Narhval

Kjennetegn: spiralsnodd tann og flekkete grå hud

Det mest iøynefallende ved narhvalen er hannens spiralsnodde støttann. Voksne dyr er lysegrå. Mønsteret av uregelmessige svarte flekker er tettest på ryggen, og buken har færre3. Kalvene er ensfarget gråbrune når de fødes, og med alderen lysner buken mens ryggen blir litt mørkere1. Svært gamle narhval blir nesten helt hvite6.

Ryggfinne mangler, men langs ryggen går en kam1,3. Bakkanten på halefinnen er konkav, og brystfinnene er små og korte1,6.

Hvor stor er en narhval?

Hannene er størst: de blir 4⁠–⁠5 meter lange og veier opptil omtrent 1 600 kilo. Hunnene er mindre, omtrent fire meter lange og rundt ett tonn tunge1,3. En nyfødt unge er rundt 160 centimeter1.

Narhval eller hvithval?

Hvithvalen er narhvalens nærmeste slektning1. Begge mangler ryggfinne1,3,7. Fargen kan hjelpe: narhvalen er lysegrå med svarte flekker, mens hvithvalen blir lysere gjennom ungdomstiden og ender som hvit3,7. Svært gamle narhval blir imidlertid nesten helt hvite6. Hvithvalen har en fleksibel hals, og ifølge NAMMCO mangler narhvalen både den og hvithvalens markerte nebb6,7. Rundt Svalbard holder hvithvalen seg tett ved kysten, mens narhval vanligvis ses ved iskanten7,8.

Støttanna: en tann, ikke et horn

Støttanna er en omdannet hjørnetann som vokser ut fra venstre side av overkjeven og snor seg mot klokka. Utenom den har narhvalen ingen tenner. Hos noen dyr blir den lengre enn to meter. Alle voksne hanner har støttann6. Noen få hanner får to støttenner, én på hver side3,6. Av og til får hunner en liten utgave3. Ifølge NAMMCO var rundt 6 prosent av dyrene med støttann i den canadiske inuittfangsten hunner6.

Hva tanna brukes til, er fortsatt omdiskutert, først og fremst fordi få har sett hvordan narhval bruker den i naturen9. En studie fra 2014 konkluderte med at den har sanseevne. Forskerne beskriver hvordan tanna trolig sanser: havvann kommer inn gjennom kanaler i sementlaget og videre inn i tanna. Hjerterytmen endret seg betydelig når tanna ble utsatt for vekslende saltvann og ferskvann10. En dronestudie fra Canadas høyarktis, publisert i 2025, viser hvordan narhval slo til røye med støttanna. Slagene hadde nok kraft til å bedøve og muligens drepe fisken. Forskerne tolket noen av slagene som matfangst og andre som utforsking og trolig lek9.

Norsk Polarinstitutt skriver at hannene i paringstiden bruker støttennene i oppvisninger som ligner på ridderturnering3. Store norske leksikon, sist endret i 2026, har et annet fokus. Dyr som mangler støttann, klarer seg tydeligvis like godt, så leksikonet mener at en eventuell sanseevne neppe er avgjørende. Samtidig viser det til observasjoner som kan peke mot at tanna i noen grad er følsom, blant annet for saltholdighet og temperatur. Det kjenner ikke til observasjoner av at hvalene bruker tanna til forsvar, angrep eller fangst av mat, og mener en sekundær kjønnskarakter er den mest sannsynlige forklaringen1.

Fangstfolk i Arktis kalte narhvalen også hornhval, og tennene ble lenge tatt for «enhjørningens» pannehorn. Ifølge Store norske leksikon går støttennene i dag mest til suvenirsalg, men de kan også gi fangstfolk en betydelig inntekt1.

Hvor i Norge finnes narhvalen?

Narhval finnes i de nordlige delene av Svalbard og ved Frans Josefs land. De fleste nyere observasjonene fra Svalbard er fra fjordene på Nordaustlandet og fra Hinlopenstredet i nordøst3. NAMMCO skriver at narhval oftest observeres i nordvest og nordøst på Svalbard, men at det trolig speiler antall observatører mer enn antall dyr6. Enkeltdyr er også sett på vestsiden av Spitsbergen, innerst i Kongsfjorden i 2012 og innerst i Adventfjorden i 20132,3.

