Neslesommerfugl

Kjennetegn: oransje vinger med blå kantflekker

Se etter en oransje sommerfugl med svart og blått langs vingekanten. Hann og hunn ser likedan ut1,6. Framvingen har to runde svarte flekker midt på og en stor svart flekk nær bakkanten, mens svarte og gule flekker veksler langs framkanten. Ytterst på vingene går en brun kant, og innenfor den et svart bånd med blå pletter, mens resten av oversiden er varmt oransje. Rotfeltet på bakvingen er mørkebrunt med gylden behåring1. Gulfargen blekner til nesten hvitt etter overvintringen1,2. De som overvintret, har allerede én sommer bak seg, og Jordbruksverket i Sverige skriver at de ofte er slitte og bleke på våren6.

Neslesommerfuglen hører til nymfevingene, en familie med 49 arter i Norge2. Norge har rundt 100 arter dagsommerfugler7.

Hvor stor er en neslesommerfugl?

Vingespennet er 40⁠–⁠52 millimeter1,2.

Neslesommerfugl, kirsebærsommerfugl eller seljesommerfugl?

Artsdatabanken nevner kirsebærsommerfugl og seljesommerfugl som arter med liknende vingetegning. Begge er større og har svakere kontrast1. Heftet fra Statsforvalteren og La Humla Suse kaller de to artene meget sjeldne. I omtalen av tistelsommerfuglen, en oransje art med svarte og hvite tegninger og vingespenn på 52⁠–⁠59 millimeter, skriver heftet at neslesommerfuglen er mindre enn den3.

Admiral. Artsdatabanken skriver at admiralen ikke kan forveksles med andre arter9. Som neslesommerfuglen har den stornesle som eneste vertsplante10, men larven lever alene og skjuler seg i et nesleblad den har spunnet løst sammen, mens neslesommerfuglens larver lever i grupper1,9. På oversiden er vingene fløyelssvarte, med et rødt skråbånd over framvingen og flere hvite flekker utenfor båndet9.

Kjennetegn

Hvor i Norge ser vi neslesommerfuglen?

Den er vanlig i alle deler av landet, og den finnes også i fjellet. Den trives der det er lunt og blomsterrikt, med nesler i nærheten1. Arten finnes i hele Fennoskandia og Danmark, og videre gjennom Europa, Tyrkia og Sentral-Asia til Japan1,2.

Fylkene. Av 19 873 funn med åpen lisens i GBIF 2000⁠–⁠2025 kommer flest fra Akershus (2 891), Trøndelag (2 725), Agder (2 149) og Vestfold (2 086). Færrest er det fra Finnmark (285), Møre og Romsdal (542), Telemark (562) og Troms (617), og alle de 15 fylkene har funn. Funn med ikke-kommersiell lisens, 3 325 til sammen, er holdt utenfor11.

Registrering er ikke telling. Tallene sier hvor og når arten er observert og meldt inn, ikke hvor mange sommerfugler det finnes11. Artsobservasjoner startet i 2008, og en oppgradert versjon kom i 201512. Et år med langt flere funn enn årene rundt er heller ikke et mål på hvor vanlig arten var11.

Neslesommerfuglåret: fra vårflukt til ny generasjon

Artsdatabanken oppgir flyvetiden til juli–september og april–mai1. Datoene for vårens første sommerfugler og for den nye generasjonen varierer mellom kildene2,3,6.

Vår. Først når vinteren er over, blir sommerfuglene kjønnsmodne. Eggene legges på nesle, og Store norske leksikon oppgir klynger på opptil 300 egg2.

Sommer. Eggstadiet varer omtrent en uke. Larvene eter nesleblader i 2⁠–⁠3 uker, og puppestadiet tar 1⁠–⁠2 uker2. Wiklund og kolleger oppgir at arten har delvis to generasjoner i året fra Sentral-Skandinavia og sørover. I forsøkene deres hadde noen individer alltid én generasjon, mens andre kunne gå i vinterhvile eller utvikle seg direkte, avhengig av dagslengden etter klekking13.

Høst. Før overvintringen er den voksne sommerfuglen på vingene i cirka en måned, skriver Store norske leksikon, og temperaturen spiller inn2.

Funn i GBIF. Sesongkurven i GBIF, summert over alle år, viser når folk ser og registrerer arten, ikke hvor mange sommerfugler det er11.

