Hvitkinngås

Kjennetegn: hvitt ansikt og svart hals

Du kjenner hvitkinngåsa på det hvite hodet med svart nakke og isse, over en svart hals og et svart bryst. Gåsa er middels stor og har relativt kort hals. Resten av kroppen er stripet. Oversiden har tverrstriper i svart, grått og hvitt. Undersiden er gråhvit, og stripene sees best bakerst på kroppen. Hann og hunn ser like ut. Ungfuglene mangler stripene bak på undersiden, ellers ligner de på de voksne. Hos dem fortsetter den svarte streken fra nebbroten helt opp til issen, mens den hos voksne slutter ved øyet1.

De tre bestandene av arten kan ikke skilles på utseende, men holder seg geografisk adskilt3. De hekker på Svalbard, Nordøst-Grønland og Novaja Semlja, og hver bestand har sitt eget vinterområde i Nordvest-Europa2.

Hvor stor er en hvitkinngås?

Voksne hvitkinngjess veier 1,5⁠–⁠2,5 kilo, oppgir Artsdatabanken1. Store norske leksikon gir samme spenn og sammenligner arten med en stor gravand2. Kanadagåsa er mye større, og Fredrikstads gåseplan anslår at den er omtrent dobbelt så stor1,5.

Forveksling: kanadagås og ringgås

Kanadagås. Hos hvitkinngåsa er hodet nesten hvitt, og det svarte brystet står i sterk kontrast til den lyse buken. Kanadagåsa har brunspraglet kropp og svart hode og hals, og pannen er ofte helt svart. En stor, hvit flekk på kinnet når fra strupen opp bak øyet. Hybrider mellom de to artene finnes og gjør bestemmelsen vanskeligere7.

Ringgås. Ringgåsa har mørkt hode, og øverst på hver side av halsen et gråhvitt bånd. Fjærdrakten er mørkere enn hos hvitkinngåsa1. Den virker også slankere og har lengre hals enn hvitkinngåsa, og veier 1⁠–⁠2 kilo8.

Kjennetegn

Hvor i Norge finnes hvitkinngåsa?

Hvitkinngåsa hekker både på Svalbard og på fastlandet, der den særlig har spredt seg på Sør- og Østlandet3,4.

På Svalbard bygger gåsa reir på holmer og skjær ved kysten, men også høyere opp på hyller i fjellvegger. Av og til ligger reiret flere kilometer fra sjøen, inne i dalene. Hekkeplassene ligger på Tusenøyane og langs Spitsbergens vestkyst3. Om høsten følger gjessene vestkysten av Norge sørover, med Bjørnøya som viktig rasteplass2,6. AEWA-planen (2018) skriver at gjessene om våren mest stopper på små øyer på Helgeland og i Vesterålen, men at noen fugler i senere tid har fløyet forbi og rett fra Solway Firth til hekkeplassene6.

Funn med åpen lisens i GBIF 2000⁠–⁠2025 er flest i Østfold (14 066), Oslo (11 969), Vestfold (10 820) og Akershus (8 666), og færrest i Troms (245). Tallene viser hvor folk har registrert arten, ikke hvor flest gjess finnes9.

Svalbard-bestanden: talt hver vinter siden 1958

Like etter andre verdenskrig talte Svalbard-bestanden trolig ikke mer enn noen hundre fugler3. Tellingene ved Solway Firth, gjort hvert år siden 1958, viser en vekst fra 1 350 gjess det første året til 41 700 vinteren 2016/17. AEWA-planen (2018) knytter oppgangen til lavere dødelighet etter at bestanden ble fredet mot jakt i Storbritannia (1954) og på Svalbard (1955), og etter at det ble opprettet reservater, blant dem naturreservatet ved Caerlaverock i 19576. Rødlistevurderingen for Svalbard oppgir omtrent 36 000 fugler etter tellingene vinteren 2019/20, og for første gang på mange år var det tegn til at veksten hadde stoppet opp3. For vinteren 2024/25 er det justerte antallet 41 800 på Solway Firth og Budle Bay, og topptellingen var 42 673 den 16. april 202510.

