Gullfisk

Kjennetegn: fra gulrød prydfisk til grønnbrun «sølvkaruss»

Fremavlede former av gullfisk er som regel gulrøde eller røde og hvite, med kompakt og strømlinjeformet kropp. Gjennom flere tusen år i fangenskap har det kommet fram et utall farger og former1. Variantene med mer klumpete kropp og spesielt lange finner kalles slørhaler, skriver Store norske leksikon4. Artsdatabanken skriver at det finnes mange akvarieformer med lange, slørformede finner, og at slike fisker sjelden lever lenge ute i naturen1.

Villformen kalles ofte sølvkaruss. Den er gjerne grønnbrun på ryggen, har blanke sider, og buken er hvit eller beige1. Utsatte fisk får raskt tilbake den naturlige fargen2. NINA oppga i 2016 at gullfisk i viltlevende tilstand mister den røde og gule fargen i løpet av få generasjoner5.

Kroppen er dyp, hodet stort og munnen liten, og fisken er liten til middels stor. Skjellene er store. Foran på ryggfinnen sitter 3⁠–⁠4 kraftige pigger1.

Gullfisk eller karuss?

Karuss er nært beslektet med gullfisk, og de to kan krysse seg1. I et krysningsforsøk fra 2007 var F1-hybridene levedyktige, men forsøk på å lage F2-avkom og tilbakekrysninger lyktes ikke. Forfatteren kalte resultatene foreløpige6. Fremmedartslista 2023 antar at avkommet trolig ikke er formeringsdyktig2.

Ifølge Artsdatabanken er sølvkaruss mer grågrønn og har en snute som er litt mer spiss, mens karussen ofte er mer bronsefarget1. Fargene hos karuss er som regel relativt mørke, i brunt, grønt og gult. Enkelte former av gullfisk kan være vanskelige å skille fra den ved første øyekast7.

Gullfisk eller karpe?

Gullfisk hører til karpefamilien5. Karpe (Cyprinus carpio) er en egen, fremmed art i Norge8. Koi er en japansk oppdrettsform av karpe9.

Karpe har skjeggtråder ved munnen, på begge sider, og det skiller den relativt enkelt fra villformen av gullfisk1. Karpa har skjeggtråder i to lengder, to korte og to lange, på hver munnside. Karpas ryggfinne har en innbuet kant, og den fremste delen er tydelig høyere enn den bakre8.

Mort, brasme og en artstest fra Praha

Mort, brasme og vederbuk kan ligne små gullfisk, men gullfisk har lengre ryggfinne1. En tsjekkisk studie utgitt i 2026 testet hvor godt folk gjenkjenner tre Carassius-arter på bilder. Svarene ble samlet inn på en fiskemesse i Praha i 2023. Etter kvalitetskontroll ble svarene fra 325 deltakere beholdt, og samlet treffsikkerhet var 64,3 prosent. Gullfisk ble best gjenkjent. Feilene var systematiske: en gullfisk med naturalisert utseende ble ofte tatt for karuss10.

Kjennetegn

Hvor stor blir en gullfisk?

Gullfisk kan nå 41 centimeter og 2 kilo, oppgir Artsdatabanken. Den danner ofte tette bestander med små fisk, særlig i mindre vannforekomster1. Store norske leksikon oppgir at de klassiske gullfiskene blir om lag 40 centimeter4. På en befaring i 2020 av en gårdsdam i Time kommune i Rogaland ble det sett minst ti fisk på rundt 5 centimeter og to på rundt 15 centimeter. NINA-rapport 2099 antar at det sannsynligvis er en god del flere i dammen9.

Fisk i bolle: Mattilsynets råd

Mattilsynets veileder om hold av akvarium gjelder fisk generelt. Verken boller eller små akvarier egner seg for fisk, og det gjelder også små fisk. Veilederen anbefaler minst 100 liter i akvariet11.

Hvor i Norge finnes gullfisk i naturen?

Utbredelsen i norsk natur er i hovedsak avgrenset til kystnære og lavtliggende lokaliteter2. Gullfisk lever vanligvis i innsjøer og dammer, i grøfter og i elver der vannet renner sakte. Den kan danne bestander også i svært små vann der mange andre ferskvannsfisker ikke klarer seg1.

Ifølge Fremmedartslista 2023 kunne risikoen vært satt lavere enn høy i deler av området arten kan leve i. Årsaken er temperaturen: gullfisken trenger en viss temperatur for å formere seg, og invasjonspotensialet antas derfor å være avgrenset til lave og sørlige strøk av landet2.

