Finnhval

Kjennetegn: skjevt farget hode og en ryggfinne langt bak

Et særtrekk er hodet: underkjeven er lys til høyre og mørk til venstre, og overkjeven er mørk på begge sider. Samme mønster finner du i bardene, skriver Havforskningsinstituttet (HI)2. Store norske leksikon (SNL) trekker fram de kremgule bardene foran på høyre overkjeve1. Hvorfor fargen er skjev, vet forskerne ikke. Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO) skriver at det er spekulert i en sammenheng med måten hvalen beiter på4. Ellers beskriver HI ryggen som mørkegrå og buken som noe lysere grå, mens SNL skriver at ryggsiden er mørk grå til brunsvart og at buken er kritthvit1,2.

Ryggfinnen sitter langt bak på kroppen og dukker ikke opp før hvalen har sendt blåsten til værs. Blåsten er loddrett og lett å se, tre til seks meter høy ifølge SNL. SNL kaller finnhvalen kanskje den mest strømlinjeformede av de store hvalene. Gamle navn peker på maten: utenfor Møre ble den kalt sildehval, i Finnmark loddehval1. Hybrider mellom blåhval og finnhval er påvist2.

Finnhval eller en annen bardehval?

Blåhvalen er flekket i flere nyanser av grått og har en liten ryggfinne langt bak6. Blåsten fra en blåhval kan nå 10⁠–⁠12 meters høyde, mot tre til seks meter hos finnhval ifølge SNL1,6.

Vågehvalen blir inntil 10 meter lang og har et tydelig hvitt bånd på brystfinnen. Den er vanskelig å oppdage: blåsten er lite iøynefallende, og hvalen er oppe bare et par sekunder om gangen7.

Knølhvalen har svært lange brystfinner, en tredjedel av kroppslengden, og utvekster som ligner vorter på over- og underkjeven. Før et nytt dykk løfter den svært ofte halen, og mønsteret under halefinnen er særegent for hvert dyr8.

Hos seihvalen har rygg og buk omtrent samme grå farge, og den forholdsvis store ryggfinnen peker bakover i toppen. Lengden er vanligvis 12⁠–⁠15 meter. Nord for 72°N er den observert bare unntaksvis. SNL skriver at forekomsten i norske farvann svinger fra år til år9. NAMMCO peker på hodets skjeve farge som et særlig nyttig tegn for å skille finnhval fra seihval4.

Spor og kjennetegn

Hvor stor er en finnhval?

For Nord-Atlanteren oppgir SNL 19⁠–⁠21 meter1. NAMMCO regner med et snitt på 19 meter for voksne hanner og 20,5 meter for voksne hunner på den nordlige halvkule4. Hunnene blir litt større enn hannene. På den sørlige halvkule er finnhvalen større, om lag 25⁠–⁠26 meter ifølge SNL1.

Finnhvalen kan leve lenge. NAMMCO skriver minst 80⁠–⁠90 år, og den eldste hvalen som er fanget ved Island, var 944. SNL anslår antakelig 80⁠–⁠90 år, mens HI skriver at den muligens kan bli opptil 1001,2.

Hvor i Norge finnes finnhvalen?

HI plasserer finnhvalen langs eggakanten, fra Nord-Norge til Spitsbergen, og kaller den vanlig langs norskekysten2. SNL beskriver den derimot som en art i åpent farvann, som bare unntaksvis kommer helt inn til kysten1. I Rødlista 2021 har finnhvalen kjent forekomst i Grønlandshavet, Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen3.

