Nise

Kjennetegn: butt snute og trekantet ryggfinne

Nisen er en liten tannhval på omtrent halvannen meter. Fargen er mørkegrå oppå og lysere grå under. En mørk stripe løper fra munnviken til brystfinnen1. Kroppen er robust, med en liten, trekantet ryggfinne midt på ryggen8. Snuten er butt, og finnen er lett å se når dyret er oppe for å puste. I kjeven sitter spadeformede tenner2.

Er nisen en delfin? Nei, den hører til nisefamilien, mens kvitnosen hører til delfinfamilien2,9. Når nisen puster, lager den en snøftelyd1. Navnet kommer av et norrønt ord som betyr å nyse, trolig på grunn av pustelyden2.

Hvor stor er en nise?

Hunnen er litt større enn hannen1. En voksen hunn blir rundt 150 til 160 centimeter, en hann rundt 145 til 1501,2.

Nise, kvitnos eller kvitskjeving? Slik skiller du dem

Kvitnosen blir mye større enn nisen: opptil 2,8 meter og 275 kilo, mot nisens omtrent halvannen meter1,10. Snuten er vanligvis hvit eller lysegrå, og bak ryggfinnen sitter en grå til hvitaktig «sadel»9. Snuten er likevel slett ikke alltid hvit, og HI regner den lyse flekken bak ryggfinnen som det sikreste kjennetegnet10.

«Springer» er dagligtale for både kvitnos og kvitskjeving. Kvitskjevingen er vanligst ute mot dyphavet. Kvitnosen regnes som en sokkelart, og det er den du oftest får se. Kvitskjevingen har en gulhvit flekk på siden, bak ryggfinnen, og går ofte i store flokker10.

Atferden forteller også noe. Svært ofte dukker kvitnosen opp ved båter og rir på baugbølgen, og springerne hopper gjerne gjentatte ganger opp av vannet9,10. Nisen har en rolig, fremoverrullende bevegelse ved overflaten2. Tennene er også forskjellige. Kvitnosen har koniske tenner, 25⁠–⁠28 på hver side, og nisen spadeformede2,9.

Spor og kjennetegn

Hvor i Norge finnes nisen?

Nisen finnes langs hele kysten, men ikke jevnt fordelt. Nordsjøen er et kjerneområde, og arten holder seg helst i grunne farvann over kontinentalsokkelen2. Rødlista 2021 regner med kjent forekomst i Barentshavet sør, Norskehavet og Nordsjøen, og i kystfylkene fra Finnmark til Østfold5.

Tettheten varierer mellom fjordene. Hardangerfjorden har flere niser enn andre norske fjorder, og forskere har sett svært høy tetthet der om sommeren11. En eksperimentell telling i Balsfjorden i Troms i 2019 ga omtrent like høy observasjonstetthet som i Hardangerfjorden året før12. Langs Sørlandskysten dukker det opp få hvalarter, men nisen er en av dem7. I ytre Oslofjord er nisen regelmessig til stede, men vandringene er ikke godt kartlagt. For Skagerrak, regnet fra Oslofjorden og sørover, er bestanden anslått til ca. 14 000. Fordi det fiskes lite med garn i ytre Oslofjord, er bifangsten lavere der enn ellers i landet13.

Er det én bestand eller flere? En studie av 134 garndrepte niser fant bare én genetisk gruppe, og forfatterne mener nisen i Norge trolig tilhører én populasjon14. Eldre arbeid pekte på en nordlig og en sørlig komponent om sommeren, og en NAMMCO-gruppe skriver at bestandsstrukturen ikke er fullt ut forstått3.

Når blir nisen sett?

HIs samling av tilfeldige observasjoner fra 1964⁠–⁠2012 har 2 246 registreringer, hentet fra blant annet forskningsfartøy, fiskefartøy og kystvakten. Omtrent 84 prosent er fra april til september. Materialet har ingen mål for innsats, så det viser ikke hvor mange niser som faktisk er der. Observasjonene tyder på at nisene trekker nordover utover sesongen, med nordligste posisjon i september, men det gjelder først og fremst Nord-Norge og Barentshavet. I 29 prosent av meldingene var det bare ett dyr, og snittet lå på tre dyr3.

Funn med åpen lisens i GBIF topper rundt uke 16, i april. Av de 6 467 funnene fra 2000⁠–⁠2025 er 22 prosent gjort i Nordland, 19 i Trøndelag og 12 i Troms. Kartet og sesongkurven ovenfor viser altså hvor og når nisen blir meldt inn, ikke hvor mange dyr som lever der15.