Observasjoner fra 2002⁠–⁠2014 viste at narhval var sjeldne i farvannene rundt Svalbard11. I en kronikk fra 2017 skrev forskere ved Norsk Polarinstitutt at det kunne gå år mellom registreringene i fjordene og langs kysten. De mente at arten aldri har vært tallrik nær kysten der, og at fangst derfor ikke forklarer hvorfor den er sjelden der5. I et datasett med publikumsobservasjoner fra 2005⁠–⁠2019 ble narhval bare sett nord for øygruppen, og oftere i 2015⁠–⁠2019 enn i 2005⁠–⁠200912.

Rødlista fører narhval opp som «kjent» i Barentshavet nord og Polhavet og i Barentshavet sør, men ikke i Norskehavet eller noen fylker. «Kjent» betyr her kjent eller sannsynlig nåværende forekomst, og en art regnes som forekommende der vesentlige deler av livssyklusen foregår2. Langs norskekysten nevner Store norske leksikon enkeltdyr i Steigen, Lofoten og Vesterålen1.

Ekspertkomité for Pattedyr antar at narhvalen formerer seg regelmessig i Barentshavregionen2. Svalbard og nordvestlige Russland regnes som én bestand, og nyere genetiske data tyder på slektskap med narhvalene i Nordøst-Grønland1,6. Vinterområdet til narhvalene i det nordøstlige Atlanterhavet er ukjent, men de overvintrer trolig i det store drivisområdet der6.

Bestanden: 837 anslått nord for Svalbard i 2015

Tallet kommer fra en flytelling i august 2015. Forskerne telte langs linjer fra helikopter og skip i iskantsonen og inn i isen nord for Svalbard, i et område på 52 919 kvadratkilometer. Fra helikopter ble det sett 58 narhval, mens skipet ikke så noen hval2,4. Etter justering for dyr under vann ble anslaget 837, med usikkerhet fra 314 til 2 233 ifølge Framsenteret4,5. Narhvalene ble sett dypere inne i isen enn grønlandshvalene, helt i enden av transektlinjene nesten 200 kilometer fra iskanten. Rødlista mener det antyder at flere narhval holder seg lenger nord i isen2,4. NAMMCO regner anslaget som trolig et minimum, og siden det ikke finnes eldre anslag, kan utviklingen ikke vurderes. NAMMCO skriver at ingen telling rundt Svalbard så langt har hatt narhval som mål6.

Store norske leksikon skriver at fangstfolk tok narhval på de fleste ekspedisjonene nordover i gammel tid, særlig på nordsiden av Nordaustlandet. Arten var et biprodukt, og fangsten kom bare av og til over 15 dyr i året1.

Narhvalåret: drivis, paring og kalving

Vinter. I Barentshavregionen oppholder narhvalene seg i drivisen hele året, helst der isen dekker opptil 90 prosent av havet2. Om vinteren holder de seg i svært tung, sammenhengende drivis og bruker råker eller polynyaer til å puste3. I vestlige Framstredet fanget en hydrofon opp narhvallyder i alle tre opptaksperiodene mellom september 2010 og april 2014, så arten er til stede der hele året. Narhvalene ble hørt oftere når varmt atlanterhavsvann var i området, noe forfatterne ikke hadde ventet. Når isen var svært tett, 90 prosent eller mer, ble de hørt sjeldnere. Forfatterne mener det kan finnes en egen bestand som blir i dypt vann til havs hele året, uten sesongtrekk mellom kyst og hav13.

Vår og sommer. NAMMCOs beskrivelse av trekket gjelder arten som helhet. Fra slutten av mars eller begynnelsen av april kan narhvalene begynne å følge isen som trekker seg tilbake. Om sommeren oppholder de seg vanligvis nærmere land, ofte i fjorder eller ved brefronter, der vannet er grunnere og isfritt. NAMMCO nevner Svalbard blant stedene der narhval om sommeren trekker inn i områder som ellers i året er dekket av landfast is og utilgjengelige6. Store norske leksikon skriver at mye tyder på en noe annen atferd hos narhvalene ved Svalbard: mer eller mindre året rundt holder de seg i dypere vann lenger til havs1.

Høst. NAMMCO skriver, om arten som helhet, at dyrene er framme på vinterplassene innen november eller tidlig i desember. Tilbaketrekket starter tidligst i slutten av september, avhengig av når isen begynner å legge seg6.

