Geithams

Er geithamsen farlig? Stikk, allergi og dødsfall

Geithamsen er uinteressert i mennesker og svært lite aggressiv2, men den forsvarer bolet sitt3. Som andre stikkeveps kan den stikke flere ganger, i motsetning til bier2,5. Hos stikkeveps har hannene ingen brodd5.

Kan en geithams drepe deg?

Vepsestikk gjør vondt, men er sjelden farlig, fordi hvert stikk gir bare litt gift. FHI regner stikk i munn eller hals som potensielt alvorlige for alle, fordi hevelse i slimhinnene kan gi pustebesvær. Mange stikk er også en risiko: over 50 stikk kan være livstruende for en voksen, men folk har overlevd 2005.

Ved allergi kan ett stikk være nok4. FHI oppgir ett til to dødsfall i året i Norge «de senere år» etter allergisjokk av vepsestikk. Typisk gjelder det personer over 50 år som over tid har fått økende problemer med vepsestikk5. En europeisk oversikt fant 1 691 dødsfall etter stikk fra veps, bier og andre årevinger i 1994⁠–⁠2016, og forfatterne vurderer dødeligheten som lav8. Ingen av tallene skiller ut geithams4,5,8.

Er den farligere enn veps?

Uten allergi. Geithamsen har mer gift enn mindre veps, og stikket kan gjøre ganske vondt3.

Med allergi. En studie fra Sør-Tyskland sammenlignet 42 pasienter som hadde fått anafylaksi etter geithamsstikk, med 42 sammenlignbare pasienter som hadde fått det etter vepsestikk. Blant geithamspasientene hadde 21 anafylaksi av grad III–IV, mot 9 blant vepsepasientene. Forfatterne konkluderer med at geithamsstikk gir mer alvorlig anafylaksi. Utvalget besto bare av folk som hadde hatt anafylaksi, så studien viser ikke hvor ofte et stikk ender slik9.

I Slovenia ble 68 pasienter med geithamsallergi senere stukket av veps. Av de 27 som hadde reagert alvorlig på geithams, fikk fire også en alvorlig reaksjon på vepsestikket. Ingen av de 41 med mild reaksjon fikk det10. I den tyske studien virket immunterapi med vepsegift godt hos begge gruppene9. Helsenorge skriver at alle som har hatt anafylaksi, skal utredes, og at du skal vurderes for allergivaksine etter en alvorlig reaksjon på veps- eller bistikk6.

FHI råder deg som er overallergisk mot vepsestikk til å ha adrenalinsprøyte lett tilgjengelig i sommerhalvåret. Du bør også straks oppsøke lege hvis du blir blek, svimmel eller kvalm etter et stikk, eller får kraftig utslett5.

Kjennetegn: størst av stikkevepsene, med rødbrunt bakhode

Dronninga og arbeiderne har et svært kraftig, rødbrunt bakhode. Mellomkroppen er mørkebrun oppå, rødlig på sidene og uten gule tegninger. Øyeinnskjæringene og munnskjoldet er helgule hos alle kastene. På første bakkroppsledd ligger et smalt rødt bånd foran og et smalt gult bak, og de to første leddene er ellers for det meste mørke2. Vingene er brunrøde, øynene store og kjevene kraftige, og ingen annen norsk stikkeveps har et like bredt hode11.

Hannene er slankere enn dronninger og arbeidere, med et gulere og mindre utvidet hode2. På nordsamisk heter den stuorravievssis1. Både geithams og geitehams er godkjent bokmål12.

Hvor stor er en geithams?

Det kommer an på hvilken kaste du måler. Arbeiderne er 18⁠–⁠24 millimeter lange, hannene 21⁠–⁠28 og dronningene 25⁠–⁠352. Andre norske stikkeveps har arbeidere på 11⁠–⁠19 millimeter, så geithamsen er vesentlig større5.

Kjennetegn

Geithams eller noe annet? Slik skiller du den fra forvekslingsartene

Artsdatabanken mener at geithamsen egentlig ikke kan forveksles med andre stikkeveps her i landet. Små arbeidere kan likevel minne om dronninger av buskveps2.

