Knølhval

Kjennetegn: lange hvite brystfinner og en hale som et fingeravtrykk

Brystfinnene røper arten. De er svært lange, omtrent en tredjedel av kroppslengden, og vanligvis hvite1,2. På ryggen sitter en pukkel1. Navnet kommer fra knølene, de vortelignende utvekstene på hodet og langs kantene av brystfinnene. Ryggfinnen er liten, og kroppen er tykkere enn hos de andre finnhvalene2. Ryggen er mørk og buken lys, nesten hvit1. Knølhvalen er en bardehval: i munnen har den 270⁠–⁠400 svarte barder på hver side2. Som andre hvaler er den et pattedyr som puster med lunger og gir ungen melk1.

Halefinnen skiller enkeltdyr fra hverandre. Før et nytt dykk løfter knølhvalen ofte halen opp av vannet, og mønsteret på undersiden varierer fra helt svart til helt hvitt1,2. Havforskningsinstituttet (HI) bruker mønsteret som et fingeravtrykk og har samlet halebilder siden 1990. Instituttet tar gjerne imot bilder fra publikum, med sted og dato, på post@hi.no. Slektsnavnet Megaptera er gresk og betyr «storvinget»1.

Hvor stor er en knølhval?

Det kommer an på hvem du spør. Hannene er 1⁠–⁠1,5 meter kortere enn hunnene. Store norske leksikon (SNL) skriver at knølhvalen kan bli 16⁠–⁠17 meter og 30⁠–⁠40 tonn, mens HI oppgir 15⁠–⁠17 meter i teksten på artssiden1,2.

Knølhval, finnhval eller vågehval?

Knølhvalens blåst er nesten like bred som den er høy, opptil tre meter6. Hos blåhval kan blåsten nå 10⁠–⁠12 meter i høyden7. I åpent vann i Barentshavet er vågehval, finnhval og knølhval de bardehvalene som er vanlig å se8. Vågehvalen har et tydelig hvitt bånd på brystfinnen. Den er vanskelig å få øye på, fordi blåsten er uanselig og dyret bare er oppe et par sekunder om gangen9. Finnhvalen har et asymmetrisk fargemønster på hodet: venstre side av underkjeven er mørk, den høyre lys10. Knølhvalen kjennes på brystfinnene, pukkelen og knølene på hodet1,2.

HIs egne størrelsestall spriker. For vågehval sier teksten inntil 10 meter, faktaboksen 9 meter i norske farvann9. For finnhval sier teksten om lag 26 meter på den sørlige halvkule og 40⁠–⁠50 tonn i nord, faktaboksen opptil 22 meter og 80 tonn10.

Spor og kjennetegn

Hvor i Norge finnes knølhvalen?

I norske farvann holder knølhvalen til i Norskehavet og Barentshavet1. Rødlista 2021 regner med kjent forekomst i Grønlandshavet, Barentshavet og Norskehavet, men ikke i Nordsjøen, og i fylkene Finnmark og Troms etter fylkesinndelingen i 2018. Der regnes en art som forekommende når vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Det er en rødlistedefinisjon, ikke en grense for hvor hvalen kan sees: den ser nå også ut til å gå helt inn i fjorder og kystnære farvann lenger sør, blant annet Sognefjorden og Oslofjorden5.

I Barentshavet har fordelingen endret seg. Ifølge foreløpige resultater fra økosystemtoktet i 2020 befant knølhvalen seg, som året før, lenger sør enn i 2018. Havforsker Nils Øien tror at et midlertidig kaldere hav har gitt dem bedre levevilkår der8. Sjøpattedyrutvalget skrev i rapporten for 2019 at fordelingen av bardehval ser ut til å ha endret seg mye mellom telletoktene. Knølhval var blitt langt tallrikere både vest for Spitsbergen og i selve Barentshavet. Det gjelder hvor hvalene ble sett, ikke hvor mange det er i alt11.

Fra 2024 finnes nyere, foreløpige tall. På hvaltellingen i Svalbardområdet fra juni til august ble det gjort 132 observasjoner av knølhval, og på økosystemtoktet i Barentshavet fra august til oktober 133. Det er antall observasjoner fra to ulike telleopplegg, ikke antall dyr. Vi har ikke sammenlignet dem med tidligere år eller med bestandsanslaget fra Rødlista. Sjøpattedyrutvalget skrev at de største konsentrasjonene av hval i toktperioden, august–oktober, står øst for Svalbard. Økosystemtoktet teller med én plattform og under svært varierende forhold12.

Silda, fjordene og hvalene: vintersamlingene i Nord-Norge

Fra 2012 begynte store mengder sild å komme inn i fjordene utenfor Tromsø13. Kvænangen-området i Troms og Finnmark har vært vinterplassen for store mengder norsk vårgytende sild siden 2017⁠–⁠201814.

