Dagpåfugløye

Kjennetegn: rødbrune vinger og store øyeflekker

Oversiden er rødbrun. På hver vinge sitter en stor øyeflekk i svart, gult og blått, og vingekanten er gråbrun. Etter overvintringen har de gule partiene bleknet til nesten hvitt1.

Undersiden er mørkebrun med tynne, svarte streker1. Artsdatabanken sammenligner den med bark, og Butterfly Conservation med døde blader1,6.

Artsdatabankens navnebase fører Inachis io og Nymphalis io som synonymer til Aglais io7.

Hvor stor er dagpåfugløye?

Artsdatabankens beskrivelse fra 2014 oppgir et vingespenn på 55⁠–⁠65 mm1. Ifølge heftet fra Statsforvalteren og La Humla Suse (2025) er det påvist 102 dagsommerfuglarter i Norge, med vingespenn fra 18 til 90 mm2.

Størrelsen kan også endre seg over tid. I en studie av 124 museumseksemplarer fra Nordvest-Tyskland ble både forvingene og bakvingene kortere mellom 1953 og 1984. Forfatterne skriver at nedgangen kan henge sammen med miljøendringer. Studien gjelder ikke norske dyr8.

Kan dagpåfugløye forveksles med andre arter?

Artsdatabanken skriver at dagpåfugløye ikke kan forveksles med andre arter1. Det svenske Jordbruksverket nevner likevel at en admiral ved et raskt blikk kan forveksles med dagpåfugløye, som virker stor og mørk når den flyr9. Butterfly Conservation regner admiral, hvit admiral og neslesommerfugl som arter som ligner6.

Neslesommerfugl. Den voksne har oransje overside med svarte, gule og hvite flekker, og Store norske leksikon oppgir vingespennet til 40⁠–⁠52 mm10. Larvene er svarte med en dobbel gul linje langs ryggen og blir omtrent 4 cm, mens dagpåfugløyets larver er svarte med hvite prikker og blir 50 mm1,10.

Admiral. Admiralen har fløyelssvart overside, med et rødt skråbånd på framvingen og hvite flekker utenfor båndet11.

Kjennetegn

Hvor i Norge finnes dagpåfugløye?

I Artsdatabankens beskrivelse fra 2014 er Sørlandet og Østlandet området der arten er etablert, og i år med varme somre har den også slått seg ned utenfor. Ifølge samme beskrivelse er arten funnet sporadisk helt nord til Finnmark, og siden omtrent år 2000 er den funnet oftere i Midt- og Nord-Norge1.

I Sverige trenger dagpåfugløye klart mer varme enn neslesommerfuglen, særlig i egg- og larvetiden, og arten holder seg derfor til varme strøk. Ifølge Jordbruksverket kan enkelte kalde, våte somre få den til å forsvinne fra hele regioner, og det tar flere år før den er tilbake12.

Funn per fylke. Av 6 696 analyserte funn med åpen lisens i GBIF fra 2000 til 2025 kom flest fra Akershus (1 165), Agder (1 125), Østfold (949), Vestfold (948) og Rogaland (851). Oslo har 481 funn. Færrest kom fra Møre og Romsdal (7), Troms (7), Nordland (9) og Finnmark (10). Tallene viser hvor folk har registrert arten, ikke hvor mange dagpåfugløye det finnes. Bare funn med lisensene CC0 og CC BY er med, og 904 funn med ikke-kommersiell lisens er holdt utenfor13.

Ellers i verden. Arten finnes i Europa og østover til Japan1.

Dagpåfugløyets år: dvale, vårflukt og generasjoner

Våren. Ifølge heftet fra Statsforvalteren og La Humla Suse (2025) er de første dagsommerfuglene om våren artene som har overvintret som voksne. Enkelte dagsommerfugler kan av og til fly alt i februar, men mars og april er langt vanligere2. For Sverige skriver Jordbruksverket at dagpåfugløye som regel ikke blir vanlig før mot slutten av mars eller i begynnelsen av april. Dvalen kan også ta slutt på varme dager midt på vinteren, og enkelte dyr kan da sjelden ses alt i januar12. Etter dvalen oppsøker dagpåfugløye blomstrende selje i skogkanter og langs veier3.

Flyvetid. Artsdatabanken oppgir to flyveperioder: april–juni og fra midten av juli til september1.

Én eller to generasjoner. Forfatterne av en belgisk studie fra 2021 skriver at dagpåfugløye vanligvis regnes for å ha én generasjon i året: voksne som er født om sommeren, overvintrer og dukker opp igjen om våren for å formere seg. Studien bygger på observasjoner fra publikum i Belgia, og den viser at arten de siste tiårene har gått over til to nye generasjoner i året der14.

Funn i GBIF. Kurven over funn i GBIF, lagt sammen for alle år, sier noe om når dagpåfugløyer blir lagt merke til og meldt inn, men ikke om hvor mange det er av dem13.

Vinteren: kjeller, uthus og loft

Store norske leksikon skriver at de voksne overvintrer innendørs3. I Sverige søker de seg til jordkjellere, uthus, loft og stall når de har spist nok12.

Under dvalen holder sommerfuglen vingene sammenslått og er svært godt kamuflert. Likevel blir noen tatt. Skogmus spiser sommerfugler som overvintrer i uthus, på loft og i jordkjellere, og vinger du finner i hytta om våren, er rester av sommerfugler som mus har spist12.

En voksen sommerfugl lever normalt en uke eller to. De som overvintrer som voksne, kan bli omtrent ett år gamle, men mesteparten av tiden går med i dvale2. Dagpåfugløye er blant de åtte norske dagsommerfuglartene som overvintrer som voksne1,2.

