Jordvepsen hører til de vanligste stikkevepsene i Norge. Den finnes i hele landet, men normalt ikke over tregrensa. Bolene er store og lysebrune og ligger i hulrom, gjerne under bakken1. Arbeiderne er 11–14 millimeter lange, og hvert bol brukes bare én sesong1,2. På sensommeren og høsten kan det bli mange av dem, og de kan oppleves som nærgående1. Rødlista 2021 setter arten i kategorien livskraftig (LC)3.
Hurtigfakta
Lengde, arbeider
11–14mm1
Store norske leksikon: 17–20 mm for arten2. FHI: 11–19 mm for arbeidere hos alle stikkeveps4.
Kolonien lever
Ett år2,4
Arbeiderens levetid
2–3uker
FHI: gjelder stikkeveps generelt4.
Kan stikke
Flere ganger2,4
Kilder: Artsdatabanken: jordveps (beskrivelse)1, Store norske leksikon: jordveps2, FHI: stikkeveps4.
Artspass

- Navn
- Jordveps
- Latinsk navn
- Vespula vulgaris (Linnaeus, 1758)
- Nynorsk
- jordveps
- Nordsamisk
- dábálaš vievssis
- Engelsk
- common wasp
- Rødlista 2021
- LCLivskraftig
- Funn 2000–2025
- 2 843 analysert
- Utbredelse
- Funn i alle 15 fylker, enkeltfunn i Finnmark
Portrett: Foto: wouterkoch CC0 1.0 iNaturalist
Kilder: Artsnavnebasen26, Rødlista 202127, GBIF28. Analysert betyr funn med presis posisjon fra 2000–2025; i alt finnes 4 016 jordvepsfunn med åpen lisens, med og uten koordinater (GBIFs søketall; kartet bygger på funnene med koordinater).
Bilder
7 bilder, de fleste tatt i Norge



Kjennetegn: korte kinn og en ankerformet tegning
Se først på hodet. Arbeiderne har korte kinn, og munnskjoldet bærer en tegning formet som et anker. De helgule feltene ved øynene er innbuktet mot det svarte i pannen og tydelig skilt fra den gule flekken midt i pannen. På bakkroppen har de to første leddene smale gule bånd bak. De smalner som oftest jevnt mot midten og gir et bredt V. Hannene har de samme gule øyefeltene, men munnskjoldet er gult med svarte tegn i uregelmessige former1.
Ellers er bakkroppen glatt og snau, med vekselvis svarte og gule ringer, og vingene brettes på langs i hvile. Arbeiderne og dronningen har brodd, mens hannene, som kalles droner, mangler den4.
Hvor stor er en jordveps?
Arbeiderne er 11–14 millimeter lange. Dronningene er større, 16–19 millimeter, og hannene 13–17, ifølge Artsdatabanken1. Tyskvepsens arbeidere er 12–14 millimeter5.
Kjennetegn



Jordveps, tyskveps eller engveps?
Det folk flest kaller «veps», er gjerne sosiale stikkeveps. Norge har tolv slike arter: ni som bygger egne bol, og tre som lever som snyltere i andre arters kolonier4,6. Jordveps og tyskveps er de vanligste vepsene i og rundt hus2,4. Innen slekta er det bare tyskvepsen som har helgule øyefelt som jordvepsen1.
Tyskveps. Hos tyskvepsen buer de gule øyefeltene utover mot pannen, så det blir lite avstand til den gule midtflekken1,5. Munnskjoldet har en liten, rund svart flekk i stedet for et anker5. De gule båndene på bakkroppen er brede og parallelle, så de svarte flekkene står tydelig fram1. Bolet er gråaktig der jordvepsens er lysebrunt. Tyskvepsen er vanligst i sørøst. I lavlandet på Vestlandet og i Trøndelag finnes den også5.
Engveps. Engvepsen har lange kinn og svarte øyefelt med gul nedre kant. Den bygger som regel bolet åpent ved bygninger. Henger det et lite, rundt bol under taket eller i uthuset, er det som oftest engvepsens. Bolet er grått og papirtynt, uten innflygingsrør. Engvepsen kan også ha bol i hulrom, for eksempel i trær og fuglekasser. Arten er ikke spesielt aggressiv når bolet forstyrres, og den er vanlig i lavlandet i Sør-Norge7.