NINA-rapport 2099 teller ti spredningshendelser for gullfisk i 2013⁠–⁠2021. Rapporten bruker fylkene fra før sammenslåingen: tre hendelser var i Vest-Agder, tre i Rogaland, to i Telemark og én hver i Oslo og Akershus9. Blant stedene i rapporten er Svarttjern ved Romsås i Oslo, der det skal være gullfisk, Tretjern i Skedsmo, der den ble meldt i 2015, og en dam i Skien, der den ble påvist i 2014. To år senere ble gullfisk meldt fra et tjern i Åmot i Vinje5,9. Tretjern er også det ene gullfisktilfellet blant de 25 nye fiskespredningene i NINAs oversikt for juni–desember 201512.

Fremmedartslista 2023 viser til Hesthagen og Sandlund (2016): da var det meldt om flere nye vann med gullfisk i Asker, Telemark, Rogaland og Agder. Ifølge vurderingen viser funnet i Vinje at det potensielle spredningsområdet er relativt stort, selv om lave vintertemperaturer begrenser etableringen2.

Funn med åpen lisens i GBIF fra 2000 til 2025 er flest i Vestfold og Agder, med 11 hver. Østfold har 9, Rogaland 6 og Oslo 5. Akershus, Telemark og Vestland har ett funn hver. Tallene viser hvor folk har registrert gullfisk, ikke hvor den er vanligst. Nedlastingen, som dekker alle år, har 43 poster fra Artsobservasjoner og 6 fra datasettet «Registrering av fremmede fiskearter 2014»13.

Mange forekomster er trolig ikke registrert, særlig i pryd- og gårdsdammer2. Rødlista 2021 begrunner de relativt store mørketallene med at mange av stedene er private: gårdstun, andre eiendommer og boligfelt14.

Gullfiskdammer siden 1800-tallet

Fra slutten av 1800-tallet er det ved flere anledninger innført gullfisk til norske dammer2. I begynnelsen av 1900-tallet hadde trolig bare én dam, ved Arendal, fortsatt gullfisk som formerte seg, ifølge Fremmedartsbasen 2018. Vurderingen omtaler også gullfiskdammer på Tjensvold ved Stavanger, der fisken kom rundt 1870, og flere rundt Kristiania16. Rødlista 2021 nevner en dam ved Arendal der det var gullfisk fram til 1982, da dammen ble fylt igjen14. I et tjern i Vestby i Akershus ble det satt ut gullfisk på 1980-tallet. Det var trolig akvariefisk, og for en tid ble bestanden relativt tett2. NINA oppga i 2016 at bestanden da ble ansett som utdødd. Samme rapport omtaler en dam i Kilsund, øst for Arendal, med gullfisk siden 2004. Fisken hadde reprodusert hvert år bortsett fra 20095. I Fremmedartsbasen 2018 heter det at de opprinnelige bestandene var døde, men at nye var kommet til, særlig de siste 10⁠–⁠20 årene16.

Fra akvariet til tjernet: slik havner gullfisk i naturen

Gullfisk hører til de vanligste fiskene i norske stueakvarier, og den er populær som prydfisk i hagedammer2,14. Gullfisken kommer stadig inn med direkte import til dyrebutikker, mange ganger i året, ifølge Fremmedartslista 20232.

Mest trolig stammer fisken i naturen fra eiere av akvarier og hagedammer som har sluppet den ut for å bli kvitt den2. NINA-rapport 2099 mener at akvarieeiere som vil bli kvitt dyrene, trolig står bak utsettingen av gullfisk og solabbor, og at meitefiskere også kan ha satt ut artene enkelte steder9.

Det finnes flere veier videre. Fisk kan ha blitt flyttet fra etablerte bestander i naturen, og ved flom kan fisk trolig rømme fra hage-, pryd- eller gårdsdammer og spre seg. Spredning kan også skje gjennom mer utsetting og, der vannene henger sammen, av seg selv. Det er ukjent om gullfisk settes ut for å få i gang et fiske, heter det i Fremmedartslista 20232.

Kulden begrenser etableringen: gullfisk gjennom norske vintre

Lave vintertemperaturer setter en sterk grense for om arten får fotfeste i norsk natur, ifølge Fremmedartslista 2023. I de fleste lokalitetene er vinterkulden en flaskehals for overlevelsen. I mange vann der gullfisk settes ut, forsvinner den trolig etter relativt kort tid, men i flere har den holdt seg i mange år2. Flere bestander av gullfisk og solabbor er gått tapt, og NINA-rapport 2099 mener at vanntemperaturen trolig også har spilt inn9. I norske vann og vassdrag kan gullfisk og solabbor, som begge tåler kulde, danne uønskede bestander, skriver Store norske leksikon17.

