Kanadagås

Kjennetegn: svart hals og hvit kinnflekk

Kanadagåsa har svart hode og hals med en tydelig hvit kinnflekk, brun rygg og lyst bryst8. Nebb og bein er svarte1. Hann og hunn ser like ut, men hannen er litt større1,3.

Arten har sju underarter1. De forvillede fuglene i Europa er en blanding, særlig av canadensis og maxima, og likner mest på canadensis. De er store, gjerne tydelig større enn grågås, og størrelsen varierer mye fra fugl til fugl. Lyden er dyp og klangfull, et «onk-onk» som kan minne om sangsvane9.

Hvor stor er en kanadagås?

Det kommer an på hvilke fugler du måler. Artsdatabanken oppgir en kroppslengde på 90⁠–⁠115 centimeter og en vekt på 2,4⁠–⁠7 kilo for hele arten1. Store norske leksikon kaller den verdens største ville gås og oppgir 5⁠–⁠7 kilo2. Britiske ringmerkere veide levende voksne fugler: snittet var 3,96 kilo, og 90 prosent lå mellom 3,2 og 4,85 kilo. Hannene veide i snitt 4,27 kilo, hunnene 3,6710. Til sammenligning veier grågåsa 3⁠–⁠4,5 kilo og hvitkinngåsa 1,5⁠–⁠2,5 kilo11,12.

Forveksling: grågås, hvitkinngås og polargås

Grågås. Grågåsa har et stort, guloransje nebb og blekt rosa føtter. Fjærdrakten er lys gråbrun, og hode og hals skiller seg lite fra resten av kroppen11. Kanadagåsa har derimot svart nebb og svarte bein, og hode og hals er svarte med hvite kinn1,8.

Hvitkinngås. Her hjelper både farge og størrelse. Hvitkinngåsa har et nesten hvitt hode og svart bryst som står i sterk kontrast til den lyse buken. Kanadagåsa er betydelig større, ifølge Fredrikstads gåseplan omtrent dobbelt så stor1,7. Hvitkinngåsa er omtrent på størrelse med en stor gravand12.

Polargås. Polargåsa (Branta hutchinsii) regnes nå som egen art. Hos en klassisk polargås står et lite nebb mot et stort, rundt hode, og halsen er som regel kort og tykk. Kanadagåsa har lengre nebb og en lengre, tynnere hals9. Polargåsa er jevnt over mindre og lysere2. Men den har fire underarter, og noen av dem er like store som mindre kanadagjess. Selv svært erfarne ornitologer sliter med å skille dem1.

Hybrider. Kanadagåsa kan få hybrider med flere andre gåsearter, særlig ofte med grågås. Her i landet er det bare registrert noen få, med grågås, hvitkinngås, tundragås og keisergås4. Hybrider med hvitkinngås avslører seg ofte ved et svartaktig bryst9.

Kjennetegn

Hvor i Norge finnes kanadagåsa?

Fremmedartslista beskriver kanadagåsa som vanlig hekkefugl nordover til og med Trøndelag og mer fåtallig i Nordland4. Reirene ligger ved vann, helst i områder med barskog og innslag av dyrket mark eller gressmark, og flere steder ved kysten7,8. Miljølære, som ikke oppgir årstall, nevner sentrale Østlandet, Agder, Sunnfjord, Nordmøre og Trøndelag som områdene med de største bestandene8. Av funnene i GBIF fra 2000⁠–⁠2025 med åpen lisens er flest gjort i Innlandet (13,4 prosent), Trøndelag (13,2), Akershus (11,3) og Østfold (10,5). Vestland står for 7,0 prosent og Møre og Romsdal for 2,5. Funnene viser hvor arten blir meldt inn, ikke hvor mange gjess det er13.