Geithams. Geithamsen er den klart største av stikkevepsene. Arbeiderne er 18–24 millimeter og dronningene 25–35. Bakhodet er kraftig og rødbrunt, og munnskjoldet er helgult. Den er nattaktiv og lite aggressiv mot mennesker. Sammen med jordvepsen lager den lysebrunt bol, men bygger som regel skjult i hule trær og fuglekasser. Arten var borte fra Norge fra 1911 til 2007, men er blitt nokså tallrik på Østlandet8.
Forveksling
Sammenlign jordveps, tyskveps, engveps og geithams
Hva Artsdatabanken skriver om jordveps og tre arter den kan forveksles med.
| Denne sidenJordvepsVespula vulgaris | TyskvepsVespula germanica | EngvepsDolichovespula saxonica | GeithamsVespa crabro | |
|---|---|---|---|---|
| Munnskjold | JordvepsAnkerformet tegning1 | TyskvepsLiten, rund svart flekk5 | EngvepsGult, ofte en uregelmessig firkant7 | GeithamsHelgult8 |
| Bol | JordvepsLysebrunt og uregelmessig, i hulrom1 | TyskvepsGråaktig5 | EngvepsSom regel åpent under tak; grått og papirtynt7 | GeithamsLysebrunt, som regel skjult i hule trær8 |
| Lengde, arbeider | Jordveps11–14 mm1 | Tyskveps12–14 mm5 | Engveps11–13 mm7 | Geithams18–24 mm8 |
| Se etter | JordvepsKorte kinn og en ankerformet tegning på munnskjoldet; helgule øyefelt som er innbuktet mot pannen.1 | TyskvepsDe gule øyefeltene buer utover mot pannen. Munnskjoldet har en liten, rund svart flekk. De gule båndene på bakkroppen er brede og parallelle, og bolet er gråaktig.1,5 | EngvepsLange kinn og svarte øyefelt med gul nedre kant. Munnskjoldet er gult, ofte med en uregelmessig firkant. Bolet henger som regel åpent under tak og i uthus, er grått og papirtynt og har ikke innflygingsrør.7 | GeithamsKlart størst, med arbeidere på 18–24 mm og et kraftig, rødbrunt bakhode. Nattaktiv og lite aggressiv mot mennesker. Lager lysebrunt bol, men bygger som regel skjult i hule trær eller fuglekasser.8 |
Kilder: Artsdatabanken: jordveps (beskrivelse)1, Artsdatabanken: tyskveps5, Artsdatabanken: engveps7, Artsdatabanken: geithams8.
Hvor i Norge finnes jordvepsen?
Artsdatabanken kaller jordvepsen svært vanlig i hele landet, men noe sjeldnere i høyereliggende strøk1. Store norske leksikon skriver at den er vanlig i hele Norge og normalt ikke finnes over tregrensa2. Den bruker både skog, åpen mark og byer. Totalutbredelsen er holarktisk og omfatter Storbritannia, Eurasia (til Korea og Japan), Canada og USA1.
Fylkene. Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert jordveps, ikke hvor den er vanligst. I 2000–2025 er det 2 843 funn som kan plasseres i et fylke. Flest kommer fra Akershus (493, 17,3 prosent), Vestfold (324) og Trøndelag (312). Færrest kommer fra Finnmark (8), Nordland (47) og Troms (48), men alle 15 fylker har funn9.
Over tid. I Rogaland er det 1 funn med åpen lisens i 2000–2009 og 234 i 2016–2025. For hele landet ligger funnene med åpen lisens mellom 199 og 531 per år i 2021–20259. Den opprinnelige versjonen av Artsobservasjoner ble lansert i 2008, og i 2015 kom en oppgradering10. Økningen i funn alene viser ikke at arten har spredt seg.
