Tyskveps

Kjennetegn: flekkene på munnskjoldet og pilspissen på bakkroppen

Er det en stikkeveps? FHI beskriver stikkeveps som gruppe slik: bakkroppen er glatt og uten hår, med ringer som veksler mellom svart og gult, og vingene brettes på langs når vepsen hviler. Bare arbeidere og dronninger har brodd, hannene har ingen1.

For å skille ut tyskvepsen, se på ansiktet. Midt på munnskjoldet sitter en liten, rund svart prikk, og som regel to korte streker på siden under den2. Både Artsdatabanken og Store norske leksikon nevner tre flekker til sammen2,5.

Hos dronninger og arbeidere buer de helgule feltene ved øynene utover mot det svarte i pannen, så det er smalt mellom dem og den gule flekken midt i pannen. Samme kaster har brede gule bånd over alle ryggleddene på bakkroppen, med en kileformet midtflekk og to svarte flekker på sidene av hvert, og midtflekken på første ledd har en karakteristisk pilspiss-form2.

Hannene har de samme helgule øyefeltene, men munnskjoldet er helt gult eller har tre mørke flekker. Hos hannen er det sjuende leddet på bakkroppen tydelig innbuktet bak2.

Hvor stor er en tyskveps?

Ifølge Artsdatabanken er arbeiderne 12⁠–⁠14 millimeter lange, dronningene 17⁠–⁠20 og hannene 13⁠–⁠172.

Kjennetegn

Tyskveps, jordveps eller engveps?

Norge har 12 arter sosiale stikkeveps1. Tyskveps hører til kortkinnvepsene, slekta Vespula2,6. Det er øyefeltene som skiller alle kastene av tyskveps fra andre kortkinnveps: de buer ut mot pannen, så det er lite rom opp mot den gule midtflekken2.

Jordveps. Jordvepsen er den eneste andre i slekta med helgule øyefelt, men hos den er feltene bøyd innover mot pannen2. Munnskjoldet har en ankerformet tegning. Båndene på de to første leddene på bakkroppen er smale og danner som oftest et bredt V7. Hos tyskvepsen er båndene brede og parallelle, og første ledd har en pilformet flekk2. Bolet hjelper også: jordvepsens er lysebrunt og uregelmessig, tyskvepsens gråaktig. Størrelsen overlapper. Ifølge Artsdatabanken er jordvepsarbeidere 11⁠–⁠14 millimeter og tyskvepsarbeidere 12⁠–⁠142,7.

Engveps. Engvepsen hører til langkinnvepsene. Den har lange kinn og svarte øyefelt med gul nedre kant. Bolet er som regel åpent ved bygninger, for eksempel under takmøner eller i uthus. Det er grått, bygget av papirtynne lag og har ikke innflygingsrør. Arten er ikke spesielt aggressiv når bolet forstyrres. Arbeiderne er 11⁠–⁠13 millimeter8.

Hvor i Norge finnes tyskvepsen?

Tyskvepsen lever i mange naturtyper, men først og fremst i byer og andre urbane miljøer. Artsdatabanken kaller den vanlig i slike strøk i sør og i lavereliggende områder. Det nordligste funnet er fra Bodø, men Artsdatabanken er usikker på om arten har faste bestander helt der oppe, eller om det dreier seg om dyr på vandring. Utenfor Norge finnes den i Eurasia, Nord-Afrika og Nord-Amerika2.

Fylkene. Tallene og figurene her er antall funn med åpen lisens i GBIF, ikke antall veps. I 2000⁠–⁠2025 kan 717 funn plasseres i et fylke. Flest er fra Akershus (123), Agder (99) og Rogaland (92). Østfold har 82 og Vestfold 71. Trøndelag har 45. Vestland har 14, Møre og Romsdal 6 og Nordland 29.

Per år. Det siste året i utvalget, 2025, har 86 funn9. Artsobservasjoner, der folk selv registrerer artene de finner, kom i sin første versjon i 2008, og i 2015 ble systemet oppgradert10.

Tyskvepsåret: fra dronning til nye dronninger

Våren. Ifølge Artsdatabanken forlater tyskvepsdronningen overvintringsplassen i løpet av mai2. FHI, som skriver om hele gruppen stikkeveps, sier at dronningene kommer fram fra vinterdvalen i april. Hos stikkeveps gjør dronningen alt alene i starten, skriver FHI: hun bygger bolet, legger ett egg per celle og steller larvene selv. Bolet er da på størrelse med en valnøtt og har 10⁠–⁠20 sekskantede celler1. Artsdatabanken skriver at de første tyskvepsarbeiderne vanligvis kommer rundt overgangen mellom juni og juli2.

Sommeren. Hos stikkeveps tar de første arbeiderne over bygging, larvestell og matsanking når de er voksne, ofte i begynnelsen av juni, mens dronningen konsentrerer seg om å legge egg, skriver FHI. Hver arbeider lever bare 2⁠–⁠3 uker, men en dronning kan få fram 12 000 av dem på en sommer. I august kan en koloni telle over to tusen voksne1. Tyskvepsens eget bol kan under gode forhold få flere tusen arbeidere2. På våre breddegrader er alle stikkevepskolonier ettårige1.