Kettemer og kolleger sammenlignet halebilder og fant at hvaler som var sett i Barentshavet om sommeren, beitet i Nord-Norge fra slutten av oktober til februar og ble der i opptil tre måneder. Inntil 82 prosent kom tilbake i senere år. Innen 2019 var 866 dyr identifisert i Nord-Norge. Prøver fra begge områdene viste en overvekt av hunner i Nord-Norge og antydet en høyere andel drektige dyr der. Det kan tyde på at fjordbeitingen er viktig for drektige hunner før trekket3.

Sporing med satellittsendere ga et mer detaljert bilde. Studien delte sporene inn i fem typer bevegelse. I fjordene i desember–januar var typen «encamped» vanligst, noe som tyder på at hvalene hovedsakelig beitet på overvintrende sild. I de samme vintrene forlot halvparten av hvalene fjordene og kom tilbake. Forfatterne antar at det er letetur etter bedre mat utenfor fjordene15. En drektig hunn som ble merket i Nord-Norge, ble fulgt i 321 dager i 2019. Hun beitet i Barentshavet om sommeren og høsten, og langs norskekysten og ved Island om vinteren16.

Vinteren 2025⁠–⁠2026 var det mindre sild i Kvænangen. I desember anslo HI rundt 780 000 tonn sild der, mot rundt to millioner tonn i 2024. Tallet sier ikke noe om hvordan sildebestanden har det, bare hvor mye som overvintret i toktområdet. Toktet antyder at mye av silda trolig overvintret ute i havet i stedet14.

Knølhvalåret: sommer i nord, vinter i varmere farvann

Vår og sommer. Om våren holder hvalene seg hovedsakelig utenfor Finnmark og Kolahalvøya, ved Bjørnøya og videre mot Svalbard. Der tar de krill i mai–juli. Lodde er viktigste byttedyr i august–september, når dyrene har forlatt sørøst i Barentshavet og står øst for Svalbard og nord for Bjørnøya2.

Høst og vinter. Fra oktober–november er hvalene å finne ved kysten av Nord-Norge, der de tar sild. Står silda nær land, kommer hvalene om vinteren gjerne helt inn i fjordene2.

Trekket sørover. Hvalene forlater Barentshavet fra november. Derfra tar de relativt rett kurs mot overvintringsområdene i Karibia. Sildens overvintring i nord har likevel forsinket utvandringen: en stor del av bestanden fyller på ekstra og følger silda en stund før turen sørover. Fotoidentifisering har vist at hvalene som beiter i Barentshavet, overvintrer i Karibia. De blander seg lite med hvalene fra andre beiteområder i nord1. Ifølge SNL kommer hvalene til beiteområdene i mai–juni, etter at dyr både fra Barentshavet og fra farvannene rundt Island er påvist i Karibia i januar–februar2.

Avstandene spriker. Kettemer og kolleger beskriver knølhvaler i Nordøst-Atlanteren som beiter i Barentshavet og får unger enten i Vestindia (Karibia) eller ved Kapp Verde, på den lengste registrerte vandringen hos et pattedyr, omtrent 9 000 kilometer16. SNL oppgir rundt 15 000 kilometer hver vei, og den drektige hunnen som ble fulgt i 321 dager i 2019, tilbakela 18 300 kilometer2,16. Tallene er ikke direkte sammenlignbare, og kildene forklarer ikke forskjellen2.

Paring og kalving. Mellom hver unge går det vanligvis to eller tre år. Ved fødselen er kalven 4⁠–⁠4,5 meter lang ifølge HI, mens SNL oppgir rundt 5 meter1,2. Den blir hos mora i minst ett år og begynner å spise annen mat etter omtrent et halvt år, selv om noen dier helt til de er ett år1. Paringen og fødslene skjer om vinteren i varmere strøk, og drektigheten varer 11⁠–⁠12 måneder ifølge SNL og 11,5 måneder ifølge HI1,2. Kjønnsmodning kommer mellom fem og sju år ifølge SNL2, men oftest mellom fem og ti år ifølge HI, og tallet varierer mellom områder1. HI mener at kalvene lærer vandringsruten av mora og beholder den livet ut1. Rødlista vurderer knølhvalen som regelmessig gjest og ikke fast reproduserende i Norge5.

Hva spiser knølhvalen?

Fisk er en god del av kosten utover i beitesesongen: mest lodde og sild, og trolig noe makrell og tobis. Krill er likevel det viktigste byttet i Nord-Atlanteren, særlig på våren og forsommeren2. Fisken samler hvalen med en «boblegardin»: en eller flere hvaler svømmer i stadig mindre ringer og slipper ut luft1,2. Bardene fungerer som en sil når hvalen har tatt en munnfull og presser vannet ut igjen2.