Slik overvintrer neslesommerfuglen

Neslesommerfuglen er en av åtte norske dagsommerfuglarter som overvintrer som voksne1–3. Det er uvanlig: de fleste andre sommerfugler overvintrer som egg, larve eller puppe6.

Skjulestedet. Store norske leksikon nevner grotter og kjellere blant overvintringsstedene, og at sommerfuglen sitter opp-ned i taket2. Jordbruksverket nevner fjøs og jordkjellere som svenske eksempler, og at sol på vårdagene lokker dem ut igjen. Når vingene er lukket, minner undersiden om visne blader6.

Kuldetoleranse. En studie fra Nordøst-Russland målte kuldetoleransen hos overvintrende neslesommerfugler. Gjennomsnittlig underkjølingspunkt (der kroppen fryser) lå på −23 til −29 °C, mot −17 til −22 °C i tidligere europeiske studier, og nedre dødelige temperatur lå nær −30 °C. Forfatterne mener dette ikke er nok til å overvintre i naturlige skjul over snødekket i det meste av utbredelsen, og at arten i områder med lufttemperatur under −30 °C bare kan overvintre under snø14.

Levetid. Ifølge heftet lever voksne dagsommerfugler normalt en uke eller to. Unntaket er sommerfugler som overvintrer som voksne. De kan leve omkring ett år, og dvalen tar mesteparten av den tiden3.

Fra egg til sommerfugl på brennesle

Navnet kommer av at larvene lever på brennesle2. Ifølge en rapport fra Naturhistorisk museum er stornesle eneste vertsplante for neslesommerfugl, dagpåfugløye og admiral, og planten er vertsplante for minst 20 norske sommerfuglarter10. Brennesle er en av tre underarter av stornesle i Norge, sammen med skognesle og linesle15. Lars Ove Hansen i Norsk Entomologisk Forening sa i et intervju med Sabima i 2018 at larvene til neslesommerfugl og dagpåfugløye utvikler seg på brennesleblader, og at begge artene forsvinner hvis nesla fjernes16.

Larven. Larven er svart med dobbel gul rygglinje og gule sidelinjer, grønne føtter og svarte torner på rygg og sider. Den blir 35⁠–⁠40 millimeter lang. Larvene lever sammen i grupper1. Forskere ved Universitetet i Basel i Sveits og det føderale naturvernbyrået i Tyskland gjorde en feltstudie av larvene. De fant at unge larver brukte mindre nesleplanter enn eldre, og at larvene gjerne satt øverst i planten. Bladflater og bladtupper var det de oftest spiste av17.

Puppen. Før puppestadiet henger larven seg opp, enten på nesla eller på en annen stående flate like ved, som et strå eller en bergvegg1,2. Puppen er en gullskinnende mumiepuppe2.

Vær og vekst. En studie fra 1997 brukte ukentlige tellinger fra Butterfly Monitoring Scheme. For årene 1976⁠–⁠1995 fant den at sommergenerasjonens formeringssuksess hang sammen med været: den var størst når forsommeren var kjølig og våt, og mindre når den var varm og tørr18.

Hva spiser neslesommerfuglen?

Larvene lever av nesleblad. Ifølge Store norske leksikon bidrar de voksne til pollineringen av blomstene de besøker2. Jordbruksverket nevner hestehov, scilla, perlehyasint, tysbast og pil som nektarkilder i Sverige tidlig om våren6. En rapport fra Naturhistorisk museum for Miljødirektoratet trekker fram selje og vier som noen av de tidligst blomstrende plantene som insekter pollinerer. Tistler er ifølge den samme rapporten en svært viktig matkilde for blomsterbesøkende insekter generelt, sommerfugler medregnet, særlig sent på sommeren, når de fleste andre blomstene er visnet10.

Fiender og forsvar: svakt vond smak for kjøttmeis

Fôringsforsøk tyder på at neslesommerfuglen smaker svakt vondt for kjøttmeis. Forsøksfuglene var viltfangede kjøttmeiser, og de angrep nølende, spiste sakte og avviste ofte sommerfuglene, sammenlignet med spiselige kontrollarter. Studien fra 2003 testet om neslesommerfuglens farger advarer fugler mot vond smak. Arten er en av flere rødfargede sommerfugler som flyr tidlig om våren i Norge. Fuglene nølte mer med hele sommerfugler enn med individer uten vinger, og det var tegn til at de lærte å unngå dem. Forfatterne skriver at resultatene passer med aposematisme, altså advarselsfarger19.