Sensommeren og høsten. Nyklekte tyskvepsdronninger kan av og til dukke opp mot slutten av august og i september. Hannene er sene ute og forlater som regel ikke bolet før i september eller oktober2. Resten av høsten beskriver FHI for stikkeveps som gruppe. Arbeiderne begynner å oppdra nye dronninger i stedet for nye arbeidere, og dronningen legger ubefruktede egg. Hannene, som kalles droner, kommer av slike egg. Et stort bol kan gi et hundretalls nye dronninger. De parer seg med dronene, som dør raskt, og overvintrer til våren, for eksempel i hull i bakken, hule trær, vedstabler eller på loft. Ungdronningene overvintrer aldri i et gammelt bol, så et bol brukes bare én sesong. Mot slutten av høsten dør den gamle dronningen, og de siste arbeiderne dør når frosten kommer1.

Funn gjennom året. I GBIF, summert over alle år i 2000⁠–⁠2025, er det flest funn med åpen lisens i uke 38 i september, med 31. I mai, i uke 20, er det 24, og i uke 25 i juni bare 6. I uke 43 mot slutten av oktober er det 3. Kurven bygger på 485 observasjoner med nøyaktig dato, og den forteller når folk ser og melder tyskveps. Antallet individer som finnes, viser den ikke9.

Bolet: i hulrom i bakken og ved bygninger

Bolet ligger i hulrom, for eksempel i ganger etter smågnagere, i steinrøyser eller i hulrom ved bygninger2. Store norske leksikon skriver at bolene fortrinnsvis dannes i jorden5. Konstruksjonen er løs og uregelmessig med skjellaktig mønster, som hos jordveps, men gråaktig2. Stikkeveps lager papirmaterialet ved å gnage av trefibre og tygge dem med spytt, skriver FHI1. Artsdatabanken viser et bol fra Buskerud, fotografert 3. oktober 2022, som var omtrent 150 × 50 centimeter2.

FHI skriver at det ikke er kjent at veps som bygger i hus skader konstruksjonene1.

Når vepsene forsvinner inn i et skjult hulrom, er det ofte jordveps, sa insektforsker Frode Ødegaard til NRK i 2025. Ifølge ham kan jordvepsen lage store bol som er svært vanskelige å bekjempe, og det er først og fremst den som kan skape problemer11.

FHI har også råd om forebygging. Har du hatt vepsebol i boligen før, bør du følge med på loft, takutspring og luftekanaler om våren, og netting over åpninger kan hindre at en koloni etablerer seg. Et lite bol er lettere å fjerne enn et stort. For utebordet nevner FHI en felle: en flaske med vann og oppvaskmiddel, med for eksempel syltetøy eller saft som lokkemat. Den kan gi noe færre veps, og er et alternativ når bolet er vanskelig eller uaktuelt å bekjempe1.

Hva spiser tyskvepsen?

FHI beskriver kosten for stikkeveps som gruppe. Voksne vepser lever mest av sukker: nektar, honning og søt avføring fra bladlus. Larvene får for det meste fluer og andre insekter, i tillegg til litt åtselkjøtt. Tidlig på sommeren er vepsene mer ute etter kjøtt til larvene og kan gå løs på grillmat. I august og september er det mange veps, og søtt betyr mer for dem enn larvene. Da kan de bli plagsomme i og nær boliger1.

Hva studiene viser. Forskere i England undersøkte DNA fra tarmene til 554 vepselarver fra 14 bol av slekta Vespula, både jordveps og tyskveps. Byttet kom fra 12 ordener av leddyr, og forfatterne kaller vepsene utpregede generalister12. Ved bikuber besto tyskvepsens kost for det meste av døde bier, og studien beskriver arten som åtseleter13. I Western Cape i Sør-Afrika, der arten er innført, tiltrakk kokt skinke feltfanget tyskveps sterkest i et luktforsøk, og fruktjuice svakest14. Forsøk i laboratoriet og i felt tyder på at tyskvepsarbeidernes valg mellom protein og karbohydrater skifter på kort sikt etter hva slags mat de har samlet og hvordan de samhandler med resten av kolonien, og ikke etter alder15.

Munndelene. Arbeiderne bruker munnen til å drikke sukkerrike væsker, samle trefibre til bolet og håndtere bytte til larvene. Hannene spiser ikke insekter og deltar ikke i bolbyggingen. Hos både tyskveps og jordveps har hannene kortere kjever med færre tenner enn hunnene16.

Nytte og ulempe. FHI skriver at et stikkevepsbol daglig fanger mange fluer, sommerfugllarver og andre insekter, og at vepsene bestøver noen plantearter. Stikkeveps kan også ta honningbier og i sjeldne tilfeller plyndre svake kuber. Veps som henter mat på åtsler og i søppeldunker, kan spre smitte slik fluer gjør, skriver FHI på en side sist endret 31.01.20231.