Nyere studier har sett på sommerfordelingen. For 2013⁠–⁠2018 fant forskerne tegn til et tydelig skifte nordover og et beiteområde for finnhval på sokkelen mellom Svalbard og Norge10. SNL skriver at mye tyder på at finnhvalen nå ferdes lenger mot nord. Forklaringen er antakelig at viktige byttedyr har flyttet seg nordover, noe temperaturendringer og mindre is har bidratt til1. Men på telletoktet i Norskehavet i 2020 observerte HI en utvidelse av finnhvalens utbredelse. Den stemmer med Svalbard-observasjoner fra 2019, som viser et tyngdepunkt som har flyttet seg sørover11. På makrell-økosystemtoktet sommeren 2026 fant HI områder med mange hvalobservasjoner (alle hvalarter, foreløpige data), fra sørvest for Svalbard til Bjørnøya og videre sørover mot Finnmarkskysten. Der loddestimer viste seg på ekkolodd og sonar, ble det ofte observert små grupper med beitende finnhval12.

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert finnhval, ikke hvor den er vanligst. For 2000⁠–⁠2025 gjelder tallene 125 funn som ligger innenfor et fylke og har god nok posisjon. Av dem ligger 61 i Finnmark, 33 i Troms og 22 i Nordland, mens Østfold har 5 og Møre og Romsdal og Akershus 2 hver13.

Finnhvalåret: sommerbeite i nord, vinter et annet sted

Vinter. Finnhvalen er en vandrer. Ifølge Rødlista tilbringer den vinteren i tempererte farvann for å parre seg og føde, og trekker om sommeren nordover til høyere breddegrader for å legge på seg3. Parringen skjer på høst og vinter. Drektigheten varer 11 måneder, og kalven fødes på vinteren. Den er rundt seks meter lang og veier 1⁠–⁠1,5 tonn2. NAMMCO skriver at ingen bestemte parings- eller kalvingsområder er rapportert4.

Ikke alle drar. Rødlista skriver at enkelte finnhval oppholder seg ved høye breddegrader også om vinteren, og at de da antas å holde seg utenfor kystnære farvann3. HI sier at observasjoner tyder på det samme, men at vandringsmønsteret er lite dokumentert2. Ifølge SNL er det antakelig rikelig med lodde og sild som får dem til å bli1.

Kalv og oppvekst. HI oppgir at finnhvalen blir kjønnsmoden rundt 6⁠–⁠8 års alder, mens SNL sier 7⁠–⁠12 år1,2. Om våren følger kalven mora nordover1. HI regner med at den dier i 6⁠–⁠7 måneder og er 11⁠–⁠13 meter lang når den avvennes, mens SNL oppgir om lag 6⁠–⁠8 måneder og 10⁠–⁠12 meter1,2. Tvillinger er sett, men regnes som svært sjeldne2. Hunnene får vanligvis én kalv annethvert år1. Hos noen går det tre år mellom kalvene, fordi de tar et «hvileår», skriver HI2.

Vår, sommer og høst. Fra gammelt av vet man at finnhval står utenfor Møre og Finnmark allerede i februar og mars, skriver SNL. Ved Møre henger det sammen med at silda gyter, ved Finnmark med loddegytingen. Utover våren og sommeren holder den seg mer til havs. SNL nevner Norskehavet, der den tar sild, og området fra Bjørnøya forbi Svalbard, der den tar krill1. Spitsbergen er et yrende beiteområde for bardehval om sommeren, skrev HI i 2020. På seinsommeren drar bardehvalene mot sør og øst for å finne andre byttedyr11. Ifølge SNL er det overvintrende sild ved Nord-Norge som frister finnhvalen midtvinters, før en del drar sørover. Fra ettersommeren og utover høsten går den gjerne inn i Barentshavet etter krill og lodde1.

Trekket sørover. I en sporingsstudie ble 25 finnhval merket med satellittsendere på Svalbard. Ti ble i merkeområdet hele sporingsperioden på opptil 45 dager, og femten dro sørvestover. Det lengste sporet endte utenfor Nord-Afrika, over 5 000 km unna, etter 96 dager. Forskerne mener at et yngleområde trolig ligger i dypt, varmt vann omtrent 100 km vest for Marokko14.

Svalbard: noen finnhvaler overvintrer kanskje

I sju år med akustiske data fra Svalbard, 2014⁠–⁠2020, var finnhval til stede året rundt. Sangen tyder på at enkelte dyr ikke tar turen til yngleområdene i sør, og at de muligens bruker området til paring15.