Hekkefugl på fastlandet siden slutten av 1970-tallet

Utsatte parkfugler i Oslofjordområdet ga de første hekkingene på fastlandet, mot slutten av 1970-tallet. Etter hvert har fugler fra bestanden som oppsto på Gotland tidlig på 1970-tallet også slått seg ned4. Fredrikstads gåseplan skriver at det etter hvert er enighet om at bestanden består av både naturlig forekommende og utsatte fugler, og at den sørnorske hekkebestanden regnes til den russiske gruppen5.

Fra Oslofjorden har arten spredt seg. Rødlista nevner hekking fra Østfold til Telemark, ved innsjøer i Hedmark og Oppland, vestover i Agder og Rogaland og nordover til Sør-Trøndelag (fylkesnavn fra før 2020). Rødlista (2021) skriver at arten også har hekket i Nordland i 2018, og at hekking de siste årene er dokumentert i Finnmark4. Fuglene hekker gjerne i små kolonier, oftest på holmer i indre del av skjærgården eller ved ferskvann1,4.

NINA telte 2 973 hvitkinngjess i Vestfold, Telemark og Østfold 8.–11. august 2024: 1 116 i Vestfold, 479 i Telemark og 1 378 i Østfold. I Østfold hadde antallet økt med mer enn to hundre over tre år11.

Hvor mange hvitkinngjess er det?

Svaret avhenger av hvilken bestand og hvilken enhet du spør etter.

I planen for 2021⁠–⁠2025 skriver Fredrikstad kommune at det nasjonale målet er at bestanden inntil videre holdes på dagens nivå5.

Hvitkinngåsåret: fra Solway Firth til Svalbard

Vinter. Så godt som hele Svalbard-bestanden overvintrer ved Solway Firth, mellom Skottland og England12. AEWA-planen (2018) skriver at fuglene holder seg ved kysten hele vinteren, og at de sover på jorder eller på grunt vann, blant annet i skjermede elvemunninger og innsjøer6. Et innlegg fra BirdLife Norge i 2001 oppgir at fuglene fra Oslofjord-området overvintrer langs Nordsjøkysten, mest i Nederland. Av 26 ringmerkingsgjenfunn var 12 fra vinterkvarterene der13.

Vårtrekk. BirdLife Norge skrev i 2007 at gjessene gjerne venter på medvind før de drar fra vinterkvarteret, og at trekket normalt foregår i april og mai. I april 2007 brukte en gås med radiosender åtte timer over Nordsjøen, med en snittfart på rundt 100 kilometer i timen. Vanlig fart er rundt 60, og den sterke vestavinden hjalp trolig til14. Den lokale planen for Helgeland (2014⁠–⁠2017) skriver at gjessene stopper på Helgeland og i Vesterålen fra slutten av april gjennom mai, og at enkelte kan bli til første uke i juni15. De er framme på Svalbard i andre halvdel av mai og begynner å hekke med en gang1.

Hekking. Paret holder sammen hele livet. Reiret er ofte en grop med dun i, og de samme plassene brukes gjerne igjen år etter år1. Fredrikstads gåseplan oppgir at eggleggingen trolig skjer rundt tidlig juni, men det kan variere5. Hunnen legger vanligvis 3⁠–⁠6 egg. Hun ruger alene i 24⁠–⁠25 dager, og hannen holder vakt. Rett etter klekking tar foreldrene ungene med til nærmeste fuktige område, hvor de spiser vannplanter1. På Svalbard går de fleste familiene snart fra hekkeholmen og svømmer til land, til tjern og pytter med rik vegetasjon3. Ungene kan fly etter 40⁠–⁠45 dager, og de følger foreldrene gjennom første vinter1.

Alder. Ifølge AEWA-planen er hekkesuksessen først størst når fuglene er 10⁠–⁠11 år. Tidligst hekker de som toåringer, men vanligvis begynner de først som tre- eller fireåringer6. Generasjonstiden er satt til ti år4. AEWA-planen oppgir at vanligvis 90 prosent eller flere av de voksne Svalbard-gjessene overlever fra ett år til det neste6.

Høsttrekk. Helgeland-planen skriver at de første gjessene er tilbake på Solway Firth i siste halvdel av september15.

Funn med åpen lisens i GBIF på fastlandet 2000⁠–⁠2025, summert over alle år, har en vårtopp rundt uke 20 (4 661) og en lavere høsttopp rundt uke 40 (2 555). Kurven viser når arten blir sett og registrert, ikke hvor mange fugler det er9.