Hvor og når i Norge
Funn av jordveps i alle 15 fylker, men bare enkeltfunn i Finnmark
Flest funn er gjort i Akershus, Vestfold og Trøndelag. Kartet viser hvor folk har sett og registrert jordveps.
2 843analyserte funn med åpen lisens, 2000–2025
Når på året · hele Norge
Flest observasjoner rundt uke 33 (august).
Dra den røde prikken, eller trykk på en måned
Funn per uke, alle år 2000–2025 lagt sammen og glattet over tre uker. Kurven viser når jordveps blir sett og registrert.
Andel av alle funn i Norge, 2000–2025
- under 2 %
- 2–4,9 %
- 5–9,9 %
- 10–19,9 %
- 20 % og mer
Stolpene viser antall fylker i hver klasse.
Hele Norge · velg et fylke i kartet
Norge
- Funn 2000–2025
- 2 843
- Flest sett
- uke 33 (august)
Kilder: GBIF28, Kartverket30.
Fylke for fylke
«Funn» er registrerte funn med åpen lisens fra GBIF, 2000–2025.
| Fylke | Funn 2000–25 | Andel av alle funn | Flest sett |
|---|---|---|---|
| Akershus | 493 | uke 30, juli | |
| Vestfold | 324 | uke 33, august | |
| Trøndelag | 312 | uke 24, juni | |
| Innlandet | 245 | –1 | |
| Rogaland | 241 | uke 32, august | |
| Østfold | 241 | –1 | |
| Agder | 213 | uke 35, august | |
| Oslo | 202 | –1 | |
| Vestland | 148 | –1 | |
| Telemark | 129 | –1 | |
| Buskerud | 106 | –1 | |
| Møre og Romsdal | 86 | –1 | |
| Troms | 48 | –1 | |
| Nordland | 47 | –1 | |
| Finnmark | 8 | –1 |
- For få funn til å vise når de fleste er sett i Innlandet, Østfold, Oslo, Vestland, Telemark, Buskerud, Møre og Romsdal, Troms, Nordland og Finnmark.↩
Før og nå, rute for rute
Jordveps er meldt inn fra 464 kartruter de siste ti årene
Kartruter på 10 × 10 km med minst ett funn i hver av de to periodene.
- Periodene
- 464 ruter i 2016–2025 mot 55 i 2000–2009.
- Hva figuren ikke viser
- Antallet registreringer har økt kraftig siden Artsobservasjoner kom i 200810. Sammenlign mønsteret, ikke tallene.
Kilder: Artsdatabanken10, GBIF28.
Rundt 370 jordvepsfunn blir meldt inn i året
Jordvepsfunn per år, 2000–2025: observasjoner folk har meldt inn og delt åpent.
- Det siste tallet
- 531 funn i 2025. I snitt rundt 370 i året 2021–2025.
- Hva figuren ikke viser
- Om det blir flere eller færre jordveps.
Vis tallene
Om tallene
Søylene teller de 2 843 funnene som er med i analysen, av 4 016 funn med åpen lisens i alt: bare funn fra 2000–2025 med posisjon inne i et fylke og usikkerhet på høyst 5 km.
Kilde: GBIF28.
Jordvepsåret: fra dronning i mai til nye dronninger i september
Våren. I mai kommer jordvepsdronningen fram fra overvintringsplassen1. Hvordan bolet kommer i gang, beskriver FHI for stikkeveps generelt: dronningen bygger alene til bolet er omtrent like stort som en valnøtt, med 10–20 celler, og hun legger ett egg per celle og steller de første larvene selv4.
Sommeren. Når de første arbeiderne er voksne, bygger de videre, steller larvene og henter mat, mens dronningen konsentrerer seg om eggleggingen, skriver FHI om stikkeveps. For stikkeveps som gruppe oppgir FHI også at en koloni i august kan ha over 2 000 voksne og et bol større enn en fotball, at én dronning kan få fram 12 000 arbeidere over en sommer, og at hver arbeider bare lever 2–3 uker4. Jordvepsens eget bol kan under optimale forhold bli 50 × 50 × 50 centimeter, skriver Artsdatabanken, og Store norske leksikon oppgir opptil 20 000 celler1,2.