Paring og kalving. Kildene oppgir ulike tidsrom for paringen: Norsk Polarinstitutt skriver at narhvalene vanligvis parer seg i mai, Store norske leksikon at paringen skjer i mai–juni, og NAMMCO at den skjer fra sent i mai til tidlig i juni1,3,6. Drektigheten varer 13⁠–⁠16 måneder, og kalvene fødes i juli og august. De dier ett til to år3. Hunnen får vanligvis én unge om gangen, og det går tre eller fire år mellom hver fødsel1,3. Hannene kommer i puberteten fra 12 til 20 års alder, ifølge Store norske leksikon1. Studier av kjemiske endringer i øyelinsen viser at narhval kan bli mer enn 100 år gamle6.

Hva spiser narhvalen?

Narhval spiser fisk og blekksprut1,3,6. Rekker og bunnlevende blekksprut står også på menyen3. Polartorsk, blåkveite og blekkspruten Gonatus fabricii regnes som de viktigste byttedyrene, selv om dietten varierer noe mellom områder1,6.

Beitingen er størst om vinteren, på dypt vann, og den tar seg opp allerede under høsttrekket. Om sommeren ser narhvalene derimot ut til å spise lite, og magene til dyr som fanges da, er ofte tomme, skriver NAMMCO. I Baffinbukta dominerer blåkveite vinterdietten, og dyrene dykker gjentatte ganger mellom 800 og 1 600 meter for å nå den. Kameraer festet til frittlevende dyr har vist at de bruker mye av tiden opp ned nær havbunnen. NAMMCO skriver at fleksibelt næringssøk tyder på at narhval kan endre måten de finner mat på når omgivelsene endrer seg6. Hos narhval i Scoresbysund i Øst-Grønland hadde de foretrukne beiteområdene om sommeren en temperatur på 0,6⁠–⁠1,5 °C. Om vinteren valgte dyrene kaldt kystvann og unngikk varmt atlanterhavsvann lenger ute14.

Dykk, flokker og lyder under isen

Ifølge Store norske leksikon går narhval vanligvis i flokker på 10⁠–⁠20 dyr, men under vandring er det observert samlinger med flere hundre1. Andre steder samles narhvalene i store, forutsigbare grupper. Ved Svalbard og i det nordvestlige russiske Arktis ser det ut til at de ikke gjør det, skriver NAMMCO. Der virker dyrene spredt over store områder6. Om sommeren holder kjønnene seg atskilt: hunner og unge reiser sammen, voksne hanner i egne flokker3. Dyrene er sky og går raskt unna båter, så de er vanskelige å få øye på3,8. Isbjørn og spekkhogger er de viktigste fiendene3. Spekkhoggere i nærheten får narhvalene til å søke mot land eller is og samle seg i tette grupper6.

Narhval er dypdykkere, og Norsk Polarinstitutt skriver at de kan gå langt dypere enn 1 000 meter3. Tre ungdyr som ble fanget i nordøst på Svalbard i august 1998, ga de første satellittdataene om arten der. Dykkene deres gikk høyst til 546 meter, og det lengste varte 24,8 minutter15. Narhvalene har de høyeste myoglobinnivåene som er målt hos noe sjøpattedyr, og kan dykke aerobt i opptil 24 minutter, ifølge NAMMCO6.

Ekkolokalisering hjelper narhvalen både å navigere og å finne byttedyr, og til kommunikasjon bruker den plystre- og pulslyder1. Seks narhval i Scoresbysund fikk lydlogger, og forskerne registrerte tre typer lyd. Klikk og «buzz» hører til matsøk, mens rop trolig brukes til sosial kommunikasjon. De fleste «buzz» kom på 350⁠–⁠650 meters dyp, mens ropene som regel kom grunnere enn 100 meter16.

Norsk forskning på narhval ved Svalbard og i Framstredet

Nord for Svalbard har lydopptak vist en sammenhengende, isassosiert tilstedeværelse av narhval, noe Norges rapport til NAMMCOs vitenskapelige komité i januar 2026 kaller uventet. Opptak fra sokkelen ved Øst-Grønland tyder dessuten på at narhvalene finnes sammenhengende derfra og helt til havet vest for Svalbard17. Lydopptak fra to faste opptakere på Svalbard ga narhvalsignaler bare ved den i øst, fra november 2019 til september 2020, og ikke ved den i Kongsfjorden i 2017⁠–⁠2018. I øst ble narhval hørt av og til fra november til januar og hver uke fra midten av mars til slutten av juli. Forfatterne regner det som sannsynlig, men ikke bekreftet, at alle tannhvalsignalene der var fra narhval18. I 2024 ble syv opptakere som lytter etter blant annet narhval, satt ut igjen rundt Svalbard19.

