Blåhval

Kjennetegn: blågrå flekker og en liten finne langt bak

Blåhvalen er blågrå med lyse og mørke flekker, og den virker lysere enn de fleste andre store hvaler1. I godt lys kan den se blåaktig ut i klart vann3. Flekkmønsteret er unikt for hvert dyr og brukes til å kjenne igjen enkeltindivider på bilder1. På den måten er dyr fulgt i over 40 år3.

Ryggfinnen er liten i forhold til kroppen og sitter langt bak. Den kommer til syne et godt stykke etter at hvalen har blåst1,3. Etter blåsten stiger ryggen opp i flere sekunder, til ryggfinnen og halefinnen vises og et nytt dykk begynner3. Blåsten er høy, 10⁠–⁠12 meter, og kan stå i luften i over ett minutt. Hodet er bredt og U-formet, og overkjeven har 270⁠–⁠395 sorte barder på hver side1,3.

Blåhvalen er et pattedyr, ikke en fisk. Som alle sjøpattedyr er den varmblodig, har lunger og puster luft, og ungene fødes levende og lever av morens melk3. Arten hører til bardehvalene i finnhvalfamilien5.

Blåhval, finnhval eller seihval?

Finnhvalen har et skjevt farget hode: underkjeven er lys til høyre og mørk til venstre, og overkjeven er mørk på begge sider6. Blåsten fra en finnhval er tre til seks meter høy, mens blåhvalens blåst kan nå 10⁠–⁠12 meter1,3,7.

Seihvalen er jevnt grå på både rygg og buk. Ryggfinnen er forholdsvis stor og har en tydelig bakoverrettet topp, og blåsten er 2⁠–⁠5 meter høy. Nord for 72°N er seihval bare unntaksvis sett8.

Blåhval og finnhval er nært beslektet, og det er påvist hybrider mellom dem6,7.

Spor og kjennetegn

Hvor stor er en blåhval?

Det kommer an på hvor den lever. På den nordlige halvkule er blåhvalen i gjennomsnitt 24⁠–⁠28 meter lang og veier 50⁠–⁠150 tonn1,2. I Nord-Atlanteren er den vanligvis under 30 meter3. Hunnene er litt større enn hannene, og sørlige blåhval blir større enn dem i nord1,5.

Til sammenligning kan en nordlig blåhval veie like mye som 25 afrikanske elefanter1. Den er verdens største dyr, også når de kjempestore dinosaurene tas med3.

Kalven. En nyfødt kalv er 6⁠–⁠7 meter lang og veier 2⁠–⁠3 tonn1,3. Den kan drikke opptil 200 liter melk om dagen og legge på seg over 100 kilo daglig1. Når den avvennes, er den omtrent 16 meter lang1,3.

Alder. Blåhval blir antakelig minst 80⁠–⁠90 år gamle1–3. Alderen leses av årlige avleiringer i ørepluggen1.

Hvor i Norge finnes blåhvalen?

Ved Jan Mayen og havet vest av Spitsbergen er blåhval et regelmessig syn om sommeren, skriver HI3. NAMMCO skriver at den største samlingen i Nord-Atlanteren finnes rundt Island, og at arten ellers er sjelden i Nordøst-Atlanteren. De siste årene er den ifølge NAMMCO sett regelmessig rundt Svalbard og Jan Mayen1. SNL skriver at blåhvalen helst oppholder seg i åpne farvann og bare unntaksvis kommer helt inn til kysten, og at det ser ut til å være to delbestander i Nord-Atlanteren, en vestlig ved Amerika og Grønland og en østlig fra Island og østover. Tettest står dyrene ved Island og Grønland5.