Rasteplassen som flyttet seg nordover

Vårrasten har flyttet seg nordover. Helgeland var lenge det tradisjonelle stedet, men siden midten av 1990-tallet har stadig flere gjess stoppet i Vesterålen, 250 kilometer lenger nord16.

Hva fikk dem til å bytte? Tombre og kolleger (2019) sammenlignet gåsetellinger og værdata fra 1975 til 2017. I begge områdene startet gressveksten i snitt 0,54 dager tidligere for hvert år, men bare i Vesterålen økte mengden fordøyelig biomasse for gjessene. Forfatterne mener at veksten der ikke ville ha skjedd uten høyere temperaturer. Da studien kom ut, hadde bestanden doblet seg på 25 år, og mesteparten av økningen var kommet i Vesterålen16.

Registreringer av merkede gjess viste hvem som byttet: først og fremst unge fugler. Eldre gjess byttet sjeldnere, men sjansen økte med årene i alle aldersgrupper. Forskerne tolker det som at gjessene både lærer av andre og justerer etter egen erfaring16.

Isbjørn, fjellrev og varmere vår på Svalbard

En studie fra 2015 gikk gjennom isbjørnobservasjoner fra fire steder på Spitsbergen og ett på Øst-Grønland. Sommerforekomsten av isbjørn på land hadde økt betydelig siden 1970- og 1980-årene. I år da bjørnene kom godt før klekking, ble mer enn 90 prosent av alle reir tatt, talt samlet for hvitkinngås, ærfugl og polarmåke17. Madsen og Tombre skriver at isbjørn på flere holmer kan ta alle eggene i en hel koloni. Fugler som hekker på klippehyller utenfor bjørnens rekkevidde gjør likevel at bestanden foreløpig er relativt stabil18.

I en studie av en lokal Svalbard-bestand uten jakt, med data over 28 år, ga flere fjellrev, den viktigste predatoren, en klar nedgang i sannsynligheten for at ungene ble flygedyktige. Klimaendringene hadde også gunstige virkninger: tidligere snøsmelting ga flere egg, og varmere somre bedre klekking. Til sammen ser tetthetsavhengige prosesser og klimaeffekter ut til å ha stabilisert den lokale bestanden19. I en annen studie, av en lokal Svalbard-bestand i 1990⁠–⁠2017, bremset tetthetsregulering på hekkeplassene veksten ved at reproduksjonen gikk ned20.

Hva spiser hvitkinngåsa?

Hvitkinngåsa er hovedsakelig planteeter, men kan også ta animalsk føde når maten er knapp1. Rødlistevurderingen beskriver føden som plantemateriale, for eksempel gress, siv og vannplanter4.

På Svalbard. Straks etter ankomst beiter gjessene mose og røtter på snøfrie flekker. Utover sommeren dominerer gress og starr, sammen med ulike karplanter3.

På rasteplassene. På Helgeland og i Vesterålen ser du gjessene i strandsonen og på naturenger, og mye av tiden går på dyrka mark21. Ifølge AEWA-planen (2018) følger de den grønne bølgen av grasvekst om våren og bruker rasteplassene når gresset er mest næringsrikt, og stadig flere har flyttet fra de ytterste øyene til oppdyrket beite på større øyer nærmere fastlandet6.

Beiteskader om våren: tall, tilskudd og skremming

Konflikten om gjess på jorder oppsto i Norge sent på 1990-tallet. For hvitkinngåsas del gjaldt den Helgeland og Vesterålen, skriver Madsen og Tombre18.

Landbrukets side. NIBIO skriver at kortnebbgås særlig, men også hvitkinngås, i mange år har gjort betydelig skade på gårdsbruk i Trøndelag, på Helgeland og i Vesterålen/Lofoten. NIBIO (2021) skriver at gårdsbrukene i Troms og Finnmark hittil stort sett er spart. Et prosjekt i 2020 og observasjoner i 2021 tyder på at det kan bli annerledes22. Den lokale planen for fire Helgeland-kommuner (2014⁠–⁠2017) peker på hvitkinngås som arten som samlet gjør mest skade tidlig om våren i Herøy. Planen viser til målinger fra Vesterålen forsøksring: 22 prosent lavere avling hvert år på areal som var hardt beitet av arktiske gjess i 1985⁠–⁠1988, 13 prosent på middels skadd og 5 på lite skadd. I 2003 varierte tapet på første slått mellom 3,6 og 17,6 prosent15.

