Grågås

Kjennetegn: stort oransje nebb og lys framvinge

Nebbet er stort, ensfarget, gult til oransje og uten svarte felt. Føttene er blekt rosa1,2. Ellers er grågåsa lys gråbrun, med hode og hals i nesten samme farge som kroppen. Den svake kontrasten skiller den fra de andre gråbrune gjessene1. Buken er gråhvit, hos voksne fugler av og til med noen svarte fjær, og undergumpen er helt hvit. Når fuglen flyr, ser du at framvingen er lys og den bakre delen av vingen mørk1,2.

Ungfuglene har samme fjærdrakt som de voksne, og hannen er gjerne litt større og tyngre enn hunnen1,2.

Store norske leksikon skriver det mest kjente ropet som «kijaaa-ga-ga», med første tone lysere og mer betont. Av og til høres også et dypere «ank-ang-ang». Ellers er grågjess høylytte, og stemmen er grov og nasal1.

Hvor stor er en grågås?

Det kommer an på hvem du spør og hvilke fugler som er målt. Store norske leksikon oppgir en vekt på 3⁠–⁠4,5 kilo og et vingespenn på 149⁠–⁠180 centimeter1. Voksne grågjess i Storbritannia, veid levende, var i snitt 3,34 kilo: hannene 3,49 og hunnene 3,186. I forvaltningsplanen fra Bamble og Kragerø er grågåsa 76⁠–⁠89 centimeter lang og normalt 2,3⁠–⁠3,5 kilo7.

Forveksling: kanadagås, sædgås og kortnebbgås, og slektningen tamgås

Kanadagås. Kanadagåsa har lang svart hals, svart hode og en stor hvit kinnflekk, og nebb og bein er svarte. Kroppen er brunaktig og minner om de grå gjessene8. Arten kan krysse seg med grågås, men i Norge er hybrider registrert i lave antall9,10.

Sædgås. Sædgjess har mørkere kropp og mørkere hals enn grågås, og nebbet ser spinklere ut på avstand. I flukt er framvingen mørkere2. Taigasædgåsa er litt mindre enn grågåsa, brunere i helhetsinntrykket, og har oransje bein og et oransje nebb med svarte tegninger11.

Kortnebbgås. Kortnebbgåsa er mye mindre og mørkere enn grågås. Halsen er kort, hodet rundt, og det korte nebbet er mørkt med et rosa felt på midten12. På kort hold kan nebb- og fotfarge avgjøre om du ser grågås eller en av de mørkere artene1.

Tundragås og dverggås. Har en grågås mørke fjær på buken, kan den minne om en av disse to. Hos grågåsa er fjærene spredt, ikke samlet i striper eller mønster2.

Tamgås. De fleste tamgjess nedstammer fra grågås13. Rasen italienergås, som er mest brukt til kjøttproduksjon i Norge, veier 5⁠–⁠6 kilo, altså mer enn en grågås1,13.

Kjennetegn

Hvor i Norge finnes grågåsa?

Grågåsa hekker langs kysten fra svenskegrensen til Varanger, men blir mer fåtallig jo lenger øst i Finnmark du kommer14. Mest tallrik er den i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland, og det hekker grågjess også flere steder fra Rogaland til Østfold1,15.

På 1800- og 1900-tallet gikk bestanden dramatisk tilbake, ifølge Bamble og Kragerøs forvaltningsplan fra 2019 på grunn av reirplyndring og jakt7. Siden har utbredelsen vokst. Fram til 1960-tallet var arten begrenset til Rogaland og nordover. Nå hekker den også langs Sørlandskysten og i Oslofjorden, og stadig oftere i innlandet på Østlandet, blant annet i Oppland (2005), Hedmark (2007) og Buskerud (2008)14. Nordland-planen peker på at de fleste gåsebestandene i Europa har vokst, blant annet fordi vintrene er blitt mildere og vekstsesongen lengre3. På Telemarkskysten har bestanden ifølge Bamble–Kragerø-planen fått utvikle seg fritt, for det er lite tradisjon for å jakte grågås eller sanke egg. Fritidseiendommer og båtliv gjør også jakt i skjærgården vanskelig7. Nasjonalt kan bestanden ha flatet noe ut, men økt igjen da jaktuttaket gikk noe ned, skriver Nordland-planen for 2026⁠–⁠20323.

