Hvithval

Kjennetegn: kremhvit, uten ryggfinne og med bevegelig «hals»

Voksne hvithval er kremhvite, og fargen er artens fremste kjennetegn1,2. Det tar mange år å bli hvit. Kalvene er mørkebrune til gråbrune ved fødselen og blir lysere for hvert år2,3. Hunnene er hvite rundt 14-årsalderen, hannene ved 18⁠–⁠201–3.

Skinnet er tykt, og spekklaget solid2. Ryggfinne mangler, men hvalen har en kam langs ryggen som den kan bruke til å bryte gjennom tynn is2,3. Kjevene har kjegleformede tenner, omtrent ti på hver side oppe og åtte nede2. Til forskjell fra de fleste hvaler har hvithvalen en bevegelig nakke med antydning til hals1,2. Munn og panne kan endre form, og det gir en slags ansiktsmimikk2. HI skriver at hvithval var blant de første artene som ble holdt i delfinarier, og at den kunne læres å nikke på signal fra treneren1.

Narhvalen er hvithvalens nærmeste slektning, og de to utgjør narhvalfamilien2. Narhvalen mangler også ryggfinne og har i stedet en tydelig kam på ryggen8. Nisen er også en tannhval, men bare rundt halvannen meter og mørkegrå på ryggen9. Navnet beluga kommer av et russisk ord for hvit1,2. Som andre hvaler er hvithvalen et pattedyr: varmblodig, med lunger, og ungene får melk1.

Hvor stor er en hvithval?

Voksne dyr blir 3,5⁠–⁠5,5 meter lange, og hannene er rundt 25 prosent større enn hunnene1,2. Vekten kan komme opp i 1500 kilo2. Nyfødte kalver er rundt 1,6 meter ifølge HI1,3.

Levealderen er usikrere. HI og SNL oppgir inntil rundt 80 år1,2. Rødlista bruker en generasjonstid på 35 år. Den viser til nyere forskning om vekstlagene i tennene, som brukes til å bestemme alderen: Det legges ned ett lag i året, ikke to, slik det tidligere ble antatt. Dermed er generasjonstiden doblet4.

Spor og kjennetegn

Hvor i Norge finnes hvithvalen?

Hvithvalen finnes i det meste av Arktis og nærliggende hav. Alle bestandene til sammen anslås til rundt 200 000 dyr1,3,4. Rødlista regner med 20 forvaltningsenheter, HI med 221,4.

Ved Svalbard er hvithval den mest tallrike hvalarten, og den holder seg tett inntil kysten av øygruppa3,4,7,10. Genetisk er svalbardhvalene skilt fra hvithvalene på Vest-Grønland og i Kvitsjøen4,11.

Rødlistevurderingen fører kjent forekomst i Barentshavet, men ikke i Norskehavet, Nordsjøen eller noe fylke. Rødlista regner en art som forekommende i et fylke når vesentlige deler av livssyklusen foregår der, og marine arter i et kystfylke når de opptrer innenfor territorialfarvannet der4. SNL skriver at dyr fra Barentshavet og Kvitsjøen ikke er uvanlige gjester langs norskekysten om sommeren2.

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert hvithval, ikke hvor den er vanligst. I 2000⁠–⁠2025 har Finnmark flest funn med 35, foran Rogaland (17), Møre og Romsdal (12) og Nordland (8)12. Tallene teller registreringer, ikke dyr, og antallet registreringer har økt sterkt siden Artsobservasjoner kom i 200812,13. Funn fra Svalbard er holdt utenfor disse tallene12.

Streifdyr: hvithval langs kysten og i elver

Noen hvithval har sommerområdet i Kvitsjøen, og dårlige isforhold stenger noen ganger veien dit. I slike år har store mengder dukket opp langs Nord-Norge, særlig i Finnmark. Besøkene har ofte falt sammen med år da grønlandssel kom til kysten i store mengder, blant annet på slutten av 1970-tallet og i 1980-årene, og SNL mener isproblemer og matmangel trolig har bidratt. Fra høsten 1902 til våren 1904 var det særlig mange hvithval langs norskekysten2.

Enkeltdyr dukker også opp, i noen tilfeller helt sør i Oslofjorden. Kan hvithvalen svømme i ferskvann? SNL skriver at det ikke er uvanlig at hvithval svømmer opp i elver. Om sommeren holder de seg gjerne nær elveutløp2. Mønsteret varierer mellom områder: noen steder bruker hvalene mye tid i kystnære farvann om sommeren, av og til også i elvemunninger, andre steder lever de langt til havs3.