Tilskudd. I Vesterålen ga en tilskuddsordning fra 2006 nesten slutt på skremmingen. Forskerne mener nedgangen i kortnebbgås trolig skyldes at det kom flere hvitkinngjess23. Forskriften om regionale miljøtilskudd i Nordland, i kraft fra 22. april 2026, har en paragraf kalt «Friareal for gås». Den gir tilskudd for fulldyrka og overflatedyrka gras- og kornarealer som stilles til disposisjon for beitende hvitkinngås eller kortnebbgås i ti kommuner, men bare der gjessene ikke jages24.

Skremming og gress. Mye tyder på at gjess venner seg til lydkanoner, skriver Helgeland-planen15. Flerårige gressarter som hundegras antas å tåle gåsebeite bedre enn timotei, og noen bønder i Vesterålen har gått over til dem. I Vår Fuglefauna (4-2019) skrev BirdLife Norge at gjessene foreløpig så ut til å trives like godt på det nye graset, men at effekten på husdyra var uklar25.

Skadefelling på Østlandet. I et forsøk på én eiendom i Fredrikstad ble ti hvitkinngjess skutt fra 1. juli 2022, fire av dem den første dagen. Etter ti dager ble det ikke sett gjess på jordet resten av juli. Forskerne mener skadefelling rettet mot hvitkinngås ser ut til å virke bedre enn tidligere skadefelling av grågås, der hvitkinngjessene raskt kom tilbake. De påpeker at forsøket bare gjaldt én eiendom. Grunneieren i forsøket og flere andre grunneiere kaller skadefelling et viktig tillegg til andre tiltak26. I Fredrikstad står grågåsa for hovedtyngden av beiteskadene, ifølge kommunens plan5.

Badeplasser og friluftsområder. Fredrikstads gåseplan (2021⁠–⁠2025) gjelder gjess i kommunen, ikke bare hvitkinngås. Den peker på tre viktige årsaker til at gjess trives på friluftsområder: gressplener ved sjøen gir godt beite, folk mater dem med brød, og det er lite rev og mink der mange ferdes. Én gås kan legge fra seg 600⁠–⁠700 gram møkk i døgnet, og mange gjess kan gjøre friluftsområdene mindre trivelige for noen, ifølge planen. Planen viser også til Fylkesmannens forvaltningsplan for Oslo og Akershus, som peker på smittefaren fra gåseavføring på steder publikum bruker mye om sommeren. Som eksempel nevnes Bærum, der Campylobacter jejuni ble funnet hos 70 prosent av dyrene; bakterien kan i noen tilfeller gi mennesker diaré. Prøver som Oslo kommune har sendt inn, viste verken sykdomsfremkallende bakterier, virus eller parasitter, nevner planen5.

Fugleinfluensa: ulike tall for tapet i 2021/22

Fugleinfluensa ble påvist hos en hvitkinngås på Solway Firth 8. november 202127.

Griffin og Peach (2024) telte levende gjess på Solway Firth. Antallet falt med 31 prosent, eller 11 400 fugler, fra slutten av november til februar. I tidligere vintre var det ikke noe tilsvarende fall, og dødeligheten var størst i desember og tidlig januar28. Ross og kolleger (2024) skriver at opptil 32 prosent av hele bestanden kan ha dødd innen utgangen av mars 202227. Per midten av januar 2022 lå et foreløpig anslag på 14 000⁠–⁠16 000 døde hvitkinngjess. Det kom fra gåseforskeren Larry Griffin og ble referert av BirdLife Norge 1. februar 2022, med forbehold om at tallene kunne bli korrigert12.

Griffin og Peach talte også skrotter på jorder. Der det var gjerde mot større pattedyr, lå det 6,4 ganger flere skrotter enn på åpne jorder, og det tyder på at åtseletere tok mange. I de to årene etter utbruddet var hekkesuksessen høy, og samtidig tok vinterbestanden seg helt opp igjen28. Ross og kolleger fant antistoffer mot H5-virus hos 76 prosent av de tilbakevendende fuglene året etter27.