I Nordland finnes det få systematiske registreringer. Hekkebestanden ble i 2018 anslått til 2 500⁠–⁠4 150 par, og på Vega i 2020 til 400⁠–⁠600 par3.

Jaktstatistikken viser hvor det felles flest. I jaktåret 2024⁠–⁠2025 var det Trøndelag (2 970), Østfold (1 650), Nordland (1 590) og Vestfold (1 450). Blant fylkene med publiserte tall var tallene lavest i Buskerud (130), Innlandet (160), Finnmark (180) og Telemark (180), og tallet for Oslo er ikke publisert16. Statistikken teller felte fugler, og SSB avrunder fylketallene17.

Hvor mange grågjess er det?

Ingen vet det nøyaktig, for med hekkende grågjess i alle fylker er en systematisk telling i hele landet nesten umulig. Det nyeste tallet er en modellberegning ut fra SSBs fellingstall, gjengitt i Nordland-planen: 33 400 hekkende par i 2022, med et 90 prosent konfidensintervall på 26 700⁠–⁠41 500. Tallet gjelder tiden etter hekking. Planen påpeker at modellen gir høyere tall enn de eldre anslagene i planens figur 13. Et anslag for 2015 ga 18 000⁠–⁠21 000 par1,7.

Hekkefugltakseringene i overvåkingsprogrammet TOV viser en markant økning fra 2010 til 201914. Norske myndigheter har meldt til den europeiske planprosessen at bestanden ligger godt over det de ser som det nedre bærekraftige nivået3. I AEWAs forvaltningsprogram er Norges referanseverdi, minstenivået for en gunstig hekkebestand, satt til 10 000 par18.

Grågåsåret: egg, unger, myting og trekk

Hekking. Sørpå kan paret begynne å hekke alt i midten av mars, mens fuglene i nord gjerne venter til midten av mai. Ifølge Artsdatabanken har starten rykket fram 2⁠–⁠3 uker på 20⁠–⁠30 år2. Reiret ligger vanligvis på bakken, gjerne i skjul bak en busk eller en stor stein. Det kan også ligge helt åpent, og av og til i et tre1,2. Paret holder sammen livet ut. Ungfuglene kan hekke fra de er to år, men faste parforhold dannes ofte først ved 3⁠–⁠4 års alder2,7. Kullet er vanligvis 4⁠–⁠7 egg. Hunnen ruger dem alene i 27⁠–⁠28 dager, og hannen holder vakt ved reiret1,2,5.

Ungene. Straks etter klekking forlater ungene reiret og følger foreldrene til nærmeste vann, hvor de beiter på vannplanter2. Ungene kan fly etter 50⁠–⁠60 dager ifølge Artsdatabanken, mens to kommunale gåseplaner oppgir 70⁠–⁠75 dager. Familien holder sammen gjennom hele den første vinteren1,2,5,7,15.

Myting. Fugler som ikke hekker, og par som mistet kullet, går sammen i store flokker mens de skifter vingefjær og er flygeudyktige3. I en nordnorsk studie holdt mytende gjess seg unna jordene, mens familier med unger kunne komme innom19. I Fredrikstad faller myteperioden, juni og juli, sammen med høysesongen for bading15.

Trekk. Grågåsa er overveiende trekkfugl. Fuglene kommer tilbake i mars–april, og sørtrekket skjer vanligvis i august–oktober1. Det meste av vårtrekket går i mars. Høsttrekket kan komme i gang alt sist i juni, og trekket er ofte ekstra tett de første dagene etter jaktstart2. I områder med høstjakt kan jakta fremskynde trekket1.