Lenger nord er bildet uklart. Ifølge Fremmedartslista er det nord for Bodø og Fauske bare registrert hekking i Narvik, med det nordligste hekkefunnet i 2013, og ingen i Troms4. Ifølge Vår Fuglefauna hekker den derimot fåtallig over det meste av landet, helt nord til Sør-Troms4,9. Den største registrerte flokken, 1 315 fugler, ble sett ved Nordre Øyeren i 2004. I Nordland er det sett opptil 145 samlet. Det kjente forekomstarealet, målt i ruter på 2×2 km, økte fra 5 048 km² i 2011 til 6 596 km² i 20214.

Felt per fylke. Jaktstatistikken viser hvor det felles gjess, ikke hvor mange som finnes14. I jaktåret 2024⁠–⁠2025 ble det felt 2 560 kanadagjess i hele landet. Blant fylkene med publiserte tall lå Østfold (640), Innlandet (630) og Akershus (310) høyest15. SSB avrunder tallene og holder noen verdier tilbake14.

Hvor mange kanadagjess er det?

Fremmedartslista 2023 viser til et anslag fra 2015 på 2 000⁠–⁠4 000 hekkende par og regner utviklingen som ukjent4. I hekkefuglovervåkingen TOV-E ble arten registrert på 2,8 prosent av rutene i 2021⁠–⁠2025, mot 3,6 prosent i 2009⁠–⁠2013. Men rutene med kanadagås er så få at andelen varierer mye fra år til år13. Til sammenligning anslås hekkebestanden til rundt 17 000 par i Sverige (2012), 7 000⁠–⁠8 000 i Finland (2020) og 62 000 i Storbritannia (2012⁠–⁠14)4.

Fra utsetting i 1936 til hekking i Narvik

Kanadagåsa ble innført til Røer gård på Nesodden i 1936 og slo seg ned i det fri fra 19559. Utsettingene i Oslo-området i 1936 og i Trøndelag i 1958 skulle gi jaktvilt, og fuglene i Skandinavia går tilbake til en utsetting i Sverige i 19294.

Fra midten av 1960-tallet og rundt tjue år fram ble minst 750 fugler satt ut, i alle sørnorske fylker unntatt Oppland. Fugler ble satt ut også på slutten av 1990-tallet. Mellom 1971 og 1983 fordoblet bestanden seg trolig omtrent hvert tredje år. I 1984 ble den anslått til 700⁠–⁠900 par, i 1994 til 1 500⁠–⁠2 000 par4. Jakt ble åpnet i 19867.

I dag blir det trolig ikke satt ut fugler, og bestanden består av etterkommere etter tidligere utsettinger4. Utsetting av vilt som ikke finnes naturlig i distriktet, krever tillatelse17. Fremmedartslista regner med at kanadagåsa sprer seg videre av seg selv og innen 50 år kan bli hekkefugl i Troms og kanskje i Finnmark4.

Kanadagåsåret: egg, unger og trekk

Hekking. Reiret ligger ved vann, oftest på en øy eller holme. Gåsa er ikke kresen og kan også bruke kunstige reirplasser2,7,8. Ifølge Store norske leksikon er det 4⁠–⁠7 egg, lagt i april–mai, og rugetiden er 28⁠–⁠30 døgn. BTO oppgir også 28⁠–⁠30 dager2,10. Artsdatabanken sier at eggene som regel legges i april–juni, og at rugetiden er 24⁠–⁠30 dager. Hunnen ruger alene1. Ungene flyr etter 40⁠–⁠48 dager, men Artsdatabanken oppgir 40⁠–⁠651,2,7,10.

Par og alder. Paret holder ofte sammen hele livet, og ungene følger foreldrene gjennom den første vinteren1,7. Fuglene blir kjønnsmodne i 2⁠–⁠3-årsalderen7.

Trekk og vinter. Kanadagåsa er delvis trekkfugl. Mange drar sørover i oktober–november, blant annet til Danmark, men en del overvintrer i Sør-Norge, mest langs kysten og noen også inne på Østlandet4. Ifølge Miljølære, igjen uten årstall, søker de fleste til saltvann om vinteren for å finne åpent vann, og ringmerking viser at gjess fra Meråker i Trøndelag drar til Telemark-kysten i oktober og kommer tilbake i april8. Ringmerkede gjess fra Nord-Europa er om vinteren nesten alle gjenfunnet i Sør-Sverige, Danmark og Nord-Tyskland18. Vinterstid slår de seg ofte sammen med svaner og ender der folk fôrer dem8.