På Svalbard falt hekkebestanden i Kongsfjorden med 36 prosent fra 2021 til 2022, ifølge foreløpige tall fra Norsk Polarinstitutt. Instituttet knytter nedgangen trolig til fugleinfluensa29.

En syk hvitkinngås i Rogaland testet positivt for H5N1 i februar 2025. Veterinærinstituttet skrev i april 2025 at det var første påvisning i Norge av den dominerende europeiske varianten30. Ifølge Veterinærinstituttet var det svært mye H5N1 blant villfugl i Europa vinteren 2025/26, og Norge ble også berørt, blant annet overvintrende fugler31.

Møte med hvitkinngås

Er den farlig? Folkehelseinstituttet vurderer risikoen for at fugleinfluensa smitter til mennesker som svært lav, ifølge Mattilsynet. Smitte er mulig, men det er få kjente tilfeller, og smitte fra fugler til mennesker er ikke påvist i Norge32. Veterinærinstituttet regner andefugler, som omfatter gjess, blant de mest utsatte fuglene i Norge31. NINA skrev i april 2022 at ustødig gange og balanseproblemer er et typisk sykdomstegn hos gjess21.

Er hvitkinngås fredet? Jakt og skadefelling

Ordinær jakt. Jakttidsforskriften for 2022⁠–⁠2028 definerer jaktbare arter som de med jakttid i § 2, og hvitkinngås står ikke i den listen33. I Russland, på Grønland og på Island er hvitkinngåsa jaktbar, ifølge AEWA-planen fra 20186.

Skadefelling. Selv om arten ikke kan jaktes, kan enkeltfugler tas ut for å stanse skade. Kommunen avgjør søknaden i Østfold, Buskerud, Akershus, Innlandet, Vestfold, Telemark og Agder, og statsforvalteren i de andre fylkene. Skaden må være eller kunne bli av vesentlig økonomisk betydning, skadeforebyggende tiltak må i rimelig utstrekning være forsøkt, uttaket må rettes mot skadegjørende individ og kunne stanse eller vesentlig begrense skaden, og det kan ikke true bestandens overlevelse34. AEWA-planen oppgir 980 egg tatt ut i Norge i 2017, rapportert av kommunene Oslo, Asker, Bærum og Nesodden6.

Et tidligere forslag om jakt. I 2001 foreslo Direktoratet for naturforvaltning helårs jakttidsramme og adgang til å sanke egg i Oslofjord-området, fordi arten ikke er naturlig der. Et innlegg fra BirdLife Norge mente opplysningene var mangelfulle og at fuglene delvis har bakgrunn i spontan opptreden13.

Svalbard. Der er all fauna med egg og reir fredet, og høsting er bare tillatt etter særskilte regler. Kortnebbgås kan jaktes fra 20. august til 31. oktober, men hvitkinngås står ikke i listen. Sysselmesteren kan gi tillatelse til dunsanking fra hvitkinngås35. Viltressursloven gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen36.

Status og forvaltning

Norge. Rødlista 2021 setter hvitkinngås i kategorien livskraftig (LCº) for Norge. Vurderingsområdet «Norge» omfatter fastlandet med nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og økonomisk sone og fiskevernsonen rundt Svalbard. Bestandsestimatet på 1 200⁠–⁠1 400 individer i 2015 tilsa nær truet (NT) etter kriteriet D1. Gradtegnet på LCº betyr at kategorien er justert. Det gjøres når bestander i naboregioner påvirker utryddelsesrisikoen sterkt. Nedgraderingen skyldes at flere av nabolandene har solide og økende bestander. Det gjør at arten kan etablere seg på nytt hvis den i perioder forsvinner fra Norge. Rødlistesiden viser også at arten sto som LCº i 2015, og at 2010-vurderingen var NA («ikke egnet»)4.

Svalbard. Rødlista vurderer Svalbard for seg, og der står arten som livskraftig (LC), uten forbehold3.

Forvaltning. Den internasjonale forvaltningsplanen for hvitkinngås ble vedtatt 8. desember 2018 og gjelder 2019⁠–⁠2028. Den omfatter tre bestander, blant dem Svalbard/Sørvest-Skottland og Russland/Tyskland og Nederland6.