Rødlista 2021 vurderer arten for Norge, definert som Fastlands-Norge med nærliggende øyer, territorialfarvann og økonomisk sone, samt fiskevernsonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen. Bare deler av bestanden er i norske farvann en del av året, og andelen kan ikke tallfestes sikkert fordi telletoktene har så få observasjoner4. De norske skiptoktene har ikke gitt nok observasjoner til å anslå antallet1,9,10. Toktene til og med 2001 ga 0 observasjoner av blåhval i 1987, 4 i 1989, 1 i 1995 og 8 i 1996⁠–⁠20019. I toktserien 2014⁠–⁠2018 var 10 av 571 observasjoner av store hvaler blåhval, og metoden krever typisk minst 20⁠–⁠30 observasjoner10.

Om sommeren var blåhvalen vanlig sør i Barentshavet og ved Finnmarkskysten for godt og vel hundre år siden, skriver SNL5.

Funn med åpen lisens i GBIF gir for 2000⁠–⁠2025 ett funn innenfor et fylke, i Nordland. Funnene sier hvor og når folk har registrert blåhval, ikke hvor mange som finnes11.

Svalbard og Framstredet: det forskerne har sett og hørt

Observasjoner. En studie av 13 år med observasjoner fra forskningsfartøy, kystvakt og turistskip rundt Svalbard (2002⁠–⁠2014) fant blåhval blant de sesongbosatte artene som ble sett ofte. For alle hvalartene samlet kom 95 prosent av observasjonene i juni–september12. Fra 2005⁠–⁠2009 til 2015⁠–⁠2019 flyttet blåhval, finnhval, knølhval og vågehval seg fra sokkelkanten vest av Spitsbergen til fjorder og kystnære områder, samtidig som mer atlanterhavsvann strømmet inn i fjordene13. NPI skriver at antallet rapporterte observasjoner ved Svalbard har økt merkbart, med 63 fra kystfarvann i 2012, men at mange uten tvil gjelder de samme dyrene. Ifølge NPI øker bestanden i Nordøst-Atlanteren etter at fangsten opphørte, og sommerutbredelsen flytter seg trolig også nordover2.

Under toktene i 2014 ble 24 blåhval sett nær Svalbard og mellom Svalbard og Frans Josefs land, og i august 2017 ble blåhval sett nord for Svalbard1. I 2024 ga hvaltellingen i Svalbardområdet (19. juni–14. august) 35 observasjoner av blåhval, og økosystemtoktet i Barentshavet (august–oktober) 2. Begge er foreløpige tall fra to ulike telleopplegg, og de gjelder observasjoner, ikke antall dyr14.

Lyd. I opptak fra Framstredet kom de fleste blåhvalropene i august–oktober, og nord for Svalbard begynte registreringene i juli. Dataene kom fra tre lydopptakere, to i Framstredet med omtrent 95 km mellom seg og én nord for Svalbard. I vestlige Framstredet økte ropene tydelig i juni–juli i 2015⁠–⁠2018, og forfatterne mener det kan tyde på at sesongen har utvidet seg15. En nyere studie fra 81,5°N nordvest for Svalbard, med opptak fra midten av 2022 til midten av 2023, fant en topp i september eller september–oktober, og de siste ropene kom i november 2022. Forfatterne skriver at mengden dyreplankton og isforholdene så ut til å være viktige drivere for når ropene ble hørt, og at nordatlantisk blåhval trolig vil utvide forekomsten mot høyere breddegrader16.

Sporing. NPI begynte å utstyre dyr med satellittsendere i 2014. De første resultatene viser at blåhval beveger seg mellom Svalbard og Island gjennom Danmarkstredet, og to dyr merket nord for Svalbard i 2024 viste samme retning1.

Blåhvalåret: sommerbeite i nord, vinter et annet sted

Sommer. Blåhvalene søker om sommeren til kalde farvann, ofte helt opp til iskanten, og tilbringer vinteren i varmere strøk3. Oppholdet på beiteområdene i nord varer hovedsakelig fra mai til oktober. Om våren trekker blåhvalen nordover, blant annet mot farvannene ved Svalbard, Norskehavet og områdene rundt Island. Noen dyr fra farvannene nord for Island ser ut til å dra videre til Bjørnøya og Svalbard og beite der fra juni til september. SNL skriver at mye tyder på at hvalene nå vandrer lenger nord enn før. Forklaringen er antakelig klimaendringer og mindre is, som har bidratt til at krillen også finnes lenger nord5. Utbredelsen styres trolig av tilgangen på mat og havis1.

