkarpe1.

Små karper kan forveksles med gullfisk, karuss, mort, brasme og vederbuk. Den lange ryggfinnen skiller karpe fra mort, brasme og vederbuk, og skjeggtrådene skiller den fra gullfisk og karuss4.

Karuss

Små karper og små karusser kan være svært like, men karpen har skjeggtråder i munnviken. Karussen mangler dem, og det gjør den enkel å skille fra karpe. Begge har lang ryggfinne, men hos karussen er kanten ofte mindre markert konkav, og det er vanskelig å se på små fisk5. De to artene er nært beslektet og kan hybridisere4,5. En norsk oversikt fra 1995 beskrev hybrider i de to norske innsjøene der begge artene forekom6.

Kjennetegn

Hvor stor blir karpen?

Det kommer an på vannet. I større, næringsrike vann med tynne bestander når karpen i Norge gjerne 2⁠–⁠6 kilo. Der dammene er små og bestandene tette, stopper voksne fisk gjerne på 200⁠–⁠300 gram1,4. I Grenlandsområdet i Telemark ble det i august 2015 tatt en karpe på 57 centimeter og 3,6 kilo7. Karpen kan bli 50⁠–⁠60 år gammel1,3.

Lenger sør i utbredelsesområdet kan karpen bli betydelig større, og fra sportsfiske er det rapportert fisk på opptil 40 kilo4. Store norske leksikon gir opp mot 40 kilo og over én meter som maksimum for arten i Europa, og rundt 30 centimeter som vanligere3.

Hvor i Norge finnes karpen?

Karpens naturlige hjemland er vassdragene som renner mot Svartehavet, Det kaspiske hav og Aralsjøen1,4. I Norge er den satt ut, og den finnes mest i kystnære og lavtliggende strøk i sør1. Ifølge Artsdatabanken ligger hovedtyngden på Østlandet, med registrerte bestander også på Sørlandet og Vestlandet4.

Fremmedartslista 2023 oppgir kjent forekomst i Rogaland, Vest-Agder, Telemark, Oslo og Akershus, Buskerud og Østfold, og regner med karpe også i Aust-Agder, Vestfold, Hordaland og Sogn og Fjordane1. Rødlistas kart fra 2021, med fylkene slik de var 1. januar 2018, viser kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder2.

NINAs fylkesoversikt fra 2016 gir mer å gå på, og flere av tallene viser til Hesthagen (2012). Telemark hadde 23 dokumenterte lokaliteter i 2012, og i 2016 nærmet tallet seg 30. Oslo og Akershus hadde 14, Østfold minst ni, Buskerud og Rogaland minst fem hver og Vest-Agder minst fire. Vestfold og Aust-Agder hadde tre hver. Den vestligste lokaliteten ligger i Bergen7. I Høyanger i Sogn og Fjordane ble det påvist karpe i 2012, langt fra andre kjente forekomster, men bestanden er gått tapt1,10.

GBIF-tallene viser hvor funn er registrert, ikke hvor karpen er vanligst. Funn med åpen lisens i GBIF fra 2000 til 2025 er flest i Akershus (17), Østfold (14), Oslo (12) og Telemark (9). Vestland har 4 funn, Rogaland, Vestfold og Agder 3 hver og Buskerud 212.

Fra Bergensområdet rundt 1685 til Grenland i dag: historien om utsettingene

Det har lenge vært sagt at munker brakte karpen til Norge på 1500-tallet, men det finnes ingen dokumentasjon på det1,13. Ifølge Kleiven (2013) går de eldste kjente opplysningene om arten tilbake til omkring 1685, og den første innførselen skjedde trolig til Bergensområdet1–3,13. Pontoppidans omtale fra 1753 siteres ofte som den første skriftlige13.

Minst fire innførsler før 1800 ga ingen faste bestander1,8. En femte innførsel ga en bestand i Farsund som fortsatt finnes, men kildene gir ulik dato. Fremmedartsbasen 2018 skriver «en gang før 1844», kanskje så tidlig som omkring 1790. Rødlista 2021 nevner ca. 1790 eller tidlig på 1800-tallet, og Fremmedartslista 2023 sannsynligvis en gang på 1800-tallet1,2,8. I vurderingen i 2012 kom ikke karpen med som fremmed art, fordi den ble antatt etablert før 1800. Fremmedartslista 2023 mener at den eldste bestanden som lever i dag, trolig ble innført tidlig på 1800-tallet1.