De fleste norske grågjess overvintrer i Danmark, Tyskland og Nederland, et mindretall i Spania, og noen blir i Norge, blant annet på kysten av Sør-Vestlandet1,2. Tidligere dro fuglene i all hovedsak til Sør-Spania, men mange går nå til Nord-Spania eller Nederland14,18. Norske grågjess merket med halsbånd i 1984⁠–⁠1994 forlot hekkeområdene i slutten av august og begynnelsen av september, de nordligste senere20. En studie fra 2023 av grågjess i Danmark fant at norske fugler passerte landet mest tidlig om høsten, særlig i Vest-Jylland. Danske jegere har felt over 50 000 grågjess i året siden 2014, danske fugler medregnet, og de to siste tiårene har norske og svenske fugler utgjort en større del av fellingen enn før 200021.

Overlevelse. Ringmerkingsdata fra 1986⁠–⁠2002 viser at under halvparten av ungfuglene overlevde det første året (48,5 prosent), mot 70 prosent av de eldre fuglene hvert år. Overlevelsen om vinteren sank jevnt gjennom perioden. Overlevelsen hang sammen med hvor mange gjess som ble felt i året, og forfatterne mener endringene i voksenoverlevelsen trolig har påvirket bestandsveksten betydelig22. Den eldste kjente norske grågåsa ble 21 år, 6 måneder og 16 dager, ifølge ringmerkingsatlaset23.

Hva spiser grågåsa?

Grågåsa er ren vegetarianer. Den knuser og maler føden med sand og små steiner i kråsen. På menyen står gress, urter, røtter, frø og bær. Om høsten kan den spise mye spillkorn, og enkelte steder gulrot, kålrot og salat, særlig rester etter innhøsting2.

Ifølge NIBIO-forsker Jo Jorem Aarseth kan en enkelt gås få i seg inntil et kilo gress i døgnet. Maten passerer raskt gjennom, og mesteparten av fiberen kommer rett ut igjen5. På slåtteenger i Nord-Norge kan grågjess ta opptil 60 prosent av graset hvis de får beite uforstyrret gjennom hele sesongen19.

Grågås på jordet: beiteskader og hva som hjelper

Aarseth beskrev i 2020 gåseskader på innmark som et økende problem flere steder, blant annet fordi flere gåsebestander vokser5. I Fredrikstad står grågåsa for hovedtyngden av skadene15. Skaden er mer enn graset som blir spist: avføringen reduserer fôrkvaliteten når den kommer med i innhøstingen, og gjessene tråkker ned graset. Flokkene kan også spre frø fra ugras som hundekjeks, og avføringen kan ligge igjen på jordet i inntil to måneder. Langs kysten, særlig nordover, er jordene små, ofte 6⁠–⁠20 dekar. Aarseth bruker som eksempel rundt 100 grågjess som lander ved daggry, og som kan rekke å gjøre betydelig skade før bonden får dem jaget bort5. Fredrikstads plan gir eksempler fra enkeltbønder, med anslåtte kostnader fra 7 000 kroner i beitetap på 10 dekar til 204 450 kroner på flere hundre dekar15.

Nordland-planen for 2026⁠–⁠2032 oppsummerer hva som virker. Å jage bort gjessene fungerer, men må gjøres ofte og intenst for å holde dem borte lenge. Fugleskremsel og lydkanoner bør varieres i intensitet og plassering for å ha effekt. Laser kan jage effektivt, men gjessene kommer etter hvert tilbake, og håndholdte lasere over 1 mW må godkjennes av Direktoratet for strålevern. Der gåsefamilier kommer inn fra sjøen, kan et gjerde mellom sjøen og jordet holde dem ute, så lenge det ikke har åpninger. Jagetiltak og gjerder flytter ifølge planen sannsynligvis problemene til andre steder, men de kan ha avgjørende betydning for grunneieren som setter dem i verk3.

I en nordnorsk studie fjernet begrenset, men regelmessig skadefelling gjessenes besøk helt på jordene den ble brukt på, mens beitingen fortsatte der gjessene fikk være i fred. Forfatteren konkluderer med at tiltak må settes inn minst i slutten av juni og begynnelsen av august og mellom klokka 04 og 0819.