Høst og vinter. Blåhvalene ser ut til å forlate de nordlige områdene tidligere om høsten enn finnhval og knølhval1. Høsttrekket går sørover, men hvor yngleområdene ligger, er ikke nøyaktig kjent. Vinterområdene er lite kjent. SNL skriver at de sørligste observasjonene ligger mellom Afrikas kyst og Kapp Verde-øyene, og at dyrene fra norske beiteområder antas å dra ned mot ekvator, men ikke forbi den5. Trekket er dårlig dokumentert, men blåhval har vist seg å beite underveis, mot den vanlige forestillingen om at de faster på trekk1.

Parring og kalving. Parringen skjer på høst og vinter, og drektigheten varer 10⁠–⁠12 måneder2,3. Kalvene fødes om vinteren1,2. NAMMCO skriver at det ikke er funnet bestemte yngleområder i noe hav, og at mødre med kalver ikke ser ut til å være observert i Nordøst-Atlanteren1. Dieperioden varer 6⁠–⁠8 måneder3. Hunnene får en kalv hvert annet til tredje år og kjønnsmodningen kommer rundt 8⁠–⁠10 års alder1–3.

Hva spiser blåhvalen?

Blåhvalen lever nesten bare av krill1,3,5. Den tar store munnfuller av vann og krill, og bardene silrer vannet ut igjen5. I Nord-Atlanteren tar den generelt krillartene Meganyctiphanes norvegica og Thysanoessa, skriver NAMMCO1.

Krillen skifter dybde gjennom døgnet, og hvalen følger etter: nær overflaten om kvelden og natten, dypere på dagtid2,5. En blåhval kan ta inn opptil 3 600 kilo mat om dagen, omtrent 40 millioner krill1. Om sommeren må hvalen både dekke energibehovet og bygge opp spekk, mens den om vinteren spiser mye mindre5. Hvor krillen står, avgjør i stor grad hvor blåhvalen kan finnes, og utbredelsen endrer seg i takt med krillen2,5.

Dykk, fart og et liv for det meste alene

Blåhval sees oftest alene, noen ganger i par1,2. Under den islandske og færøyske skipstellingen i 2015 var den største gruppen tre dyr, og 81 prosent av observasjonene var enkeltdyr1,17. Flere enn 50 kan likevel finnes spredt i områder med høy produktivitet1,2. NPI peker på at blåhvalen lager lyder vi ikke hører, så vi kan undervurdere hvor sosial den er2.

Dykkene varer vanligvis 8⁠–⁠15 minutter1,3,5. Mens hvalen beiter, svømmer den gjerne 3⁠–⁠6 km/t, og på trekk 5⁠–⁠30 km/t1,3.

Størrelsen gir blåhvalen få naturlige fiender1,2. Spekkhoggeren er hovedrovdyret og kan angripe i flokk, men det finnes lite belegg for slike angrep i Nord-Atlanteren1.

Lyd: rop som kan høres hundrevis av kilometer unna

NAMMCO skriver at nordatlantisk blåhval har én sangtype, mot fire i Stillehavet. Forskjeller i lydene mellom regioner kan brukes til å skille bestander. Lydene regnes blant de kraftigste et dyr lager, med 188 dB, og kan under gode forhold høres hundrevis av kilometer unna, kanskje tusenvis. Hvalene lager lyd jevnlig hele året, men mest fra midtsommer til vinter, og det meste ligger for lavt for menneskeøret. Hos blåhval fra de fleste regioner består lyden av lange fraser som varer 18⁠–⁠60 sekunder og ligger på 15⁠–⁠40 Hz1.