Rundt 1900 var det bare tre kjente karpelokaliteter: én ved Kragerø, innført i 1897, og to i Bergen, innført rundt 1850 og i 19011. En norsk oversikt fra 1995 fant forsøk på minst 35 steder i løpet av 250 år fram til 1992. Minst tolv av dem var fra før 1930. Bestandene ble antatt utdødd på 1960- og 70-tallet, men tre hadde formert seg naturlig i løpet av de siste hundre årene. Karpen i de eldre utsettingene kom for det meste fra Tyskland, senere også fra Sverige6.

I 1992 hadde bare ti av de 35 stedene med karpe levedyktige bestander, og siden har karpen spredt seg omfattende. I 2012 lå 17 av de registrerte lokalitetene i Grenlandsområdet, og av de 16 nye i 2013⁠–⁠2016 var ni i Telemark. Fremmedartslista mener mange av de nyeste bestandene trolig stammer fra etter år 2000, men det er lite kunnskap om når de ble satt ut1.

Hvem setter den ut? I dag er det trolig i hovedsak trofé- og meitefiskere, og karpe blir mest sannsynlig flyttet som yngre fisk fra lokaliteter med god rekruttering1. En studie fra 2026 så på flytting av ferskvannsfisk i Norge i 2013⁠–⁠2021. Den vanligste grunnen var utsetting for å bygge opp fiskebestander, med omtrent 60 prosent, og karpe er blant artene som oftest settes ut slik14. Blant de ni nasjonalt fremmede fiskeartene hadde karpe flest spredningshendelser i 2013⁠–⁠2021: 38, hvorav 20 i Telemark og seks i Vestfold10,14.

NINA Rapport 2099 gir hver av de 38 hendelsene en status. Statusen er den som ble oppgitt da hendelsen ble rapportert, den er ikke oppdatert til 2021, og tallene er foreløpige. Tre er etablert og sju trolig etablert. Tre er ikke etablert, og for fem er etablering lite sannsynlig. Fire er nylig innført, så etablering kan ennå ikke dokumenteres. Én gjelder en hybrid, og 15 har ukjent status. NINA mener at etableringen trolig har vært lav, fordi få fisk er satt ut og fordi vanntemperaturen begrenser gytingen10.

I Grenland brukte meitefiskere i flere år en dam som rekrutteringslokalitet. Den ble tømt i 2018, og all karpe ble trolig utryddet. I Skien ble det i 2018 brukt elektrisk fiskebåt mot karpe10.

Fisken kan også flytte seg selv. I Numedalslågen ble det i 2016 og 2021 tatt karpe rundt 15 kilometer fra utløpet. NINA tror at begge fiskene kom fra en lokalitet i nærheten og vandret nedover. I Bamble finnes karpe i en elv som er viktig gytested for laks og sjøaure10. Fugler kan ha en rolle: i et forsøk fikk stokkender i fangenskap egg av karpe og en annen invasiv karpefisk. Levende embryoer av begge artene ble funnet i avføringen. Forfatterne skriver at bare 0,2 prosent av de inntatte eggene overlevde tarmpassasjen15. Artsdatabanken nevner dette som en mulig faktor i videre spredning4.

Karpeåret: dvalelignende vinter, gyting og første sommer

Vinter. Karpen graver seg ned i bunnen og ligger i en slags dvale3,11.

Gyting. Fremmedartslista 2023 viser til en kilde fra 1968, som setter gytingen til dagtid i mai og juni, når vannet har nådd 17⁠–⁠20 grader1,4. Store norske leksikon skriver at karpen ikke gyter før vannet er 17⁠–⁠18 grader3. Selve gytingen tar omtrent fire timer, og fiskene får da sterke, lyse farger. Eggene trenger to til åtte døgn på å klekkes, alt etter temperaturen, og yngelen blir sittende på vannplantene i fire til ti døgn, til plommesekken er brukt opp1.

Første sommer. Yngelen må bli stor nok i løpet av sommeren til å overleve vinteren, og det avhenger av temperatur og næring. Fra en dam i Råde nevnes ål, abbor og større karper som trolige fiender av yngelen. Naturlig rekruttering skjer trolig ikke i alle lokalitetene, og ikke hvert år1.

Kulda begrenser karpen, men et varmere klima kan hjelpe den

I Norge er klimaet en begrensende faktor for rekrutteringen1. NINA skrev i 2016 at karpen trolig vil ha vanskeligheter med å danne bestander i større innsjøer under dagens klima11. Hesthagen og Sandlund konkluderte i 2007 at videre utvidelse av utbredelsen for blant annet karpe trolig begrenses av dagens klima16.