Hva spiser kanadagåsa?

Kanadagåsa lever av planter: stengler, blader, røtter og frø3,18. I Norge er det ofte dyrket mark som gir mat, men gåsa kan også beite på vannplanter1. På badeplasser beiter den gjerne gresset, og der får den ofte brød fra folk, skriver Fredrikstads plan7. I Storbritannia beiter den ålegress om vinteren og kan dermed konkurrere med ringgås om maten4.

I Fredrikstad er gjess først og fremst et problem for jordbruket, fordi de beiter på dyrket mark. Det meste av skaden gjør grågåsa, men også kanadagåsa skader avlinger. Skadene begynner om våren, og størsteparten kommer om sommeren. Planen nevner også en positiv side: beitende gjess holder vegetasjonen nede og kan hindre gjengroing7.

Kanadagås i parken og på badestranda

Hva som skjer. I Skien har kanadagjess skitnet til populære badeplasser i 15⁠–⁠20 år. Gåseplanen for Skien og Porsgrunn kaller det først og fremst et estetisk problem: tidvis ligger det store mengder gåsemøkk. Sommeren 2021 fjernet parkavdelingen i Skien omtrent to bøtter møkk fra Bakkestranda hver dag. Det er forbudt å mate fuglene der, men folk gjør det likevel6.

Hvorfor akkurat her? Fredrikstads plan peker på gress, mat og trygghet. Mange badeplasser har gress, naturlig eller delvis tilsådd, som gjessene beiter på, og folk mater dem med brød. Der det ferdes mye folk, er det dessuten lite rev og mink, og gjessene myter i juni–juli, midt i badesesongen7. Planen for Skien og Porsgrunn legger til at gjess som ikke blir jaktet, blir mindre sky for folk6. En beitende gås legger fra seg avføring omtrent hvert fjerde–femte minutt og kan produsere 600⁠–⁠700 gram i døgnet, ifølge planene6,7.

Hva kommunen kan gjøre. Kommunen kan på eget initiativ ta ut kanadagjess og knoppsvaner som er til fare for folk, hindrer ferdsel eller skitner til friområder og badeplasser så mye at det gir en helserisiko19. Grunneier eller bruker kan sanke egg av kanadagås i hele landet til og med 1. juli5,20. Skade på egg regnes også som uttak etter viltforskriften, og for å punktere egg må kommunene søke Statsforvalteren innen 15. mars, ifølge planen for Skien og Porsgrunn6,19. Den som får skade på avling, husdyr eller annen eiendom, kan selv felle kanadagjessene som gjør skaden, når vilkårene i viltforskriften § 3⁠–⁠3 er oppfylt. Skaden må blant annet ha eller kunne få vesentlig økonomisk betydning, og det må i rimelig grad være forsøkt å forebygge den. Fellingen skal meldes til kommunen uten unødig opphold19.

Hva som er prøvd. Skien har punktert kanadagåsegg siden 2009. Planen fra 2021 nevner omtrent 20 reir de første årene og 4⁠–⁠5 de siste. Tallene er for usikre til å si noe sikkert om effekten, men kommunen har inntrykk av at det har virket godt. Et par år var det også lov å skyte kanadagjess på Bakkestranda, men etter protester fra publikum valgte kommunen heller å punktere egg. Statsforvalteren ga tillatelse til det fra 2017 til 2021. Eggene punkteres tidlig om våren, typisk i slutten av april og første uka av mai, før fosteret har rukket å utvikle seg for langt. Alle blir liggende i reiret, men ett får alltid være uten hull, så gåsa har et egg som kan klekkes6.