Sensommeren og høsten. Alle stikkevepskolonier på våre breddegrader er ettårige, skriver FHI. Nye dronninger overvintrer aldri i det gamle bolet. Mot slutten av sesongen går kolonien over fra å oppdra arbeidere til å oppdra nye dronninger og hanner. Et stort bol kan gi et hundretalls dronninger4. Nye dronninger kan dukke opp allerede mot slutten av august. Hannene er sene ute: de forlater som regel ikke bolet før i september eller oktober1. Hos jordveps og tyskveps har hannene kortere kjever enn hunnene11. De nyparede dronningene overvintrer til våren, for eksempel i et jordhull eller på et loft, mens hannene dør raskt. Utover høsten dør den gamle dronningen, og de siste arbeiderne driver omkring til frostnettene kommer4.
Funn gjennom året. I GBIF, summert over alle år i 2000–2025, ligger funnene høyest i uke 33 i august, med 112. Fra uke 30 til 36 er det minst 80 funn i uka. Utover høsten faller tallet, til 7 i uke 42. Kurven bygger på 1 592 observasjoner med nøyaktig dato, og den viser når jordvepsen blir registrert, ikke hvor mange som finnes9.
Vepseår: somre med ekstra mye veps
I såkalte vepseår opptrer jordveps og tyskveps i store mengder nær folk på ettersommeren, skriver Artsdatabanken1. Insektforsker Frode Ødegaard sa i 2025 at vepsen ikke overvåkes i landet. Hvor mye veps det er, kan i stedet leses av hvor mange bekjempelser og legevisitter det blir12.
Toårssyklusen. I 2018 skrev NRK at 2018, som partallsår, var en såkalt vepsesommer, og at mønsteret hadde holdt seg i Sør-Norge i 10–15 år. NRK skrev samtidig at ingen helt visste hvorfor. Ødegaards teori i 2018 var at mange dronninger overvintrer etter et godt år. Året etter konkurrerer de om de beste bolplassene, og bestanden går ned. Er det få dronninger igjen om høsten, klarer de seg godt, blir gode mødre og legger grunnen for et nytt vepseår13.
I mai 2024 meldte NRK at skadedyrfirmaet Pelias Norsk Skadedyrkontroll hadde fått fem ganger så mange vepsehenvendelser som i samme periode året før. Ødegaard sa da at partallsårene har gitt store bestander, og at 2024 kunne tyde på et bra vepseår. Han pekte på god dronningproduksjon høsten før og en god vinter, og på at fint vær gjør vepsene mer aktive og lettere å se14. I 2025 sa Ødegaard at toårssyklusen lenge var tydelig på Østlandet, men at etter 2015 forstyrret noen år med unormalt vær den. Kanskje blir det oddetallsår som gir mye veps framover, sa han12.
Varme og tørke. Ødegaard sa i 2018 at vepsene trives i varmt og tørt vær. Samme sommer slet byttedyrene med tørken, og zoolog Petter Bøckmann trodde i mai at vepsesommeren ville bli svakere enn vanlig13.
Fra Finland. I seks år fulgte forskere jordvepsarbeidere med ølfeller i Sør-Midt-Finland. Mengdene svingte fra år til år og viste noe syklisitet, men ikke helt i takt mellom stedene. Jordvepsen var aktiv senere i sesongen enn Dolichovespula media, hadde lengre flyvetid og flere topper15.
Hva spiser jordvepsen?
Jordvepsen er både rovdyr og sukkerspiser. Larvefôret er for det meste fluer og andre insekter, med litt kjøtt fra døde dyr som tillegg, skriver FHI om stikkeveps. De voksne trenger sukker, og honning, nektar og bladlusenes avføring står på menyen4. Store norske leksikon beskriver jordvepsen som rovdyr på mindre dyr, ofte larver, og skriver at kjevene brukes til å ta bort bein og vinger2. Et bilde hos Artsdatabanken fra Trondheim viser en arbeider som klipper ut biter av skinke til larvene1.