Fremmedartslista 2023 ser lenger fram. Varmere vann er en fordel for karpen, og Fremmedartslista venter at et varmere klima vil øke overlevelsen og spredningen. Antakelsen om økt invasjonspotensial er ikke kvantifisert og bygger på klimasonene der arten finnes i dag1. Store norske leksikon oppgir 23⁠–⁠30 °C som artens optimale temperatur3. Fremmedartslista regner med at reproduksjon i større deler av landet sannsynligvis blir langt vanligere enn i dag. Uten pågående og fremtidige klimaendringer ville både invasjonspotensialet og den økologiske effekten vært lavere1.

Det kjente forekomstarealet var 176 km² for perioden 1950⁠–⁠2021, regnet i ruter på 2 × 2 kilometer. Beste anslag for dagens areal er 400 km², med et spenn fra 280 til 780 km². Om 50 år er anslaget 460 km² (320⁠–⁠880), en økning på omtrent 15 prosent. Spredningen ventes først og fremst å skje innenfor dagens område, i lavtliggende og kystnære lokaliteter fra Hordaland til Østfold. I teksten sin beskriver Fremmedartslista den mulige forekomsten om 50 år som «sørlige deler av Sør-Norge», men tabellen i samme vurdering tar også med Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal og både Sør- og Nord-Trøndelag1.

Et svensk funn viser hva som kan skje nær grensen. I 2025 meldte svenske forskere om yngel og eldre ungfisk av karpe i en vanningsdam ved et golfanlegg i Stockholm fylke, ved 59°16′ nord, nær nordgrensen for utsettingene i Sverige. De skriver at utsetting i Sverige vanligvis bygger på antakelsen om at gyting ikke er mulig, og at funnet tyder på at risikoen kan være høyere enn tidligere antatt17.

Hva spiser karpen, og hva gjør den med vannet?

Karpen er altetende og spiser både planter og små dyr4. På menyen står blant annet insektlarver, snegler, mark, krepsdyr, frø, alger og vannplanter11. Den spiser mest om sommeren, når vannet er varmere enn rundt 8 grader, og slutter å spise når det blir kaldere3,11. Den liker seg best i varme, grunne innsjøer med rik vegetasjon og bløt bunn av leire eller mudder4,11. Den tåler lavt oksygeninnhold og dårlig sikt, og blir derfor ofte den dominerende fisken i slike vann4.

Karpen kan virvle opp sedimenter, og da blir vannet mer grumset og mengden planteplankton øker. Et klart vann med vannplanter kan dermed bli grumset og dominert av planteplankton1. Artsdatabanken skriver at utsetting av karpe kan ha samme effekt som eutrofiering, altså overgjødsling4. Hvor mye av dette som skjer i Norge, er lite kjent1.

Negative effekter på amfibier er dokumentert i utlandet, men ikke kjent fra Norge. Fremmedartslista regner det likevel som sannsynlig at karpe vil ødelegge salamanderlokaliteter1. NINA skrev i 2016 at karpe i fisketomme tjern kan føre til at amfibier og virvelløse dyr som er sårbare for fiskepredasjon, blir lokalt utryddet11. Blant de stedegne artene Fremmedartslista tar med, er karuss (konkurranse om plass) og storsalamander, som er nær truet (predasjon og fortrengning). Karpen kan dessuten innføre nye parasitter til en lokalitet1.

Fiske, flytte og sette ut: dette sier loven

Karpe står på listen over arter det er lov å fiske etter i innlandsfiskeforskriften. Statsforvalteren kan forby fiske etter arter som ellers er tillatt, for å hindre videre spredning. Statsforvalteren eller fylkeskommunen kan også fastsette regler om fisketid, redskap, fangstmetoder og bifangst18. Skal du fiske innlandsfisk fra land eller båt i utmark, trenger du fiskekort fra grunneieren, men barn under 16 år slipper. Fra 1. januar til 20. august kan de fiske innlandsfisk gratis i ferskvann, men ikke i laks-, sjøørret- og sjørøyevassdrag19.

Fangsten. Lakse- og innlandsfiskloven § 37 sjette ledd pålegger at fanget fisk som ikke settes ut umiddelbart, avlives omgående. Det samme gjelder organismer som ikke er av stedegen stamme: de skal ikke gjenutsettes, men avlives. Det første kravet gjelder ikke for fangst av edelkreps eller for fiske med tillatelse etter § 13 eller naturmangfoldloven § 1820. Departementet skrev i Prop. 79 L (2019⁠–⁠2020) at kravet skal hindre uønsket spredning av ferskvannsfisk21. Bestemmelsen ble endret ved lov av 19. juni 2020, i kraft 1. juli 202020.