Niseåret: én kalv i året, flest tidlig på sommeren

Kalving. Nisene i norske farvann får kalvene om sommeren, og flest kommer i juni. Hunnene får vanligvis én unge i året1,2. Kalven er 70⁠–⁠75 centimeter lang og veier rundt 5 kilo ved fødselen2. Hvor lenge den dier, oppgis ulikt: SNL sier omtrent ett år, HI at det er under ett år, og NAMMCO åtte til ni måneder1,2,8.

Drektighet og paring. Drektigheten varer 10,5 måneder. Nisene er trolig polygame2.

Alder. Nisene blir kjønnsmodne når de er tre til fem år gamle1,2. Den høyeste alderen ser ut til å være omtrent 24 år. Bare vel 5 prosent av dyrene passerer 121. Aldersbestemmelsen er usikker: en studie av 134 garndrepte niser viste at to ulike måter å lese tennenes vekstlag på ga tydelig ulike aldre og dermed ulik alder ved kjønnsmodning16. De høye reproduksjonsratene i det nyeste datasettet må tolkes med forsiktighet, skrev HIs sjøpattedyrutvalg i 202417.

Vinter og trekk. Nisen er relativt stasjonær, men kan vandre mellom kysten og bankene og langs kysten. Om vinteren kan isen få nisene til å trekke ut av fjordene2. I noen fjorder blir de fanget når ferskvann fra en elv fryser til et islag oppå sjøvannet8. I Hardangerfjorden regnet forskerne i 2021 med at nisene blir hele året, fordi det er brisling der11.

Hva spiser nisen?

Fisk er hovedmaten. I noen områder tar nisen også litt blekksprut og krepsdyr2. Menyen varierer langs kysten. Langs Vestlandet spiste nisene både pelagisk fisk og bunnfisk, og mye av maten var mesopelagisk fisk, for eksempel lysprikkfisk. Lysprikkfisken står trolig for dypt på dagen, så nisene har sannsynligvis tatt den om natten, når den vandrer oppover1. Vassild, strømsild og laksesild er også funnet i magen på vestlandske niser11. Langs Finnmarkskysten spiste nisene mye lodde og annen pelagisk fisk, langs Sørlandskysten noe sild og brisling1.

En isotopstudie av 32 garndrepte niser fra Nordsjøen til Barentshavet pekte i samme retning. Dyrene i dype nordlige farvann hadde spist mer pelagisk bytte, dyrene i grunne Nordsjøen og Skagerrak mer kystnært eller bunnlevende. Forfatterne mener nisene tilpasser maten til lokale forhold uten å trekke langt18. En eldre studie av 247 niser fra Danmark, Sverige og Norge fant minst 30 fiskearter fra 16 familier. Der var lodde viktig utenfor Nord-Norge, og sild det viktigste enkeltbyttet i Skandinavia samlet8.

Vanligvis jakter nisene hver for seg. Av og til gjeter en flokk fisk, for eksempel brisling, mot overflaten. Nisen er selv byttedyr: spekkhogger og enkelte haiarter tar den, og i Nordsjøen er havert sett drepe niser2.

Små flokker, klikk og korte dykk

Nisen ses oftest i små flokker, på 1⁠–⁠3 dyr ifølge SNL og 2⁠–⁠5 ifølge HI, men flokker på flere titalls forekommer. Den dykker sjelden dypere enn 200⁠–⁠220 meter1,2. De fleste dykk varer under ett minutt, men dykk på 4⁠–⁠5 minutter er også sett, og farten ligger vanligvis rundt to knop2.

Klikkene hjelper nisen å finne veien og oppdage byttedyr, og av og til kommuniserer dyrene med dem7. Lyden er høyfrekvent, og dyrene bruker ekkoet til å «se» omgivelsene. Signalene er litt ulike når dyret jakter, navigerer eller kommuniserer11.

Hvor mange niser finnes det i Norge?

Rødlista 2021 oppgir 255 929 dyr for norske farvann, med et 95 prosent konfidensintervall på 172 742⁠–⁠379 1754,5. Anslaget bygger på norske tokt i 2014⁠–⁠2018 fra Nordsjøen til iskanten i Barentshavet og Grønlandshavet. Forfatterne skriver at det ikke tar hensyn til ekstra variasjon på grunn av endret fordeling mellom år, eller til skjevheter knyttet til tilgjengelighet og dyrenes reaksjon på fartøyet4. Rødlista anslår at nisene i norske områder utgjør 25⁠–⁠50 prosent av den europeiske bestanden og 1⁠–⁠5 prosent av den globale5.