Kjempetreveps. Blant kandidatene folk har sendt til NIBIO, er store hunner av kjempetreveps langt hyppigst. Det er også sendt inn dronninger av andre veps, klubbveps, store klegger og noen få glassvinger16. Hunnen kan bli 44 millimeter og har gule bein og gule antenner. Kroppen er sylindrisk, uten innsnevring mellom bryst og bakkropp11,15. Det lange røret bak er et eggleggingsrør uten gift, for kjempetrevepsen er en planteveps. Den lever i barskog over store deler av landet og flyr fra juli til september. I 2021 hadde alle kontrollerte meldinger om geithams fra Vestlandet vist seg å være forvekslinger, oftest med hunner av kjempetreveps11.

Buskveps. Fremst på bakkroppen er geithamsen rød og buskvepsen svart. På mellomkroppen har buskveps et gult tegn som ligner et 7-tall på hver side, noe geithamsen mangler. Bakhodet er dessuten mye større og rødlig hos geithamsen2.

Jordveps og tyskveps. Disse to er de vanligste vepsene i og rundt hus5. Jordvepsarbeidere er 11⁠–⁠14 millimeter og dronninger 16⁠–⁠19, mens tyskveps har 12⁠–⁠14 og 17⁠–⁠20. Jordveps kjennes på en ankerformet tegning på munnskjoldet og tyskveps på tre små mørke flekker der17,18. Bolene kan ligne: geithams og jordveps er de eneste sosiale stikkevepsene med lysebrunt bol2, men jordvepsbolet ligger gjerne under bakken og kan romme flere tusen arbeidere17.

Hvor i Norge finnes geithamsen?

Sommeren 2007 ble geithamsen funnet igjen i Trøgstad og Eidskog, og i 2008 også nær Fredrikstad2,14. Da hadde arten vært borte lenge: siste funn var fra 1911, og i Rødlista 2006 sto den som regionalt utryddet14. De eldre funnene fra 1877 til 1911 ligger mellom Risør i Aust-Agder og Jeløy i Østfold, og nordover til Eidskog i Hedmark og Gudbrandsdalen2. Store norske leksikon skriver at arten de senere årene har bredt seg i Sverige14.

Fram til 2021 var den funnet nord til Rena og Ringebu og sør til Arendal, og den var særlig vanlig i Østfold og rundt Oslofjorden. Artsdatabankens beskrivelse går ikke lenger enn til 20212. Fra Sørlandskysten øst for Kristiansand kom det flere funn i 2020, og i Innlandet var den funnet nord til Lillehammer og Ringebu11. I desember 2022 beskrev NIBIO arten som vanlig i mange områder på Sør- og Østlandet, særlig langs kysten16.

Ekspertene vurderer den videre spredningen ulikt. Artsdatabanken kaller det lite sannsynlig at geithamsen etablerer seg på Vestlandet, i Trøndelag og lenger nord, og klimaet bestemmer trolig yttergrensene2. En europeisk nisjestudie fra 2023 tyder på at geithamsen tåler kalde og tørre forhold bedre enn den asiatiske slektningen Vespa velutina19. NIBIO mente i desember 2022 at geithamsen trolig kommer til å spre seg videre vestover og nordover, og at det bare er snakk om tid. Da var den ikke registrert utenfor Sør- og Østlandet, og ingen av kandidatene fra Vestlandet og Trøndelag var geithams. NIBIO hadde fått én død geithams fra Rogaland, men den hadde antakelig kommet med varetransport16.

Funn med åpen lisens i GBIF gir en pekepinn om hvor arten er sett. Fra 2000 til 2025 er det 3 015 slike funn som kan plasseres i et fylke. Flest er fra Vestfold (928), Østfold (868) og Akershus (591). Utenfor Sør- og Østlandet er det bare 12: Rogaland 7, Nordland 3, Møre og Romsdal 1 og Trøndelag 1. Vestland, Troms og Finnmark har ingen. Uttrekket sier ikke om disse enkeltfunnene er kontrollert20.

Antallet funn steg fra 20 i 2014 til 589 i toppåret 2021. I 2022⁠–⁠2025 har det ligget mellom 322 og 404 i året. Funnene fra 2007 og 2008 er ikke med i disse åpne dataene, som har sitt første funn i 2012. Kurven viser hva folk har meldt inn, ikke hvor mange dyr det finnes20.