På kontinentalskråningen sørvest for Svalbard fanget en opptaker i ett år opp finnhvalrop. Flest registreringer kom om høsten og våren og færrest om sommeren, med topp i september og en mindre topp i mars. Forfatterne tror en mulig bofast delbestand bruker området både til å beite og til aktivitet knyttet til forplantning16. Ahonen og kolleger registrerte i det vestlige Framstredet svake rop fra og til nesten hele året. I det sentrale Framstredet kom ropene mest fra juli til desember, og nord for Svalbard strakte de seg inn i november17.

Fordelingen rundt øygruppa har også flyttet seg, viser en studie av publikumsrapporterte observasjoner fra 2005⁠–⁠2019. Blåhval, finnhval, knølhval og vågehval flyttet seg fra kontinentalskråningen vest for Spitsbergen (2005⁠–⁠2009) til fjorder og kystnære områder (2015⁠–⁠2019), samtidig som mer atlanterhavsvann strømmet inn i fjordene langs vestkysten18.

Sjøpattedyrutvalget oppgir 334 observasjoner av finnhval på hvaltellingen i Svalbardområdet 19. juni–14. august 2024 og 39 på Barentshavets økosystemtokt i august–oktober 2024. Begge er foreløpige tall. Det er observasjoner fra to ulike telleopplegg, ikke antall dyr. Utvalget skrev at de største konsentrasjonene av hval (alle arter) i toktperioden sto på østsiden av Svalbard19.

Hva spiser finnhvalen?

Finnhvalen tar både plankton og fisk. HI nevner raudåte og krill, og sild, makrell og torskefisk2. Sommeren er hovedsesongen for beiting, og da er krill viktigst. SNL skriver at en finnhval kan ta inn opptil 3 tonn mat i døgnet. Om vinteren er rasjonen antakelig bare rundt 10 prosent av sommerrasjonen. Sent på høsten og tidlig om vinteren er det også pelagisk fisk som gjelder1.

Studier fra Norskehavet har knyttet finnhvalens fordeling til ulike byttedyr i ulike perioder. Rundt 1995⁠–⁠2004 var fordelingen mest knyttet til makrozooplankton10. Somrene 2009, 2010 og 2012 overlappet den med pelagisk fisk, og i 2013⁠–⁠2018 hang den sammen med kolmule og lodde20. I de samme årene var det en negativ romlig sammenheng mellom hvalforekomst og den økende makrellbestanden10. På økosystemtoktet i Barentshavet i 2020 la HI merke til at finnhval ofte holder seg i randsonen rundt konsentrasjoner av knølhval11. SNL skriver at finnhvalen som regel er alene, men at små grupper også er vanlige, særlig der maten er god1. Knølhvalene beiter derimot ofte i større, samarbeidende grupper, skriver HI11.

Fart, dykk og lyd

Finnhvalen er rask. HI oppgir 15 km/t på trekk og korte spurter på nesten 30 km/t, og en dykketid på 3⁠–⁠10 minutter2. En av hvalene som ble merket på Svalbard, holdt 9,3 km/t i en uke, 223 km i døgnet14. SNL skriver at finnhvalen sjelden går dypere enn 200 meter1. En studie fra 2025 satellittmerket to finnhval på kysten av Nord-Norge. Dykkene varte 2,4⁠–⁠25 minutter og gikk ned til 20⁠–⁠275 meter, og firkantformede dykk var vanligere under antatt beiting enn under transport. Utvalget var lite, og hvalene ble fulgt i 5⁠–⁠11 dager21.

Den samme opptakeren sørvest for Svalbard fanget 20 Hz-rop fra juli til april og 130 Hz-rop fra august til april. Modellene i den studien knyttet flere rop til mye krill og hoppekreps og til lite havis og få amfipoder16. Ved Svalbard fant Papale og kolleger sang med ulike mønstre i ulike år. Forfatterne mener at hvalene enten kan skifte mønster, eller at ulike bestander kommer dit om vinteren15.