Telletokt i Nordsjøen hadde i 2020 vist en stabil bestand helt siden 199420. Rødlistekomiteen kaller bestanden i norske farvann tallrik og stabil, men bifangsten bekymrende, og sier at effekten på bestanden foreløpig er udokumentert5. Telledata for nise strekker seg tilbake til 1990-tallet. De har begrenset nytteverdi så lenge det er uklart hvordan nisene flytter seg mellom kysten og havet utenfor, og de egner seg ikke til å vurdere bifangsten opp mot bestandens størrelse, skrev sjøpattedyrutvalget i 202417.

Garn og niser: HI anslår rundt 2 900 i året for 2006⁠–⁠2018

HI skrev i 2020 at det i gjennomsnitt blir tatt 2 871 niser i året i norske fiskegarn20. Tallet kommer fra en studie av kommersielt garnfiske i 2006⁠–⁠201820,21. Fra år til år svingte anslagene mellom 1 151 og 6 14421. I en rapport fra 2025 oppgir HI «ca. 2 900» med henvisning til samme studie, og kaller det et minimumsestimat22. Omtrent tre av fire dyr ble tatt i fisket etter torsk og breiflabb21. Ifølge NAMMCOs omtale av Norges rapport for 2020 sto torskefisket i Vestfjorden for omtrent en tredel av nisebifangsten i Norge8. Dyrene dør av kvelning, ikke av at det kommer vann i lungene20.

Tallene er trolig for lave22. Næringen rapporterer heller ikke bifangsten: fiskemottakene registrerer ikke bifangede niser, fordi sjøpattedyr ikke omfattes av ilandføringsplikten og derfor ikke kommer i land24. Dyr som faller ut av garnet under halingen, blir sannsynligvis ikke registrert, og sjøpattedyrutvalget hadde i 2024 ingen opplysninger om omfanget i Norge17. Videoopptak fra ett fiskefartøy, samlet siden oktober 2025, kan blant annet brukes til å anslå dette24. Bifangst i garnfiske fra havgående fartøy, i andre fiskerier og i fritidsfiske er ikke kartlagt, men Fiskeridirektoratet har dokumentert nise i forlatte og tapte garn17.

Er bifangsten bærekraftig? Studien fra 2020 konkluderte med at bifangsten hadde vært ubærekraftig i flere av de 13 siste årene, men at den da lå innenfor internasjonale grenser etter en nedgang i breiflabbfisket21. Forskernes beregninger fra samme år viser at de drepte nisene utgjør 1,71 prosent av en bestand på omtrent 170 000, akkurat ASCOBANS' øvre grense19,20. Regnestykket bruker HIs runde tall, ikke rødlistas 256 0004,5,19,20. Den amerikanske PBR-standarden er litt strengere og setter grensen ved 1 792 dyr, og HI-forskeren kalte bifangstnivået urovekkende20. Doktoravhandlingen fra 2023 kaller 2 675 i året ikke bærekraftig. Avhandlingens populasjonsmodell tilsier at selektiv bruk av pingere i høyrisikoområder kan gi om lag 25 prosent lavere bifangst. Selv da viser modellen at bestanden blir vesentlig mindre de neste 50 årene hvis fiskeinnsatsen blir som i 2006⁠–⁠201823.

Pingere: hva virker, og hvor godt?

Pingere sender korte lydsignaler fra garnene, og nisene holder seg unna lyden19. To forsøk gir ulike svar. Det første, med åtte fartøy i 2018⁠–⁠2020, var i garnfiske i områder med høy bifangstrisiko. Fiskerne fikk 20 niser, 19 av dem i garn uten pingere, og modellen anslo 94 prosent lavere risiko (77⁠–⁠100)19,25. Det andre ble gjort i vinterens torskefiske, for det meste i Vestfjorden22. Der tok tolv fiskere i januar–april 2024 til sammen 34 niser: 25 i garn uten pingere og 9 i garn med pingere. HIs rapport anslår reduksjonen til 54 prosent (33⁠–⁠70), artikkelen om samme forsøk til om lag 50 (0⁠–⁠83)22,26. Slått sammen gir de to forsøkene en effekt på 72 prosent (konfidensintervall 44⁠–⁠89)26, men begge gjaldt bestemte områder og fiskerier, ikke fisket i hele landet19,22,25.

Mulige forklaringer på den lavere effekten i 2024 er for lite data, agnposer som kan ha dempet lyden, feilkilder i rapporteringen og tilvenning19,22. Uten flere undersøkelser er det vanskelig å si hvilken som veier tyngst22. Pingerne tok lite tid, om lag to minutter ekstra per hal26. De første modellene tiltrakk steinkobber, men frekvensen er endret20.

Etter høstingsforskriften § 24 er pingere påbudt ved garnfiske for omsetning i Vestfjorden (statistikkområde 00) fra 1. januar til 30. april. Påbudet gjelder ikke fiske etter rognkjeks og kveite27. Det har vært i kraft siden 202119,22. HIs referanseflåte viste at mye av nisebifangsten kom i skreifisket, og det lå bak påbudet22.