Øyeflekker og hvesing: slik forsvarer den seg

Når dagpåfugløye sitter i ro, ligner den et dødt blad. Blir den forstyrret, gjentar den en bevegelsesrekke som viser fram de store øyeflekkene, og den lager en hvesende lyd, ifølge et forsøk fra 2005. I forsøket ble bare én av 34 sommerfugler med intakte øyeflekker drept av ville blåmeiser, mot 13 av 20 uten øyeflekker. De drepte ble spist, og det tyder på at de ikke smaker vondt. Forfatterne konkluderer med at bløff kan være et effektivt forsvar for et spiselig byttedyr15.

Forskere testet også tamhøns. Fuglene flyktet vanligvis når sommerfuglen viste forsvaret, enten øyeflekkene var synlige eller malt over. Hønene som møtte synlige øyeflekker, ventet likevel lenger før de gikk tilbake, var mer på vakt og ga oftere alarmlyder knyttet til bakkerovdyr. Ifølge forfatterne antyder resultatet at rovdyr oppfatter store øyeflekker som øynene til et mulig rovdyr16.

Heftet fra Statsforvalteren og La Humla Suse skriver at dagpåfugløye kan skremme en fugl til å avbryte angrepet hvis det plutselig viser øyeflekkene2.

Forsvaret stoppet ikke alle fugler. Ved en blomstrende sommerfuglbusk i nordøstlige Skåne spesialiserte en hann av kjøttmeis seg på store sommerfugler. På én dag etterlot den vinger etter minst 18 dagpåfugløye, fire neslesommerfugler og en nattsommerfugl. Ingen lokale kjøttmeiser kopierte atferden17.

Fra egg til voksen på nesle

I Sverige kan en hunn legge opptil 500 egg, og larvene klekkes etter en uke. Hunnene velger nesler som står i sol, og eggene sitter i grupper under bladene12. Larvene lever selskapelig på nesle, og i Sverige holder de sammen i omtrent en måned før forpuppingen1,12. Fullvokste larver er 50 mm og forpupper seg hengende, enten på nesla eller på noe høyt i nærheten. Puppen klekker etter omtrent to uker1.

Ifølge en rapport fra Naturhistorisk museum (2018) er stornesle eneste vertsplante for dagpåfugløye, neslesommerfugl og admiral, og minst 20 norske sommerfuglarter har larver som lever på den18. Store norske leksikon skriver at stornesle har tre underarter i Norge, og at den vokser på fuktig, næringsrik jord i det meste av landet19. I Storbritannia og Irland er egg og larver av og til funnet også på liten nesle og humle6.

Blomster og tistler for voksne dagpåfugløye

De voksne finnes på solrike, blomsterrike steder, særlig der det vokser tistler1. Rapporten fra Naturhistorisk museum regner tistlene som attraktive for blant annet sommerfugler, og de er en svært viktig matkilde for blomsterbesøkende insekter på sensommeren, da de fleste andre planter har visnet18. Ifølge Store norske leksikon er arten spesielt vanlig på kløver3.

Antall: vanlig innenfor utbredelsen, men svingende

Artsdatabankens beskrivelse fra 2014 sier at arten normalt er svært vanlig i utbredelsesområdet, men at hvor vanlig den er, varierer en del mellom årene1.

Tellinger på faste ruter. NINA overvåker dagsommerfugler og humler på oppdrag fra Miljødirektoratet, og har gjort det siden 200920. Ifølge Miljødirektoratets programside (2026) teller frivillige langs faste ruter tre ganger hver sommer, og Sabima administrerer og kurser dem21. I NINAs overvåkingsdatasett i GBIF har dagpåfugløye 435 funnposter, og arten er med hvert år fra 2009 til 202522. Programmet har fått flere regioner underveis, og region Nord kom først med i 202520,22. Funnpostene sier derfor ikke noe om hvordan bestanden har utviklet seg.

Status og forvaltning

Rødlista tok for seg dagpåfugløye siden arten har en etablert populasjon i vurderingsområdet, men den oppfyller ikke kriteriene for å bli rødlistet4. Kategorien og tidligere vurderinger står i oversikten under.

Klima- og miljødepartementet lanserte i august 2021 statens plan for ville pollinerende insekter, som gjelder fram til 2028, og Miljødirektoratet leder gruppen som følger den opp. Tiltakene skal ifølge Miljødirektoratet bidra til levedyktige bestander av ville pollinerende insekter, blant dem sommerfugler23. Planen la opp til at overvåkingen skulle bli landsdekkende, med om lag fem ganger så mange overvåkingsflater24. Du kan melde fra om funn i Artsobservasjoner via lenken på Artsdatabankens artsside7.

Dagpåfugløye i hagen

Dagpåfugløye finnes også i urbane strøk, og den forsvinner hvis nesla fjernes, sa Lars Ove Hansen i Norsk Entomologisk Forening til Sabima i 201825.

• Nesle. Naturvernforbundet mener du er heldig om hagen har brennesle, siden mange sommerfugler legger eggene der. Rådet er å la den stå, gjerne i bare et lite hjørne26.
• Tidlige blomster. Jordbruksverket nevner hestehov, scilla, perlehyasint, ribs, stikkelsbær og salix som tidlig blomstrende nektarplanter12. Hansen kaller selja særdeles viktig om våren25.
• Blomster utover sesongen. Hansen mener at du med god planlegging kan ha blomster fra krokus til oktoberbergknapp25.
• Sommerfuglbusk. Artsdatabanken beskriver busken (Buddleja davidii) som en viktig næringskilde for insekter, først og fremst sommerfugler. Selve busken er i Fremmedartslista 2023 vurdert som fremmed art med høy risiko (HI) for Fastlands-Norge. Ifølge vurderingen kom den til landet som hagebusk, og dyrket busk sprer seg videre gjennom utkast eller frø27.