Ikke alle fugler lar seg skremme. I Skåne spesialiserte én hann av kjøttmeis seg på å ta store sommerfugler i en sommerfuglbusk. På én dag etterlot den vinger etter minst 18 dagpåfugløyer, fire neslesommerfugler og ett nattfly, og ingen andre kjøttmeiser i området lærte seg teknikken20. Jordbruksverket nevner fugler og øyenstikkere som fiender i Sverige, og at hakk i vingekanten tyder på at en fugl har forsøkt å ta sommerfuglen. Skogmus tar overvintrende individer, og sommerfuglen kan svare med et raskt vingeslag. Ved fare lukker den vingene og er da vanskelig å få øye på6.

Bestand og overvåking

Store norske leksikon kaller arten en av Norges vanligste sommerfugler2.

Overvåking. Siden 2009 har NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet overvåket dagsommerfugler og humler21. Frivillige som Sabima kurser, går faste ruter tre ganger hver sommer og noterer hvilke humle- og dagsommerfuglarter de finner, og hver region har 17⁠–⁠19 overvåkingsflater7.

Tellinger på faste ruter. NINA har lagt dataene fra overvåkingen ut i GBIF. Der har neslesommerfugl funnposter fra hvert år 2009⁠–⁠2025, til sammen 1 52122. Flatene ligger i lavlandet, i gressmark og åpen skog, og alpine områder er ikke med22,23. Ifølge datasettets beskrivelse (versjon 1.12, 2026) telles det nå på 89 flater. Overvåkingen begynte i Østfold og Vestfold i 2009 og har siden fått flere regioner, sist Nord-Norge i 2025, så antallet flater er ikke det samme fra år til år22. NINA-rapport 2735 (2026) oppsummerer at dagsommerfuglene som gruppe har en positiv utvikling, og at trenden peker oppover i alle de tre regionene med lange tidsserier23.

Tall fra andre land. Butterfly Conservation oppgir −79 prosent i antall for Storbritannia og Irland fra 1976 til 20198. Et faktablad fra Jordbruksverket (april 2025) peker på parasittfluen Sturmia bella som en mulig årsak til at arten har gått kraftig tilbake i England det siste tiåret. Hvilken virkning fluen har på svenske neslesommerfugler, er ukjent, selv om den også finnes i Sverige. Faktabladet knytter økningen i fluen til varmere klima. Jordbruksverket skriver at arten ikke er truet i Sverige, men at den påvirkes negativt når sprøytemidler utilsiktet sprer seg til åkerholmer og kanter med nesle og nektarplanter6.

Neslesommerfugl i hagen

Rådene under kommer fra norske organisasjoner og myndigheter og fra Jordbruksverket i Sverige, og flere gjelder sommerfugler generelt6,24,25.

• Nesle. Naturvernforbundet anbefaler å spare brennesle i hvert fall i ett hjørne av hagen24. Hansen sier at en bakgård med nesle er veldig bra for neslesommerfugl, som også finnes i byer16.
• Sol og le. Blomsterrike steder i sol og le for vinden har særlig stor nytte, ifølge Jordbruksverket. Det bør også finnes vertsplanter for eggleggingen6.
• Plen. Miljødirektoratet nevner ville blomster i plenen eller en blomstereng som tiltak for pollinatorer25.

Status og forvaltning

Artsdatabanken vurderte neslesommerfuglen som livskraftig (LC) i Rødlista 20214,5. Arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Ekspertkomiteen for sommerfugler publiserte vurderingen 24. november 20214. Arten var også livskraftig i 2015 og 2010, da under det tidligere navnet Nymphalis urticae5.

Tiltaksplanen for ville pollinerende insekter (2021⁠–⁠2028) la opp til å skalere overvåkingen av humler og dagsommerfugler opp til nasjonalt nivå, med om lag fem ganger så mange flater26. For slåttemark og naturbeitemark anbefaler en rapport fra Naturhistorisk museum for Miljødirektoratet (2018) at stornesle, bringebær og tistler får stå som en del av landskapet, for eksempel i kantsoner og grøfter, men holdes nede i selve enga10.