Hva fangsten består av. En DNA-studie fra 2026 undersøkte tarminnholdet i 554 larver fra 14 bol av slekta Vespula i det sørlige England. Forskerne fant bytte fra 12 ordener av leddyr og kaller vepsene utpregede generalister. Studien omfattet både jordveps og tyskveps16.
Smaken skifter med sesongen. Tidlig på sommeren er stikkevepsene mer ute etter kjøtt, også grillmat. I august og september, når det er mange veps og de bryr seg mer om søtt enn om larvene, blir de plagsomme ved boliger4. Da kan jordvepsen oppleves som nærgående og aggressiv i jakten på sukker og mat til larvene1.
Nytte og ulempe. FHI peker på at vepsene tar mange fluer og sommerfugllarver og bestøver noen plantearter. Som rovdyr kan de også ta honningbier og i sjeldne tilfeller plyndre svake bikuber, og de kan skade frukt og bakervarer. På samme måte som fluer kan veps spre smitte4.
Bolet: hvor jordvepsen bygger, og hva du gjør ved huset
Bolet ligger alltid i et hulrom, og formen følger hulrommet. Det kan ligge i bakken, men også i trær, steinrøyser og fuglekasser og ved bygninger: i gulv, veggpanel og på loft1. Materialet er trefibre som vepsene gnager av og tygger sammen med spytt4. Jordvepsen trenger morken ved, mens andre stikkeveps bruker gråskimlet, forvitret ved. Bolet kjennes på uregelmessig form, lysebrun farge og skjellaktig mønster1.
Ødegaard sa i 2025 at skjulte bol der vepsene forsvinner inn i et hulrom gjerne er jordveps, og at de kan bli store og er veldig vanskelige å bekjempe. De runde bolene som henger synlig, tilhører ifølge ham lite aggressive langkinnveps, som det ikke er noen vits i å bekjempe så lenge bolet ikke sitter rett over inngangsdøra12. FHI skriver at det ikke er kjent at veps i hus skader konstruksjonen4.
NRK skrev i juli 2025 om en video som hadde gått viralt, der en australsk skadedyrkontrollør bruker en bøtte bensin mot et vepsebol. En skadedyrkontrollør i Buskerud skadedyrkontroll sa til NRK at han ikke ville anbefale metoden. Selv hadde han aldri testet den, og han holdt det for mulig at den virker. Men bensin er ikke ment for slik bruk, sa han, og brannfarlige stoffer like ved huset er ikke bra. Ødegaard pekte på jordvepsen som den arten som først og fremst kan gi problemer, og den lar seg ikke bekjempe med bensin, skriver NRK. Han mente også at det stort sett gir lite igjen å bruke mye krefter på å bekjempe veps, siden bolet bare varer ett år12.
Sent på høsten dør bolet ut av seg selv, og om vinteren kan det fjernes uten fare, skriver FHI. Har du hatt vepsebol i boligen før, kan du følge med på loft, takutspring og luftekanaler om våren, og netting over åpninger kan hindre at en koloni etableres4.
Feller. Hjemmelagde feller av flasker med vann, oppvaskmiddel og et lokkemiddel som syltetøy eller saft kan redusere antallet veps noe, ifølge FHI4. I et forsøk med ølfeller fra 2019 gjorde gul farge ingen forskjell for fangsten, og agnet kan være det som lokker mest17.
Stikk: hvor farlig er jordvepsen?
Jordvepsen kan stikke flere ganger, for mothakene på brodden er så små at den ikke blir sittende igjen2. Her skiller den seg fra bia: FHI skriver at stikkeveps kan stikke gjentatte ganger, mens bier bare kan stikke én gang4. Helsenorges råd om stikk gjelder veps, bie og humle under ett18.
Ett stikk gir vanligvis en lokal reaksjon med svie, smerte, kløe, rødhet og hevelse. Den går vanligvis over etter noen timer, men noen merker den i flere dager18. Et stikk i munn eller hals kan være alvorlig for alle, fordi slimhinnene kan hovne opp og gi pustebesvær4. Giften er vanligvis ufarlig for mennesker, men noen får allergiske reaksjoner2. FHI skriver at dosen i ett stikk er liten, så vepsestikk gjør vondt, men er sjelden farlige. Mer enn 50 stikk kan likevel være livstruende for en voksen, selv om noen har overlevd 2004.