Fisk i slekten Carassius, deriblant karuss og gullfisk, kan overleve lange perioder uten oksygen ved å lage etanol som sluttprodukt i stoffskiftet, viser en studie i Scientific Reports fra 201718. Hos karuss skjer dette når oksygenmengden blir lav, for eksempel i små dammer om vinteren, ifølge Artsdatabanken7.

Klimaet kan endre bildet. Hesthagen og Sandlund vurderte i 2007 at videre utvidelse av utbredelsen til blant annet gullfisk trolig var begrenset av klimaet15. Gullfisken vil tjene på de pågående klimaendringene, ifølge Fremmedartslista 20232. Artsdatabanken regner med at klimaendringer kan gjøre langt flere lokaliteter egnet som leveområde, med fare for spredning1.

I et kanadisk forsøk ble villfanget gullfisk fra en invasiv bestand i Hamilton i Ontario først vant til 22 °C. Så ble fisken testet ved 26 °C, forskernes tall for dagens topptemperatur i vannet om sommeren, og ved 30 °C, den forventede topptemperaturen. Fisken holdt den aerobe kapasiteten oppe ved begge temperaturene, og forskerne mener det kan gi bestanden fysiologiske fordeler i et varmere klima19.

Gullfiskens år: kloner, egg på vannplanter og vinter i dammen

Formering. Gullfisk gyter på vegetasjon i vannet1. Ifølge Store norske leksikon formerer mange bestander av gullfisk i Europa seg ved gynogenese4. Hunnene setter da i gang celledelingen i egget med sæd fra hanner av nært beslektede arter, for eksempel karuss, men hannens arvemateriale kommer ikke med, så avkommet blir kloner av moren. Artsdatabanken oppgir at det derfor kan finnes bestander som bare består av hunner1.

Vinter. I hagedam kan gullfisk overvintre ute hvis dammen ikke bunnfryser, ifølge Store norske leksikon4.

Sommer. Gullfisk tåler ikke veldig varmt vann, sier Artsdatabanken, men yngelen trenger relativt høye sommertemperaturer for å vokse1.

Levealder. Mattilsynets veileder om akvarium sier om akvariefisk generelt at det ikke er uvanlig at de lever i over ti år20.

Hva spiser gullfisken?

Gullfisk er altetende. På menyen står virvelløse smådyr, blant annet insekter, snegler og krepsdyr, og både levende og dødt plantemateriale. Ofte søker den føde i bunnslammet. Da virvler den opp næringsstoffer og fine partikler og forringer vannkvaliteten, ifølge Artsdatabanken. Den kan også ta dødt organisk materiale1.

Hva gullfisk gjør med dammer og innsjøer

Fremmedartslista 2023 beskriver gullfisk som en art med stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt2.

Gullfisk kan krysse seg med karuss, og vurderingen regner overføringen av genetisk materiale som begrenset. Konkurransen om mat med karuss oppgis som svak og begrenset i omfang. Artssammensetningen i lokalitetene med gullfisk kan variere mye, og vurderingen bruker karuss som eksempel2.

Hos gullfisk i et tjern i Vestby er det påvist en bendelmark som var ny for Norge, og nye parasitter kan følge med gullfisk inn i en lokalitet. Det er også mulig at frosk og salamander påvirkes negativt2. Ifølge Artsdatabanken kan innføring av gullfisk i vann som fra før er fiskeløse, potensielt få store negative konsekvenser for biomangfoldet1.

En studie i Journal of Animal Ecology fra 2026 brukte eksperimentelle ferskvannsøkosystemer, såkalte mesokosmer. Under næringsrike forhold ga gullfisk der et raskt skifte mot mer suspendert stoff og dårligere vannklarhet. Gullfisk reduserte antallet snegler, amfipoder og dyreplankton og forringet kondisjonen til fisk av stedegen art, trolig gjennom konkurranse om ressursene21. En studie i Hydrobiologia fra 2026 fant at øyenstikkernymfene var både flere og artsrikere i fiskeløse sub-mediterrane dammer enn i dammer med gullfisk22.