Skadefelling er mulig utenom jakttida, men er et jagetiltak og skal ikke regulere bestanden. Vilkårene er strenge, og søknaden til kommunen må komme fra grunneieren3. Etter viltforskriften § 3⁠–⁠3 må skaden være eller kunne bli av vesentlig økonomisk betydning, og forebygging må være forsøkt i rimelig grad. Fellingen må rettes mot gjessene som gjør skade, og den må kunne stanse eller vesentlig begrense skaden. Den må heller ikke true bestandens overlevelse. For grågås avgjør kommunen søknaden. I kommunene som til 1. januar 2020 lå i Finnmark, avgjør Statsforvalteren24.

Eggsanking er et annet virkemiddel. Grunneier kan sanke grågåsegg til og med 15. april, og Statsforvalteren kan tillate lengre sanking der det inngår i en godkjent lokal plan4. Sanker grunneieren eggene, men lar to ligge igjen, ruger gåsa ut de to. Er hele kullet lagt, legger hun ikke nye egg. Nordland-planen skrev i 2025 at eggpunktering er lite brukt og krever særskilt tillatelse fra Miljødirektoratet3.

Jakt på grågås: som hovedregel 10. august til 23. desember

Jakttiden er 10. august–23. desember i hele landet, med tre unntak. I Troms og i Nordland nord for Rana og Rødøy starter jakta 15. august. I Finnmark er jakt bare tillatt i ytre fjordstrøk og langs kysten innenfor en fastsatt grense, og da fra 21. august. På den frie jakta på hav og fjord fra svenskegrensen til og med Agder starter den 10. september4.

Store norske leksikon oppgir 14. august for Troms og 20. august for Finnmark, mens forskriften har 15. og 21. august1,4.

Tidligjakt er ment som et middel mot skade på dyrket mark, og den kan bare innføres der skadefelling ikke brukes i stor skala25. Finnes det en godkjent lokal forvaltningsplan, kan Statsforvalteren la jakta starte inntil 20 dager tidligere fra Rana og Rødøy og sørover, og inntil 15 dager tidligere lenger nord. I Vestfold, Telemark, Østfold, Akershus, Buskerud og Oslo kan den også åpnes i januar. Under tidligjakta er jakttida avgrenset til kl. 24⁠–⁠10 eller 16⁠–⁠22, og der jakta kan starte 20 dager før, gjelder de fem første dagene bare fugl i flukt over innmark som er i drift4. I ti kommuner i Vestfold og Telemark er jakttida for 2025⁠–⁠2027 utvidet fra 21. juli, og bare på dyrket mark mellom kl. 04 og 1026.

Ifølge Nordland-planen vil flere gårdbrukere ha tidligere jaktstart, fordi grågjessene flyr rundt på jordene lenge før den ordinære starten. Vingemålinger av grågjess skutt i juli og august viste at en del kunne fly før jakta startet, men at vingene utviklet seg svært ulikt. En tidligere vår skal derfor ikke automatisk gi tidligere jaktstart, konkluderer planen3.

Per 2025 fantes det ingen kvoter for hvor mange grågjess som kan felles3. Aarseth mente i 2020 at jakt bidrar mest til å holde bestanden stabil, men at det ble jaktet for lite. I Nordland felte jegerne 2 300 grågjess i 2018⁠–⁠2019, og i Troms og Finnmark til sammen 1 4005. Forsøk i Trøndelag tyder på at uttaket kan øke hvis grunneierne samarbeider over større områder, hvis det finnes arealer uten jakt der gjessene kan samle seg, og hvis det ikke jaktes hver dag3.

Fellingstall: 12 020 felte i 2024⁠–⁠2025

I 1993⁠–⁠1994, da SSB begynte å sende rapportskjema til alle som betalte jegeravgift, ble det felt 9 480 grågjess17,27. Fra 2001⁠–⁠2002 til 2022⁠–⁠2023 kom toppen i 2015⁠–⁠2016, med 19 02027. I 2022⁠–⁠2023 var tallet 12 250 (tabell 03886). I den nye tabellen 14380 var det 13 300 i 2023⁠–⁠2024 og 12 020 i 2024⁠–⁠2025, det siste jaktåret med publiserte tall. SSB har brudd i serien mellom tabellene, så 2022⁠–⁠2023 og 2023⁠–⁠2024 kan ikke sammenlignes16,17,27. Et jaktår går fra 1. april til 31. mars. SSB har utsatt neste publisering på ubestemt tid17.