Geithamsen bærer på tre ganger så stor giftmengde som jordvepsen, sa insektforsker Frode Ødegaard til NRK i 2024. Samtidig er den så lite aggressiv at du nærmest må sette deg på den for å bli stukket, sa han14.
Allergi. Noen få blir svært syke av bare ett stikk, fordi de er overfølsomme for stoffer i giften. Ifølge FHI, på en side som sist ble endret 31. januar 2023, har ett til to mennesker de senere årene dødd hvert år i Norge av allergisjokk etter vepsestikk. Tallet gjelder vepsestikk generelt, ikke bare jordveps. Typisk er det en person over 50 år med økende problemer med vepsestikk gjennom årene4.
Vanlig her, innvandrer der: hva forskerne har funnet
I Norge er jordvepsen vanlig, og Artsdatabanken har rødlistevurdert den fordi den har en etablert populasjon som ikke stammer fra innførte individer1,3. I andre verdensdeler har tre arter i slekta Vespula blitt invasive. En oversiktsartikkel fra 2019 skriver at de har spredt seg til Australia, Hawaii, New Zealand og Nord- og Sør-Amerika, og at de fortsetter å spre seg19.
New Zealand og Belgia. En studie fra 2019 sammenlignet jordveps i Belgia, der arten hører hjemme, med jordveps i New Zealand, der den er innført. Bolene i Belgia lyktes bedre, målt i det forskerne kaller fitness, et biologisk mål på hvor godt noe klarer seg. I New Zealand hadde vepsene mer sammensatte mikrobesamfunn og sterkere uttrykk for et immungen, noe forskerne knytter til høyere smittepress og lavere fitness20. En annen studie, fra 2026, fant 453 plantegenera i materialet fra seks bol i New Zealand. Forskerne skriver at jordvepsen ser ut til å ta byggemateriale der det er nært og lett å få tak i21.
Patagonia. Der lever jordveps og tyskveps side om side som invasive arter. Ved en fôringsplass i Patagonia viste jordveps mer aggressiv atferd overfor andre jordveps enn overfor tyskveps, og tyskvepsen var mindre aggressiv. Forfatterne mener at tyskvepsen satser på sosial tilrettelegging, mens aggresjon er hovedstrategien hos jordvepsen22.
Hjerne og syn. I en Y-labyrint tok yngre jordvepsarbeidere beslutninger langsommere, men mer presist enn eldre, og korttidshukommelsen falt bare litt med alderen. Totalvolumet i hjernen ble mindre med alderen, mens soppkroppene, synslappene og antennelappene økte i relativ størrelse23. En annen studie fant at fasettøynene hos jordveps og tyskveps har smale vinkler mellom enkeltøynene, 1,0–1,5 grader, og en tydelig skarpsynssone fremst og nederst i øyet. Lysfølsomheten i øynene er typisk for dagflyvende årevinger24.
Status og forvaltning
Jordveps står som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Vurderingen er gjort av ekspertkomiteen for Vepser og ble publisert 24. november 2021. Den gjelder Norge, inkludert norsk territorialfarvann og økonomisk sone. Arten var også LC i 2015 og 2010, og den oppfyller ikke kriteriene for rødlisting3.
Regler. Naturmangfoldloven § 20 sier at det, med mindre annet er bestemt, er tillatt å avlive virvelløse dyr som er til plage eller skade, og å ta ut virvelløse dyr når det ikke truer bestanden i området. Paragrafen ble sist endret i 201225.
Utvikling
Hvordan går det med jordvepsen?
LCLivskraftig i alle tre norske rødlistene siden 2010. Kilde: Rødlista27.
Har du sett jordvepsen?
Funn rapporteres i Artsobservasjoner, som eies og drives av Artsdatabanken og brukes i forvaltning og forskning. Du trenger en brukerkonto der, og funn kan ikke rapporteres anonymt.
Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør ·
Sist oppdatert . Påstandene i teksten er sjekket mot kildene under av en egen kontrollør. Fant du en feil? Si fra.