Hvithvalåret ved Svalbard: brefronter om sommeren, drivis om vinteren

Sommer. Om sommeren foretrekker hvalene vestsiden av Svalbard, der de oppholder seg ved brefrontene i fjordene2,10.

Kalving og parring. Opplysningene her gjelder arten generelt. Sommeren er både yngletid og tiden for skinnskifte, og før skiftet kan hvalene se rustgule ut2,3. Hvalen skifter ytterhuden én gang i året og gnir seg da mot bunnen, gjerne på grov grus1. NPI skriver at kalvingen kan strekke seg fra mai til sent i august, mens SNL skriver at de fleste kalvene fødes tidlig på sommeren i grunt vann, etter 14⁠–⁠14,5 måneders drektighet2,3. Hunnen får én kalv av gangen1,2. Kalven dier i inntil to år, og mor og kalv holder tett kontakt og bruker mye lyd. NPI oppgir at parringen skjer seint på våren, i april–mai. SNL skriver at tidspunktet er dårlig kjent, og antar at det meste skjer når vinteren går over i vår2,3.

Høst og vinter. Når vinteren nærmer seg, trekker hvalene ved Svalbard mot østsiden av øygruppa2,10. Sjøisen presser dem noe ut fra kysten, til drivis med opptil 90 prosent isdekke3,10. Der holder de seg minst mulig i overflaten og dykker noe dypere, noen ganger helt til bunnen14. For arten som helhet er sommerutbredelsen relativt godt kjent, mens vinterutbredelsen er dårligere undersøkt1.

Hva spiser hvithvalen?

Ved Svalbard er polartorsk hovedmaten, mens lodde og reker kommer inn i mindre grad2,3. Fettsyreanalyser fra 1995⁠–⁠2001 pekte også på polartorsk som hovedbytte11. HI nevner også sild og anadrome laksefisk for arten som helhet1. Ifølge SNL er det særlig om sommeren laksefisk står på menyen, når hvalene helst oppholder seg i kystnære områder uten is, gjerne nær elvemunninger2.

I den isfrie årstiden bruker hvalene mye tid ved brefronter, trolig fordi oppstrømning samler byttedyr der3,11. Ved frontene holder de seg lenge nær bunnen og hviler lenge i overflaten etter dykk, noe som passer med næringssøk. De fleste dykkene er korte og grunne. Hos 16 voksne hanner var snittet 13 meter og 97 sekunder, med 350 meter og 31,4 minutter som ytterpunkter. Mellom områdene svømmer hvalene tett inntil kysten, rett under overflaten, trolig for å spare energi14.

Bruken av fjordene har endret seg. Sendere på 34 hvithval gir data fra to perioder, 1995⁠–⁠2001 og 2013⁠–⁠2016, med en kraftig endring i sjøisen fra 2006 imellom. I den siste perioden brukte hvalene mindre tid ved brefrontene (36 mot 51 prosent) og mer tid ute i fjordene (26 mot 10 prosent)10. Forfatterne tror hvalene kan ha begynt å beite på atlantisk fisk som er blitt vanligere i fjordene, men dette må bekreftes med dietstudier10,15.

Flokkdyr, og forbausende tause ved Svalbard

Hvithvalene er flokkdyr som vanligvis går i grupper på 2⁠–⁠10 dyr, og flere grupper kan samle seg i flokker på flere hundre2. Hunner, kalver og ungdyr reiser sammen, voksne hanner holder sammen i egne flokker, og gruppene er ikke faste2,3. På Svalbard sees flokker fra noen få til noen hundre dyr jevnlig, og flokker på tusenvis uregelmessig, ifølge NPI3.

Hvithvalen lager minst 50 ulike lyder, fra grynt og brumming til plystring og triller, og hvalfangerne kalte den «sjøens kanarifugl»1,2. Ekkolokalisering hjelper hvalene å orientere seg i isfylt vann og finne råker, og å spore opp byttedyr2. Ved Svalbard er hvalene likevel påfallende stille sammenlignet med hvithval andre steder. NPIs artsside skriver at årsaken er ukjent2,3. SNL antyder at stillheten kan være en måte å unngå spekkhoggere på, og forskere ved NPI skriver i en oversiktsartikkel fra 2021 at spekkhoggerne ser ut til å ha påvirket atferden2,11. Spekkhogger og isbjørn er de naturlige fiendene, og spekkhoggerne antas å være en grunn til at hvalene holder seg tett til isen2,3.