Vepseår: partallsår, dronninger og vær

Artsdatabanken skriver at tyskveps og jordveps i såkalte vepseår kan opptre i store antall nær folk på ettersommeren og høsten, og at de da kan oppfattes som aggressive2. Resten av denne delen handler ikke bare om tyskveps.

Hvor mange er de? Veps overvåkes ikke her i landet, sa Ødegaard til NRK i 2025. Han mente at antallet bekjempelser og legevisitter i stedet gir et godt mål på mengden11. NRK skrev i 2018 at partallsårene i 10⁠–⁠15 år hadde vært vepsesomre i Sør-Norge, og at 2018 var et slikt år. Ingen visste helt hvorfor17.

Ødegaard, den gang seniorforsker ved NINA, hadde en teori. Et godt vepseår gir mange overvintrende dronninger, som året etter konkurrerer om de beste bolplassene, og da går bestanden ned. Blir det få dronninger igjen om høsten, klarer de seg godt og legger grunnen for et nytt godt år17. I 2024, da som førsteamanuensis ved NTNU, sa han til NRK at vepsebestanden svinger mye fra år til år, og at partallsårene hadde gitt store bestander18. Året etter sa han at toårssyklusen lenge var tydelig på Østlandet, men at noen år med veldig unormalt vær etter 2015 forstyrret den11.

Været nevnte han også. I 2018 sa han at vepsene trives i varmt og tørt vær17. I 2024 pekte han på god dronningproduksjon høsten før og gode vinterforhold som forklaring. Fint vær kan i tillegg få det til å se ut som flere veps, fordi de er mer aktive og lettere å se18.

Jordveps i England og New Zealand. En studie fra 2017 fulgte jordveps (Vespula vulgaris) i 39 år på fire steder i England og i 23 år på seks steder i New Zealand. I begge land var mengden veps året før det som best forutså veksten fra år til år, og været, særlig om våren, var også en viktig forklaring på hvor mye veps det ble. Forskerne fant ingen tegn til faste sykluser i disse tidsseriene19.

Vepsestikk: flere stikk fra samme veps, og når det blir farlig

Stikkeveps kan stikke gjentatte ganger, mens bier bare kan stikke én gang1. Ifølge Helsenorge gir et enkelt stikk fra bie, veps eller humle lite gift, så forgiftning krever mange stikk, men en lokal reaksjon er vanlig. Reaksjonen gir svie, smerte, kløe, rødhet og hevelse. Etter noen timer er reaksjonen som regel bedre, og for enkelte kan den vare i flere dager3. FHI skriver at over 50 stikk kan være livstruende for en voksen, men at noen har overlevd 200. Et stikk i munn eller hals kan være alvorlig for alle, fordi slimhinnene kan hovne opp og gi pustebesvær1.

Noen få blir svært syke av ett enkelt stikk, fordi de er overfølsomme for stoffer i giften1. Bie- og vepsestikk er blant de vanligste årsakene til anafylaksi. En alvorlig reaksjon utvikler seg raskt og kommer som oftest innen 30 minutter20. FHI oppgir, på en side sist endret 31. januar 2023, at én til to personer i Norge har dødd av allergisjokk etter vepsestikk hvert år de senere årene. Det typiske er at personen er over 50 år og har fått stadig større plager med vepsestikk gjennom årene. Tallet gjelder vepsestikk i det hele tatt, ikke bare tyskveps1.

Innført til nye land og øyer

Mennesker har ført tyskveps til blant annet Chile, Argentina, Sør-Afrika, New Zealand, Tasmania, Australia og Island, skriver Artsdatabanken2. En oversikt fra 2019 skriver at tre arter i slekta Vespula har blitt invasive i Australia, på Hawaii, i New Zealand og i Nord- og Sør-Amerika, og at de fortsetter å spre seg. De kan nå høy boltetthet, og den fleksible atferden har gitt store virkninger i de nye samfunnene22.

Patagonia. Der invaderte tyskvepsen 35 år før jordvepsen kom. I valgforsøk unngikk tyskvepsen åte med synlige eller luktende spor etter jordveps, mens jordvepsen ikke brydde seg om spor etter tyskveps. Forfatterne mener at en etablert tyskvepsbestand dermed ikke nødvendigvis gir jordvepsen ekstra motstand23.

Forfatterne av en studie fra 2026 i Patagonia mener at tyskvepsen satser på sosial tilrettelegging når den søker mat, mens jordvepsen satser på aggresjon. Ved et matsted viste tyskvepsen minst aggressiv atferd overfor andre veps av de to artene, og den foretrakk åte med signaler som etterlignet dens egen art framfor åte med signaler om jordveps24.

Status og forvaltning

Tyskveps står som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Vurderingen er gjort av ekspertkomiteen for Vepser og ble publisert 24. november 2021. Arten var også LC i 2015 og 2010. Den er vurdert fordi den har en etablert populasjon, og den oppfyller ikke kriteriene for rødlisting4.

Naturmangfoldloven § 20 sier at det, med mindre annet er bestemt, er tillatt å avlive virvelløse dyr som er til plage eller skade. Paragrafen ble sist endret i 201225. FHI mener at stikkeveps stort sett ikke er skadedyr, men spiller en viktig økologisk rolle1.