Akvariefisk i naturen: reglene for utsetting

Reglene står i forskrift om fremmede organismer, som Miljødirektoratet forvalter23. Lovdata viser per 10. oktober 2026 at forskriften sist ble endret 1. januar 20253.

Utsetting i sjø og vassdrag av organismer som ikke er av stedegen stamme krever tillatelse, med mindre utsettingen er unntatt. Vassdrag omfatter innsjøer, tjern, elver og bekker, men også kunstige dammer. Forskriften regner også utsetting i et lukket system som utsetting, så sant rømming ikke kan utelukkes3. Miljødirektoratet opplyser at den som vil sette ut levende organismer, som hovedregel må søke dem om tillatelse, og nevner fisk som eksempel23,24.

Unntaket for gullfisk står i forskriftens vedlegg IV. Domestiserte former kan settes ut uten tillatelse, men bare i hagedam, og ikke i hagedam der det finnes truede amfibiearter. Forskriften definerer hagedam som en kunstig dam som bare har prydformål. Den skal være fysisk adskilt fra andre vassdrag og ikke ha avløp til dem, og den skal være bygget og plassert slik at verken vann eller organismer kan komme ut. Den som holder vannlevende fremmede organismer i hagedam eller akvarium, skal sørge for at vannet ikke tømmes i sjø, vassdrag eller avløp uten rensing som hindrer at organismer slipper ut. Brudd på forskriften kan gi miljøerstatning eller straff etter naturmangfoldloven3.

For den som fisker, gjelder lakse- og innlandsfiskloven. Gullfisk står på listen over arter det er tillatt å fiske etter i innlandsfiskeforskriften, som Lovdata viser sist endret 1. november 202125. Fanger du en fisk som ikke er av stedegen stamme, skal den ikke settes ut igjen, men avlives umiddelbart. Levende fisk kan heller ikke fraktes i og ved vassdrag uten tillatelse, men forbudet gjelder ikke kommersiell transport på vei eller annen transportåre. Loven er per 10. oktober 2026 sist endret 1. juli 202526.

Døde fisk, avl og avliving: Mattilsynets råd

Mattilsynet advarer mot å skylle død fisk ned i toalettet, fordi det kan spre smitte. Fisken skal begraves eller kastes med avfallet. Om kjæledyr generelt opplyser Mattilsynet at den som velger å la dyrene få unger, har ansvaret for å sørge for at ungene får gode hjem. Mattilsynet skriver at avliving av kjæledyr skal gjøres av veterinær eller en annen som kan det11.

Fant du gullfisk i naturen?

All rapportering skjer i Artsobservasjoner, ifølge Artsdatabanken. Du må logge inn, og første gang oppretter du en gratis bruker. Deretter registrerer du funnet med opplysninger om art, sted og tidspunkt. Appen Artsorakel kan hjelpe deg å bestemme arten ut fra et bilde27. Ifølge Miljødirektoratet gir registreringene bedre kunnskap om artenes utbredelse og spredningshastighet23.

Status og forvaltning

Fremmedartslista. Gullfisk er vurdert til høy risiko (HI) for Fastlands-Norge med havområder, med usikkerhet mot kategorien potensielt høy risiko (PH). Vurderingen sier at både invasjonspotensialet og den økologiske effekten ville fått en lavere delkategori uten pågående eller framtidige klimaendringer. Arten er satt i samme kategori som i Fremmedartslista 2018 og regnes som selvstendig reproduserende2.

Rødlista. Gullfisk er «ikke egnet» (NA) i Rødlista 2021. Kategorien brukes for fremmede arter som regnes å ha formert seg på egen hånd siden år 1800, eller som antas å kunne gjøre det innen 50 år. Gullfisk stod i samme kategori i 2015 og 201014.

Forvaltning. Miljødirektoratet forvalter og håndhever forskrift om fremmede organismer3,23. Klima- og miljødepartementet fastsatte forskriften i 2015, og den trådte i kraft 1. januar 20163.

Fjerning. Et tiltak mot gjedde i Gillsvannet i Kristiansand tok også ut gullfisk. Veterinærinstituttet brukte rotenon 2.–5. november 2021. Blant dødfisken var det ni arter, og gullfisk var en introdusert fisk som ikke var kjent i vannet fra før28. NINA-rapport 2099 oppgir at gjedde, sørv og gullfisk ble fjernet i Gillsvann i 20219. I september 2025 skrev Veterinærinstituttet at det skulle bistå svenske myndigheter med å fjerne gullfisk fra rensedammer i Gislaved kommune i Sverige29.