Rundt fiskebåter fant forskerne en annen måte å ta føde på. En hval med videokamera i Tromsø-området ble værende 43 minutter nær fiskebåter og løftet overkjeven for å ta imot døde fisk. Forfatterne kaller atferden «pick-up feeding». Den skilte seg tydelig fra utfallsbeitingen («lunge feeding») hos to andre merkede hvaler17.

Sang, hopp og dykk

Det er hannene som synger, og de gjør det om vinteren. Sangen er lang og variert, og alle hannene i samme bestand synger over samme grunntema, som kan endre seg over tid. Tidligere ble sangen tolket som tiltrekning av hunner, men HI skriver at nyere studier peker mot kontakt mellom hannene, kanskje for å rangere hverandre1. SNL skriver at sangen antas å gjøre inntrykk på hunnene2.

Sangen høres også i Norge. Tyarks og kolleger analyserte opptak fra en hydrofon på havbunnen og la fram den første rapporten om knølhvalsang i subarktiske farvann i Nord-Norge. Sang ble hørt på 79 av 189 opptaksdager, første gang tidlig i januar 2018, med topp i februar og fram til midten av april. I de bearbeidede opptakene fra januar–juni 2018 fantes ingen sang om sommeren, men i desember 2018 var den tilbake. Den lengste fullstendige økten varte 815 minutter, den korteste 13. Februar-toppen ser ut til å falle sammen med knølhvalenes reproduksjonssyklus18. En oppfølgingsstudie fra Lofoten–Vesterålen-observatoriet fant 21 temaer som endret seg i én retning i 2018⁠–⁠2019, og alle sangerne sang samme versjon19.

Knølhvalene går i løse grupper, små og store2. Hvalene kaster seg ut av vannet og smeller brystfinnene eller halen i overflaten. HI skriver at den biologiske betydningen ikke er kjent. Atferden virker lekende1. Dykkene varer vanligvis 6⁠–⁠7 minutter, og hvalene går sjelden dypere enn 200 meter. Dykk på 15⁠–⁠30 minutter er også observert2. Spekkhoggere angriper ofte knølhval, men dødelige angrep ser ifølge NPI ut til å være begrenset til unge dyr6.

Hvor mange knølhvaler finnes det i Norge?

Det finnes ikke ett tall alle bruker. Rødlista 2021 bruker et anslag fra norske skiptokt i 2014⁠–⁠2018: 10 708 dyr, med et 95 prosent konfidensintervall på 4 906⁠–⁠23 370. Tokt-området går fra Nordsjøen ved 53 grader nord til iskanten i Barentshavet og Grønlandshavet, mens Rødlista bruker tallet for norske farvann4,5. Anslaget tar ikke hensyn til at dyrene kan stå ulikt fra år til år, eller til skjevheter fra tilgjengelighet og dyrenes reaksjon på fartøyet4. Rødlista regner at omtrent 62 prosent, rundt 6 600 dyr, er den delen som kan formere seg5.

Rødlista skriver at nåværende bestand har nådd et historisk toppnivå i Nord-Atlanteren, men at delbestander kan utvikle seg ulikt5. I 2025 ble hvalene telt som en del av makrell- og økosystemtoktene, ikke på egne hvaltokt. Der er det bare én observasjonsplattform, ikke to som på hvaltoktene siden 1993. Sjøpattedyrutvalget skrev at tellingene derfor ikke kan korrigere for hvaler som ikke blir sett, og at det gir lavere bestandsestimat21.

Knølhval i not og garn

De fleste storhvalene som havner i fiskeredskap, blir fanget i ringnotfisket etter sild. I en sak fra 2022 oppgir HI et snitt på 7 knølhvaler i året i snurpenøter under sildefisket22. Bjørge og kolleger, som saken bygger på, anslo at 78 knølhvaler (95 prosent konfidensintervall 41⁠–⁠145) ble fanget i snurpenøter i 2011⁠–⁠202023. Fra 2017 skjedde det oftere at hval kom inn i nota, etter at silda igjen samlet seg i Nord-Norges fjorder om vinteren24.

De fleste hvalene ble sluppet ut levende, og dødeligheten ble anslått til 5 prosent. Det tilsvarer omtrent 0,39 knølhvaler i året. Studien og HI oppgir at det er 0,007 prosent av bestanden, men sier ikke hvilket anslag de regner mot, så prosenten lar seg ikke sammenligne med de 10 708 ovenfor22,23. Forfatterne konkluderer at dette alene ikke er noen betydelig risiko for bestanden, målt mot grensen for potensielt biologisk uttak på 98 knølhvaler i året. Samtidig kan snurpenot være en av flere kilder til menneskeskapt dødelighet23. HI-forsker Arne Bjørge sier at det er lite problem for bevaringen av bestandene, men problematisk for dyrevelferden for hvert dyr som havner i redskapet og kanskje drukner22.