Hvor mange geithams finnes det da? Rødlistevurderingen fra 2021 oppgir ingen bestandsstørrelse. Den oppgir at under 1 prosent av den europeiske bestanden finnes i Norge21. Du kan registrere funn i Artsobservasjoner1. Bolfunn er særlig interessante, fordi de viser at arten er etablert på stedet22.

Geithamsåret: fra dronning i mai til frost

Våren. Dronninga har overvintret i bakken og kommer fram i mai2,22. Hun kan sees til tidlig i juni22. Hos stikkeveps generelt bygger dronninga selv de første cellene og legger ett egg i hver5.

Sommeren. De første arbeiderne klekkes som regel tidlig i juli2. Hos stikkeveps generelt vokser kolonien gjennom sommeren, og i august kan den telle over to tusen voksne individer5. Tallet gjelder gruppen. For geithams oppgis flere hundre arbeidere i et bol2.

Høsten. I september og oktober forlater nye dronninger og hanner som regel bolet2. Slik går det for stikkeveps generelt: ungdronningene og hannene parer seg på en bryllupsflukt, og hannene dør raskt. Bare ungdronningene som har paret seg, overvintrer. De kan ligge i en krok på et loft, i en vedstabel, i et hult tre eller i et jordhull. Den gamle dronninga dør utover høsten, og arbeiderne dør når frostnettene kommer. Bolet brukes bare én sesong5.

Legger du sammen årene 2000⁠–⁠2025, er det flest GBIF-funn i uke 22, rundt månedsskiftet mai–juni (220 funn), og nest flest i uke 35, rundt månedsskiftet august–september (198)20. Den første toppen faller sammen med at dronningene kommer fram etter vinteren, den andre med at nye dronninger og hanner klekkes, i slutten av august ifølge NIBIO22. Funnene viser når folk har sett geithamsen, ikke hvor mange det finnes20.

Aktiv om natten, og ofte tiltrukket av lys

Geithamsen er nattaktiv og jakter ofte oppe i trekronene. Derfor ser vi den sjelden, selv om den kan være nokså vanlig i nærmiljøet. Den trekkes ofte mot lys fra utelamper, og har du bol på loftet, merker du den dype brummingen når dyrene flyr2.

Betyr nattaktiv at den ser i mørket? Arten har ord på seg for å fly om natten når det passer den, og en studie fra 2011 bekreftet at arbeiderne flyr i skumringen. Forskerne fant ingen tilpasninger til mørke i øyne eller punktøyne, og øynene var mindre lysfølsomme enn hos jordvepsen. De konkluderer med at geithamsen ser i dårlig lys rett og slett fordi den er så stor og har store øyne25.

Hva spiser geithamsen?

Voksne geithams dekker mest av sukkerbehovet med sevje. De ringbarker kvister på løvtrær for å få den fram, og de dukker også opp på nykuttede stubber der sevja renner ut. Blomster besøker den sjelden, men den finnes av og til på skjermplanter2.

Larvene får andre insekter. Fluer, sommerfugler og honningbier er sannsynligvis vanligst, men geithams kan også ta øyenstikkere og store gresshopper. Byttet bærer den hjem til bolet2. Den er en generalist, og ifølge NIBIO ikke noe skadedyr hos oss, selv om byttet trolig også omfatter andre veps, bier og humler3.

Honningbiene er en del av menyen. Geithamsen jakter ofte bier foran bikuber2. I en spørreundersøkelse blant medlemmer i Norges Birøkterlag i 2021 hadde 380 av de 622 som svarte, sett geithams ta bier utenfor kuben, og 173 hadde sett den gå inn i kuben. Flere oppga at svake bifolk, avleggere og parekassetter ble alvorlig svekket. Andre svarte at biene forsvarer seg, og noen at geithamsen tar vanlig veps og dermed letter presset på bifolket26. NIBIO fikk i 2022 flere rapporter om ødelagte bifolk, men omfanget var uklart16. Norges Birøkterlag anser ikke geithamsen som noen stor trussel mot honningbier, men parekassetter og avleggere kan bli angrepet13.

Geithamsbol: hvor de sitter og når du bør gjøre noe

Vanligvis sitter bolet gjemt inne i et hult tre eller en fuglekasse, og en sjelden gang ligger det i bakken. Gamle eiker med hulrom er typiske steder. Like gjerne bruker geithamsen loftsrom, der den kommer inn gjennom ventiler eller sprekker2. Den tar også gamle hakkespetthull og uthus i bruk11,22.