Tallene kommer fra to SSB-tabeller, 03886 til og med 2022⁠–⁠2023 og 14380 fra 2023⁠–⁠202416,27. Fordi SSB har endret beregningsrutinen, har småviltstatistikken brudd i tidsserien i 1993⁠–⁠94, 1999⁠–⁠2000, 2001⁠–⁠02 og 2023⁠–⁠24. Bruddene i 1999⁠–⁠2000 og 2001⁠–⁠02 ga etter SSBs vurdering små utslag, men for 2023⁠–⁠24 gir SSBs omtale ingen slik vurdering for småvilt17.

Gåsemøkk, bading og fugleinfluensa

Ifølge Fredrikstads plan trives gjessene på badeplasser fordi det er gress å beite på, folk gir dem mat, og det er lite rev og mink der det er mye folk. En gås kan legge fra seg 600⁠–⁠700 gram avføring i døgnet, anslår planen15.

Ifølge FHI er ville fugler det største reservoaret for Campylobacter i Norge, og ville gjess er blant kildene som har forurenset drikkevann ved norske utbrudd. FHI oppgir ikke hvilken gåseart det gjaldt. Campylobacter smitter vanligvis gjennom mat og drikkevann. Smitte kan også skje ved kontakt med avføring fra dyr som bærer bakterien, og den smittsomme dosen er liten28.

Veterinærinstituttet melder at H5N1 var svært utbredt blant ville fugler i Europa vinteren 2025/2026, og at Norge ble berørt, også overvintrende fugler. Andefugler var spesielt utsatt, særlig svaner. Våren og sommeren 2026 kom det sporadiske påvisninger i flere fylker, blant andre Nordland og Trøndelag, oftest hos andefugler29. Grågåsa er en andefugl1,29. Ifølge Mattilsynet sirkulerer fugleinfluensa hos ville fugler i store deler av landet. I Norge er smitte fra fugler til mennesker så langt ikke påvist. Smitte er mulig, men få tilfeller er kjent. Mattilsynet viser til FHI, som generelt ikke fraråder bading på grunn av fugleinfluensa, også i områder med fugler. Likevel kan det være lurt å vurdere forholdene på stedet, så du unngår sykdommer som er vanlige hos vannfugl30.

Grågås ved flyplassene

I Norge er grågås den arten som oftest skytes ved flyplasser, ifølge AEWAs forvaltningsprogram fra 2021. Avinors tall fra 13 flyplasser viser at det i 2013 ble skutt én gås, mot 42 i 2018, og de aller fleste var grågjess18. Å begrense risikoen for folkehelse og flysikkerhet er ett av programmets syv hovedmål3.

Status og forvaltning

Grågås er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 202114. Fra 1. januar 2025 har Landbruksdirektoratet overtatt ansvaret for viltartene som kan høstes25,31. Rammene gis av viltressursloven, som gjelder fra 1. juli 2026, og av jakttidsforskriften, som er endret samme dato4,32. Den nasjonale målsetningen, slik Fredrikstads plan gjengir den, er å bevare grågåsa som en høstingsverdig del av kystfaunaen, stabilisere eller redusere bestanden der skader ikke kan løses på annen måte, og tillate ekspansjon i nye områder15. Nordland-planen slår fast at forvaltningen ikke skal ha utryddelse av grågåsa som mål, lokalt eller regionalt. Planen minner også om at gjess for mange kan gi positive naturopplevelser, fotografering og fuglekikking, og at høstjakta er en verdsatt fritidsaktivitet for mange jegere3.

Bestanden deles med andre land. Grågjessene som hekker i Norge tilhører den nordvest/sørvestlige europeiske bestanden, som landene forvalter sammen under vannfuglavtalen AEWA3.