I juni 2022 ble én hunn omringet av flere hanner ved en iskant på Svalbard i omtrent 45 minutter. Gruppen talte rundt 20 hvithval, og hunnen hadde blødende sår på hode og hals. Forfatterne sammenligner med beskrivelser av hvithval i fangenskap og mener episoden var mer voldsom. De kan ikke si hvor typisk den er for artens paringsatferd16. Observasjonen kom fra en turguide som tok bilder og video av hvalene og delte observasjonen med forskere ved NPI. Sammen skrev de en artikkel om den i Polar Research. Forskerne regnet tidligere med at arr og sår på hvithval kom fra gnissing mot sjøis eller fra isbjørner. Nå spør de seg om paring kan ligge bak noen av skadene17.

Hvor mange hvithval er det? Fangsten og flytellingen i 2018

Russiske fangstfolk begynte å ta hvithval ved Svalbard tidlig på 1600-tallet, og nordmenn ble med fra midten av 1800-tallet. Fangsten foregikk mest i fjordene på vestkysten av Spitsbergen4. De norske fangstene startet i 1866 og tok slutt tidlig på 1960-tallet. SNL anslår at norske og russiske fangstfolk til sammen tok nærmere 15 000 dyr, mens rødlista skriver at fangsten oversteg 15 0002,4. Hvalene ble jaget inn i en landnot og drept med kniver, dynamitt eller rifler2. Tidlig på 1960-tallet ble arten sett på som økonomisk utryddet og fredet4.

Hvor mange hvithval er det i Norge? Flytellingen sommeren 2018 ga det første anslaget for Svalbard, ifølge forfatterne av tellingen5. Langs norskekysten dukker det av og til opp streifdyr2. Langs kystlinjene rundt de store øyene (4965 km) forsøkte teamet å telle alle dyr, mens fjorder og åpent hav ble dekket med linjer. Langs kysten ble 265 hvithval oppdaget i 22 grupper, og på fjord- og havlinjene ble ingen sett5. Anslaget på 549 dyr (95 prosent konfidensintervall 436⁠–⁠723) er korrigert for at ikke alle dyr er synlige ved overflaten4,5. Forfatterne kaller tallet overraskende lavt, siden hvithval er blant de oftest observerte hvalene i området. Likevel samsvarer det med erfaringene fra det siste tiåret, da forskerne hadde vanskelig for å finne hvithval å merke. De skriver også at tallet gir et grunnlag for å sammenligne med senere anslag5. SNL ser en mulig sammenheng mellom det lave tallet og tidligere års overbeskatning2.

Klima, miljøgifter og sykdom

Klima. Rødlista regner klimaendringene som en trussel mot hvithvalene på Svalbard, av tre grunner: spekkhoggere er en fare der sjøisen er sparsom, det blir mindre polartorsk i Barentsregionen, og områdene foran breene krymper når breene smelter og trekker seg inn på land4. Hamilton og medforfattere (2019) sammenlignet hvithval med ringsel. Etter endringene i isen brukte ringselen mer tid nær brefrontene og hvithvalen mindre, og forfatterne mener at ulik diettspesialisering og atferdsfleksibilitet trolig forklarer forskjellen15. Narhval og grønlandshval ble sett oftere ved Svalbard mot slutten av 2005⁠–⁠2019, men bare nord for øygruppa. Hvithvalens kystnære utbredelse var stabil gjennom hele perioden, ifølge observasjoner fra et publikumsbasert program18.

Miljøgifter. Miljøgiftnivåene hos svalbardhvalene er svært høye4,11. I blodplasma fra levendefangede dyr sank PFOS med 44 prosent fra 1996⁠–⁠2001 til 2013⁠–⁠2014, mens fire PFCA-forbindelser og summen av PFCA økte med 35⁠–⁠141 prosent. Nedgangen i PFOS sammenfaller med at produksjonen ble faset ut i mange land rundt år 2000, og med en global regulering i 2009. PFOS-nivået i 2013⁠–⁠2014 var nær en størrelsesorden lavere enn hos isbjørn fra Svalbard19.