Et bol kan romme flere hundre arbeidere, og kolonien kan bli omtrent like stor som et menneskehode2,22. Bolet er lysebrunt, fordi vepsene bruker morken ved som byggemateriale. Det er svært skjørt, har en stor åpning nederst og bølgeformede yttervegger med mange sidetunneler. Ett bol i Ski i Akershus, undersøkt i september 2014, hadde 158 arbeidere, 40 hanner, 18 nye dronninger og den gamle dronninga. Et enkelt bol sier ikke noe om hvordan et gjennomsnittlig bol ser ut2. I byen Łódź i Polen var bol i bygninger mye større og ga flere nye dronninger og hanner enn bol andre steder, og dronningene foretrakk bygninger24.

FHI mener du bare bør vurdere å bekjempe stikkeveps når de er direkte sjenerende, siden de hører med i norsk natur. Hver dag fanger de mange fluer, sommerfugllarver og andre insekter. Bolet dør ut av seg selv om høsten, så det er lite å vinne på å bekjempe det seint i sesongen. Om vinteren kan du fjerne det uten fare. Er det først bol i huset, er et lite bol tidlig i sesongen lettere å fjerne enn et stort. Nett over åpningene inn til loftet kan hindre at en koloni slår seg ned der5.

FHI anbefaler å ta vepsebol om kvelden eller natten, når alle vepsene er inne og mindre aggressive. Geithamsen er et unntak, for den er aktiv også om natten5.

Asiatisk geithams: ikke påvist i Norge

Ingen funn av asiatisk geithams (Vespa velutina) er bekreftet i Norge27,28. Fremmedartslista 2023 kaller den en «dørstokkart»: den finnes ikke her ennå. Risikoen er vurdert som potensielt høy fordi arten har stort invasjonspotensial, men usikkerheten går begge veier, mot både lav og høy risiko. I Europa ble den først påvist i Frankrike i 2004, og siden har den spredt seg over store områder28. I juni 2025 ble den påvist på Fyn i Danmark13.

VKM vurderte i 2022 både asiatisk geithams og mandarinveps (Vespa mandarinia, også kalt japansk kjempeveps). Den asiatiske kan komme til å spre seg til Norge når klimaet blir varmere, mens mandarinvepsen neppe kommer hit3,29. Begge ble vurdert som moderat risiko for honningbier. For den hjemlige geithamsen, som kan tape i konkurranse om mat og bolplass, ble risikoen vurdert som lav til moderat29.

Får den fotfeste de neste 50 årene, venter Fremmedartslista at den trolig sprer seg til de varmeste og tørreste stedene i sør, blant annet rundt Oslofjorden og langs Sørlandskysten28. Den kommer i så fall trolig som blindpassasjer i last fra Europa, og NIBIO nevner jord, hageplanter, hagemøbler, tømmer og grønnsaker som mulige bærere3,28.

Ifølge Norges Birøkterlag er den asiatiske 25⁠–⁠30 millimeter lang, med svart hode og forkropp, gule bein og mørk bakkropp, mens den europeiske har gul og svart bakkropp og røde tegninger på hode og forkropp13. Et dansk identifikasjonsark (fra CNRS-MNHN, oversatt ved Aarhus universitet) oppgir 17⁠–⁠32 millimeter for den asiatiske og sier at hodet er oransje sett forfra30. Birøkterlaget ber deg ta bilde og melde fra, og la være å fange eller drepe dyret selv. Å fjerne enkeltarbeidere hjelper lite: bolet må finnes og fjernes. Når folk melder fra, er det vanligste problemet at de forveksler de to artene27. I juni 2025 skrev Birøkterlaget at de skulle lage en beredskapsplan i 2026, sammen med Mattilsynet og Miljødirektoratet13.

Er geithamsen fredet?

Nei, ikke etter forskrift om fredning av truede arter: geithams står ikke på lista over fredede virvelløse dyr31. Den er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og vurderingen regner den som dokumentert eller antatt etablert, med en fast bestand som formerer seg. I 2015 sto den som nær truet (NT). Rødlistevurderingen begrunner flyttingen til LC med bedre kunnskap om hvor arten finnes, basert på flere nyere funn som tyder på at den sprer seg21. En ny rødliste kommer i 202732.