Hvor mange blåhvaler finnes det?

Rødlista 2021 viser til et anslag fra 2009 på omtrent 1 000 individer i hele Nordøst-Atlanteren, med økende trend. Rødlista anslår at vurderingsområdet har 650 reproduksjonsdyktige individer, og at tallet antas å ligge mellom 500 og 1 0004.

NAMMCO skriver at hovedsamlingen utenfor Vest- og Nord-Island ser ut til å øke. Ifølge Pike m.fl. (2009) var økningen utenfor Island og Færøyene 9 prosent i året i 1987⁠–⁠2001 (95 prosents konfidensintervall: 2⁠–⁠17 prosent)1,9. Det ukorrigerte anslaget fra den islandske og færøyske skipstellingen i 2015 var mer enn dobbelt så høyt som i 1995 og 2001, men forskjellen var ikke statistisk signifikant. Ifølge forskerne bak tellingen tyder det på at antallet har økt i området, særlig vest for Island1,17. NAMMCOs artsside (oppdatert august 2025) skriver at det ikke er gjort noen bestandsvurdering for blåhval i Nord-Atlanteren, blant annet fordi pålitelige anslag for hele området mangler1.

Fangst og fredning

Svend Foyn og medarbeiderne hans utviklet metodene for moderne hvalfangst langs Finnmarkskysten mellom 1868 og 1904, skriver SNL. SNL antar at rundt 3 500 blåhvaler ble tatt i pionerperioden, og at arten dominerte fangstene de første årene. Hvalene ble skutt fra fangstbåter og dratt til landstasjoner for å bli flenset og kokt til olje, skriver SNL5. NAMMCO setter starten på regelmessig blåhvalfangst i Nord-Atlanteren til 1868, da blant annet harpunkanoner montert på dekk gjorde det mulig å ta en art som tidligere var for rask og sterk for hvalfangerne1. Den landbaserte pionerfangsten ble stanset av norske myndigheter i 1904, fordi de var bekymret for ressursgrunnlaget, skriver SNL5.

SNL nevner også forsøk med fangst fra landstasjoner på Bjørnøya og Svalbard i 1903⁠–⁠1909, som var stoppet i 1912. Landbasert hvalfangst ble gjenåpnet på norskekysten i 1918, og noen få blåhvaler ble tatt i den fram til fredningen5. NAMMCO skriver at den norske hvalfangstloven fra 1929 forbød fangst av blåhval under 18 meter, i tillegg til hunner og kalver av alle arter1. I Nord-Atlanteren ble blåhvalen fredet i 1955, og SNL skriver at det ikke er fanget blåhval i Norge siden5.

NAMMCO skriver at fangstdagbøkene viser omtrent 11 000 drepte blåhval i Nord-Atlanteren, men at det totale tallet trolig var 15 000⁠–⁠20 000 når man regner med dyr som ble truffet og gikk tapt før 1916, og storhval som ble ført opp uten art. De største fangstene ble tatt utenfor Island, Nord-Norge og Svalbard1. Ifølge Rødlista skjedde hovedreduksjonen for over hundre år siden, og fangsten er grunnen til at det nå er få reproduserende dyr4.

Hybrider, gener og miljøgifter

Hybrider. Genetiske undersøkelser av hybridprøver fra islandsk farvann viste at alle unntatt én stammet fra hann finnhval og hunn blåhval. Forfatterne mener at hybridiseringen trolig er undervurdert, og at den ensrettede hybridiseringen trolig gir blåhval en kostnad for formeringen. De påviste også en voksen hybrid av andre generasjon18. Rødlista nevner omtrent fem hybrider mellom blåhval og finnhval i Nord-Atlanteren, hvorav én med foster. Ifølge rødlista ser antallet ut til å være relativt høyt sammenlignet med bestanden, og det kan ikke utelukkes at det skyldes den sterke nedgangen i antall blåhval4.