Sykdom. Forskerne undersøkte blodserum fra 27 hvithval som var fanget levende på Svalbard i 2001⁠–⁠2016. Av dem hadde 16 (59 prosent) antistoffer mot Brucella, og én voksen hann hadde antistoffer mot influensa A-virus. Alle prøver for morbillivirus og Toxoplasma gondii var negative. Forfatterne skriver at resultatene viser at de undersøkte dyrene har vært utsatt for influensa A og Brucella, men at det mangler tegn til sykdom20.

Hvaldimir: hvalen med seletøy, 2019⁠–⁠2024

Fiskere i Finnmark oppdaget i april 2019 en hvithval i stramt seletøy som søkte seg til båtene. Seletøyet var merket «Equipment St. Petersburg», og ekspertene i NRK-saken mente at det kunne ha holdt et instrument eller et kamera på plass7,21. En HI-forsker var helt sikker på at mennesker hadde satt seletøyet på dyret. Han mente at det var stor grunn til å tro at utstyret kom fra Russland, og i så fall pekte det mot marinen snarere enn mot forskere21. Fiskerne og forskerne lokket hvalen med fisk og fikk den ut av seletøyet. HI skrev i 2019 at hvalen så ut til å ha gjennomgått trening, men at opprinnelsen, treneren og formålet fortsatt var et mysterium7. Etterpå oppsøkte den fortsatt folk og båter, og HI beskriver ham som godt vant til mennesker6,7.

Hvaldimir oppholdt seg lenge i Finnmark før han vandret sørover langs kysten, og i 2023 kom han til Oslofjorden. Organisasjonene OneWhale og Noah ville flytte ham til et område der faren for at han skulle bli skadet av folk var mindre. I august 2024 ga Fiskeridirektoratet tillatelse til å flytte ham fra Sør-Norge til Finnmark, men Marine Mind klaget på tillatelsen, ifølge HIs rapport fra Sjøpattedyrutvalget 20246. Han ble funnet død i Rogaland 31. august 20246,22. Ifølge obduksjonen ved Veterinærinstituttet døde han trolig av en bakterieinfeksjon. Den startet sannsynligvis i et munnsår etter at en pinne, 35 centimeter lang og 3 bred, hadde satt seg fast. Hullene i huden ble ikke vurdert som skuddskader, og røntgen viste ingen prosjektiler. Politiet henla anmeldelsen, men Noah mener det ikke kan utelukkes at menneskelig påvirkning spilte inn23. Ifølge HIs rapport fra Sjøpattedyrutvalget 2024 var henleggelsen påklaget av Noah6.

NRK skrev 22. juni 2026 om en seniorforsker ved Universitetet i Agder. Han mener at Hvaldimir var en militærhval, og at forskningen hans viser det med svært høy sikkerhet. Genetiske funn tyder ifølge saken på at hvalen har sin opprinnelse i Okhotskhavet, som ligger mellom Russland og Japan. NRK skriver at Russland aldri offisielt har bekreftet at Hvaldimir var trent av marinen. Skjelettet vises nå i en utstilling på naturmuseet i Kristiansand24.

Møte med hvithval: avstand og regler

Da Hvaldimir kom til Oslofjorden i 2023, ba Fiskeridirektoratet alle om å unngå kontakt med ham, ifølge TV 2s gjengivelse av pressemeldingen. Direktoratet pekte på at risikoen for at hvalen ble skadet av kontakt med mennesker, var vesentlig større i et tett befolket område. Fiskeridirektøren ba særlig båtfolk om å holde god avstand, så ikke båttrafikk skulle skade hvalen eller i verste fall ta livet av den. TV 2 skrev at Hvaldimir var tam og leken, men også stor og sterk25.

Status og forvaltning

Rødlista 2021 vurderer hvithval som sterkt truet (EN) for Norge. Kriteriet for antall reproduksjonsdyktige individer (D1) gir alene sårbar (VU), mens reduksjon i fortid (A2) og kriterium C1 gir EN. Bestanden utgjør under 10 prosent av høyeste bestand etter 1900, over 50 prosent av den europeiske og under 1 prosent av den globale4. Globalt er arten ikke truet ifølge IUCN1. Ifølge SNL er hvithvalen fredet i norske farvann, også ved Svalbard2. Forskriften om vågehvalfangst i 2026 forbyr fangst av hval i § 1, og § 2 gir bare unntak for vågehval28. Etter høstingsforskriften for Svalbard er departementet, Fiskeridirektoratet og Sysselmesteren forvaltningsmyndighet for sjøpattedyr29.