Fylketall, ukekurver og årstall er funn med åpen lisens i GBIF, ikke en telling av jordveps.
Størrelse og tidspunkt for når dronningen kommer fram varierer mellom kildene; se «Tallene spriker».
Studiene fra utlandet er lest som sammendrag. Stedene som er nevnt, er England, Finland, New Zealand, Belgia og Patagonia. NRK-sakene fra 2018, 2024 og 2025 gjengir Frode Ødegaards vurderinger og er ikke vitenskapelige studier.
FHIs tall for dødsfall etter vepsestikk gjelder vepsestikk generelt og står på en side som sist ble endret 31. januar 2023.
Kilder
Ødegaard, Frode (2016). Jordveps Vespula vulgaris (Linnaeus, 1758): beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). artsdatabanken.no/arter/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser)↩ Tilbake til teksten
Store norske leksikon (2026). jordveps. snl.no/jordveps (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk↩ Tilbake til teksten
Ødegaard, Frode; Lønnve, Odd Jarl; Staverløkk, Arnstein; Sydenham, Markus A. K. (2021). Vepser: Vurdering av jordveps Vespula vulgaris for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken (ekspertkomité for Vepser). lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten
Folkehelseinstituttet (FHI) (2023). Stikkeveps (Skadedyrhåndboka). fhi.no/sk/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag»↩ Tilbake til teksten
Ødegaard, Frode (2016). Tyskveps Vespula germanica (Fabricius, 1793): beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). artsdatabanken.no/arter/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser)↩ Tilbake til teksten
Ødegaard, Frode (2016). Sosiale stikkevepser Vespinae: beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). artsdatabanken.no/arter/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser)↩ Tilbake til teksten
Ødegaard, Frode (2016). Engveps Dolichovespula saxonica (Fabricius, 1793): beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). artsdatabanken.no/arter/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser)↩ Tilbake til teksten
Ødegaard, Frode (2014). Geithams Vespa crabro Linnaeus, 1758: beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). artsdatabanken.no/arter/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 3.0 (siden oppgir CC BY 3.0; bilder har egne lisenser)↩ Tilbake til teksten
GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Vespula vulgaris i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. doi.org/10.15468/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt)↩ Tilbake til teksten
Artsdatabanken (2023). Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. artsdatabanken.no/Pages/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0↩ Tilbake til teksten
Baranek, Bianca; Kuba, Kenneth; Bauder, Julia; Krenn, Harald (2018). Mouthpart dimorphism in male and female wasps of Vespula vulgaris and Vespula germanica (Vespidae, Hymenoptera). Deutsche Entomologische Zeitschrift 65: 65-74. doi.org/10.3897/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten
Hoem, Juni (2025). Nå er vepsen her – ikke bruk denne virale metoden. NRK Buskerud. nrk.no/buskerud/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst↩ Tilbake til teksten
Akhtar, Syed Ali Shahbaz; Johansen, Gunnar Ringen (2018). Nå kommer vepsen!. NRK Rogaland. nrk.no/rogaland/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst↩ Tilbake til teksten
Haraldsen, Stian; Stangenes, Karoline; Hall, Eirik Leivestad (2024). Derfor er det ekstra mye veps nå. NRK Buskerud. nrk.no/buskerud/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst↩ Tilbake til teksten
Komonen, Atte; Sorvari, Jouni; Torniainen, Jyrki (2025). Population Dynamics of the Social Wasps, Vespula vulgaris and Dolichovespula media (Vespidae), in Finland. Annales Zoologici Fennici 62: 1-11. doi.org/10.5735/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent)↩ Tilbake til teksten
Drinkwater, Rosie; Law, Georgia; Bellekom, Ben; Brown, Robert L.; m.fl. (2026). Metabarcoding of larval guts reveals diet diversity in native apex predators—the yellowjacket wasps Vespula vulgaris and Vespula germanica. Insectes Sociaux 73: 37-44. doi.org/10.1007/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten
Sorvari, Jouni (2019). Yellow does not improve the efficiency of traps for capturing wasps of the genera Vespula and Dolichovespula (Hymenoptera: Vespidae). European Journal of Entomology 116: 240-243. doi.org/10.14411/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten
Giftinformasjonen (2024). Vepse-, bie- eller humlestikk. Helsenorge (Helsedirektoratet). helsenorge.no/giftinformasjon/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden)↩ Tilbake til teksten
Lester, Philip J.; Beggs, Jacqueline R. (2019). Invasion Success and Management Strategies for Social Vespula Wasps. Annual Review of Entomology 64: 51-71. doi.org/10.1146/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze)↩ Tilbake til teksten
Gruber, Monica A. M.; Quinn, Oliver; Baty, James W.; Dobelmann, Jana; m.fl. (2019). Fitness and microbial networks of the common wasp, Vespula vulgaris (Hymenoptera: Vespidae), in its native and introduced ranges. Ecological Entomology 44: 512-523. doi.org/10.1111/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta↩ Tilbake til teksten
Bulgarella, Mariana; Reason, Aiden; Anastasi, Maëlle; Lester, Philip J. (2026). Common wasps, Vespula vulgaris (Hymenoptera, Vespidae), utilise a wide breadth of plants to build nests, as determined via chloroplast metabarcoding. New Zealand Entomologist : 1-12. doi.org/10.1080/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten
Manattini, María Celeste; Lozada, Mariana; Buteler, Micaela (2026). Agonistic interactions between Vespula vulgaris (Linnaeus) and Vespula germanica (Fabricius) (Hymenoptera: Vespidae) during foraging. Insect Science 33: 353-363. doi.org/10.1111/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze)↩ Tilbake til teksten
Mattens, Anneline; Christiaens, Hannelore; Debeuckelaere, Kamiel; Di Pietro, Viviana; m.fl. (2026). Age-related differences in learning, memory and brain plasticity in workers of the common wasp, Vespula vulgaris. Journal of Experimental Biology 229: jeb251673. doi.org/10.1242/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten
Gutiérrez, Daniel; Rigosi, Elisa; Nagloo, Nicolas; O'Carroll, David; m.fl. (2024). Spatial resolution and optical sensitivity in the compound eyes of two common European wasps, Vespula germanica and Vespula vulgaris. Journal of Experimental Biology 227: jeb246670. doi.org/10.1242/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY↩ Tilbake til teksten
Klima- og miljødepartementet (Lovdata) (2026). LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), § 20 Uttak av virvelløse dyr; sist endret ved LOV-2025-06-20-102 fra 01.07.2026. lovdata.no/lov/… (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14)↩ Tilbake til teksten
Data og kart
Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). nortaxa.artsdatabanken.no (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0
Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0
GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). gbif.org/occurrence/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 Nedlasting: doi:10.15468/dl.j2t4z8.
GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). api.gbif.org/v1/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0
Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). ws.geonorge.no/kommuneinfo/… (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0
Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). wikidata.org (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0
Bilder
- Jordveps. Troms, september 2026.Foto: madmagpie · CC0 1.0 · iNaturalist
- Jordveps. Møre og Romsdal, juli 2015.Foto: wouterkoch · CC0 1.0 · iNaturalist
- Jordveps. Vestfold, august 2012.Foto: Magne Flåten · CC BY-SA 3.0 · Wikimedia Commons
- Jordveps, hann. Akershus, september 2011.Foto: Magne Flåten · CC BY-SA 3.0 · Wikimedia Commons
- Jordveps. Innlandet, august 2026.Foto: Peter Chen 2.0 · CC BY 4.0 · iNaturalist
- Jordveps. Fotografert i Danmark, juni 2015.Foto: Donald Hobern · CC BY 2.0 · Wikimedia Commons · Danmark
- Jordveps. Fotografert i Danmark, april 2014.Foto: Donald Hobern · CC BY 2.0 · Wikimedia Commons · Danmark
Bildene er kontrollert for riktig art før publisering. Funnene i kart og kurver er fra GBIF, filtrert til lisensene CC0 og CC BY 4.0; 69 funn med ikke-kommersiell lisens (CC BY-NC) er holdt utenfor.