Hvor mange finnhvaler finnes det i norske farvann?

Det finnes ikke ett tall. Rødlista bygger på en artikkel av Leonard og Øien om skiptokt i 2014⁠–⁠2018 og oppgir 11 387 finnhval i norsk farvann (95 prosent konfidensintervall 8 072⁠–⁠16 063)3,5. Toktene gikk fra Nordsjøen i sør til iskanten i Barentshavet og Grønlandshavet. Anslaget er korrigert for oversette dyr. Det tar ikke hensyn til ekstra varians fordi fordelingen skifter mellom år, eller til skjevheter fordi dyr kan være under vann eller reagerer ved å bevege seg5.

Rødlista 2021 skriver at anslaget for 2014⁠–⁠2018 viser en klart økende trend sammenlignet med 19953. NAMMCO viser til Víkingsson m.fl. (2009) for at det ikke er tegn til trend i antall finnhval ved Nord-Norge. Siden 1996⁠–⁠2001-serien har estimatene fra de norske mosaikktoktene vært bemerkelsesverdig stabile, skriver NAMMCO, og tallene er ukorrigerte4. HIs forskerutvalg skrev i 2019 at antallet finnhval var nokså stabilt fra telletokt til telletokt22. I 2020 skrev utvalget at observasjonsraten for finnhval på telletoktet i Norskehavet hadde økt merkbart siden 2015, men at det er vanskelig å si om økningen er statistisk signifikant11.

Rødlista regner de norske finnhvalene til en større bestand i Nord-Atlanteren. Den er sannsynligvis i vekst igjen etter tidligere beskatning. Den plasserer dagens norske bestand på 10⁠–⁠50 prosent av maksimum etter år 1900 i området3. NAMMCO har ikke kunnet vurdere stammen, men venter at den vil bli funnet utarmet på grunn av lave anslag og stor tidligere fangst4.

Fangst fra 1876 til 1971

Finnhvalen var for rask til å fanges i stort omfang før hurtiggående fangstbåter og eksplosive harpuner ble utviklet i Norge på slutten av 1800-tallet, skriver NAMMCO4. Moderne hvalfangst ble utviklet langs Finnmarkskysten av Svend Foyn og medarbeiderne hans i 1868⁠–⁠1904. SNL antar at rundt 10 500 finnhval ble tatt i denne pionertiden. De første kom i 1876, og fra 1882 var finnhval den arten som dominerte fangstene. Landstasjonene lå i Nord-Troms og Finnmark, og det var på det meste 19 av dem1. Norske myndigheter stanset den landbaserte fangsten i 1904. SNL begrunner det med bekymring for ressursgrunnlaget, mens NAMMCO mener hovedgrunnen var fiskernes tro på at hvalene drev silda inn mot kysten, og skriver at bestandene i Nord-Norge da allerede var sterkt uttynnet1,4. Hvalfangerne flyttet i stedet virksomheten til andre deler av Nord-Atlanteren, for eksempel ved Færøyene, Island og Canada1.

I 1918 åpnet myndighetene for landbasert fangst igjen, med én stasjon i Finnmark og tre på Vestlandet. Finnmark-stasjonen stengte etter sesongen 1920. På Vestlandet gikk fangsten fram til 1970, og det året ble arten fredet i området. I Nord-Norge åpnet en landstasjon i Tromsø i 1948, og den stengte i 1971 fordi markedet for hvalprodukter var vanskelig1. Siden da har ingen finnhval blitt fanget i Norge1,4.

Ifølge NAMMCO var spekket hovedproduktet i norsk fangst på finnhval og de andre artene i finnhvalfamilien. Det ble kokt til olje på landstasjonene, og oljen gikk til lamper, såpe og margarin. Det meste av produksjonen ble eksportert. Noen stasjoner kokte og tørket også skrotten til gjødsel. Kjøttet ble aldri vellykket markedsført i Norge, skriver NAMMCO, men noe ble eksportert til Japan4.