I 2021 tok forskere biopsier av 12 narhval i drivisen i Framstredet og merket to med satellittsendere20. På Svalbard ga været bare rom for to biopsier, ifølge Norges rapport fra januar 2026. Cellene fra prøvene er dyrket fram, og reaksjonene deres på miljøgifter testes i laboratoriet17.

Status og forvaltning

Narhval er vurdert som sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter 2021. Vurderingen gjelder Norge slik Rødlista definerer det, med norsk økonomisk sone og fiskevernsonen rundt Svalbard. Kriteriene er A3(c) og D1. For kriterium A3 oppgir Rødlista en estimert framtidig nedgang på 48 prosent over tre generasjoner, antatt mellom 25 og 75 prosent, mest trolig 30 prosent, og med 22 år per generasjon blir vurderingsperioden 66 år. For D1 antar de under 1 000 reproduserende individer i den norske bestanden. Narhval var sterkt truet (EN) i 2010 og 2015. Kategorien ble endret til VU på grunnlag av ny eller annen kunnskap2.

Narhvalen er fredet på Svalbard3,6. Etter svalbardmiljøloven er fauna fredet så langt loven ikke selv gir hjemmel for noe annet, og det er forbudt å jage, fange, skade eller avlive fauna uten slik hjemmel21. Kapitlet om flora og fauna gjelder imidlertid ikke sjøpattedyr som ikke er stedegne på Svalbard (§ 23), og veilederen «Ferdsel og dyreliv på Svalbard» fra 2019 regner narhval som stedegen21,22. Ifølge Store norske leksikon er narhvalen fredet i norske farvann, også ved Svalbard1. Forskriften om fangst av vågehval i 2026 forbyr fangst av hval generelt, med unntak bare for vågehval. Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte forskriften 10. mars 2026, og den gjelder til og med 31. desember 202623.

Rødlista vurderer narhval som en av de arktiske sjøpattedyrene som er mest utsatt for pågående klimaendringer. Studier av tidligere klimaendringer tyder på at arten reagerte kraftig på endringer i temperatur og isutbredelse, og at den antakelig vil gjøre det igjen. Rødlista peker på to følger av mindre is: spekkhoggere kan ta flere narhval, noe som er påvist i arktisk Canada, og økt skipstrafikk kan forstyrre dyrene. Rødlista skriver at nivåene av miljøgifter hos arten ofte er svært høye, og forklarer det med kosthold, lang levetid og at tannhvaler generelt bryter ned slike stoffer dårlig2. Forfatterne av studien fra Øst-Grønland mener at det smale temperaturområdet dyrene tar føde i, sammen med stor stedtrohet, gjør dem følsomme for endringer i temperaturforholdene14.

Genomet til en narhval fra Vest-Grønland viser relativt lav genetisk variasjon, og variasjonen har vært stabil over lang tid og skyldes ikke nylig innavl24. Ekspertene bak NAMMCOs globale gjennomgang anså i 2017 situasjonen for narhval ved Svalbard og i nordvestlige Russland som moderat bekymringsfull, mest fordi kunnskapen er mangelfull og antallet trolig lite6. I Grønland og Canada jaktes narhval fortsatt, for tenner, kjøtt og hud, på årlige kvoter1,6. NAMMCOs vitenskapelige komité anbefalte i 2019 null fangst i Øst-Grønland og gjentok rådet i 2022 og i januar 20266,17.

Å møte narhval på Svalbard

Veilederen «Ferdsel og dyreliv på Svalbard» fra 2019 skriver at narhval og hvithval skremmes lett av motorstøy22.

Har du sett en narhval på Svalbard? Siden 2002 har Norsk Polarinstitutt bedt folk melde fra om hval, hvalross, sel og isbjørn. Du kan melde fra via portalen Svalbard Marine Mammal Sightings, til instituttets postmottak eller direkte til forskerne. Ifølge Norsk Polarinstitutts nyhetssak 18. september 2024 var databasen da tilgjengelig i Artskart, og instituttet hadde siden 2002 samlet 22 000 observasjoner av marine pattedyr i Svalbard-området. Les mer i Norsk Polarinstitutts artikkel om databasen25.