I 2023 evaluerte HI påbudet. Bifangstraten under Lofotfisket i Vestfjorden var da redusert med om lag 35 prosent etter at påbudet kom, men anslaget er svært usikkert, understreket evalueringen. Etterlevelsen, målt som dekningsgrad for riktig pingerbruk, lå på om lag 64 prosent, omtrent som i 202122. Påbudet betyr også noe for eksporten. Da USA i 2025 godkjente norsk fisk for eksport fram til utgangen av 2029, la amerikanerne vesentlig vekt på pingerpåbudet i Vestfjorden24.

Sjøpattedyrutvalget gjentok i 2025 anbefalingen om at myndighetene begynner å håndheve påbudet, og mente det er mulig at manglende håndheving gjør at mange fiskere ikke følger ordningen. Utvalget anbefalte også å utvide påbudet til statistikkområde 03, 04 og 05, og en utvidelse kan for eksempel tre i kraft 1. januar 202724. Etter siste endring av forskriften, 14. september 2026, gjelder påbudet fortsatt bare Vestfjorden27.

Hva obduksjon av 61 garndrepte niser fra Nord-Norge viste

HI-veterinær Kathrine Ryeng sier at de 61 nisene er gode representanter for bestanden, fordi de døde av uflaks og ikke av sykdom28. De kom fra kysten av Nord-Norge og ble tatt som bifangst fra februar til april 2017. Ingen var avmagret. Likevel hadde mange parasitter: 77 prosent hadde lungeorm, og 33 prosent alvorlig lungebetennelse. Leverikter fantes hos 90 prosent og ga alvorlig betennelse i lever og galleganger hos 67 prosent. Forfatterne konkluderer at dyrene trolig tålte byrden uten betydelige helseproblemer29. Obduksjonene viste også tegn til kamp i garnet og oksygenmangel28.

Strandet eller død nise: slik melder du fra

En hval regnes som strandet hvis den ligger død på land eller driver i vannet, eller hvis den lever, men ikke kommer seg ut i vannet igjen. Et strandet dyr kan være svekket, sykt eller døende, og i sjeldne tilfeller et friskt dyr som ble fanget av endret vannstand. I HIs ordning for strandede sjøpattedyr er nise med, sammen med andre hvaler, delfiner, sel og hvalross30.

HI vil som hovedregel ikke prioritere å undersøke døde enkeltdyr30. I 2025 skrev sjøpattedyrutvalget at registreringene i Dugnad for havet fortsetter, men at HI ikke lenger alene vil undersøke eller ta prøver av strandede dyr24. Meldingene brukes til å få oversikt over hvilke arter som strander, hvor og når30. Det første sjøpattedyret som ble meldt inn i Dugnad for havet, var en nise. Folk ser oftest strandede dyr i sommerhalvåret, fordi de da er i fjæra, men dyr strander også ellers i året31.

Status og forvaltning

Er nisen fredet? Ja2. Forskriften om vågehvalfangst for 2026 forbyr i § 1 fangst av hval og gjør i § 2 unntak bare for en kvote på 1 641 vågehval. Verken den, høstingsforskriften eller havressurslova nevner nise ved navn6. Etter havressurslova § 15 kan departementet kreve at bifangst av sjøpattedyr rapporteres32. Sjøpattedyrutvalget skrev i 2025 at det ikke ser ut til at fiskerne er pålagt å føre sjøpattedyr som bifangst i elektronisk dagbok, et forslag som kom fra næringen selv24.

Nisen er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, som i 2015 og 2010. Vurderingen gjelder også norsk økonomisk sone, fiskevernsonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen5.

Jakt og bruk. Kjøttet og spekket ble tidligere utnyttet. Kystbefolkningen jaktet nise i århundrer, og tidlig på 1900-tallet var uttaket trolig rundt 3 000 dyr i året2. I NAMMCO-området jaktes nisen bare på Grønland. Ifølge NAMMCOs fangsttabell var fangsten 3 855 dyr i 2024, og mellom 4 021 og 4 355 i hvert av årene 2020⁠–⁠20238.

Sjøpattedyrutvalget uttrykte i 2024 bekymring for at innsparinger hos HI rammer overvåkningen av flere sjøpattedyrarter, deriblant nise17. Havvind kan bli en ny belastning, siden støy fra bygging kan forstyrre sjøpattedyr. Niser er vist å holde seg unna på opptil 25 kilometers avstand, og sjøpattedyrutvalget skrev i 2025 at nisen, som er særlig følsom for støy, kan være en egnet indikatorart for havvind24.