I Fredrikstad har reirtellingene på Øra ligget stabilt på rundt åtte reir i året fra 1993 til 2020, og kommunens plan har som mål å få bestanden ned og hindre spredning7. En modellberegning for Flandern i Belgia fant at samordnet fangst av myteende gjess, i tillegg til jakt og ødeleggelse av egg, kuttet skadekostnadene mer enn fangsten kostet ekstra21.

Skremming. Viltressursloven forbyr å jage vilt bort fra andres jaktområder, men grunneier og bruker kan skremme vilt bort når det er nødvendig for å avverge skade på blant annet folk, avlinger eller eiendom22. Planen for Skien og Porsgrunn nevner fugleskremsel, hund, lydkanon, skudd i lufta og laser. Gjessene venner seg ofte til dem, så virkemidlene bør byttes ofte, og effekten har vart lenger sammen med skadefelling6. Fredrikstads plan vurderer effekten av fugleskremsel som lav eller nærmest ingen. Flere grunneiere melder om liten effekt av lydkanoner: gjessene blir borte bare en kort periode, og kanonene skaper konflikt med naboene7.

Møte med kanadagås

Kan den angripe? Artsdatabankens faktaark fra 2007 beskriver kanadagåsa som aggressiv mot mennesker i reirtiden, særlig når den har egg eller unger23. Hannen vokter og forsvarer reiret mens hunnen ruger1,7.

Møkka. Bærum kommune fant i 2010 Campylobacter hos 70 prosent av kanadagjessene den undersøkte, skriver gåseplanen for Skien og Porsgrunn6,7. Ifølge Fredrikstads plan har Oslo kommune også sendt inn prøver uten å finne sykdomsfremkallende bakterier, virus eller parasitter, men planen oppgir verken år eller antall7. FHI regner ville fugler som det største reservoaret for Campylobacter i Norge, og ville gjess er blant de kjente kildene til forurenset drikkevann i norske utbrudd, uten at arten er oppgitt24. En amerikansk oversiktsartikkel viser til flere studier som har funnet sykdomsfremkallende protozoer og bakterier i avføring fra kanadagjess25. I 204 prøver fra Oklahoma fant forskerne ingen av de fire organismene de lette etter, men over halvparten av E. coli-bakteriene de isolerte, var resistente mot minst ett antibiotikum26. Mattilsynet skriver at FHI ikke generelt fraråder bading der det er fugler, når det gjelder fugleinfluensa. Vannfugl har ofte smittsomme sykdommer, så det kan likevel lønne seg å se an forholdene på stedet27.

Jakt på kanadagås: som hovedregel 10. august til 23. desember

Kanadagåsa kan jaktes over hele landet5. På sjøen, utenfor det som til enhver tid er tørt land, er jakta fri: der har allmennheten rett til jakt og fangst innenfor de rammene lovverket setter22. På den frie jakten fra svenskegrensen til og med Agder starter kanadagåsjakta først 10. september. Fylkeskommunen kan åpne for jakt inntil 15 dager før og to måneder etter ordinær jakttid5. Miljødirektoratet skriver at hensynet til andre arter skal veie tungt når jakttida vurderes utvidet, og at tidligere jaktstart på kanadagås kan forstyrre grågåsa så den trekker tidligere om høsten20.

Den nye viltressursloven, som gjelder fra 1. juli 2026, sier at forskriftene ikke bør åpne for jakt og fangst i hekke- og yngletida til arten22. Skien og Porsgrunn vil legge til rette for gåsejakt med jaktskjul og lokkegjess6.

Fellingstall. Et jaktår går fra 1. april til 31. mars14. Fra 2001⁠–⁠2002 til 2022⁠–⁠2023 (tabell 03886) ble det felt mellom 2 320 og 3 714 kanadagjess i året, og ikke over 3 050 etter 2011⁠–⁠2012. Tabellens høyeste tall, 4 000, kom i 1998⁠–⁠1999, før bruddene i 1999⁠–⁠2000 og 2001⁠–⁠0228. Den nye tabellen 14380 har 2 680 felte i 2023⁠–⁠2024 og 2 560 i 2024⁠–⁠202515,28. Fordi SSB har lagt om beregningene, har serien brudd i 1993⁠–⁠94, 1999⁠–⁠2000, 2001⁠–⁠02 og 2023⁠–⁠24. De to midterste bruddene regner SSB som små14. SSB har utsatt neste publisering på ubestemt tid, så 2024⁠–⁠2025 er det siste jaktåret med publiserte tall14,15.