Endringen i 2020. I høringsnotatet 7. mai 2019 skrev departementet at det foreslåtte forbudet mot gjenutsetting omfatter fremmede arter som for eksempel karpe og suter i hele landet22. I proposisjonen la departementet til grunn at plikten primært gjelder når fremmed opphav enkelt kan bestemmes ut fra ytre kjennetegn21. Da proposisjonen ble lagt fram, var fisk som ble oppbevart i nett beregnet til formålet, unntatt fra kravet20,21. Slike nett brukes typisk i konkurranser blant meitefiskere som fisker etter karpefisk21. Departementet foreslo å oppheve unntaket og holdt fast ved forslaget i proposisjonen20,21. Begrunnelsen var risikoen for at fremmede arter flyttes til nye vann, og at oppbevaringen gjør det vanskeligere å kontrollere ulovlig utsetting21. Gjeldende lovtekst i Lovdata har ikke noe slikt unntak20,21.

Flytting og utsetting. Uten tillatelse fra departementet er det forbudt å transportere levende fisk i og ved vassdrag, men forbudet gjelder ikke kommersiell transport av fisk på vei eller annen transportåre. Til fangst og avliving av fisk er det forbudt å bruke fisk som agn i vassdrag, unntatt død fisk fra samme vassdrag20. I vassdrag krever det tillatelse å sette ut organismer som ikke er av stedegen stamme, og tillatelse kan ikke gis hvis det er grunn til å anta vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfoldet23. Departementet pekte i 2020 på ulovlig utsetting med sekundærspredning som en kilde til spredning av blant annet karpe21.

Innførsel og koi. Villformen av karpe står i vedlegg III til fremmedorganismeforskriften, som lister organismer det kreves tillatelse for å innføre. Koi er regulert annerledes. Den kan settes ut uten tillatelse, men bare i hagedam, og ikke der det finnes truede amfibiearter23. Fremmedartslista nevner at også gullfisk kan holdes i hagedam1.

Koiherpesvirus: en fiskesykdom som rammer karpe

Koiherpesvirus (KHV) rammer først og fremst koi og vanlig karpe. Gullfisk og gresskarpe virker mer motstandsdyktige24. Dødeligheten er ofte 80⁠–⁠100 prosent, og fisk som overlever, blir bærere av viruset. Det er ikke vist at viruset kan gi sykdom hos mennesker24,25.

Veterinærinstituttet påviste viruset for første gang i Norge i juli 2019, hos karpe i en lukket privat dam i Hordaland. Eieren avlivet all fisk25. Mattilsynet skriver at viruset først og fremst er en sak for zoobutikker og akvariebransjen26. Veterinærinstituttet peker på at følgene av smitte er større i Sverige, som har mange innsjøer med ville karpebestander24.

Veterinærinstituttet skriver at sykdommen er listeført i Norge, og at forekomst eller mistanke skal varsles umiddelbart til Mattilsynet24,26. Viruset kan ikke behandles. Smittet fisk blir destruert, og flytting av fisk blir begrenset24. Veterinærinstituttet skrev i 2019 at fisk ikke kan flyttes uten særskilt tillatelse fra Mattilsynet etter en påvisning i Norge25.

Karpe som mat, og kvikksølvrådet for selvfanget fisk

I mange land blir karpen oppdrettet til mat25. Store norske leksikon peker særlig på Tyskland og Frankrike, der karpedammer tidligere ble drevet i stor skala, og begrunner det med kjøttets gode smak3. Mattilsynet skriver generelt at fiskeetende arter har mer kvikksølv enn fisk som spiser små byttedyr som insekter, muslinger, snegler og krepsdyr27.

Status: Rødlista og Fremmedartslista

Rødlista 2021 vurderer ikke karpen, fordi den er fremmed. Kategorien heter «ikke egnet» (NA)2. Store norske leksikon skriver at de naturlige bestandene i Europa regnes som truet3. I Fremmedartslista 2023 har den invasjonspotensial 4 (stort) og økologisk effekt 3 (middels), som gir svært høy risiko (SE). Vurderingen er gjort av ekspertkomiteen for fisker og ble publisert 11. august 2023. Kategorien var høy risiko (HI) i 2018, og endringen skyldes ny tolkning av tidligere data1. NINA vurderte i 2016 invasjonspotensialet som trolig lite eller begrenset og samlet risiko som lav til høy11. Som introduksjonsvei oppgir Fremmedartslista tilsiktet utsetting for fiske, tallrike ganger i året1.