Garn er en annen kilde. Fra 2014 til 2019 ble det meldt 33 hendelser med knølhval, for det meste i garn og noen få i sildenot, og det er store mørketall11.

Fiskerne frykter knølhval i nota mest, sier havforsker Martin Biuw, fordi størrelsen og de lange brystfinnene gjør dem mye vanskeligere å få ut. En hval i nota kan bli skadet eller drukne, fangsten kan gå tapt, og det kan oppstå farlige situasjoner for dem som er på dekk25. Ifølge HI-forsker André Moan tilsier dagens regelverk at hvalen skal «prioriteres» hvis den kommer i nota24. Sjøpattedyrutvalget skrev i rapporten for 2024 at regelverket allerede er klart. Dyrevelferdsloven § 14 forbyr å sette dyr i hjelpeløs tilstand, og utvalget mener at en hval i nota må regnes som hjelpeløs. Etter utvalgets lesing skal hvalen hjelpes ut før fisket fortsetter. Går ikke det, skal fisket avsluttes, og klarer ikke mannskapet å befri hvalen, skal de kontakte Fiskeridirektoratets Sjøtjeneste12.

Lyd som skal holde hvalene unna nota

Siden 2021 har forskere fra St. Andrews, UiT og HI prøvd lydpulser (TAST) som utløser en akustisk «skvetterefleks» for å holde hval unna. I forsøk i Kvænangen i 2024 reagerte knølhvalene tregere enn spekkhoggerne, som økte avstanden til lydkilden. Knølhvalene flyttet seg som regel bort fra nota, men holdt seg i nærheten, 40⁠–⁠80 meter fra lydkilden. I de første forsøkene i 2021 og 2022 var effekten på knølhval mindre tydelig24. I sluttrapporten fra 2024 skrev HI at knølhval er kjent for å reagere mindre på forstyrrende lyd enn mange andre hvalarter, og at det gjensto arbeid for å finne signaler som virker20. I en sak fra mars 2026 skriver HI at forsøkene viser at lydteknologien kan brukes til å skremme begge artene unna nota, selv om effekten er ulik, og at praktiske spørsmål fortsatt er uavklarte24.

Hvalsafari og strandet hval: reglene og hva du gjør

Hvalsafarireglene handler om sikkerhet i møtet mellom folk og hval. Da de kom i 2019, sa fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik at turister, fiskere og hval ikke skal havne i farlige situasjoner når de møtes26. Hvalsafari er regulert av forskrift om utøvelse av hvalsafari (FOR-2019-12-05-1651), sist endret 1. november 2022. Forskriften forbyr hvalsafari som forstyrrer hvalene, men setter ingen minsteavstand til selve hvalen. Avstandskravene gjelder fartøy i fiske og faststående redskap. Fartøy som driver hvalsafari må holde minst 370 meter (0,2 nautiske mil) til slike27. Departementet begrunnet regelen i 2019 med fare for liv og helse: svømmere kan komme tett inntil blant annet båter som er i fart26. Brudd kan gi overtredelsesgebyr og straff27.

Fangst fra 1881, fredet siden 1955

Moderne hvalfangst ble bygd opp langs Finnmarkskysten med blåhval som hovedmål, og i 1881 ble den første knølhvalen skutt. Myndighetene stoppet fangsten i området i 1904, da om lag 1 500 knølhvaler var tatt. Etter at storhvalfangsten åpnet igjen i 1918, ble det tatt neppe flere enn 50 fram til 1955. Da ble knølhvalen fredet i Nord-Atlanteren, og det er ikke fanget noen i Norge siden2.

Status og forvaltning

Rødlista. Knølhvalen er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, vurdert av ekspertkomiteen for pattedyr og publisert 24. november 2021. Rødlista tar den med fordi over 2 prosent av verdensbestanden jevnlig oppholder seg i Norges vurderingsområde en del av året5. Artssiden til NPI viser «Endangered (EN)», som ikke stemmer med Rødlista 20216.

Fangst. Forskrift om regulering av fangst av vågehval i 2026 (FOR-2026-03-10-378) forbyr i § 1 all fangst av hval, og § 2 gir unntak bare for en kvote på 1 641 vågehval. Forskriften er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet med hjemmel i havressurslova og gjelder fra 10. mars til 31. desember 202629. Verken den, hvalsafariforskriften eller havressurslova nevner knølhval ved navn27,29,30.

Forvaltning. IWC fastsetter fangstgrensene for urfolksfangst på råd fra vitenskapskomiteen sin. For knølhval ved Vest-Grønland er grensen 10 dyr i året i 2026⁠–⁠2031, og ubrukt kvote kan overføres31. SNL oppgir at lokale fangstfolk på Grønland tar inntil 12 i året, og at arten ellers ikke tas kommersielt i dag2.