Påvirker kanadagåsa andre fugler?

I utlandet har kanadagjess som forsvarte territoriet sitt, drept både unge og voksne sivhøner og sothøner. Så vidt Fremmedartslista vet, er det ikke sett i Norge, delvis fordi artene sjelden hekker på de samme stedene. Der det er mange kanadagjess, kan de fortrenge stedegne arter. I hekketida er de aggressive og konkurrerer om plass og mat. Fremmedartslista holder det for mulig at kanadagåsa fortrenger storlom fra hekkeplasser, men vurderer den samlede effekten i Norge som liten. Lenger sør i Europa er det registrert større effekt4. Lokalt finnes det tegn i motsatt retning: ifølge Fredrikstads plan så ornitologforeningen NOF i Oslo og Akershus en sammenheng mellom nedgangen for stokkand i indre Oslofjord og flere kanadagjess7.

En svensk undersøkelse fra 2000 (Eriksson og Lindberg) fant ingen tegn til dårligere hekkesuksess hos smålom: 0,82 store unger per par og år ved tjern med hekkende kanadagås, mot 0,75 uten. Hos storlom var klekkesuksessen 46 prosent med og 47 prosent uten kanadagås på samme holme, men reirene som mislyktes, lå i snitt nærmere et gåsereir. Forfatterne vurderte at kanadagåsa ikke er noen trussel for lommene, verken nasjonalt eller regionalt, selv om enkeltpar kan lide29.

Ville kanadagjess fra Amerika: 29 godkjente funn til og med 2022

Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF) har gått gjennom nær 100 funn av mistenkte ville kanadagjess og polargjess. Til og med 2022 har komiteen godkjent 29 funn av kanadagås som antas å ha kommet hit av seg selv, mot 15 av polargås9.

De små underartene interior og parvipes er funnet i Norge litt over 20 ganger. De regnes som naturlige tilreisende, blant annet fra Grønland, og interior er funnet flere ganger på Svalbard4. En typisk interior er mindre enn de norske kanadagjessene og har slankere hode og nebb, smalere hvit kinnflekk og litt mørkere bryst. Ser du en «kanadagås» på en uvanlig årstid eller et uvanlig sted, eller en enslig kanadagås i en flokk trekkende gjess, bør du se nøyere etter, råder Vår Fuglefauna9.

Fremmed art med høy risiko: status og forvaltning

Status. Kanadagåsa er en fremmed art her, og i Norsk rødliste for arter 2021 står den derfor i kategorien «ikke egnet» (NA). Kategorien brukes for fremmede arter som formerer seg på egen hånd, eller som antas å kunne gjøre det innen 50 år16,20. Fremmedartslista 2023 vurderer den som høy risiko (HI), ned fra svært høy risiko (SE) i 2018, på grunn av ny kunnskap4. Artsdatabanken sluttet å bruke ordet «svartelista» i 2018 for å unngå misforståelser. Før det sto kanadagåsa på svartelista, i 2012 som svært høy risiko (SE)4,30. Invasjonspotensialet er stort: Fremmedartslista regner med at bestanden vil holde seg i Norge i minst 650 år og spre seg minst 500 meter i året. Den økologiske effekten er vurdert som liten4.

Forvaltning. Landbruksdirektoratet har hatt ansvaret for de høstbare viltartene siden 1. januar 2025, mens Miljødirektoratet fortsatt setter og informerer om jakttidene31. Ifølge Fremmedartslista kan kanadagåsa fortsatt bre seg ut også der den allerede er etablert, særlig hvis ingen tiltak regulerer bestanden4.