Genomer fra 51 finnhval i islandske farvann, tatt i 1989, 2009 og 2018, tyder på at den effektive bestandsstørrelsen i Nord-Atlanteren falt merkbart for omtrent hundre år siden, men at den genetiske variasjonen ikke er sterkt redusert23.

Miljøgifter hos finnhval ved Svalbard

Forskere målte miljøgifter i spekkbiopsier fra 12 finnhval og 18 blåhval i farvann rundt Svalbard sommeren 2014⁠–⁠2018. DDT, PCB og toksafener dominerte, og medianene for finnhval var 341, 275 og 233 ng/g fettvekt. Konsentrasjonene var 1,6⁠–⁠3 ganger høyere hos finnhval enn hos blåhval, noe forfatterne mener trolig henger sammen med at finnhval står høyere i næringskjeden. Hos begge artene hadde hannene omtrent dobbelt så høye nivåer som hunnene, og forfatterne tolker det som at hunnene overfører miljøgifter til ungene under drektighet og diing. Nivåene var langt lavere enn hos hval i Middelhavet og Californiabukta, men høyere enn ved Antarktishalvøya24.

Hvalsafari og strandet hval: reglene og hva du gjør

Hvalsafariforskriften (FOR-2019-12-05-1651, sist endret ved FOR-2022-10-28-1968 fra 1. november 2022) skal sikre at hvalsafari skjer på en sikker, bærekraftig og skånsom måte. Den forbyr hvalsafari som forstyrrer hvalene. Avstandskravet i § 4 gjelder fiskeriaktivitet: en hvalsafaribåt må holde seg minst 370 meter unna fartøy som fisker, steng og faststående redskap. Paragrafene 1⁠–⁠9 nevner ingen minsteavstand til selve hvalen. Brudd kan gi overtredelsesgebyr eller straff25.

Hvor mange hval, sel og hvalross som strander langs norskekysten hvert år, er uvisst, men HI skriver at de fleste er døde. HI regner en hval som strandet når den ligger død på stranda eller flyter i vannet, eller når den er i live, men ikke kommer seg tilbake til vannet26. Siden registreringen ble lagt ut i Dugnad for havet i september 2024, var 76 observasjoner av strandede sjøpattedyr artsvalidert da Sjøpattedyrutvalget skrev om saken i 2025. Alle var enkeltstrandinger27.

Status og forvaltning

Rødlista. Finnhval er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, vurdert av ekspertkomiteen for pattedyr og publisert 24. november 2021. Den var også LC i 2015. Arten er vurdert fordi den er en regelmessig gjest. Den formerer seg ikke fast i Norge, og samtidig oppholder over 2 prosent av verdensbestanden seg regelmessig i vurderingsområdet en del av året3. Globalt er finnhval vurdert som sårbar (VU) på IUCNs rødliste28. NAMMCO understreker at IUCNs vurdering gjelder verdensbestanden og ikke bestemte stammer i Nord-Atlanteren4.

Fangstforbud. I 2026 er det ikke lov å fange finnhval i Norge4,29. Forskriften om vågehvalfangst i 2026 (FOR-2026-03-10-378) forbyr i § 1 all fangst av hval, og unntaket i § 2 er en kvote på 1 641 vågehval29. NAMMCO skriver at vågehval er den eneste hvalarten som lovlig fanges i Norge, og at finnhvalen derfor er fredet etter norsk lov4. Forskriften gjelder ut 202629.

Internasjonalt. Norge har protestert mot IWCs moratorium for kommersiell hvalfangst og er ikke bundet av det, og landet har reservasjon mot oppføringen av finnhval i CITES vedlegg I, skriver NAMMCO4. Fangst av finnhval i Nord-Atlanteren forvaltes gjennom IWCs vitenskapskomité og NAMMCO. SNL skriver at islandsk fangst av finnhval de senere årene har variert fra ingen til 155 dyr i året1.