Gener. En studie av hele arvestoffet fant at alle nålevende nordatlantiske blåhval i prøvene hadde arvestoff fra finnhval, omtrent 3,5 prosent av genomet, og at strømmen gikk bare fra finnhval til blåhval. Studien fant en svak, men statistisk signifikant oppdeling i bestander og stor genetisk variasjon. Modellene viste at det går gener mellom østlige og vestlige blåhval, og antydet at strømmen går fra vest mot øst19.

Miljøgifter. Blåhval og finnhval fra Svalbard hadde generelt langt lavere nivåer av miljøgifter enn artsfrender fra Middelhavet og Californiabukta, men høyere enn artsfrender ved Antarktishalvøya. Innen hver art hadde hannene omtrent dobbelt så høye nivåer som hunnene, og forfatterne tolker det som at hunnene overfører miljøgifter til ungene under drektighet og diing. Prøvene var spekkbiopsier fra 18 blåhval og 12 finnhval, tatt om sommeren 2014⁠–⁠2018 i farvann rundt Svalbard. Hos finnhval var konsentrasjonene 1,6⁠–⁠3 ganger høyere enn hos blåhval, noe forfatterne mener trolig henger sammen med at finnhval står høyere i næringskjeden20.

Hvalsafari og strandet hval: reglene og hva du gjør

Forskrift om utøvelse av hvalsafari (FOR-2019-12-05-1651, sist endret ved FOR-2022-10-28-1968 fra 1. november 2022) skal sikre at hvalsafari skjer trygt, bærekraftig og skånsomt. Med hvalsafari menes all aktivitet som tar sikte på å observere hval i naturlige omgivelser, også svømming, dykking og padling. Det er forbudt å drive hvalsafari på en måte som forstyrrer hvalene. Brudd kan gi overtredelsesgebyr eller straff21.

HI skriver at et ukjent antall hval, sel og hvalross strander langs norskekysten hvert år, og at de fleste er døde. HI regner en hval som strandet når den er funnet død på stranda eller i vannet, eller er i live, men ikke kommer seg tilbake til vannet22.

Status og forvaltning

Rødlista. Blåhval er sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter 2021, vurdert av ekspertkomité for Pattedyr og publisert 24. november 2021. Kategorien kommer av kriterium D1: antallet reproduksjonsdyktige dyr i norsk område er svært lavt. Arten er med i vurderingen fordi den besøker området regelmessig uten å formere seg fast der, og over 2 prosent av verdensbestanden oppholder seg der en del av året4. Blåhval var også sårbar i den norske rødlista fra 20151.

Fangstforbud. Forskrift om regulering av fangst av vågehval i 2026 (FOR-2026-03-10-378) forbyr i § 1 all fangst av hval, og unntaket i § 2 gjelder bare fangst av vågehval. Forskriften gjelder fra 10. mars til og med 31. desember 202623.

Internasjonalt. Overvåkingen og forvaltningen skjer via vitenskapskomiteen til hvalfangstkommisjonen IWC og via sjøpattedyrkommisjonen NAMMCO5. NAMMCO gir råd om bevaringsstatus til Færøyene, Grønland, Island og Norge, og skriver at arten står i vedlegg I til både CITES og konvensjonen om trekkende arter (CMS)1.

Trusler. NAMMCO lister skipskollisjoner, forstyrrelse fra økt hvalsafariaktivitet og støy som de største truslene mot blåhval, med henvisning til blant annet COSEWIC (2002, 2012) og Cooke (2018). NAMMCO skriver også at tilfeldig fangst i fiskerier ser ut til å være sjelden, og at det ikke er rapportert at blåhval har viklet seg inn i redskap i medlemslandene. Ingen skipskollisjoner med blåhval er meldt fra medlemslandene eller i IWCs database, skriver NAMMCO, som tar forbehold om at rapporteringen kanskje ikke er fullstendig1.